Til oversiktside krigen

Fra 23. til 30. april 1940 sto Molde og Romsdalen i sentrum for dramatiske begivenheter i norgeshistorien. Kongen og kronprinsen ankom Molde fra Åfarnes med D/S "Romsdal" omkring kl 03.00 om natten den 23. april. Ut på dagen kom regjeringsmedlemmene og representanter fra sentraladministrasjonen til Molde med biler fra Stuguflåten ved Lesja der de hadde oppholdt seg i to dager.

Deler av den norske marineledelsen hadde etablert seg i Molde fra den 10. april da Romsdalsfjord Sjøforsvarsavsnitt ble opprettet med hovedkvarter ved hotell Alexandra. Den 21. april opprettet Sjøforsvarets Overkommando sin ledelse fra hotell Nobel, og en britisk marinekommando var stasjonert ved Romsdalsheimen fra den 18. april. Da hadde de første britiske troppene ankommet Molde og Åndalsnes dagen i forveien.

STADIGE TYSKE FLYANGREP

I dagene fram til begynnelsen av mai ble bl.a. Åndalsnes og Molde utsatt for stadige tyske flyangrep og sentrumsbebyggelsen ble lagt i ruiner. Norske og britiske marinefartøyer kjempet tappert mot den overlegne tyske flystyrken. Krysseren "Caracoa" ble truffet av en bombe ved fremre kanontårn den 24. april utenfor Åndalsnes. Bomben drepte 8 av mannskapet, men skipet kunne senere ta seg tilbake til England for egen maskin. Britene mistet også 6 av totalt 9 armerte trålere som var satt inn i bevoktningen av Romsdalsfjorden.

Den norske torpedobåten "Trygg" ble satt ut av spill den 25. april da en bombe gikk tvers gjennom akterdekket og skutebunnen uten å eksplodere. Ingen av mannskapet ble skadet, men for å unngå at skipet sank, ble "Trygg" kjørt opp i fjøresteinene ikke langt fra Isfjorden. Torpedojageren "Sleipner" fikk imidlertid ikke de tyske flyene has på, og med sine to mitraljøser og en 40 mm luftvernkanon bet mannskapet på "Sleipner" godt fra seg.

KAPITULASJON FRA FURSET
De norske og britiske styrkene maktet ikke å stoppe den tyske frammarsjen i Gudbrandsdalen og Romsdalen, og den 28. april ble det klart at de britiske troppene skulle trekkes ut. I denne situasjon en hadde ikke den norske militære og sivile ledelsen noe annet valg enn å evakuere videre til Nord-Norge. Ordren om kapitulasjon i Sør-Norge ble skrevet av kommanderende genera Ruge på Furset ved Batnfjorden den 30. april.

Den britiske marineledelsen rekvirerte krysseren "Glasgow" for å evakuere kongefølget og regjeringsmedlemmene fra Molde. I ettertid har man operert med noe ulike tidsangivelser for dette anløpet, men loggboken fra skipet må være en god kilde å holde seg til. I loggen står det at skipet fortøyde ved Storkaia kl. 22.10 om kvelden 29. april.

KULLAGERET I BRANN
Ombordstigningen i det britiske krigsskipet ble vanskeliggjort av brannene i havneområdet. Fylkesbåtanes kullager på kaia hadde tatt fyr, og denne brannen utviklet intens ild og varme. Vindretningen stod imidlertid mot land og var gunstig for "Glasgow" som i tillegg brukte 4-5 vannslanger over kaiområdet. Flere av regjeringsmedlemmene kunne derfor gå om bord i skipet fra kaia. Statsminister Nygaardsvoll skriver i sine erindringer: "Endelig nådde vi ned til kaia og fant hele området i brann. Den engelske krysseren "Glasgow", en stor rugg på 11000 tonn, hadde satt på alle sine vannslanger og pøste rene Niagarafall av vann over kaiene. I ly, eller rettere under disse vannkaskadene, kom vi oss om bord i krysseren."

Andre av passasjerene entret "Glasgow" fra sjøsiden ved å ta seg til utsiden av skipet med småbåter. I "Glasgows" loggbok heter det at taustige ble benyttet. Utenriksminister Halvdan Koth skriver slik om sine opplevelser: "Klokka 9 om kvelden heldt vi statsråd på Knausen, og etterpå rodde vi ut til krysseren "Glasgow" som låg attmed bryggja i Molde. Det var ikkje råd å koma fram gjennom byen."

FRAKTET MED "LEGONA"
En gruppe på 18 - 20 personer ble fraktet til "Glasgow" med rutebåten "Legona" som rent tilfeldig var rekvirert gjennom direktør Stenmark i Fylkesbåtane for å være med å frakte gullbeholdningen fra fergekaia ved apoteket og over til krysseren. Rutebåten M/B "Rovdehorn" ble også benyttet til denne transporten.

