Til oversiktside krigen

Artikkel i RB 19. april 2000  av  Per Kåre Tveeikrem: "Bare en kråke  måtte bøte med livet"

Molde bombes 29. april 1940. Bildet tatt fra HMS "Glasgow"

"Driva" ble ubetydelig skadd under flyangrepene i Molde 29.04.1940.

Bombet og  beskutt forlot "Driva" et brennende Molde med ti tonn gull og mesteparten av landets flyktende sentraladministrasjon om bord. Om morgenen måtte "Driva" settes på land på Visnes i Eide etter bomberegn og heftig beskytning fra et tysk sjøfly.

- En mann ble såret og en kråke måtte bøte med livet, skrev general Ruges pressesjef lakonisk om Eide-angrepet.

Kl 23.00 den 29. april forlog krysseren "Glasgow" Storkaia i brennende Molde med kong Haakon, kronprins Olav, Regjeringen og halve gullbeholdningen og en håndfull fra sentraladministrasjonen om bord. Samtidig forlot femti departementsfolk, bankfunksjonærer og frivillige støttespillere Retiro. Disse utgjorde hovedtyngden av landets flyktende sentraladministrasjon.

Gerhardsen
Med senere statsminister Gerhardsen som reiseleder ble de flyktningene kjørt til Apotekerkaia hvor dampbåten "Driva" skulle ta dem nordover. De siste panikkløp ombord under mitraljøseild. Et tysk fly slapp samtidig tre bomber mot "Driva". Den ene traff kaiområdet, de to andre gikk i sjøen på hver sin side av båten, som la seg voldsomt over på sida på grunn av trykket.

I det båten skulle gå kom gulltransportens leder, Fredrik Haslund med fire lastebiler og ti tonn gull man ikke rakk å få med "Glasgow". Under protest fra skipperen beordret Haslund gullet om bord i "Driva" og avtalte Gjemnes dampskipskai som møtested neste natt. Mens kaiplankene brant under føttene deres og tyske fly angrep kaia med mitraljøser, fikk lastebilmannskapene og passasjerene båret gullet om bord.

I det "Driva" forlater ildhavet rundt midnatt ser en beveget Gerhardsen at tårnet faller ned fra en brennende Molde kirke. Turen gikk til Julsundet, man passerte mellom Bjørnsund og Bud før man tok indre leia over Hustadvika.

TIL EIDE
Om bord i Driva var også general Ruges pressesjef, redaktør Gotås. Alt 23. juli 1945 hadde Romsdals Budstikke utdrag fra hans bok "fra 9. april til 7. juni". Der forteller han at det lokalkjente mannskapet holdt "Driva" tett inn til strandsteinene for å skjule seg i landskyggen da man passerte Hustadvika i grålysningen.

Ved 06-tida startet turen inn Kornstadfjorden. skipperen leiter etter passende sted å ligge dagen over for det er temmelig livsfarlig å gå langs kysten med en så stor båt i dagslys. Bak øyene i nordvest står en veldig røyksøyle til værs. Det er Kristiansund som brenner, skriver Gotås.

Ved Ramsvika på Visnes lå allerede dampbåten "Kvernes" gjemt. Den hadde tidligere kommet med flyktninger fra Kristiansund til Kvernes på Averøya. I Ramsvika hadde Visnes kai da som nå. Gamlekaia lå under Ramsvikhammeren og la derfor bra ly.

"Driva" dro innom "Kvernes" og skaffet seg ekstra drafter til ferden nordover. Deretter startet jakta på ei vik hvor det var lettere ¨å kamuflere båten. alle om bord stod på dekk og var utstyrt med hvite redningsvester.

"Driva" hadde ikke kommet mange båtlengdene fra Ramsvika før man oppdaget et grønt tomotors tysk sjøfly. skipperen hadde ordre fra Haslund om å sette båten på land for å berge lasten. Gotås beskriver dramaet.

Flyangrepet
- Skipperen vet hva han har å gjøre og presser skipet innover mot fjøra. Før de kommer så langt hviner en bombe nedover. Heldigvis forsvinner den i sjøen ved et veldig plask like ved skipssiden på styrbord side. Flyet kommer tilbake og mitraljøsene knatrer over hodene på passasjerene, skriver Gotås.

Det tok 1-2 minutter for flyet å snu og angripe på nytt. Etter første angrepet flykter passasjerene i land via "Kvernes" og prøver å finne dekning.

- Etter at skipet er satt opp i fjøra kommer en ny bombe. Den eksploderer i fjøra på babord side, og så en ny omgang med mitraljøser, skriver Gotås. To sprengbomber til ble sluppet. Den ene gikk i sjøen bak "Driva", den andre i kalkbruddet.

Deretter jaktet flyet på passasjerene med brannpiler og mitraljøser. Gotås skriver at flyet angrep 8 - 10 ganger med mitraljøsene. Serien med brannpiler haglet rundt passasjerene på land. Asbjørn Øksendal skriver i "Gulltransporten" om hensikten med brannpilene.

- Nå var tyskerne på jakt etter sivile mennesker og ville brenne dem levende. Brannbombene var uten virkning der på bergrabben. Mosen og lyngen var ennå fuktig etter snøsmeltingen og duggen fra sist natt.

Gotås oppsummerte flyangrepene slik: - Alt flyet har igjen er en mann såret, og en kråke som har måttet bøte med livet, skriver Gotås.

Det var en bankfunksjonær fra Oslo, som ble truffet i ene foten. Skaden var ikke verre enn at han klarte å hinke seg fram til nærmeste gard.

- Befolkningen på Lyngstad og i Visnesgrend tok seg godt av flyktningene og serverte dem mat og kaffe. Noen fikk sove innendørs, andre måtte finne seg leie på solvarme moserabber ute i terrenget, skriver Øksendal.

Passasjerene ble om kvelden kjørt med biler til møtestedet på Gjemnes-kaia. Ved å flytte gullet akterut kom "Driva" seg løs av land og gikk til Gjemnes om kvelden. Der ble alt gjenværende gullet - etter idé fra Haslund og ordre fra fylkesmann Utheim - hentet av fem fiskebåter fra nåværende Fræna.

Per Kåre Tveeikrem i Romsdals Budstikke 19. april 2000