Aschenberg

Svend

Aschenberg

Født 27.09.1769 i Molde
Foreldre: Lars Aschenberg og Maren Severine Hassund

Gift 1. gang med Gjertrud Junghans
Barn:
a. Maren Severine
b. Frederiche Catharine Junghans ( 19.09.1795- 17.01.1865)
c. Melchior Frederich Junghans,
d. Lauritz
e. Thomine Elisabeth Junghans,
f.   Bojine Thomine Schjelderup,
g. Svendborg
h. Pauline
i.   Melchior Frederich Junghans,
j.   Henningea Lovise,
k. Lauritz
Git 2. gang med enken Malene Kjelsberg, født Aasen
Barn:
k. Svend

Død 1845

I kallsboka skrev han at han ble født i Molde i 1769, der faren var toller. Han ble dimittert fra Katedralskolen i Trondheim i 1787 og under studietiden bodde han på Collegium Regium i København. Regentsen var en stiftelse for trengende studenter, opprettet av Christian IV. Etter sin teologiske eksamen i 1791 drev han fortsatte studier og undervisning i hovedstaden. I 1794 ble han utnevnt til sogneprest for Mo i Telemark og han giftet seg nå med sin ungdoms kjæreste Gjertrud Junghans, hennes far var klokker og kateket ved Domkirken i Trondheim. Aschenberg ble samtidig ordinert av biskop Johan Christian Schønheyder. I 1806 ble han utnevnt til sogneprest i Røros

Han voskte opp hjemme hos foreldrene i Molde og bodde der inntil han var 14 år.

Svend Aschenberg etablerte seg på Røros. Hans forgjenger hadde solgt presteboligen til kjøpmann Morten Leigh, og Aschenberg kjøpte gård nr. 30 i Bergmannsgata. Dette store, treetasjes huset var bygd av oberst Michael Wide. Aschenberg bodde her til sin død i 1845, og om sommeren setra han i Prosttrøa på Sundet. I sitt første ekteskap hadde han 6 barn som levde opp, i sitt annet med enken Malena Kjelsberg, født Aasen fikk han en sønn, Svend, som også ble prest. Prosten satt som en pater familias på Røros, hans svigersønner var overstiger Knud Olsen, berglege Otto Stengel og Kolfogd Faste Krog på Bergstaden, hytteskriver Hans Aas på Tolga og prost Julius Fr. Paludan på Tynset. Sønnen Lauritz var personell kapellan hos faren.

Aschenberg er den siste prest av 1700-tallets type på Røros, opplysningsmann og rasjonalist, en kunnskapsrik berre med et praktisk grep på problemene, og med en virketrang som omfattet hele bergsamfunnet. Han ble materialskriver ved Verket og postmester, og vikarierte som bergkirurg og politimester. I skolekommisjonen la han ned et stort arbeid, han ble med i formannskapet som Røros andre viseordfører, og to ganger ble han valgt som stortingsmann fra Søndre Trondhjems amt. Først og fremst var han skolemannen, i allmueskolen og ved Røros Verks kadettskole utførte han et meget godt arbeid. Men da han ville opprette et lærerseminar på Bergstaden, måtte han gi opp den planen. Biskop Peter Olivarius Bugge besøkte Røros flere ganger, og han roser Aschenberg som taler og skolemann i sin visitasbok, enda han ikke huset den største sympati for personen. Ellers var den gode biskop ofte subjektiv i sine dommer, krass og ensidig. Svend Aschenberg gjorde det godt på Røros, han ble prost i Dalernes prosti, og han var også en god økonom. Den kongelige nådes sol skinte på prosten, Carl Johan besøkte Røros i 1818 og 1835, og begge ganger fant han stort behag i sogneprestens veltalenhet. Etter kroningen i Trondheim i 1818 ble Aschenberg utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneorden, og i 1826 ble han medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I sin lange embetstid opplevde Aschenberg mange forandringer, enda Røros ikke ble utsatt for dramatiske hendelser under Napolconskrigene. Men vi hadde svartårene og krigstilstanden med Sverige, og i februar 1814 avla prins Christian Frederik et kort besøk på Bergstaden. Under oppholdet her mottok han det første offisielle eksemplar av Kieltraktaten. Den eneste foling rørosingene fikk med krigshandlinger, var militære innkvarteringer, men alle fikk kjenne nødsårene på kroppen. Bark og mose kom i mjølet i alle hjemmene på Bergstaden. Foreningen med Sverige i 1814 og freden ble nok hilst med glede i grensebygdene og på handelsstedet Røros. Politikeren Aschenberg kom på Stortinget, og han var med å innføre Formannskapsloven i 1837 som praktisk kommunemann på Røros. I hans siste embetsår feiret Verket sitt 200-årsjubileum søndag den 18. august 1844, men prosten var da syk, og sønnen Lauritz forrettet gudstjenesten. Svend Aschenherg døde våren 1845, og få dager etter døde også Lauritz, personell kapellan hos sin far. De ble begravet samme dag og stedt til hvile på Røros kirkegård. Aschenberg var en av de mest særpregede prester som Bergstaden har hatt, og fortellinger om gammelprosten lever i folkeminnet og litteraturen den dag i dag. Hans portrett henger i Røros kirke, og hospitalprest Magelssen i Trondheim gav ut "Familien Aschenberg" (1927). en interessant slektsbok.

