Rafn

Det er sparsomt med kilder om slekten Rafn, men noen finnes, f.eks.
* en hjemmeside om Ravn-slekten fra Trondenes. Her finnes en oversikt over fire forskjellige slekter Rafn i Norge.
* Anders Søvdnes Røvde, Slektsbok (utgitt 1965, Ålesund Bibliotek). Her blir slekta Rafn fra Ulstein tatt opp.
* I en artikkel i årsskrift for Romsdal Sogelag for 1955 av sogneprest Berge Øverland 'Ljøvik - Ættehistorie frå Aukra'. Gjelder Ravn på Romsdalskysten.

Det kan være et greitt utgangspunkt for videre arbeid med slekta. Men her vil en i hovedsak se på det som blir kalt "Den romsdalsk-nordfjordske slekten Ravn", men har valgt å kalle slekta "Rafn på Nordvestlandet"

I Norge finnes fire forskjellige slekter Rafn (også skrevet Ravn):

Den telemarkske slekten Rafn. Stamfaren het Hans Rafn, og hans sønn Christen Hansen Rafn ble født i 1681 og gift med Anne Sophie Meidel. Til denne slekt hørte Peter Andreas Ravn, prest i Haram

Slekten Rafn i Sande, Vestfold. Stamfaren het Hans Rafn og var fogd i Voldborg på Sjælland ca 1650. Til denne slekt hørte den lærde professor Carl Christian Rafn, samt justisråd, kammerråd Carl Gottlob Rafn.

Den romsdalsk-nordfjordske slekten Rafn. Stamfaren het Mathias Rafn, antagelig skipsfører i Bergen, født ca 1650. Til denne slekt hørte Tollef Lem Ravn, fogd 1854 i Moss og senere i Buskerud.

Den nordlandske slekten Rafn, hvis ættegård var gården Røkenes i Trondenes, og hvis stamfar var Hans Rasmussen Rafn. Det er denne slekten som omtales her. Materialet er hentet fra Hans Rafnungs artikkelserie i Harstad Tidende 1933. Det er mange ting som tyder på at disse fire slekter er av samme stamme. Således er det ganske merkelig at stamfedrene til tre av disse slekter har samme fornavn og etternavn, og levde omtrent samtidig, og hos den ene slekt, C, går det dessuten sagn om at noen av slekten dro nordover. Det har dog hittil (1933), tross undersøkelser både i Danmark og Norge, vært umulig å påpeke noe slektskap.

Også i Berg-slekten finner vi etternavnet Ravn, gjennom Jæger- og Greve-familiene. Det er pr dato (2002) ukjent for oss hvilken av de fire nevnte Ravn-slektene disse Ravn'ene som bodde i Bergen på 1700-tallet tilhørte Kilde:Ravn-slekten fra Trondenes

Denne slekten er omtalt i artikkelen av Berge Øverland "Ljøvik - Ættehistorie frå Aukra" som tar for seg slekten Ravn i ytre Romsdal, men gir langt fra noen fullstendig behandling av denne delen av slekta. Derfor vil en her se på kilder som gir oss små biter i et større puslespill og prøve å danne seg et mer fullstendig bilde av slekten og dens personer.

Ætta på Møll kan en følge tilbake til den fremstående norske adelsætta Ravn og som det bodde en gren av i Ulstein. De eide jordegods både i Ulstein og andre steder på Søre Sunnmøre. Den eldste en vet om av denne Ravn-ætta i Ulstein er Anders Ravn

Anders Søvdnes Røvde, Slektsbok (utgitt 1965, Ålesund Bibliotek).

I ein artikkel i årsskrift for Romsdal Sogelag for 1955 av sogneprest Berge Øverland 'Ljøvik - Ættehistorie frå Aukra' finn ein mellom anna:

Vidre fra Øverland:
- I et brev frå 1300-tallet har Margrethe Sigurdsd. gitt det meste av Ljøvika på Aukra til Einar Arnessøn.
- Mellom brukerne i 1521 var Elling Kran(e) trolig av adelsslekt.

Problemstilling:
1. Ravn på Nordvestlandet er lite kjent - er det mulig å skaffe en oversikt over denne ætta med referanse til aktuell kildeliste.
2. Finnes det noen forbindelse mellom Ravnslektene på Sunnmøre og Ytre Romsdal og de vi møter på Reknes på 1600 - tallet.
3. Hvem var Elias Ravn?
4. Hvem var

Margrethe Sigurdsdatter og Olaf Arnessøn
Eiendomsoverdragelsen som Øverland omtaler i sin artikkel ble underskrevet i "Marteins garde" på Veøya 17. oktober 1368. Navnet Martein fører oss fort videre til tanken på Ravn - slekta i Ulstein, Martein Ravn. Men kan det virkelig være en sammenheng her. Hvilke personer ved navn Martein kan navnet på denne bygården i Veøy komme fra. Matein Baardsøn n. 1400? Martein Thorolfssön i Eidsa og Hustru Cecilia Isaksdatter (1318), Martein Sigurdsson (1342), Martein Helgesson og hans sønn Amund Marteinsson (1381).

Av brevene under ser vi Margrete Sigurdsdatter har gitt gården Loduaker (Løvik) til Olav Arnessøn og ikke til Einar Arnessøn som det står i artikkelen av Øverland.

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.XVIII s.23f. Dato: 17 Oktbr. 1368. Sted: Veey.

Sammendrag: Thorstein Bjørnssøn, Prest ved Peterskirken i Veey, og Eirik Baardssøn kundgjøre, at Margrete Sigurdsdatter gav Olaf Arnessøn 3 Øresbol Jord i Liavik (Akerø) mod at istandsætte alle Gaardens Huse, men af det fjerde Øresbol, som hun beholdt, skulde der svares Landskyld.

