Tone: "Det lysned’ i skogen"

Om Lyngdal vil vi synge og hylle med vår sang
en prektig del av landet vårt det kjære.
Den dal, den bygd, det landskap som tok oss først i fang,
vi gjerne vil deg akte høyt og ære.
I denne vakre bygda der har vår vugge stått.
I Lyngdal har vi heimen og kristenarven fått.
Og tro mot alt det gode må vi være.

Fra Korshavn og fra Nordsjø, fra bølgebrus og hav
kom Lyngdalsfjord og Lehnesfjord og Rosfjord.
De rikdommer og samband og skjønnhet Lyngdal gav,
med fiskebåter, skøyter i dets fotspor.
Langt inn ved Rosfjordstranden er gamle Agnefest,
hvor fedre kom med favneved på kjerre og med hest.
Nå bil og camping preger Lyngdals strender.

Fra Lyngdals fjorder strekker seg en dal så skjønn og lang,
først bred og jevn med hus og grønne enger.
Men lenger opp i bygda vår blir dalen heller trang,
hvor fjell og heier løfter sine venger.
Den logne Lygnaelven gir landskaper sitt smil,
men stundom også danser den, og Kvåsfossen er vill.
I akt med folkerytmen elven veksler.

Som barndom, ungdom, manndom og folk med gråe hår,
de veksler som en elv med år som glider.
Ja, også vår historie har prøvet ymse kår,
snart sol og fred, snart storm og vonde tider.
Det var de trengsels dager da landet hærtatt var,
da Lyngdalsfolket også sin del av byrden bar,
så frihetsflagget atter kunne vaie.

Og Lyngdal bykommune er allsidig og grei,
her kan du hva du ønsker se og finne.
Bank, industri, butikker og bil kan skaffes deg.
Og "Lyngdalskyra" nærer mann og kvinne.
Her har vi gode skoler for liten og for stor.
Her glede er og trivsel fra sjø til fjell i nord.
Om høsten er det folkefest med dyrsku.

Vår store kristningskonge, han Olav Heilag-mann,
har også bygd og Sælør- folket gjestet.
Og "Kongeskipet Norge" la inn til Rosfjord-strand,
Kong Olavs navn til Lyngdal sterkt ble festet.
Ved Lyngdals vakre kirke et minnesmerke står,
til minne og til ære for kristningskongen vår.
Per Palles kunstverk pryder "Kongeparken".

Ja, rike tradisjoner historien vår har,
Gustava Kielland, kjent misjonskvinne.
Theis Lundegaard og skriver og amtmannen her var,
her store menn og godtfolk er å finne.
Men adel det forplikter, så sier gammelt ord.
Kom, Lyngdals menn og kvinner, gi håndslag si i kor:
Vi virke vil for Lyngdals navn og ære.

(Gjengitt og ajourført i samråd med forfatteren)