Skipper Martin Legernæs på "Legona" har i et intervju med Romsdals Budstikke i august 1945 slik om denne hendelsen: "Det kom om bord et selskap på 18 - 20 personer, hvorav fire var sportskledde damer. Det var også en meget høy person i blå kappe, som vi regnet med var kong Haakon. Da vi kom ut til "Glasgow" ble det sluppet ned taustige. Men jeg foreslo at passasjerene mine skulle gå opp på "Legona"s brodekk og derfra via livbeltekassa over på krysseren. Dette gikk fint og alle kom velberget om bord på "Glasgow".

Tomas Breivik fulgte også med "Legona" fra Daugstad til Molde denne kvelden, for å være med på å berge møbler fra huset til familien Legernæs i Statsråd Astrups gate 4. Breivik var da 19 år, og han er ikke i tvil om at kong Haakon var med i dette følget. Han forteller: "Jeg oppholdt meg på fergekaia ved apoteket da en offiser dukket opp og ville vite om jeg var med på båten. Den militære gav så beskjed om at "Legona" måtte ligge klar for en transport, og at ingen uvedkommende måtte slippes om bord. Ikke lenge etter kom en gruppe mennesker av både militære og sivile, og "Legona" satte kursen mot "Glasgow".

HØY, TYNN MANN
Jeg gikk først om bord i krysseren med tampen for å fortøye. Der ble jeg møtt av en engelsk matros, og jeg ble stående ved rekka og betrakte passasjerene som kom over i "Glasgow". Blant de første var en høy, tynn mann i en lang blå militærkappe, og jeg kjente straks igjen kong Haakon som jeg hadde sett før. Kongen gikk over dekket på "Glasgow", og kort etter kom kronprins Olav ham i møte. Olav måtte da allerede være kommet om bord. De to ble stående sammen på dekket mens de skuet ut over brannene fra store deler av Molde sentrum".

Breivik forteller at "Legona" gjorde tre turer med gull-last mellom fergekaia og "Glasgow". Ved den første turen fraktet de hovedsaklig små, tunge halvtønner som var lyse i fargen med forsegling av rød lakk. Senere bestod lasten av forholdsvis små, men tunge trekasser. Breivik forhørte seg med en av vaktsoldatene om innholdet i kassene, og soldaten svarte da at det var ammunisjon.

FRAKTET GULLET
Martin Legernæs sier det slik i det nevnte avisintervjuet:
- Så gikk vi til fergekaia for å hente gullet. Jeg hadde 114 kasser og 25 små eikedunker med tilbake til "Glasgow".
- Det var vel noe vekt?
- Ja, både kassene og dunkene var temmelig tunge. Men vi hadde god hjelp, så det gikk bra unna både med lastingen og lossingen av gullet.
- Når var dere ferdig med gulltransporten?
- I halv ett-tida om natta. Like etter kom det fly fra vest. Det var ikke vanskelig å se p.g.a. lysskinnet fra flammehavet over Reknes Sanatorium. Men flyet snudde da det var mye sperre idl fra krysseren som gikk like etter.
- Visste dere at det var gull i kassene?
Vi snakket jo om det. Kassene var så tunge at det måtte være gull eller noe lignende. Og vi var jo på det rene med at gullet skulle ut, så det var ikke så vanskelig å legge to og to sammen, slutter kaptein Legernæs.

23 TONN GULL
Tidsangivelsen som Legernæs oppgir, stemmer godt overens med skipsloggen fra "Glasgow". I loggen står det: " Kl 01.10: Åpnet ild mot fiendtlig fly. Lot fortøyningene gå forut og akter. Satte ønsket kurs og fart for å forlate Molde." Skipssjef Pegram ønsket ikke å forlenge oppholdet i Molde ytterligere selv om lastingen av gullbeholdningen ikke var fullført. Ca. 23 tonn gull fulgte "Glasgow" fra Molde sammen med totalt 258 passasjerer. Størstedelen av personellet som ble evakuert, var britiske offiserer og soldater. Oversikten viser ellers at det var 28 norske passasjerer, deriblant kongen, kronprinsen og regjeringens 11 medlemmer, i tillegg til noen adjutanter og statstjenestemenn.

Skipsloggen viser at "Glasgow" forlot Molde kl. 01.10 om natten den 30. april etter å ha oppholdt seg nøyaktig 3 timer ved Storkaia. det framkommer imidlertid ikke om klokkeslettene gjelder lokal norsk tid eller britisk tid, GMT, Ifølge historikerne ved Marinemuseet benyttet de britiske offiserene som hovedregel britisk tid. Dette ble markert med en Z for den militære betegnelsen Zulu-tid, i motsetning til lokal tid som ble angitt med A for Alfa-tid. Almanakken fra 1940 viser at lokal norsk tid lå en time etter britisk GMT. Det kan derfor være en viss mulighet for at avgangen var kl. 02.10 norsk tid, men historikere som Ragnar Ulstein og Tim Greve bruker begge tidsangivelsene i skipsloggen som norsk tid.

RB 2002 - Per Arnt Harnes