Romsdal sogelag årsskrift 1969

Gamle velståående bondeætter i Romsdal

Av Herlof Grüner

        Det er i alminnelighet svært lite vi vet om våre forfedres daglige slit og strev for 2-3 hundrede år siden. Før år 1600 finnes det nesten ikke kilder som kan gi oss opplysninger. Først 1597 begynner lensregnskapenes skattemanntall med «Prinsesseskatten av 1597» som ble utskrevet d. å. Vi får vite navnene på hver bruker gard etter gard, riktignok bare med fornavn og gardsnavn. Farsnavnet er som regel ikke medtatt.

        Først i 1680 åra blir kildene rikere for da kommer både skifte og domsprotokoller inn i billedet.

        En kan både i skrift og tale få den oppfatning at folk tror at bøndene på denne tid levde i den største fattigdom, utnyttet av både konge og hensynsløse embedsmenn. Dette er alt annet enn riktig. Danskekongene var noen flåere alle som en, og de presset skatteskruen til det ytterste. Embetsmennene var for en stor del bra folk som hjalp til å lette byrdene så langt de turde og kunne.

        Utover i bygdene satt det velstandsfolk og fattigfolk om hverandre, da som nå. Noen var tenksomme og kloke og satt i velstand, ja rikdom. Vi skal ta for oss noen slike bondeætter og se hva kildene forteller oss om dem.

        Garden var en enmannsgard og i sin tid utskilt fra oldtidsgarden Mork i etterreformatorisk tid. Morkestrand, Indre Mork og Stranden ble brukt som navn på garden om hverandre.

        1624 er skylda på garden 2 pund fisk altså 2/3 våg. Senere ble skylda forhøyd til 1 våg fisk. Denne ene våg ble ved matrikkelrevisjonen 1890 omregnet til mark 3,14.

        Den første mann vi finner på garden er Løve. Han skatter som ødegardsmann og garden må være nylig opptatt. Løve er et enestående navn i romsdalsk navneskikk. Det stammer helst fra Holmem i Rødvenfjorden og synes å ha hatt anseelse.

        Løve Olsønn Morkestrand var ikke den som lot seg knipse på nasen. 1627 kom han i slagsmål med Anders Jørgensønn. Knivene var framme, og Løve skar et stykke av motstanderens finger. For dette blodvide måtte han bøte 7 riksdaler, bortimot 2½ kuverd.

        Løve nevnes som bruker i årene utover. 1635 betaler han i leidang 1 tveit korn og 1½ mark smør og tienden var 5 tveiter korn. 1636 var tienden bare det halve, men vinteren 1635 var en fryktelig vinter med et unaturligt stort snøfall og sterk kulde. Skogens dyr svalt i hjel i massevis, særlig hjort, og folk snødde aldeles ned.

        Fra 1644 driver Løve og sønnen Paul garden sammen. Koppskattmanntallet 1645 forteller at familien på Morkestrand bestod av Paul, hans far og mor og en søster. Navnet Løve finnes ikke andre steder enn på Holmem og på Morkestrand. Vi skulle gjerne vite hvordan dette enestående navn er kommet inn i romsdalsk navneskikk, men det er dessverre ikke mulig. Vi vet ikke navnet på Løves kone, men hun hette helst Paulsdatter da sønnen Paul må være nest eldste sønn. Paul er også et meget sjeldent navn. Pauls kone kunne være fra Flovik og var da en søster av den i noen år vikarierende sorenskriver i Romsdal, Rasmus Paulsønn. Han måtte være sønn av den Paul som i denne tid bodde i Flovik og ble nevnt som murmester. På Rød i Eiridsfjord bodde en odelsætt som også brukte navnet Paul.

        Navnet Løve døde ut på Holmem og Morkestrand, men dukker opp i Kleive i disse tider og der har navnet greid å overleve helt til i dag. Knut Løvesønn var en tid husmann under garden Mork.

        1646 var skylda på garden fremdeles 2 pund fisk. Kongen eier både bygselretten og landskylda. 1649 ble landskylda satt opp med 1 pund og garden skylder 1 våg fiskeleie som den beholdt til 1838 da skylda ble omregnet i dalerskyld. Også i 1652 bruker Løve og Paul garden sammen. Kongen har nå solgt landskylda og bygselretten til Marselis og han solgte garden igjen 1656 til von Hoven.

