Aprildager 1940 

Fra vårt evakueringssted hos familien Holsbø like ved Eide skole på stranda mellom Kleive og Oppdøl, kunne vi se himmelen stå i brann både i Molde og Kristiansund. Noen få dager seinere hadde jeg et oppdrag på forsyningsnemnda. Jungeltelegrafen kunne fortelle at den holdt til i menighetshuset på Røbekk. Jeg fant meg en buss, hoppet av på Røbekk og la deretter i veg til fots mot sentrum. Jeg hadde endatil skibukse i lyseblå boi fra Ullvareutsalget og rutet slalåmbluse. Boi var et avslørende plagg for skigåere, datt du, hang snøen fast til du kom hjem og kunne hardbørste deg. Ullvareutsalget var samtidig en slags kommisjonsforretning. Her kunne man levere inn gammelt ullstoff og ullstrikk, det ble veid på gammeldags vekt, og vi fikk penger eller varer for beløpet.

Møtet med den rykende brannherjete byen har jeg aldri glemt. Det var da jeg, 14 år gammel, kladdet utkastet til et av mine eldste dikt:"Jeg går i de stille gater", et dikt som har stått i aviser, og har selvfølgelig plass i min diktsamling "Kjære Molde". På torvet, nær der Pettersons forretningsbygg hadde stått, stod rester av et par stolper med forvridde strenger. Der hang halvbrente effekter og dinglet. Jeg fant en lue, som faktisk var brukbar. Men ganske snart etablerte butikken seg i A. K. Rasmussens store murgård på Gotfred Lies plass. Her hadde de faktisk en del varer utover sommeren og høsten 1940.

Den gangen var det et begrep som hette "Konfirmasjonsutstyr", og fremsynte mødre grep dypt i slunkne punger og begynte å utruste oss som skulle konfirmeres våren 1941. Når jeg tenker etter, er vi faktisk 60-årsjubilanter i vår, nærmere bestemt 11. mai. Et nydelig taftstoff ble innkjøpt til sid, hvit kjole. Aandahls etablerte seg i Bjarne Rødseth forretningsgård på Bakken Lokalene var vel tenkt til bilsalg, men det ble uaktuelt. Her fikk vi tak i et lyserødt, loddent ullstoff, som skulle bli kåpe. Senere ble det et plommefarget silkecloquéestoff til annendagskjole. Dette var et stoff som var bulket i opphøyd mønster. Det trakk seg sammen i vask og måtte strykes i form igjen, med største forsiktighet. Undertøy, underkjole og strømper, hofteholder hørte med. Men da jeg gledesstrålende kom med en bysteholder fra Aandahls til kr 8,- på hjemlån, var det blankt nei. Det trengte jeg ikke! (å jo da).

av 

Hedvig Wist