Balchenborg

II. 3. Mag. Lambert Balchenborg, sogneprest til Sundal i Nordmøre, født 1586 i Aalborg, død i 1650 i Sundal.

Bestemt for den lærde bane er han omkr. 1607 blitt student, vel fra Aalborg skole, og har i 1607 Friis' legat ved universitetet i København. Her blir han i begynnelsen av neste år trukket for Consistoriet — for en fruentimmerhistorie hvorom detaljer mangler, men hvorom Acta Consistoria inneholder følgende: 20. febr. 1608 «Om Silles Broder Lambrett qui rediit hac septi-mana die Lunæ. Die Martis blef det angiffuet att Rector skulle procedere med hannem jure Academiæ. Constitutiones requirunt, ut similes ejiciantur e Republica tanquam pestis et perniciantur aliorum. Conclus: ut 14 dies detirieatur in carcere (fengsel).

2. martij: Actum de fratre Sillæ, qui jam 14 dies custoditus fuerat. Lambret læste den forplicht hand sagde sig att villde hollde oc indgaae, oc møgett mere, om Universitetet vilde hannom paalegge, oc villde giffue tiill de Fatige tempore commodiore 12 dr. naar hand bliffuer forseet (forsørget == hadde fått stilling).

Nevnte «forplicht» gikk ut på: «1) att hand vil rette og bedre sig. 2) holde sig fra det Quindfolk hand hidtil har forset sig med. 3) eller og perpetuo excluderis, om han det ej gjør. 4) og lover, naar Gud gir ham nogle vilkor, at udlegge til Universitetet 12. rdlr.» Denne forplikt lå ennå 1633 i universitetets arkiv uten at det angis hvorvidt eller når han hadde innbetalt pengene. Ovenfor er påpekt den besynderlige måte hvorpå Lambert og Sille her omtales. Med 14 døgn i (Universitetets) fengsel, trusel om eksklusjon fra universitetet og den ikke ubetydelige mulkt må saken ha vært ganske alvorlig. Men alvorlig lærdom synes han ikke å ha tatt av den. Ti år senere roter han seg — i Oslo — igjen opp i en lignende affære som da koster ham hans stilling.

Etter denne første affære har han øyensynlig måttet fortrekke fra København. Han oppsøker universitetet i Rostock hvor han innskrives i juni 1608 som Lambertus Balkenbergerius Danus og universitetet i Königsberg 8. sept. 1609 (Lambertus Balkenbergus Alburgensis Danus. Så vet vi intet om ham før han sommeren 1617 befinner seg i Norge. Her har han bl. a. søkt kontakt med den lærde mag. Poul Trane, sogneprest til Nes, tidligere rektor ved Oslo skole, og skriver sitt navn i dennes stambok en uke etter at biskop Glostrup hadde besøkt Trane på Nes. Som resultat av dette kan det kanskje sees, at Lambert blir ansatt som skolemester i Oslo, og avlegger ed som sådan i mars 1618.

Det ble bare en kort tid han beholdt denne stilling. Allerede 10. okt. s. å. gis han av «et Qvindfolck», Karen Rasmusdatter, full sak, idet hun påstod at Lambert var barnefar til det foster hun går med. Lambert møtte ikke — var syk av rosen — men fremsendte Henrik Lundt med et brev hvori han benektet dette, likeså at han ikke hadde lovet henne ekteskap, «benechted at han ikke havde lovet hende egteskab». Ti dager senere, 20. okt., er saken igjen fore i kapitlet hvor det ble protokollert følgende:

Lambrett Ballchenburg — blef tilspurt om Karen Rasmusdatter (som) ham havde beskylt for sln bame fader. — Fremla bispen først et seddel under egen hand, at Lambrett er forbøden scholen til videre besked. Fremla Lambert et beskikkelses vidne under Hans Webyes og Willom Rasmussen* deres besegling dat. 10. okt. 1618, udj hvilket hun undskylder Lambrett og gir en anden skyld, Casten Pettersen, en Hamborger, og være skjet med i Helsingør. — Blev lest Lambretts ectebrev given Karen Rasmusdatter at han ville egte hende udi fremtiden og sig derudi forpligter haardeligcn under den hoieste hevn og straf at bolde det løfte han hende givet haver under egen hand og segl dateret søndag 6. juli 1617.