        Løve og Paul, far og sønn har hver sin buskap på garden. 1657 oppgis buskapen å være slik: Løve har 2 hester, 7 kyr og 9 småfe. Paul har 1 hest, 7 kyr og 11 småfe. Etter dette nevnes ikke Løve så han må være død og Paul bruker garden åleine.

        I folketellinga 1664/66 er Paul bruker og 45/49 år gammel. Han har sønnen Anders 6 år gml. Paul bruker garden sjøl. 

        1680 betaler Paul 15 tveiter korn i tiende. Han må ha drevet garden godt for i 1665 var tienden 3 tveiter.

        1682 eier von Hoven garden framdeles. Anders Paulsønn, han er nå omkring 22 år, er bruker. Han var gift med Anne Olsdatter Gjerde fra Voll. Hun døde 1686. Vi har skiftet etter henne. Anders og Anne hadde ikke barn i ekteskapet. Til registreringa i boet møtte også sorenskriveren, så velstanden på Morkestrand var kjent. Skriver og fut møtte ikke opp på registreringsmøtene uten at boet var langt utenom det alminnelige. Annes far var Ola Eriksønn Gjerde i Voll. Vurderingsmenn var lensmannen og Svend og Ola Mittet og Ola Øvre Mork. Boet ble vurdert til 88 riksdaler, en beskjeden sum, men vi kan sikkert gå ut fra at sølv og kontante penger i all stillhet er delt mellom arvingene uten av offentligheta fikk stikke nasen sin bort i dette. Olafsen nevner i Veøyboka at når kontante penger så sjelden er nevnt i skifter så er dette et bevis for hvor lite penger det var blant folk. Slik er det ikke. Penger ble delt mellom arvingene i all stillhet, og sølv ble veiet og delt etter vekta. Dette kunne så og si enhver gjøre. Bøndene var livende redde for at øvrigheta fikk greie på deres formuesforhold, en egenskap som jeg tror er tilstede den dag i dag. Hennes klær er vurdert og spesifisert og disse oppgaver er det interessant å ta med. En svart vadmelsstakk 1 rdl. En do. tvundet. En svart kledeskåpe 5 rdl. Et rødt kledesskjørt 2 rdl. En svart kledestrøye 2 rdl. Et snøreliv med 10 par sølvmaljer 1 rdl. 3 ort. Et hodeklede, 1 brunt kledesskjørt 4 rdl. Klærne var taksert til 20 rdl. i alt så hun har hatt et ualminnelig bra utstyr i klær. Ei god ku var dengang taksert til 2½ rdl. så det må ha vært et stasplagg som kom helt opp i 5 riksdaler.

        Vurderingssummene ble satt lavt, fra halvparten til 2/3 av det som ble betalt ved auksjon.

        Den tredje mann av ætta på Morkestrand, Anders Paulsønn ble annen gang gift med Anne Ellingsdatter, født 1667, død 1737.

Barn i dette ekteskap var: 
1. Paul Anderssønn født 1699, død 1791.
2. Elland Anderssønn død før 1727.
3. Peder Anderssønn født 1707, gift 1731 med Anne Knutsdatter Dale.

        Skifte etter Anders Paulssønn 1727. Formue verdsatt til 75 rdl.

        Den fjerde mann av ætta, Paul Anderssønn, født 1699, død 1771, ble gift 1726 med Anna Tronsdatter Dale, født 1701, død 1752. Deres barn var:
1. Anders Paulsønn født 1727, død 1807.
2. Tron Paulsønn født 1731, drukna i Julshavn 1757. Ikke gift.
3. Elling Paulsønn, født 1736, død 1771. Ikke gift.
4. Sørn Paulsønn født 1740.

        Skifte etter Anne Tronsdatter 1753. Barna nevnt ovenfor. Paul var en rik mann. Formuen ble taksert til 289 rdl.

        1754 ble Paul gift for annen gang. Han ble viet i Eid kirke med Ingeborg Olsdatter Gjerde fra Voll. Hun døde i barsel 1757 og ble begravd sammen med sin nyfødte sønn Tron. Ingeborg etterlot seg en datter Anne Paulsdatter, født 1755.