Hans portrett henger i Røros kirke.

Barn:
Lauritz Aschenberg.
Död 1845. Dimitert fra Katedralskolen i Trondheim 1827, og tok teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1837, Han var personell kapellan hos sin far i 1840 - 45, han døde ugift om våren dette året.

Kilde:
Rørosboka bd. 5
Nils de Seve: Molde bys historie bd. 1
N. S. Magelsen: Familien Aschenberg med sidegrene.

N. S. Magelsen: Familien Aschenberg med sidegreine

Lauritz Aschenberg
Nicolay Bille
Svendborg Wendel
Walborg Margrethe Bille
Maren Severine Hassund
Svend Aschenberg
Henrik Petter Fasmer
Hans Thiis Møller

Faktum er, at husmandsønnen Lars Aschen blev toldbetjent i Molde. Og saa gjorde han, som almindelig var i den tid - ja, ogsaa i vor tid: han fiffet opp sit navn og kaldte sig Lauritz Aschenberg, og han er saaledes stamfaren til familien av dette navn.
En gammel kone fortalte mig, at hun hadde hørt, at han kaldte sig Aschenberg, fordi hans far var husmann paa Aschen og hans mor var fra gaarden Berg. Dette er imidlertid ikke ret; thi hans mor var - som før sagt - fra Reppenbakken. Imidlertid er det jo godt mulig at hun kan ha tjent paa gaarden Berg, før hun blev gift.

Som ovenfor paavis maa han være kommen til Molde i tiden 1753 - 55; men han har i begynnelsen formentlig været en underordnet betjent ved toldboden. I overlærer Schneiders bok "Molde og Romsdalen" pg. 81 oplyses at tolderne i Molde skiftet hurtig, "indtil byen i Lauritz Aschenberg (1758 - 85) fik en til stedet gjennem et længere tidsrum knyttet toldembedsmand". Han er altså i i 1758 blit fast ansat som toldbetjent og fungerte som saadan til sin død 1785.
I 1772 blev han tillike beskikket som postmester og i 1779 den 2den oktober naadigst antagen til at være regnskapsfører og kasserer for consumptionen i Molde by. Fra 1781 av kaldes han "told- og consumptionsinspektør".
Han boede i mange aar i det nuværende no. 14 (Søstrene Holms gaard), som han eiede og hvis takst i hans tid steg fra 490 til 1000 rd. Han maa altsaa i væsentlig grad ha forbedret og utvidet den. Gaarden staar der endnu, men er meget ombygget, saa den præsenterer sig ikke i den skikkelse som den hadde i Aschenbergs tid.
Lauritz Aschenberg var en sagtmodig, from og retskaffen mand, der utviste en utrættelig flid i al sin gjerning, hvorfor han ogsaa var ualmindelig hædret og høiagtet i byen.
Han var først gift med enken efter Nicolay Bille, Svendborg Wendel. Hun hadde en datter Walborg Margrethe Bille, hvis formynde Aschenberg blev, da faderen var død. I dette sit første ekteskap hadde han ingen barn. Hustruen døde 8de mars 1765. Den 19de oktober 1768 holdtes skifte mellem ham og steddatteren Walborg Margrethe Bille, som da var 18 aar gl.
Den 21de mai 1769 indgik han sit andre egteskap med Maren Severine Hassund, født 1741, død 12te mars 1830. Med hende hadde han kun 1 barn, nemlig sønnen Svend Aschenberg, født i Molde 27de september 1769.
Told- og consumptionsinspektør samt postmester Lauritz Aschenberg døde i Molde i juli maaned 1785, 57 aar gl. For hans begravelse blev betalt: "Aapning av grav paa kirkegaarden, begge klokker, bedste ligklæde, bedste ligbaare, tilsammen 3 rdlr. 8 skilling. Hans enke forærte voxlys til kirken. 14de august 1784 sees Aschenberg at ha tilbygslet sig den lukkede stol no. 6 i kirken og betalte derfor 5 rdlr. aarlig stoleleie 6 ort.
Skifte mellem hans gjenlevende enke Maren Severine Aschenberg og sønnen Svend Aschenberg, som dengang var 20 1/2 aar gl.og som student opholdt sig ved universitetet i Kjøbenhavn, holdtes 7de januar 1790. Enken hadde bevilling til at "sidde i uskiftet bo og deretter skifte med samfrænder", dateret 14de oktober 1785. Hun deklarerede at have til lagværge kjøpmand Henrik Petter Fasmer, og til curator for sønnen ansattes hr. Hans Thiis Møller.
Boet eiede gaarden Meeg i Fanne otting (nuværende Bolsøy prestegjæld) av skyld 2 vog 2 pd. Den blev med besætning av hester, kreaturer og alle til - og underliggende herligheter takseret for 1000 rdr. Fremdeles en vaanegaard i Molde by og en nyopbygget toldbod, hvorav den halve del av grunden tilhørte boet. Disse blev under et takseret for 1000 rdlr. Boets løsøre taksertes for 600 rdlr. Hele boets masse beløp sig saaledes til 2600 rdlr. - Enken erklærede, at hun ikke vilde gjøre paastand paa noget vederlag for de omkostninger, som efter mandens død var blit anvendt tkil sønnens fortsatte studeringer. Heller ikke vilde hus - til tap for sønnen - fordre "fæstens gave" eller begravelsesomkostningsvederlag efter hendes avdøde mand, liksom hun ogsaa erklærede for egen regning at ville betale al bevislig gjæld, som heftede paa boet. Hun vilde saaledes, at sønnen uten ringeste avkortning skulde nyde halvdelen av boets masse. Delingen blev derefter foretat saaledes, at enken og sønnen tildeltes hver 1300 riksdaler.

