|
 |
|
Fin natur. Første jaget gikk opp Bringsjordheia, forbi
Ingridtjønna.
|
|
 |
|
Det er bratt opp. Eg blei pest -
|
|
|
|
|
|
|
|
- oppover tilbake til hytta i Eigelands- dalen. Når alle drar
går det greit.
|
|
|
|
Etter hytta var den ennå ein bratt grusvei å dra elgane opp -
|
|
|
|
Elgen i traktorskuffa.
|
|
|
|
Så gikk vi videre opp stien til Hægeland og kjørte til Lillekvelland for neste jag.
|
|
|
|
Ved jordene på Gauksheim smalt det. Dei skaut to kalvar og ei
kvige, og fleire dyr hadde dei sett og lot gå. Vomma må ut, og blir mat for ravn og rev.
|
|
|
|
Dei siste elgane blir flådd straks.
|
|
|
|
Det blir mye fint kjøtt av dette -
|
|
 |
|
|
Stian var jaktkameraten min. |
|
 |
|
|
Belønninga er ein fin utsikt når ein kjem opp. Vi ser vestover mot
Tjersland. |
|
 |
|
| Det blei diskutert kor vi skulle dra
elgane: - ned bekkefaret, - over Kolåsen, - rett opp lia, - eller |
|
 |
|
| Men vi trengte ein pust i bakken. |
|
 |
|
| Omsider kom vi over toppen og kunne
skli ned til traktoren. |
|
 |
|
| Dei to første elgane blir kjørt ned
til låven for slakt. |
|
 |
|
| Eg såg spor av elg vi hadde føre
oss, og kunne følge spora rett fram mot postane. |
|
 |
|
| Dei siste elgane datt like
ved vei, så den transporten var lett. I låven hos Reinert var
alledrede dei første elgane hengt opp og flådd. |
|
 |
|
| Beinstumpane blir flådd av
Stian. |
|
 |
|
Den enes død den andres brød.
Elgen er ein ressurs som blir forvalta på ein god måte. |
|
|