        1759 var Paul 60 år gammel. Rik mann som han var dro han på frierferd til den velstående enke Marit Sørensdatter Straume i Eid. Hun var fra Sæbø i Voll, født 1735, og hennes foreldre var Sørn Rolfsønn Sæbø og hustru Halfrid Jørgensdatter. Marit var gift første gang 1754 med den 63 år gamle enkemann i Straume,Anders Sørnsønn. De hadde 2 sønner Sørn og Anders. Paul flytta nå til Straume og han hadde flere båtlass gods og løsøre.

        Paul og Marit fikk barna:
1. Tron Paulsønm, født 1762, gift 1794 med Ellen Knutsdtr.Holmem.
2. Paul Paulsønn; født 1768, død 1799. Ikke gift.
3. Ingeborg Paulsdtr, født 1760 gift med Ola Rasmussøn Seljevoll 1793. Paulnavnet kom nå til Seljevoll og derfra til Haukeberg i Eid hvor navnet ennå er i bruk.
4. Guri Paulsdtr., født 1766, gift med Ola Ingebriktsønn Gribbestad 1794. De kjøpte gard på Ytre Sandnes.

        1760 selger Paul garden Morkestrand til sin eldste sønn Anders, født 1727, død 1807, gift 1761 med Anne Ingebriktsdatter Ranvik, født 1743, død 1822, datter av Ingebrikt Pedersønn Ranvik og hustru Ingeborg Knutsdatter. Ingeborgs far var Knut Hanssønn Nerem fra Tresfjord som var bruker i Ranvik.

        Anders og Anne hadde barna:
1. Anne, født 1762, død s. å.
2. Ingebrikt, født 1763, gift ,første gang med Karen Nilsdatter Sølsnes, år 1800. Gift annen gang 1806 med Mali Andersd. Seljevoll.
3. Paul, født 1766, død s. å.
4. Anders, født 1768, drukna på Molde 1796.
5. Paul, født 1770, gift 1810 med enke Anne Pedersd. Bergsvik.
6. Ola, født 1779, gift 1802 med Guri Larsd. Holmem. De ble plassfolk på Sekkeseter.

        De var dyktige og driftige menn disse karene fra Morkestrand. De to første, Løve og sønnen Paul, vet vi lite om, men Løves sønnesønn Anders Paulsønn kommer mer fram i lyset. Paul var etter forholdene en rik mann. Ved registreringa etter hans første kone 1753 ble (boet taktsert til 289 riksdaler. Ved skifte etter hams annen kone 4 år senere ble formuen satt til 202 rdl. Han fødde da på Morkestrand 14 kyr og 24 geit. I naustet hadde han en fembøring og 2 andre båter, en mengde fiskeredskaper og sjøvegn. Han hadde betydelig med sølvting og 17 tinnfat og tallerkener. I heimen på Morkestrand var det noe så fint som bordduker med kniplinger, håndduker og laken med søm og broderier samt fullt opp av allslags innbo og løsøre og redskaper til gardens drift og håndverksarbeide. Da han døde i Straume 1771 viser taksten av hans bo 338 rdl.

        Paul drev mye med handel innenfor de privilegier Indre Romsdals bønder hadde fått til å handle med bondevarer, sild, fisk og gardsprodukter av alle slag. Likeså med varer tilvirket heime på garden, også brennevin og øll. Det var mange som drev slik handel særlig fra Grytten og Eid, og vennskapet mellom disse bondehandlere var ikke så bra. En dag kom to slike handelskarer fra Rødvenbygda roende inne fra Langfjorden med en føring geit. En bokk hadde krepert for dem og denne kasta de foran naustdøra på Morkestrand. Dette var hån og spott. De to samme karene møtte opp ved Eid kirke da 60 åringen Paul ble gift med den 24 år gamle enka Marit. De to stod der og lo og prata skitt. Paul meldte dem, og de fikk ei bra bot. Navnet Løve finnes enno levende i Kleive og Paulnavnet gikk videre fra Ingeborg Paulsdatter som ble gift til Seljevoll til Haukeberg i Eid. Paulnavnet i Bergsvik stammer fra samme kilde, fra Paul Anderssønn Morkestrand som ble gift til Bergsvik 1810.

En velstandsmann på Frisvoll i Eid.

