Romsdal sogelag årsskrift 1965

Sølvtyven Erik Jonson Øye

Av Herlof Grüner.

        I sikt og sakefallsregnskapet for Romsdal 1636/37 finnes en del opplysninger om sølvtyven Erik Jonson Øye, som ble hengt for sine misgjerningers skyld. Vi tar ført lensregnskapenes notater in ekstenso:

        Erich Jonson Øye, efftersom han haffde fra Stollet Ziuer Stienløsen summa peng och nogit Sølff, for en to år forleden, nu det ehr opdaget, og han der forre till Gallie och green straffit.

        Befantes i beholdningh aff samme penge 200 rdl. Tyven forn. Erich Øye hans bo haffuer verrit 2 kiør 2 får och to gider, som hans hustrues fader haffde giffuet sin datter hans hustrue til hiemegift. Som var udj Boen allene wondertagen som ehr och beløber sigh der det ehr offueralt Registrerit, effter hosføyede wordering windis videre formelding, vdj Sølff och penge till sammens hans May: samtligen ehr tilschreffuit siden forn. Ziuert Stienløes icke wilde driffe same sag imod Tyffuen, som hand haffde hørt, och derfor til Hans May. haffr wnderdanigst villet giffuet, allene Tyffwens bekostningh måtte der aff tages som ehr effter forn: tingsvidne

                    Pendinge ij rt. XLIX dlr. ij ort = 49½, rdl.
                    Sølff Lxxvj lodd.

            Udlånt aff tyven til 4 personer 23½ rdl.

            Udgifft:

        Ehr anuendt och bekosted Efftersom forn. Tyff Erich Øye haffe vere fengsligen Anholdet fra den 30 July 1636 och till 13 April som ehr 41 vgger forend hand ehr ganget til nogen bekiendelse desmisler haffuer mått på Adchillige Steder, måtte reigse och Wdforche hans Regendz Effterdi den som pengene haffde mist Aldellis segh inted dermed vilde befatte. Serdelis nogen gangh til Trundhiemb føre det kunde bringes til Ende och altid der på ehr ganget bekostningh siden denne Ziuer Stienløes aff slige årsage iche fich samme penge igien at kunde betallis aff huad Bekostning der på var giort.

        Ehr beregnit des Reiyser med hans kost dess imidlertiid han sad fangen och holdtes meest Wacht på, Wggen j Daler for forml. 41 Wgger - pendinge xLj daler.

        Betallit schriffuren Niels Michelson hans domb at schriffue 4 daler.

        Giffuet Scharp Retteren ifra Trundhiemb och hiid i Lenit Tyffuen at Reffse 7 daler.

        Giffuet Smiden Ote Gieddenes som slogh Kieden til forml. Tyffs Kierschegård j rdl.

        Summa på forn. Wdgiffter pendinge Ljjj daler.

        I 1930 åra offenliggjorde lærer Knut Solemdal en del gamle sagn fra Kleive og Osmarka. Han forteller at dokumentene om saka mot Erik skal finnast i Riksarkivet i Oslo. Dette er riktig.

        Solemdal nevner, at garden Øyen lå på vestre side av Gussiåselva mellom vegen og vatnet. For 300 år siden bodde der en mann som hette Erik. Han stjal et skrin med sølvsaker fra Sivert Stenløs. (Sivert er en vanskapning av det gamle norske navn Sigurd. I Romsdal ble det uttalt Sjur, i Trøndelag Sjuggur). De fant skrinet hos Erik og han ble dømt til å henges i en tolle ved korsvegen. Solemdal forteller videre, at Sjur Stenløs ikke vilde ta tilbake skrinet, da han ikke vilde ta i stjålet gods. Det skulde være flere tusen riksdaler og skrinet ble sendt til kongen. Så langt Solemdal.

        Hvor stort det stjålne beløp var vet vi ikke. Da Erik ble tatt var det i behold 249½ rdl 2 ort i penger. Av sølv var det 76 lodd som kan regnes til 38 rdl. Erik hadde lånt bort 23½ rdl. Dette utgjør tilsammen 311 rdl. 2 ort. Hvor mye Erik hadde brukt i omkring 1 år han var i frihet vet vi ikke. Flere tusen riksdaler kunne det ikke være for det var et svimlende beløp. 300 rdl i rede penger og sølv var for den alminnelige mann en betydelig rikdom. Hvordan Sjur hadde samlet alle disse penger og sølv er uforståelig for oss. Hele tiden utover 1600 tallet var en svær dyrtid med tunge skatter og ekstraskatter. Sjur satt på en leilendingsgard og han finnes ikke i oppgaver over odelsgods, men på en eller annen måte må han ha hatt fordel av tømmerhugst og trelasthandel, som hadde slik oppgang utover første halvdel av 1600 åra.

        Tyven Erik satt fengslet i 41 viker fra 30 juli 1636. Utgifter til vakthold og mat ble regnet til 1 rdl for vika, tils. 41 rdl. Sorenskriveren fikk 4 rdl. for å skrive dommen og skarpretteren, som ble hentet fra Trondheim 7 rdl for å henge han.

        Smeden Otte Gjetnes fikk 1 rdl for å lage lenken som bruktes da Erik ble brakt til kirken for å skrifte.

        Alle utgifter ved tyvens ettersøkning, rettergang, vakthold og kost samt henrettelsen kom på 53 rdl.

        At Sjur ikke vilde ta i stjålet gods, men gav det til kongen er en vakker tanke men en helt feilaktig slutning.

        Årsaken til denne gavmildhet var en helt annen. Etter loven den gang skulde den bestjålne betale alle utgifter ved tyvens ettersøkning, rettergang, avstraffelse m. m. Sjur viste godt at han aldri vilde få tilbake en skilling av det stjålne gods når saken var ferdig. Om så var, at han fikk tilbake noe, vilde han komme til å betale mer og mindre i skatter for sine naboer. Systemet var slik, at skattebøndene ble inndelt i legder på 10 mann og innen legden skulde den rike betale for den fattige. Systemet var utmerket sett fra kongens side.

        Sjur gjorde det eneste riktige. Han gav det hele til kongen mot at alle utgifter som vedkom tyven ble betalt av kongens kasse. Dermed var han selv ferdig med saken. De embedsmenn som hadde med saken å gjøre måtte fremme den på billigste og hurtigste måte. Regnskapene ble nøye undersøkt i det kongl. kanselli.