* Willom Rasmussen er sannsynligvis den borger i Oslo som før 1609 er gift med en prestedatter, Sara Olufsdatter, og som bl. a. drev handel med egen jakt. Ikke umulig at det er ham som i 1640-årene har noe med byens kirkeregnskaper å gjøre. (O. Lagt. 3/42, A.L.R. 1612, O. Kap.prot. 68/105.)

Hans Webye k a n være den Hans Rasmussøn Wiborg (Veigby, Veiby) som også var en kjent Oslo-borger, en eldre mann i 55—60-års allder, oftere lagtingsmann 1608—09, trelasteksportør, men mulig en noe kolerisk herre hvis han var den Hans Wibye som i 1612 bøter for å ha slått Peder Aamot et «hul i hans hode med en kande».

De var begge Rasmussønner og synes å ha tilliort byens bedre borgerskap. Når Karen også er en Rasmusdatter, kan det tenkes at hun var beslektet med dem og også tilhørte byens bedre miljø. Når disse prøver å hjelpe Lambert, hennes motpart, kan det være gjort for at Lamberts dom skulle bli så mild som mulig, og dermed gi ham bedre sjanse til å komme i stilling eller embete hvor han kunne forsørge henne.

Det tør ikke ansees utelukket at Lambert har giftet seg med henne, selv om vi ikke har bevarte spor av dette hverken i Oslo eller i Sundalen. At han snart etter og på tross av denne historie kan stå som sogneprest, riktignok i en helt annen landsdel og stift, skulle sannsynliggjørc at ekteskap kom i stand.

Dommen finn.es ikke i protokollen, men Lamberts avsettelsc bekreftes av at det gods han hadde som skolemesterlønn allerede i Oslo-Hamar Stifts Jordebog «1618» er gått over til hans etter-følger mag. Trugels Nielssøn, som imidlertid først tiltrådte våren 161928 og av at stillingen stod ubesatt fra 1. okt. 1618 til 1. mai neste år.10

Merkverdig snart etter hr. Lamberts avsettelse fra Oslo finnes han som sogneprest i Sundal på Nordmøre. Noe «Aabent Brev» om utnevnelsen foreliggcr ikke. Formanncn her, hr. Anders Rasmussen Jentoft sies 16192 utnevnt til restderende kapellan ved Frue kirke i Trondheim. Selv om han ennå noen år svarer visse skatter i Sundal kan dette skyldes de vanlige unøyaktig-heter i fogedregnskapene som ikke hvert år korrigerte skatt-yternes navner. Om vi ikke eksakt kan angi datum for hans tiltredelsc her, tør det være rimelig å sette denne til året 1619. Lambert finnes i hvert fall her da han 1622, sammen med prostiets andre prester avgav et vitnesbyrd om biskop Arreboes forhold.12

Om hans virke som p r e s t har vi ingen opplysninger. Tingbøkcr eksisterer ikke, og i lens- og fogedregnskapene finner vi intet som belyser hans forhold til menighetcn, ikke engang en rettssak mot en leilending. Lærde sysler har nok opptatt ham en dei. I vårt Universitetsbibliotek er bevart et Calendarium som har tilhørt ham, og hvor der på så godr som hver side er notiser

av historisk innhold. En del av disse er ved L. Daae trykt i P.H.T. 1. II, 284. Utslag av lærde ambisjoner er det vel også at han 28. mai 1633 tok magistergraden ved Københavns uni-versitet, temmelig sent i sin embetskarriere og i den respektable alder av 53 år. Ifølge Menzerus Journal skal han i 1627 ha søkt lektoratet i Trondheim.2

Uten reservasjon opplyser Erlandsen² og etter ham sogne-prest Chr. Gliikstad³ at mag. Lambert engang skal være tilbudt Trondhjems bispestol, men at han avslo på grunn av sin alder. Dette skulle eventuelt ha vært i 1643, men da var mag. Lambert dog ikke mer enn 57 år gammel. L. Daae sier at Erlandsen hadde dette fra et folkesagn, men Daae sier: «Dette er visselig ikke rigtig.»12