        Garden Frisvoll i Eid er en av Romsdalens største og beste garder. Hele Frisvolds landskyld var på 6 våg 40 mark fiskeleie, men garden har vært delt i to bruk helt fra middelalderen. 

        Garden nevnes i en oppgave som «Rike Torstein» (på Voss) satte opp over endel garder i Romsdalen som han mente seg arveberettiget til. Hans krav gjelder «Vestaste Frisvoll». Herav kan man slutte at garden har vært delt i 2 bruk, den ene i privateie og den andre helt eller delvis tilhørt erkebispestolen, senere / kongen. Torstein mente seg snytt på arv etter adelsmannen Svein Arneson og lå i sak om de omprosederte eiendommer i hele sitt liv. Hans mektige motstandere saboterte saka. Torstein døde omkring 1520 åra og hans arvinger fortsatte med saka som først ble endelig dømt i 1578 omkr. 50 år etter Torsteins død. Godset ble tildømt Torsteins arvinger. 

        I 1682 er det skifte etter bonden på garden, Hans Sørensønn. Enka hette Karen Knutsdatter og var fra Hammervoll i Rødven.

        Hans var født omkring 1611 og av gammel romsdalsk bondeætt. Han etterlot seg foruten enka, 4 barn, Sørn, Knut, Hans og Ellen. Barnas farbror var Just Klungnes og som nærmeste slektninger er nevnt Erik Megård og Jakop Torviken. Enkens farbror var Anders Hammervoll. Vurderinga av boet ble foretatt av lensmannen Erik Eide og Peder Steinarsønn Eide, Asgaut og Iver Norvik. Futen Iver Andersønn var også møtt opp. Han kunne få en sjanse å øke sin rike sølvsamling. 

        Det var et velstående bo. Enka fikk på sin part bl. a. 4 hester, 13 sauer og 7 geiter, 6 ungnaut, 23 tønner korn, 8 gamle sølv skjeer og 1 sølvstaup, 6 tinnfat og 4 tinnkanner. Laken, håndduker med søm og en masse sengklær. Snekker og smedverktøy. 1 kvern, 4 båter og 1/6 i en saltkjel. Noe av det mest merkverdige er et gammelt åkle med jomfru og et flamsk åkle.

        Der var en mengde sølv. Sønnene fikk sølvbelte, sølvknapper, sølvkjede og sølvskjeer. Dessuten fikk barna 1 hest, 7 naut og 5 småfe. En mengde av sengklær, linklær og flere flamske stol- og benkedyner. Boets debitorer var bønder rundt omkring i Romsdal, hele 35 stykker fra Indre Rumsdal, Fanne og Eiritsfjord. Den avdøde hadde også noen debitorer i Oppland. Dette kunne være penger som var lånt bort mot sikkerhet og 5 % renter og rentesrenter p. a.

        Om odelsgodset var det tvist mellom arvingene og Siffuer Ingebriktsønn, sokneprest på Lesja, da han mener å eie en del i Nedre Frisvoll som den salige Hans har kjøpt.

        Boets eiendom i heimen ble verdsatt til 522 rdl., 2 ort og 14 skilling. Utestående fordringer var 232 rdl. 3 ort 16 skilling. Dette var vurderingssummen, men den virkelige verdi var langt større.

        Ytre og indre Holmem med Seljevoll og Øverbø må i gammel tid vært en samlet eiendom. Det går ennå sagn om at det på Holmem skal ha bodd en konge. Garden har vært et høvdingsete og gardens hus var på Ytre Holmem. Nygard må være utskilt som eget bruk omkring reformasjonen, og den samme ætta har bodd på garden og eid denne hele tida inntil våre dage. Garden er den eneste gamle odelsgard i bygda (Holmemstranda) , og ætta en av de eldste gardsætter vi kjenner i Romsdal. Det har vært noe høyreist over denne ætta, og den har hatt en enestående evne til å ta vare på ættas odelsgods i bortimot 500 år.

        Vi begynner med bruker nr. 3 Jon Sjursønn, født 1596, død før 1677. Han var gift med Gjertrud Aslaksdatter Jerset død 1677. Hun var av en gammel odelsætt på Jerset i Eid og fikk en betydelig arv i jordegods derfra.