Navn:
Personer:
Sted/gård:

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Univ.s Dipl. Saml. 1846, før idanske Geheimearkiv). Af 2 Segl vedhænger No. 1 (geistligt). Brevet erved Seglremme forenet med Brev af 15 Februar 1429 nedenfor.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Ollom monnom þæim sæm þetta bref sea æda høyra. sænda. Þorstæin Biornsson prester at Peters kirkiu j Viøy ok Æiriker Bardarson .q. guds ok sina mit gerom. yder kvnnickt at mit varom. þar j hia j Marteins garde j Viøy .a. tyrsdaghen.fyrsta j vætre .a. fiugurtanda are rikis okkars wyrduligs herra Hakonar med guds naad Noreghs Suia kononghs er Olafuer Arnason ok Marghrett Siugurdardotter toko hondom saman.med þui kaupi ok sk(i)llorde at Marghret fyrnemfd gaf Olafue adernemfdom þrighgia aura boll iardar j Liavik .a. þan haat at Olafuer skal nu lata gæra oll hus læighu før ok æigha fyrnemfda iord frialsa ok hæimola han ok hans ærfwinghiar med ollo þui sæm til hennar ligger ok læghet hæfuir fra forno ok nyio. en sidan firir þat merkerboll. er hon. aa. i æfter þa skal han ok hans ærfwænghiar væra henne ok hennar ærfvinghium firir halfrar merker bols landskyld ok til sanz vitnisburdar settom mit okkor jnsighli firir þetta bref er giort var a deghi ok are sem fyr sæghir

Tillegg: Bagpaa, yngre: tesse breff lyda pa Smogo oc Liaaviken j Romsdal

Dokumentasjonsprosjektet

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.XVIII s.54f. Dato: 15 Februar 1429. Sted: Vaagøen (Frænen).

Sammendrag: To Mænd kundgjøre, at Einar Thoressøn og Gunhild Gunnarsdatter vare komne overens om at fremføre Prov angaaende 3 Øresbol i Leaviken, og at Einars Vidne Sigurd Ogmundssøn under Ed forklarede, at Margrete Sigurdsdatter lyste for ham og hans Hustru Margrete, at hun med fuld Bevidsthed havde givet Olaf Arnessøn de 3 Øresbol, som heder Loduaker, mod at istandsætte alle Gaardens Huse.

Navn:
Personer: Clemetter Anbiornason, Olafuer Eirixson, herra Erikx, Einar Thoressøn, Gunhild Gunnarsdatter, Sigurd Ogmundssøn, Margrete Sigurdsdatter, Margrete, Olaf Arnessøn, Jon Ogmundson
Sted/gårder: Vaagøen,

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Univ.s Dipl. Saml. 1846, før idanske Geheimearkiv). Alle 3 Segl vedhænge, No. 1 utydeligt. Ved Seglrem-merne forbundet med Brev No. 25 ovenfor.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Ollom monnom them som thetta bref siæ æller høyre sender Clemetter Anbiornason Olafuer Eirixson Q. g. ok sinæ kunnikt gerande mer varom a waknæ thinghi j Vagh eyne thystdagin nest efter osko odens dagh a xl are rikis vars wirdilix herra herra Erikx med gud(s) nad Norikx konungs Sagom ok hørdom a at ther kom Einar Thoresson ok Gunildæ Gunnarssdotter ok kendus bede thit lakt hafuæ at leida sit skel ok prof vm thriggiæ auræ boll j Lea vikine leidhe ther tha Einar Thoresson eit skilrik vitne er sva eiter Sigurder Ogmundsson ok sva svor a bok med fullom eidstafue at Margarethæ Sigurda [doter ¹ lyste firir mik ok Margrette kono minne *sinno heil at samfuiti sino siuk at likamæ sino at hon hafde vnt (ok) gefuit Olafue Arna sini iii aura boll j Leavike a then hat at Olafuæ skal latha gera oll huss leigo før ok eigæ fyrnemth thriggiæ aura boll frialst firir huorium manne som eitir Lodw akar lyste ok hermde ok jnsciglade Jon Ogmundson at sva var sat ok reth som Sigurder fyrnemder suor ok leste thetta bref Jon med sino jnsigli vider thetta bref, Ok til sanynda her vm settum mer vor jnsigli firir thetta bref er giort var a degi ok are som fyr sigir

¹ Fra [ tilskrevet over Linien. ^tilbake

Dokumentasjonsprosjektet

Nedre Ljøvik og folket der

Oppsettet som følger under er etter Øverlands artikkel, men noe annen organisering av stoffet.

Peder Andersson (ca. - 1600 - 1670)
I 1647 bruker Peder Andersson 2 våger. Peder skal være sønn av Anders Andersson Sør - Heggdal. Sikkert er det at Peder er av den gamle Sunnmørs-ætta Rafn. Tre sønner:
    a1.    Ole Pedersen f. c. 1636, Gift med Marit Knutsdatter.
    a2.    Anders Pedersen f. ca. 1646 . Gift 1/ Kari   2/ Anne Knutsdatter
    a3.    Morten Pettersen Lyngvær f. ca. 1640/50

Ole Pederson Rafn (ca, 1636 - f. 1700)
Gift med Marit Knutsdatter og de hadde barna:
a1. Knut Olsson Rafn
a2. Mali gift med Tore (Roar) Larsson Hoem.

