MANDALS PRIS

Av Hans Nyvold.

Så vide i verden min hug drog meg ut. 
Jeg valgte meg trekkfuglens vei, 
men hvor jeg enn var gikk min lengsel med bud 
til Mandal med slette og hei.
Til den trange gate og elven der gled 
under høstkveldens måne forbi.
Og til skjærgårdens deilige sommernattsfred 
og Fur’lundens lønnlige sti.

Jeg følte sa tidt at om gaten er trang 
og dekt med den hårde granitt,
det er dog min rot som så mangen en gang
meg retning for flukten har gitt.
Den så ofte hjemad fra storbyens brus
og fra præriens vinter meg drog.
Jeg igjen matte 1ytte til Sjøsandens sus 
og atter til Mandal jeg tok.

Hvor er vel et solstreif så strålende hvitt?
Hvor er vel en blåveis så blå?
Hvor favnes en skjønnhet hvert eneste skritt
som her hvilken vei du vil gå?
Fra Uranienborg over hav du ser, 
og til fjells dine blikke kan ta. 
Det en plett av vårt, herlige Norge jo er – 
For Mandal et leve – Hurra!