        I 1661 eier han 1 våg fisk i garden med bygselrett og 2½ pund 4 mark jordegods som han må skatte for. Dette jordegods lå i andre garder som han ikke brukte sjøl. I folketellinga 1664 er nevnt 3 sønner Sjur Jonsønn 30 år, Ola 13 år og Hans 12 år gamle. 1677 døde kona Gjertrud Aslaksdatter. Skifte er holdt samme år den 15. mai. Mannen Jon Sjursønn var død før henne, og Gjertrud etterlot seg 6 barn, 3 gutter og 3 piker: Sjur Jonsønn født 1635, Ola født 1652, Hans født 1654. Birgitte gift med Sjur Løvesønn Holmem, de hadde barna Rasmus, Jon og Gjertrud. Marit Jonsdtr og Gurå død før 1677, gift med en Sjur Jonsønn.De hadde 3 døtre i ekteskapet.

        Skiftet etter Gjertrud Aslaksdtr. er interessant og forteller adskillig om forholdene. 5 av barna er gifte, og sønnen Hans er i kongens tjeneste. (Gyldenløwefeiden). Det ble under skifteforretninga bestemt at han skulle få 40 riksdaler i heimefølge og bryllupskost som de andre barna hadde fått før. Tilsammen på 6 barn blir det 240 riksdaler, så Jon Sjursønn må ha vært en velstandsmann.

        Da Hans ble utkommandert, fikk han 24 riksdaler i forskudd på arven, og broren Sjur «i arvingenes påhør og dannemenns nærvær» sa at kom Hans heim igjen ville Sjur koste hans bryllup. De resterende 16 rdl. av hans arv ble utlagt i boet med et sølvbelte som veide 20 lodd sølv og verdsatt til 12 rdl. 12 skilling. 1 smørkanne 3 ort og et tinnfat 2 ort. 2 ryer 2 rdl. 2 ort. 

        I dette skifte er bl. a. nevnt en messingstake, en kopperkjel, 1 krusfat, en duk 9 alne lang, et nytt laken og et grovt do. 1 sølvskje. Av den dødes klær er nevnt: En ny vadmelsstakk 3 ort 12 skl. en svart kåpe 1 rdl. 1 ort 1 skl., et gammelt skjørt med overliv 2 ort, en messing bordring og en messingstake. Flere skinnfeller og laken. To grove serker med overdel 1 rdl., et svart overliv og en sølvspenne m. m. Gjertrud eier også 5 pund 1 våg 2 pund fiskeleie i Jerset som hun hadde fått i arv etter foreldrene. Av annet jordegods eier ætta etter Jon Sjursønn 1 våg fisk i Nygard, ½ pund i Venås og ½ pund fisk i Øverbø i Voll. Boet etter Gjertrud ble verdsatt til 50 rdl.

        Sønnen Sjur Jonsønn 1635-1709, ble gift med Eldrid Pedersdatter Lerem. Hun døde før 1677 og hadde 2 barn med Sjur, Berte og Gjertrud. Sjur ble gift annen gang med Birgitte Iversd. (Monsås). Hun døde 1690. 3 barn i ekteskapet: Aslak, Iver og Sjur. På skiftet tilsa faren Sjur Jonsønn hver av de 3 sønnene 13 rdl. i bryllupskost som hans døtre av første ekteskap hadde fått. Sjur var en velberget mann, selv om han ikke var så velstående som faren.

        1695 eier han 6 mark fisk i Venås, 1 våg 14 mark i Jerset, som han samme år skjøter til sønnen Aslak. Sammen med Ola Pedersønn Lerem eier han 2 pund fisk i Staurset og 1 våg 9 mark i Mittet som han da bygsler bort til sønnen Aslak, han som i 1695 fikk skjøte fra faren på 1 våg 14 mark fisk i Jerset. Hans skattepliktige odelsgods var tilsammen 2 våg 2 pund 5 mark fisk.

        Sjur Jonsønn var smed ved sida av å være bonde. I registreringa i boet etter han fantes så sjeldne ting som 2 riflede geværer og en korde. Både geværene og korden var boets eiendom og ikke legdsvåpen. Det ville være interessant å kjenne den tradisjon som fulgte disse våpen, men den har ætta forlengst glemt. Det er interessant å se hva som fantes i en bondeheim i disse for oss så fjerne år.