Samtidig med Peder Andersson satt i 1647 i Nedre Ljøvik en med navnet Jon. Han bruker også 2 våger av garden. I 1657 er han borte fra skattelistene og den nye brukeren er Ole Pedersen, og må være sønn av Peder Andersson. Jon og Anders blir noen skattlagt sammen, og de drev trolig sammen også. Han må være død før 1700 for på den tid er Marit gift igjen med Såne Stenersson. Såne dør barnløs, skifte etter ham den11/10 1710. Det ser ut som Marit Knutsdatter er død da, for arvingene etter Såne er to søstrer, som begge heter Eli og er gifte. Ved dette skiftet får vi vite at Marit har to barn fra første ekteskap, Knut og Mali som begge er tilstede på skiftet. Buet var stort. Det var m.a. 6 sølvskeier, derav 3 merket C.A.s og A.H.d. Det var smieredskap, svært mye klær m.m. Øverland meiner at sølvet var arv og viser til et ektepar som kan ha hatt navnene Christofer Andersson og Anne Helgesdatter som må ha eiet det. Slike navn fører oss til Jenset, og videre til Sunnmøre, der navnene var vanlige i Os- og Rafn-ættene. Øverland forklarer ikke hvorfor han kommer fram til akkurat dette ekteparet som arvelatere. Men om han har rett kan det jo være et spor i retning av kapellanen i Haram, Peder Andreas Ravn, hvis far var Christopher Christophersen Ravn (se under om Telemarkslekta).

Anders Pedersson Rafn (1640 - f. 1709)
Gift 1. gang med Kari og skiftet etter Anders i 1709 viser at de hadde barna:
    a1.    Peder Andersson, død men har barna
                b1.    Petter Pedersson
                b2.    Anna Pedersdatter
                b3.    Barbro Pedersdatter
                b4.    Gyrid Pedersdatter
    a2.    Anders Andersson, myndig
    a3.    Kari Andersdatter
    a4.    Else Andersdatter
Gift 2. gang med Anne Knutsdatter

Anders er bruker Pedersen bruker først sammen med faren og seinere bygsler han bruket aleine. I skiftet etter Anders i 1709 får vi vite at Anne Knutsdatter lever da og at barna nevnt ovenfor er fra første ekteskap. Formyndere er Anders Andersen, Morten Pettersen Lyngvær og Knut Olsson Åndal.

Dette er nok den samme som Knut Olsson Åndal som i skiftet etter Anders Andersson i 1719 sammen med Steffen Øyen og Sæmund Øyen var formyndere. Det kan tyde på slektskap mellom Ingebjørg og Steffen og Sæmund Øyen. Det er Knut som bygsler Ljøvik etter at Såne er død.Her budde han til han døde. Skifte etter ham i Bud, 1729. Knut og Ingeborg er barnløse og rike, boet viste formue på 421 rdl. og 17 rdl. i gjeld. Det er Knuts søster Kari Olsdatter som arver ham.

Anders Andersson (ca. 1682 - f. 1719)
Gift med Synnøve Eriksdatter , som må komme fra Bud eller Fræna. Anders og Synnøve hadde barna:
    a1.    Erik Andersson
    a2.    Anders Andersson
    a3.    Peder Andersson
    a4.    Ingeborg Andersson

Ved skiftet etter Anders i 1719 var alle barna umyndige. Formynderne var Knut Olsson Rafn, Steffen Øyen, Sæmund Øyen og Morten Lyngvær. Synnøve Eriksdatter levde fremdeles og satt med bygselen i Ljøvika. Det ser ut til at Synnøve gifter seg med Hallstein og det blir han og barna hans som overtar gårdsdrifta i Ljøvika. Dermed er Rafn-slekta borte frå Ljøvik.

Det følgende bygger i hovedsak på Anders Søvdnes Røvde: "Slektsbok" og hans fremstilling av Ravn - slekten på Søre Sunnmøre. Det er også der vi kan finne den som foreløpig kan regnes som stamfar til Ravnslekta, nemlig Anders som levde først på 1300 - tallet. Søvde skriver hevder at en kan følge ætta på Møll tilbake til den fremstående norske adelsslekt Ravn og som det bodde en gren av i Ulstein. De eide jordegods både i Ulstein og andre steder på Søre Sunnmøre. Den eldste en vet om av denne Ravn-ætta i Ulstein er Anders Ravn Dessverre kjenner jeg ikke kildene som Røvde har benyttet. Før 1600 var det bare éi Rafn-ætt på Sunnmøre, nemlig etterkommerne til Anders Ravn, Navnet Anders finner en også igjen i den slekta som Øverland beskriver i Romsdal, noe som kan tyde på en slektssammenheng.

Røvde nevner Anders i Ulstein f. ca. 1310 som den første mann av slekten Raffn. Han hadde sønnen Martin Andersen Rafn f. ca. 1340, som igjen hadde sønnen Anders Martinsen Ravn f. ca.1370, alle skal ha hatt tilhold på Vik i Ulstein. Hvor pålitelig dette er vites ikke.

Nedenfor er gjort et forsøk på å sammenstille opplysninger som er kommet frem i innlegg fra en debatt på Digitalarkivets brukarforum om slekta Ravn. Jon Bårdsen blir ei ættetavle fra 1586 ført som stamfar til ætta Synes. Mer om denne ætta kan du finne i Bjørn Jonson Dales artikkel "Hustru Ingrid Povelsdatter og ætta hennar" Denne oversikta er kun ment som et utgangspunkt for videre gransking, og inneholder nok mye som må rettes på. Gjennom samarbeid, tilgang til flere kilder og mer informasjon er det kanskje mulig å få et mer komplett bilde av disse slektene. Særlig Rafn-ætta synes å være lite utredet.

