Ole 

Olsen

Alsing 

 Født:  1706 på Helset, Averøy, MR
Foreldre: Ole Olsen Helset (ca. 1671 - 1755) og Ingeborg Pedersdatter.

Gift 1. gang 1746 med Anna Maria Hornemann (ca. 1723 -       ).  Begravet 11 dec. 1796, Frue kirke i Trondhjem. Foreldre: Hans Hornemann (06.06-1688 - 24.10.1764) og Mette Christine Bonsach( 30.03.1691- 08.08.1773). Skilt 1755.
Gift 2. gang 1759 med Maria Langlo.

Barn: Ingen kjente

Død: 1796
Ole Alsing var konstituert sorenskriver i Orkdal, kst. byfogd og kosnstituert stiftsamtskriver i Trondheim. 19. august 1743 fikk han bestalling som foged på Sunnmøre med avskjed 23. jamuar 1775. I 1746 ble han kammerråd og virkelig kammerråd i 1766. Han grunnla og drev Osen jernverk i Romsdal og var en stor jordegodseier.

I 1746 kjøpte kammerråd og fogd over Sunnmøre Ole Alsing Veiholmen. Samtidig fikk han skjøte på våningshusa. Alsing var opprinnelig fra Helset på Averøya, og var fullmektig hos Ulrich Christian von Nissen i 6 år.  I 1746 ble han også gift med datter til den rike Trondheims-kjøpmannen, Hans Hornemann, som var tidlegere eier av Veiholmen, og som var den som hjalp Alsing til å få futeembetet på Sunnmøre i 1743. Dette tvangsgiftet, som synes å være et ledd i en samarbeidsavtale om fiskehandel. Både faren og Alsing regnet med at hun ville la seg "persuadere til gien kiærlighed" (A. Døssland: Fylkeshistorie for Møre og Romsdal). Men i 1748 fikk faren et fortvilet brev fra henne som skremte han lik at det tok 1 1/2 år før han svarte. Senere reiste hun fra Alsing. Dette førte til at det lønnsomme samarbeidet mellom Hornemann og Alsing om oppkjøp av fiks tok slutt. Handelsmann Hans Holst på Moldegård skrev i 1752 et bittert brev om Alsing at han "er den sletteste og ufuldkommeneste mand som kand findes baade udi ord, giærninger og skrift saavel som imod øvrighed som imod alle andre brave folk" Holst målbar folk flest sin mening om Ole Alsing.

Den 18. mai 1754 solgte Ole Alsing Veiholmen til Paul Torstenson Sundbech, og med i handelen var "alle borgerlige handelshus, som har tilhørt nå avgagne eier Claus Ellingson Wahlen. Omliggende øyer og holmer var også med i handelen, og kjøpesummen var 950 Rdlr.

Ole Alsing solgte nok Veiholmen fordi han på midten av 1750-tallet startet opp med et nytt prosjekt, bergverksdrift og trengte kapital for å investere i dette.

Kilde for opplysningen om Ole Alsings opphav er Johnny Lyngstad.

Maria Langlo var lensmannsdatter fra Stranda. Hun døde på Vestnes 1802.
Molde skifteprt. 1 p. 335 18. Mai 1758 

O. Alsing
Claus Lund
Mad. Lange

 Kammerraad O. Alsing har i sal. Claus Lunds Stervbo paaMolde indleveret et Indlæg  Dato Birkevogen d. 18. Mai 1758 paa Stervboenken Mad. Langes (tidligere Lund) Vegne som hendes Lagverge.

Kilde: Collin
Molde Skjøde- og Pantebog I p. 143 26/4 1763 

Ole Alsing
Svend Werner

 1763
Molde Skjøde- og Pantebog I p. 143: Ole Alsing Kgl. Mayst. Kammerraad og Foged over Sundmør har under Dato Wesnæs Grd. d. 26/4 1763 solgt en Jægt til Svend Werner.

Kilde: Collin
Molde skjøde- og Pantebog I p. 242

Cammer Raad Alsing
Abr. Schjelderup 

Moldegaard

1772
Molde skjøde- og Pantebog I p. 242 : Under Dato Moldegard 7/11 1772 har Abr. Schjelderup for fogden ov Sundmørs Fogderi Hr. Cammer Raad. Alsing udstedt Caution  stor 2000 Rdl. for de Fogden anbetroede Oppebørsler.

Kilde: Collin
Jerndrømmen som brant opp

Romsdals Budstikke

 Om industri-drømmen Alox Nor på Raudsand ble 150-millionfiasko, er den som et lite feilgrep å regne i forhold til gigant-misèren Osen Jernverk. Nå er den spennende historien fra 1700-tallet lagt til rette for dagens besøkende.

MARIT HEIENE

Anetavle:

Ole   Peder  
Ole Olsen Helset
(ca. 1671 - 1755)		 Ingeborg Pedersdatter
(ca. 1661 - 1752)
Ole Olsen Alsing
Kammeråd og fogd over SunnmøreF