Ingebjørg Erlingsdatter

Moldeglimt

Moldefolk

Regest: Testament for Bjarne Erlingsson i Bjarkøy: Velger seg gravsted i Kristkirken i Nidaros. Til sjelehjelp for ham selv, kona Margreta og sønnen Andres får følgende geistlige institusjoner gaver ......

Dronning Eufemia får et forgylt beger, Tore Håkonsson en bolle, hans svigerinne Gyrid et staup og et gullbelte, Ingebjørg Erlingsdatter, hans kones søsterdatter Sigrid og brorsønnen Jon jordegods og svigerdatteren Kristin hele Giske og annet jordegods. Eksekutorer: Biskopen i Bergen og abbeden i Munkeliv. Vitner: Tore Håkonsson, Ingebjørg Erlingsdatter, Gyrid Andresdatter, sira Nikolas Pila, Håkon Toresson, Erling Vidkunnsson, sira Svein Olavsson og sira Guttorm Håkonsson.    

Kilde: Dokumentasjonsprosjektet

 Det er lite kjent i Norge at man har bevart en gjenstand som vi med sikkerhet  kan si har tilhørt prinsesse Kristina, - det er et psalter som dessverre  ikke befinner seg her hjemme, det oppbevares på Det Kongelige Bibliotek i København og har signaturen Gl. Kgl. Saml. 1606, 4 ao. Det er et håndskrift som består av I75 blad og det er 20 cm høyt og I4 cm bredt. Boken inneholder Davids-salmene i latinsk oversettelse, efterfulgt av bønner og litaniet.

På psalterets perm finner vi følgende innskrift: «Dette psalter eide jomfru Kristin, datter av Kong Håkon. Fru Ingebjørg gav det til sin datter Ellin.» Man har klart å følge bokens eiere helt opp til 1500-tallet. Disse har vært 1) Prinsesse Kristina. 2) Ingebjørg Erlingsdatter, gift med Tore Håkonsson. 3) Elin Toresdatter, gift med Erling Vidkunsson. 4) Ingebjørg Erlingsdatter, gift 1342 med Sigurd Haftorsson. 5) Håkon Sigurdsson som i 1390 gav boken til 6) Sigrid Erlendsdatter. Vi har bevart et gavebrev som Håkon Sigurdsson skrev i 1391 eller 1392 hvor han oppregner de gavene som han skjenket sin hustru Sigrid Erlendsdatter (Dipl. Norv. 537) og hvor han nevner «ein saltara gull lagdan sem moder min atte», dvs. et gullbelagt psalter som han hadde arvet efter sin mor Ingebjørg Erlingsdatter. Det er sannsynlig at ett av medlemmene i denne stormannsslekten på slutten av 1400-tallet har gitt boken til benediktinernonnene ved Nonneseter kloster i Oslo da vi vet at den var i bruk der på 1500-tallet og psalteret har derfor også betydning som liturgisk kilde for et norsk kloster.

Kilde: Prinsesse Kristina   -   Myte og virkelighet  -   Et forsøk på en historisk studie av Einar Jensen