Merknader:¹ Siri (1) søster til Peder Gammelsen. Merk: ca. i tabellen kan være svært unøyaktige..
Det er også usikkert om Ingeri er datter eller datterdatter av Martin (Andersen) Rafn
Skeide i Ulstein, nabogarden til Ulstein, hadde 1520 tre brukarar, Sjur, Ingebrigt og Gunnar. Både Sjur og Ingebrigt skatta av 1 våg fisk jordegods (1 lodd sølv i skatt) og ellers noke av lausøyre. Gunnar var fattig. Éin av disse kan ha vore Rike-Sæmund sin farfar. (Bjørn Jonson Dale)

Søvsdnes har denne oppstillinga for Ravn ætta:
"Ætta på Møll kan ein fylgja attende til den framståande norske adelsætta, Ravn, som det budde ei grein av i Ulstein. Dei åtte jordgods både i Ulstein og andre stader på Søre Sunnmøre. Den eldste ein veit om av denne ætta i Ulstein, er Anders Ravn. Frå han kan ein setja opp denne ættleggen:
1. Anders Ravn f. i kr. 1310
2. Martin Andersson Ravn, f. i kr. 1340. Lagrettemann.
3. Anders Martinson Ravn, f. i kr. 1370.
4. Martin Andersson Ravn, f. i. kr. 1400 G. m. Sigrid eller Siri.
5. N.N. Martinsdatter Ravn, f. 1440
6. Ingrid, dotter til nr. 5. framanfor, f. i. kr. 1485. G. m. Amund Olavson på Ringstad, Stranda, f. i kr. 1500, son til Olav Steinarson Ringstad, f. i kr.. 1470. Hans far var Steinar Ivarson f, i. kr. 1440. Steinar sin far var Ivar Steinarson, f. i . kr. 1400. Alle budd pa Lånegården på Ringstad.
7. Sjur Amundson Ringstad, f. i kr. 1530. Budde pa Helsem. G. m. Sigrid, dotter til Gammel i Dale, Son til Gunhild i Godøy som var adelsætta på Synes. Gammel var ein rik mann.
8. Amund Sjurson Ringstad, f. i kr. 1560, d. i kr. 1630. Lensmann i Dale skipreide, g. m. N. N. Halsteindtr. Ramstad, Ørskog. Far hennar var Halstein Ingebrigtson Ramstad, f. i kr. 1540, D. 1614. Han var son til Ingebrigt Toreson, f. i kr. 1500. D. i kr. 1594. Ingebrigt var son til Tore Amundson Vartdal, f. i kr. 1470..
9. Peder Amundson Ringstad, f. i kr. 1590. d. i kr. 1660. Gift med Anna ? Pedersdtr. Møll.
10. Ragnhild Pedersdtr. Møll f. 1645, d. 1714 G. m. Ingebrigt Toreson Møll, f. 1656, d. i kr. 1700, son til Tore Olson Møll, f. i kr. 1626, d. 1680. Tore sin far var Ola Pederson Møll, f. i kr. 1600. Han var kyrkjeverje for Geiranger kyrkje.
11. Tore Ingebrigtson Møll, f. 1679, d. 1761. G. m. Steinor Larsdtr. Overå, f. 1680. d. 1724. Steinor var enkje etter Elling Ivarson Ringset i Liabygda, Stranda. f. 1636. d. 1710. Tore hadde garden på Ringset til 1714, då fekk han skøyte på Møll og flytte dit.
12. Tore Toreson Møll, f. 1721. d. 1758i. G. m. Eli Olsdtr. Vinje, Geiranger f. 1726. d. 1760. Budde i Opplendskedal, Geiranger.
13. Steinor Torsdtr. Møll, f. 1750. d. 1790. G. m. Johannes Knutson, Brathaug, f. Skageflå. Budde på Brathaug i Borgund.

Bjørn Jonson Dale skriv: "Dersom Rafn'ane i Romsdal skal stamme fra denne ætta, må det helst vere gjennom Sæmund Sjurson, Rike-Sæmund på Myklebust, som kan ha vore fødd kring 1530. Dette var nemlig Berit sin einaste arving. Han hadde sønene Sjur og Peder. Vi har ingen konkrete far etter etterslekta deira."

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b. XX1 s. 530 24.01.1507 - Osnes

Sammendrag: 3 menn vitner at Solve Sæbjørnsson solgte Asbjørn "Geisbudssøenn" 26 månedsmatsleier i Vik i St. Lavrans´ kirkesokn (d. e. Ulstein sokn) på Sunnmøre.

Navn:
Person: Solve Sæbjørnsson, Asbjørn "Geisbudssøenn", Syffuardtt Karllssøn, Stenordtt Thormodsønn og Peder Arnnesøn
Sted/gård: Vik i St. Lavrans´ kirkesokn (d. e. Ulstein sokn), Sunnmøre og Ousnesse

Kilde: Avskrift med hånd g (se innledningen) i Langebeks Diplomatarium iRigsarkivet, København. Tilføyd av skriveren ovenfor teksten:Norge exmembrano originali.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Thed se Ollum Mannum kjendis Syffuardtt Karllssøn, Stenordtt Thormodsønn och Peder Arnnesøn, wore wy thillstæde i Billde gardenn a Oesnesse dagen nest fyr pollsmøsse om Vitterenn, Aarum effter guds byrd MDVIJ hørdom och Sogum a hande bondom thera adtt Seloue Serbunssønn selde och Affhende beschedellige Mand Asbiørn Geisbudssøenn Sex och tyuffue Mamatabollstt Leiga vdj Wiigh liggendis j Sanct Laurans Kiercke Socken paa Sundmøer j Sørdre luttum, met lottom och lunnendum, som der vnder liggia med Wattum och Weda stadar, etc: dat: Ousnesse.

