Bring mig hjem

Bring mig hjem til dear old Mandal
helst da når våren bringer blomsterteppet frem.
A, la mig vandre på Ulvegjels stier,
plukke en håndfull av liblomst med mig hjem. 
Prydes ved synet av hvitveis titusen, 
vuggende hoder på grønnklædd mosebunn. 
A, la mig sitte ved bekken og nyte
målltrostens triller en stille aftenstund. 

                       

Bring mig hjem til dear old Mandal
helst da når somren den står kledt på sørlands vis.
Der la mig glide langs tangkledte holmer, 
gynge med måken i laber solgangsbris.
Lokker da sjøen den livsglade ungdom, 
ut i ifra byen med sang og til dans. 
A, la mig følge i båtenes kjølvann, 
sitte rundt bålet igjen kun en St. Hans.

Bring mig hjem til dear old Mandal 
helst da når høstens kvelder senker dystert skjær. 
Skyerne jager som veldige kjemper.
Raunen den rødmer blandt Hobdes gule trær.
Bankende hjerter til Sjøsanden stevner, 
kjærlighetssanger har rørt et pikesinn. 
Å, den som der kunde atter opleve 
ennu en høstkveld i deilig måneskinn.

Bring mig hjem til dear old Mandal
helst da når vintrens hvite teppe faller ned. 
Da la mig koselig sitte i stuen,
sysle med småting og nyte hjemmets fred,
og når det lakker mot årets store helg
hugen den gledes ved dagens strev og stell.
den som kunde med folket slå følge,
vandre til kirken igjen en julekveld.

       

Bring mig hjem til dear old Mandal
der la mig hvile som barn i moders favn. 
Der la mig føle den hjemlige varme, 
glemmes skal årenes lengsel og savn. 
Der la mig tråkke de knudrete stene 
speide for kjent blandt den aldrende slekt. 
Å la mig ennu blot en gang få høre
praten av barna på Mandals dialekt.

                    L.O. Rølland