N. S. Magelsen: Familien Aschenberg med sidegreine (1927) s. 5f

N. S. Magelsen: Familien Aschenberg med sidegreine (1927) s. 7

Svend Aschenberg d.e
Lauritz Aschenberg

I kallsboken for Mo pretegjeld i Telemark, der Svend Aschenberg d.e. var sogneprest fra 1794 - 1806, har han bl.a. skrevet noe om sitt barndoms- og ungdomsliv i hjemmet, her litt om faren Lauritz Aschenberg:
"Sin far skildrer han som en sagmodig, from, retskaffen og utrættelig virksom mand, der nød stor agtelse i byen. "Denne min Fader", siger han, "skylder jeg meget av min dannelse; likesom de advarsler, han gav mig, endnu bevares i helligt minde hos mig, og jeg gjemmer endnu en mængde breve, der er skjønne utbrud av en god faders varme hjerte og bevis på hans religiøsitet".

Kilde: N. S. Magelsen: Familien Aschenberg med sidegreine (1927) s. 7

Molde skifteprt. 2 pg. 72 - Aar 1790 7/1

Peder Leth Øwre
Bastian Friis
Lauritz Aschenberg
Maren Severine Aschenberg
Svend Aschenberg
Henrik Petter Fasmer
Hans Thiis Møller

Molde skifteprt. 2 pg. 72 : Peder Leth Øwre Byfogd i Molde og Bastian Friis ........ Oberveyer og Maaler ... gjør vitterligt Aar 1790 7/1 indfandt vi os i Stervboet efter afdøde Tolder Lauritz Aschenberg her udj Molde by for efter hans gjenlevende Enke Madame Maren Severine Aschenbergs Forlangdende som Samfrænder at holde Skifte mellem hende og hende udj Ægteskab med bemelte afgange Tolder Aschenberg avlede eneste Søn, Studiosus Svend Aschenberg 20 1/2 Aar gl. som fornærværende opholder sig ved Akademiet i Kjøbenhavn - Enken hvade Bevilling at sidde i uskiftet Bo og derefter skifte med Samfrænden, dat: 14/1|0 1785 ; i Bevillingen kaldes hun Maren Severine Hadsund (I Erlandsens 1 p. 184 kaldes hun med Tilnavn Haslund), afg. Tolder Lauritz Aschenbergs efterleverske. - Enken deklarerede at have taget til Lagværge Kjøbmand Henrik Petter Fasmer og til Curator for Sønnen ansattes Hr. Hans Thiis Møller.
Boet eiede Gaarden Meeg i Fanne Otting, af Skyld 2 vog 2 pd med 'Bøxel og Landskyld - blev med Besætning af Hester, Kreaturer og alt videre til og underliggende Herigheder taxeret for 1000Rd., og Vaanegaard i Molde By saavelsom en ny oppbygget tollbod, hvoraf den halve del af Grunden tilhører blev under et taxeret for 1000 Rd. Boets Løsøre tax. for 600 Rd. tilsammen 2600 Rdr. - Enken vilde hverken gjøre Paastand om Vederlag for de Omkostninger, som til hans Studerings Fortsættelse siden Faderens Lod på ham er anvendt og heller ikke vil hun til Tab for Sønnen fordre hverken Faderens Gave eler Begravelsesomkostning vederlag imod hendes afdøde Mand. - Enkens Lod 1300 Udlagdes Vaanbegaarden i Byen med Tolboden og halve den udj Grunden - Sønnens Lod 1300 udlgdes Gaarden Meeg.

Kilde: Collin

1801-telling for Moe Præstegaard i Moe, Bratsberg:

Svend Aschenberg
Giertrud Pauline Junghans Maren Severine
Frederiche Cathrine Thomine Elisabet

1801-telling for Moe Præstegaard i Moe, Bratsberg:
Svend Aschenberg, huusdader, 32 år, Sognepræst og hans kone Giertrud Pauline Junghans, 30 år, beggegift 1ste gang.
Deres børn: Maren Severine, 6 år, Frederiche Cathrine, 5 år og Thomine Elisabet, 1 år.

KIlde: Digitalarkivet