Dokumentasjonsprosjektet

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b. XXI s. 869 -Dato: [Før 14. august 1566.] Sted: Uten sted.

Sammendrag: Gudrid på Dale stevner Svein Olsson for brudd på kontrakter (om garden Litlebø i Dalsfjord, Sunnmøre).

Kilde: Utdrag i brev av 14. august 1566 (nr. 1127, med nr. 1125 og 1126).Om parallellteksten b se nr. 1127.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
- - Anders i Dimmesund paa Gudrid i Dales Vegne och beuisde met en Stheffning at hun hafde Laugligen Stheffnndt Suenndt Olsen hiid til Rette for thett at hannd icke wilde hollde the conntrachter og forligelser som *thennen ¹ tilforn saa thitt och ofthe imellem giort och gangend war

¹ b: dennem. ^tilbake

Dokumentasjonsprosjektet

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.XXI s.869 Dato: [Før 14. august 1566.] Sted: Uten sted.

Sammendrag: Amund Berntsson på Dale og hans hustru Gudrid anklager Svein Olsson for å ha brutt kontrakt mellom dem om ødegarden Litlebø i Dalsfjord (Sunnmøre). Gudrid hadde gitt Litlebø til sin frende Svein til eiendom, om han kunne bygge den opp uten skade for garden Ytre Dale. Men kunne det ikke skje uten skade, skulle Svein få landskyld for Litlebø av Gudrid. Men Svein hadde, etter at han fikk bygge opp garden, gått fram med vold og urett mot Gudrid og Amund.

Kilde: Utdrag i brev av 14. august 1566 (nr. 1127). Følger nærmest etter nr.1124. Viktigere avvik i parallellteksten b (se nr. 1127) er avgitt i merk-nadene.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
- - och ther hos fremlagde forne Annders i Dimmesund en suplicatz ¹ som Amund Bendtson met hans hustrue gudrid i Dale sig saare och hardelig beklagede at Suennd Olsen iche haffde vdj nogle maader holdet the forligelser och contracter som thennem imellem giort var om ² then ødegaard lildebøe som ligger inde vdj Dalsegn ³ som gudrid paa Dale for gudtz og gode mends bøns s/l-/k/-l/chyld unte och gaff sin frende forne Suend olsen til egnn mett saadan bescheed och forord at th(e)r som samme lilldebøe kunde bøgges aff sin egen Mark och skouff then anden gaard ythredal ⁴
vden schade och threngsill tha wilde hun Tilstede at hun ⁵ then bygge motthe och ther som thet iche skee kunde at then kunde bøgges ⁶ hindes gaard vden schade tha schulde samme lildebøe settes for landschyld och Gudrid og hind(i)s Arffuinger schulde giffue Suend Olsen, och hans arffuinger landschyld th(e)r aff effth(e)r Danedmends Vurd(e)ring som same contracter och forligelser ⁷nochsom forklarer vdj sig selff derom lydende. Och nu siden att Suend Olsen haffuer bygd samme lildebøe tha haff(ue)r hand beviist sig med ald moduillighed imod forne amund Bendtsen och hans Hustrue Gudrid i Dale med vold och vrett formeent thennom theris Bueraaser och fædrift bryder theris hauge, hugger schougene, riffuer och ødelægger nefuerschougenn, bander, blotter, och formalledider och vndsiger thenem vdi alde maader saa att the nu ingenledes thet længer liide ⁸ kunde, iche heller wille lade sig wider met hannem forlige efth(e)rthi han holder ingne forligelser som forne Gudrid i Dale obenbare vdi sin suplicatz her for os tilkiendegivet haffuer.

¹ Suplientz. - ^tilbake² og. - ^tilbake

³ Dalsfiord egn. - ^tilbake⁴ yttre Dalle. - ^tilbake

⁵ hand. - ^tilbake⁶ hand kunde bygge. - ^tilbake

⁷ Contract og forligelse. - ^tilbake⁸ Taale. ^tilbake

Dokumentasjonsprosjektet

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b.XXI s.870 Dato: [Før 14. august 1566.] Sted: Uten sted.

Sammendrag: Vandelsattest for Svein Olsson (på Litlebø i Dalsfjord, Sunnmøre).

Kilde: Utdrag i brev av 14. august 1566 (nr. 1127 med nr. 1124 og 1125). Omparallellteksten b se nr. 1127.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
- - Thertil suarede Suend Olsen och fremlagde et Breff vnnd(er) dandemend(s) indseil ¹ lydend(i)s at the iche haffude andet hørt eller viste end at Suend olsen hafde vel handlet och schikit ²sig vdj sin grænd saa møchit thennem witterligt var.

¹ b: Jndsegle. - ^tilbake² b: skikket og handlet. ^tilbake

Dokumentasjonsprosjektet

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) b. XXI s. 870 14. august 1566. Sted: [Bergenhus.]

Sammendrag: Erik Rosenkrants til Valsø, høvedsmann på Bergenhus, Jørgen Daa til Damsted, befalingsmann på Utstein kloster, Mats Størsson, lagmann i Bergen, borgermesteren Laurits Persson, rådmannen Oluf Andersson og borgeren Tønnes Damsson dømmer i sak ført av Anders i Dimmesund (i Ulstein) for Gudrid på Dale mot Svein Olsson for brudd på kontrakt om garden Litlebø (i Dalsfjord, Sunnmøre). Svein dømmes til å forlate Litlebø innen første fardag, men Amund Berntsson, Gudrids mann, skal gi Svein vederlag for all rydding og bygging på Litlebø og landskyld etter takst, om han ikke kan gi Svein en annen gard jevngod med Litlebø.