        I oppgaven over boets eiendeler er bl. a. nevnt 2 sølvskjeer. 1 fat, 1 potte og 1 smørkanne, alle av tinn. 3 messingstaker  og 2 bordringer. 1 kopperkjel som var verdsatt til 2 rdl 3 ort 8 skl. En reffelbørse og en slettkulebørse og en gammel korde. I smia var av redskap: 1 belg, 1 slegge og 2 hammere, 1 nebbested med tilhørende filer, 2 skrusted, 3 tenger og 4 stempler. Av sengetøy er nevnt 2 undersenger med hodeputer, flere skinnfeller, 1 nytt sengevær og flere laken av lim og strie. 1 huspostill. 1 bekkekvern. 1 jernplog og andre gardsredskaper. 1/6 part i en sildenot med tillbehør. 1 fembørring, 1 færing. 1 våg 2 pund ny not og 1 våg 4 pund gammel. 1 kastenot og ¼ part i en notbåt, halvparten i en færing og 1/6 part i en saltkjel. Gardens husdyrhold var: 5 kyr, 4 kviger, flere okser og 5 geit, 14 sauer med lam og 2 hester. 3 sildegarn og 4 navere. Odelsgods i Indre Holmem var 1 våg fisk verdsatt til 24 rdl. Av dette jordegods arver hver sønn 18 mark og hver datter 9 mark fiskeleie. Boets eiendele ble vurdert til 110 rdl. 1 ort 12 skl. Gjeld fantes ikke.

        Dette må være nok om denne ætta. Det er ikke en ætt eller gardshistorie jeg vil ha fram her, men et innblikk i folkets økonomiske forhold i siste del av 1600-årene. 

Skifte fra Dalset i Rødven.

        1706 døde Jakop Jakopsønn Dalset, født 1637, gift med Inger Andersdatter Ås. Hun må være meget yngre enn mannen Jakop, var født på Klungnes og sønnesønn av Peder Jonsønn Klungnes, Giskelensmann og skottenes vegviser 1612. 

        Inger Andersdtr. ble etter Jakops død, gift med Peder Pedersønn, og de hadde to barn. Etter Peders død ble Inger gift med Erik Andersønn Eidsvoll.

        Jakop brukte den største garden i Dalset på 1 våg og 18 mark fiskeleie. Han og Inger hadde 4 barn sammen: Ola født 1697, Anders født 1706, Ingeleiv gift med Jakop Iversønn Norvik 1722, og Gjertrud gift med Hans Sørnsønn Eidsvoll 1725.

        I skifte etter Jakop ble det lagt fram av enka 100 riksdaler som hørte boet til. Foruten innbo og løsøre nevnes en tiendepart i en sildenot og 18 ¾ marklaug fisk i Staurset med odel og bygsel til hver av sønnene og halvparten til hver datter. Det mest merkelige i boet var en stor huggkorde og 2 børser. Dette kan en fristes til å tro at det var av skottenes etterlatenskaper etter nederlaget ved Kringen. Peder Klungnes som var tvunget å bli med dem, reiste neppe tomhendt derfra. Hele boet etter Jakop ble vurdert til 257 riksdaler, så han var en velstandsmann.

        Disse skifter er ikke noe utvalg av skifter i Romsdal på slutten av 16-hundretallet. Forholdene var nokså jevne. Selv husmenn og løse og ledige personer klarte seg godt så lenge de var friske og arbeidsdyktige. Men for disse var det en sørgelig tilværelse når de ble helseløse eller gamle og arbeidsudyktige.

        Bonden bar jo praktisk talt alle tyngder av skatter og pliktarbeide, holde vegene i stand og plikt til å skysse embetsfolk og deres tjenere. Dette siste var en stor plage og vakte voldsom uvilje. Hvordan de allikevel klarte å stå seg økonomisk bra, er vanskelig å forstå for oss. Utover 1700-tallet var det mange bønder som ble søkkrike folk. Boene viser en takstverdi på flere tusen riksdaler.

        Dette gjelder folk fra forskjellige bygder i Romsdal, ikke minst fra Grytten. Slektene fra Flatmark, Skiri, Høljenes og Setnes med flere var særs dyktige og driftige folk og satt i velstand. Bare Setnesættas historie så langt kildene strekker til, ville bli en stor bok.