Navn:
Person:
Sted/Gård:

Kilde: Avskrift (vel fra 1770-årene) av presten Claus Frimann i Ms. 4o nr. 784,5i Universitetsbiblioteket, Oslo. Inneholder nr. 1124, 1125 og 1126. - Enannen avskrift (fra ca. 1800) tilhørte Rasmus K. Aamelfot, Dalsfjord, 1960(her kalt b). Viktigere varianter i den angitt i merknadene

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Vii effterschreffne Erich Rosenkrands til Valsøe Høffuids mand paa Bergenhuus Jørgen *Daniel Dammsted beffallingsmand i vdsthein closter ¹, Matzs Storsen Laugmand vdj Bergen, Lauritz Perszen Borgemester, Oluff Andersen Raadmand och Thonnis Damsen Borger ² ther samme steds Kjend(i)s och giøre for alde vitterligt med thette vort obne Breff att Aar effth(e)r Gudtzs Byrd m d lxv j thend xiiij Dag Augusti kom for osz paa Bergenhuus Anders i Dimmesuund paa Gudrid i Dales Vegne och beuisde mett en Stheffning [Her følger referat av innholdet i stevningen, gjengitt i nr.
1124, og deretter nr. 1125.] Och nu vdj thisze thuo næst forledne Laugting sig her for os beklaget haffer at samme Suend Olsen staar efter at hand
vil them slet for derfue. Thertil suarede Suend Olsen och fremlagde et Breff vnnd(er) dandemend(s) indseil ³ lydend(i)s [Her følger nr. 1126.]
Thi offuerueye wy theris maalefne vdj saa maade att eftherthii then sag haffde saa thiit och ofthe veret for Rette og altid verit forligt thennem imellem for then forhaabning at Suend Olsen schulde schieche sig Erlig och vell imod forne Amund Bendtson och hans hustrue for theres gode Villie at the hannom samme lildebøe vnt hafude. Och vy nu fornummet och forstaaet haffer at thet iche tha sagde vy saa her paa Rette at Suend olsen schal være pligtig at rømme aff lillebøe nu til første Fardag næstkomend(i)s. Och Amund Bendtson være forpligt at bethale suend Olsen ald then Rydning och Bygning som han ther paa lagt sat och giort hafuer efth(e)r vj mends Vurdering och give ham landschyld th(e)raf eft(e)rsom Dannemænd Vurderer Jorden som Contrachterne indeholder. Wden saa er at forne Amund Bendtsen kunde giøre Suend Olsen vederlag i en anden Jord for samme lillebøe som Dandemend kunde forefinde at han hauer schiel och fyldest for samme lillebøe.och forne Suend Olsen iche vider eller længer threnge sig ther ind at (sætte)⁴ thennom vdj forthræd vden hand kand herefter ydermere forlige sig med Amundt Bendtsen om samme lildebø, til ydermere vidnesbyrd thrøche (wy woris)⁵ Zigneth(e)r for thette vorth Obne Breff som er gifuet och schrefuet Aar och dag som foresiger.
(L:S:) (L:S:) (L:S:) (L:S:) (L:S:) (L:S:)

Merknader:
¹ b: Løster. - ^tilbake² b: Borgere. - ^tilbake

³ b: Jndsegle. - ^tilbake⁴ Utfylt etter b. Åpen plass for ordet hos Frimann. - ^tilbake

⁵ Utfylt etter b. ^tilbake

Dokumentasjonsprosjektet

Foreløpig liste over personer med tilknytning? til slekten Rafn i Ytre Romsdal

Anders Andersen Sør-Heggdal Rafn
Anders Andersen Sør-Heggdal var av Rafn-ætta på Sunnmøre. (År ikkje nemnt) Han skal vere av same ætt som Peder Andersen (ca. 1600 - ca. 1670) på Nedre Ljøvik. Fleire av Peders etterkomarar nyttar Rafn/Ravn - namnet.

Denne Anders synes ikke omtalt i Gard og slekt Midsund, derimot en Anders Nilsen fødd før 1590 og som var bruker fra 1610. Interessant også om det finnes noe stoff om kjøpmann Mads Paulsen i Bud som det påstås var far til Anders Nilsens kone Anne Madsdtr.

Oluf Ravn
Oluf Ravn bruker Sør-Heggdal fra ca 1580. Oluf Rafn død c 1625 som var brukar av hele Sør Hegdal til ca 1610 og deretter delte garden med Anders Nilsen. Anders 2 våg, 2pund og Oluf 1 våg 1 pund. Dette skulle kanskje tyde på nære forbindelser? Ellers så står det at ”I 1610 var ein av Ravn-slekta deleigar i garden”.

Når det gjelder Nord Heggdal så ser vi at brukeren der i 1647 Amund Eriksen har 2 våg odel i garden sammen med Ole Rasmussen 2 ½ våg. Ellers så er Erik Krog og Rasmus Heggdal brukere i 1610 . Han kom senere til nabogarden Hagset (Krogsgarden mellom de to Heggdalsgardene), Amund Eriksen Krog (bondelensmann) og Ole (Oluf) Rasmussen Heggdal tok over etter fedrene. Ellers så er det ikke så mye som er med om tida før 1660. Noen forbindelse mellom Sør- og Nord Heggdal fra denne tida kan jeg ikke se Julnes har funnet og tatt med. Ellers så er det en Simen (Sæmund Pedersen Krog f ca 1598 oppført som husmann på Hagset i 1625 og som var bruker av 5 pund 1630-1669, men mer sies ikke. Vi finn også Oluf og Anders 1610 og Sæmund 1620 som brukere på Tautra rett utafor Heggdal. Ellers så går Rasmus igjen som navn både på NH og SH på 1600-tallet om det er en forbindelse.

Peder Andersen (ca. 1600 - ca. 1670)
Anders Andersen Sør-Heggdal var av Rafn-ætta på Sunnmøre. (År ikkje nemnt) Han skal vere av same ætt som Peder Andersen (ca. 1600 - ca. 1670) på Nedre Ljøvik. Fleire av Peders etterkomarar nyttar Rafn/Ravn - namnet.

Samstundes med nemnte Peder skulle ein Pål ha brukt halve Øvre Ljøvik. Tradisjonen fortel at Pål var frå Nord-Heggdal.

Nord-Heggdal var mellom dei gardane som Odin Aagesen på Reknes var eigar av på midten av 1600-talet og som gjekk i arv til hans barn.

Sør-Heggdal
Det eneste jeg har kommet over om Ravn-slekt i Misundboka (Sørsida av Otrøya) er nevnte Oluf Rafn død c 1625 som var brukar av hele Sør Hegdal til ca 1610 og deretter delte garden med Anders Nilsen. Anders 2 våg, 2pund og Oluf 1 våg 1 pund. Dette skulle kanskje tyde på nære forbindelser? Ellers så står det at ”I 1610 var ein av Ravn-slekta deleigar i garden”. (Kilde: Helge Bjerkevoll)

Nord-Heggdal
Når det gjelder Nord Heggdal så ser vi at brukeren der i 1647 Amund Eriksen har 2 våg odel i garden sammen med Ole Rasmussen 2 ½ våg. Ellers så er Erik Krog og Rasmus Heggdal brukere i 1610 . Han kom senere til nabogarden Hagset (Krogsgarden mellom de to Heggdalsgardene), Amund Eriksen Krog (bondelensmann) og Ole (Oluf) Rasmussen Heggdal tok over etter fedrene. Ellers så er det ikke så mye som er med om tida før 1660. Noen forbindelse mellom Sør- og Nord Heggdal fra denne tida kan jeg ikke se Julnes har funnet og tatt med. Ellers så er det en Simen (Sæmund Pedersen Krog f ca 1598 oppført som husmann på Hagset i 1625 og som var bruker av 5 pund 1630-1669, men mer sies ikke. Vi finn også Oluf og Anders 1610 og Sæmund 1620 som brukere på Tautra rett utafor Heggdal. Ellers så går Rasmus igjen som navn både på NH og SH på 1600-tallet om det er en forbindelse.((Kilde: Helge Bjerkevoll))

Dale i Veøy
Dale var opprinnelig en liten landsby med en samling av ca 50 hus og hele 6 brukere i 1597, har alltid vært odelsgods og brukerne har greid å holde på odelen. Dale ble utsatt for flom og jordskred i 1650, men hadde likevel 8 brukere, 14 hester, 96 kyr, 50 geiter og 45 sauer i 1657.

Peder Andreas Ravn (1734 - 1773)
Foreldre: Christopher Christophersen Ravn og Thale Helene Pedersdatter Køpke.
Gift med Cecilia Petronella Hoel (1742 - 17.02.1830). Hun gift 2/ Jakob Christian Jersin, sogneprest til Voss (Lampe s.. 435)

Døpt 18.12..1734 i Haus, hvor faren Christopher Christophersen Ravn var sersjant , senere kaptein. Moren het Thale Helene Petersdatter Køpke.
Peder deponerede fra Bergens Skole 14. juli 1754. Ble 18. okt. 1765 utnevnt og 18.12 s.å. ordinert som personell kapelln i Norddalen og ansatt 6.11.1767 i samme stilling på Haram, hvor han døde 1773.

Kilder i Danmark: (En blir misunnelig på denne kilderikdommen)
Ravn (Dreslette) Brenner, O. S.: Slægten Ravn fra Dreslette præstegaard. DK Kbh. 1939. 30pp. Personreg. [ep][fb].
Ravn (Kolding) Harbo, Jens Peter: Stamtavle over slægten Ravn fra den nordlige del af Koldingegnen; en slægtsbog. DK Kolding 1918. 375pp. Personreg. [db]. Ravn (Kolding) Ravn, J. P. J.: Slægten Ravn til "Nørgaard, Vonsild Sogn, Kolding Herred. DK Kbh. 1933. 58pp. [*fb]
Ravn (Århus) Friis-Petersen, H.: Kirurg og parykmager i Århus Ole Hansen Ravn og hans efterkommere. DK Århus 1928. 45pp.
(Familien Friis-Petersens Ahnebog). [ep][fb]. Ravn Friis-Petersen, H.: Familien Ravn (del av "Familien Friis Petersens ahnebok"). [].
Ravn Friis-Petersen, H.: Kirurg og parykmager i Aarhus Ole Hansen Ravn og han efterkommere med udeladelse af kvinders descendenter.
Familien Friis-Petersens ahnebog. I.del. Familien Ravn. DK Aarhus 1928. 45+pp
Ravn Fyhr, Arnold: Stambog over Marie Kristine Brun's Descendenter. 2. udg. DK Kbh 1918. 42pp. M. linierne Witte, Soldath, Rolff, Rostgaard, Plambøck og Ravn Ravn, Elin og Chr. M. Ravn: Ravneslægten fra Søbjerggaard i Over-Jels. DK 1962. 94pp. [fb].
Ravn Ravn, J. J.: Stamtavler. DK Fredericia 1908. 28pp. Forfatterens fædrene og mødrene slægt. [#].
Ravn Ravn, J. J.: Stamtavler. Forfatterens fædrene og mødrene slægt. DK Fredericia 1908. 28pp. [*fb]

Anders Martinsen Ravn f. ca. 1370 Ulsteinvik		Jon Bårdsen (Synes - ætta) Nevnt i et dokument fra 7.2.1429.
Martin Andersen Ravn g. m. Sigrid Martin Andersen ''Rauffn'' på Skeide i Ulstein. var nok lik den ''Martein Rampn'' som bøtte 7.5 månadsmatbol i garden Ulstein til erkebisp Eskild, for ''abrot sin oc grofua skuld som han war kirkionne skyldugher'' (Aslak Bolts jordebok); dette må ha skjedd i tida 1402-28. Eide gårdene Skeide, Ulstein, Lillebø, Vik, Voksa, Halle og Vågen		Gunhild i Gudøen (Godø)
Sjur på Skeide Etter ein ættlegg fra ca. 1580 hadde Martin frillesønnen Karl Nevnt som lagrettemann 1507. Sjur Karlsen hadde bare dattera Berit, som gifta seg i Finnmark, men døde i Romsdal. Berit eide garden Julset i Romsdal, som firmenningen hennes, Sæmund Sjursen på Myklebust i Borgund, arva (og så makeskifta med Giske-godset mot noe av Halle i Sande). Sæmund var sønn av Sjur på Helsem, Stranda, son av Ingrid på Skeide, som igjen var datter av Martin Rafn. (Kilde: Bjørn Jonson Dale)	Ingrid f. ca. 1430 -50 g.m. Truls på Helsem "Ingrid er uttrykkelig nemnt som buande på Skeide, sonen derimot på Helsem (men trulig i Dale i Norddal 1520). At Ingrid sin ektemann var av ei slekt som hadde odel i Uksvikgodset på Stranda, er rimelig, sidan sonen Sjur slo seg ned på Helsem i Bygda (Uksvika). Dermed er det rimelig at han stamma fra ein av dei to brørne som levde på Aslak Bolt si tid og som overlet erkestolen i alt 20 månadsmatbol ''i rekneskap for far sin''. Disse brørne heitte Amund Olafson (sic) og Guttorm Olafson, fornamn vi kjenner fra Ringstad snautt 200 år seinare." (Etter Bjørn Jonson Dale)	Gamel i Dale Bodde i Norddal på Sunnmøre. Han var svært trolig far til en , Peder Gamelson, som likeeins var far til Gamel Pederson på Oggedal, Grytastranda i Borgund.
Berit Gift i Finnmarken.	Sjur Dale f. ca. 1470 g.m. Siri¹ Mora til Rike-Sæmund heitte ellers Siri og var datter av Gamel i Dale, som 1520 skatta av 5 våger fisk. Den andre brukaren i Dale då var ein Sjur, som skatta av 1 våg fisk; på Helsem budde ingen Sjur 1520, så eg reknar Sjur i Dale som Gamel sin svigerson og far til Rike-Sæmund. Mora til Gamel i Dale heitte ''Gunhild i Guøden'', og alt tyder på at ho var datter av stamfaren til Synnesætta, Jon Bårdson (Bjørn Jonson Dale)	Peder Gamelsøn ( - ca.1620) G.m. Guri Lagrettemann på Nøre Sunnmøre 1538 ca 1620, bruker 7 pund odelsgods i 1597.
	Rike - Sæmund Sjurson f. ca. 1530	Gamel Pedersen på Oggedal, Grytastranda i Borgund Bruker på Dale i Veøy 1603-20	(opplysningane under + ein del til er frå Osvald Rydjord)
	Sjur og Peder	Tron Gamelssøn (1590-1666) g. m. enka Marit Knudsdatter Ødegårdsmann	Erik Skruk (Skrauke) (ca. 1555 - ) g. 1598 m. Marit Knudsdatter Dale (1580-1635). Hun g. 2. gang m. Tron Gamlesen Dale. Gardbruker på Dale fra 1597 Kom fra en eldgammel slekt på Bugge i Eresfjord og slekten er omtalt i skinnbrev fra 1350 åra. En herse i Surnadal het visst Torkel Skrauke.
		Anbjørn Tronsen Dale (1628-1690) g.m. Mali Knutsdatter (ca 1630-1668)	Gunder Eriksen Dale (1598-ca 1666) Gardbruker fra 1620 åra, g m ukjent kone. (Gunders sønn
		Ingeborg (1667-1722) g. 1691 m. Ola Pederson Rydjord	Erik (1638-83) g m Marit Pedersdatter Rydjord, 1650-1728)

a.	Maren Finde Ravn	Døpt 17.11..1768. G. m. Georg Barchard Jersin, Sogneprest til Voss. (Lampe s. 436)
b.	Christopher Ravn	(1769 - 13.11.1851). Døpt 26.11.1769. Pensjonert kaptein i Ytre Holmedal, g. m. Cathrine Marie Jersin. (Lampe s. 436)
c.	Anne Sophie Ravn	Døpt 10.08.1771. Gift med Christian Arntzen, res. kap. i Kinservik. (Lampe s. 406). Gift 2/ 28.01.1814 med rådstueskriver i Bergen, Gudbrand Larsen (01.02.1751 - ca. 1821). Ble rådstueskriver 05.08.1816, etter å ha vært prokurator i 34 år. Han var fra Solør. Deres to barn, 1 sønn og 1 datter døde i Fattighuset i Bergen.
d	Thale Helene Ravn	Døpt 08.11. Gift med Andreas Undahl Jersin, Sogneprest til Os. (Lampe s. 265)