I et prestegjeld skulle kirkenes tilstand kunne si en del om presten, hans påpasselighet og foretagsomhet, enten han selv var kirkeverge eller ei. I Sundal var der i hans tid 4 kirker, hoved-kirken Løken og annekskirkene på Musgjær (Muskjer), i Øksen-dalen og på Hof, alle med bygdens menn som kirkeverger. Om disse kirkers tilstand året før mag. Lamberts død, og etter at han hadde sittet 30 år i sitt embete har vi et tingvitne av 7. des. 1649.13 Her hører vi at hovedkirken er forråtnet på nordsiden, svalen på sydsiden likeså. Klokkene holder på å falle ned, må ha nye bjelker og jern. «Messehagelen duer til intet.» Etpar år tidligere holdt kirken på å blåse ned, men med et mannskap på 28 karle lyktes det å «opveie kirken saa den kom i lage og ret at staa».13 Musgjær kirke må ha nytt kor, det gamle er forråtnet. Øksendalen k i r k e: Koret for litet, nytt skal bygges. To store stolper må settes under tårnet. 5 nye karlestoler skal anskaffes. Hadde noen år i forveien fått ny prekestol og 13 nye stoler nede i kirken. Likeså nytt våpen-hus. Hof kirke var brent ned 6. mai 1647. Ny korskirke er bygget — mag. Lambert gav, 8 av 45 kjøpmannsbord som bl. a. trengtes. Mangler ennå 1649 prekestol, gitter foran koret, alle stoler i kirken, skriftestol og degnestol, døpefont, våpen-hus, klokkehus og kirkeklokker. Den var altså ennå ubrukelig. (Disse detaljer tas med her fordi de på mange punkter supplerer Gliikstads opplysninger om kirkene.) Denne kirkenes tilstand kan neppe sies å geråde den velstående mag. Lambert til synder-lig ære, spesielt i denne landsdel hvor så mange av prestene per-

sonlig ofret atskillig på sine kirkers utsmykning. Sønnen viser seg senere langt mer generøs overfor de kirker han sognet til enn mag. Lambert her viste seg overfor de kirker han selv betjente.

Som privatmann opparbeidet mag. Lambert dels gjennom sitt ekteskap, dels ved personlig aktivitet ganske raskt en solid økonomisk posisjon. Han kom etter hvert til å disponere anselig jordgods, både ved fjordbunnen ved Sundalsøra og utover mot Tingvoll, og opp gjennom den trange Sundalen helt opp til Opdal. I 1650, året han døde, skatter han av 13 gårder eller gårdsparter i Sundal, 8 gårder i Opdal, som hørte til Orkedals fogderi, foruten gårder spredt rundt omkring i andre fogderier og tinglag. Han eide og drev, vesentlig for egen regning, flere sagbruk, og har nok skaffet seg rimelig utbytte av disse. Om ett av dem heter det riktignok: «Sandvik sag, drives med stort be-svær fordi tømmeret mestendels må hentes fra Opdal. Dessuten står sagen på en ubeleilig plass, så at skipperne ikke gjerne vil seile dit inn, medmindre de får varer (trelasten) for en ringe pris.» Allikevel svarer han like meget i skatt av denne som de fleste andre måtte betale, 20 rdl.14

Blant jordgods som sønnen etterlot seg i 1681 nevnes et par gårder i Hellum herred, Jylland.15 Det er sannsynlig at han hadde disse fra faren, og det er vel heller ikke urimelig å anta at mag. Lambert selv hadde disse fra sine foreldre.

Blant dem vi vet at mag. Lambert hadde særlig forbindelse med, kan vi her nevne fogden Baltzer Karde. Denne har etter inskripsjon på titelbladet skjenket mag. Lambert det foran nevnte Calendarium — «Lambertus Balkenburgius hunc librum ex dona-tione Balthasaris Karde praefecti olim Nordmørensis, possidet.» Mag. Lambert har også lånt penger til denne, «den beryktede bondeflåeren» (som Arne Odd Johnsen karakteriserer ham),15a men synes snytt på de sikkerheter han skulle ha. Pantegodset var allerede pantsatt også til andre, og mag. Lamberts sønn strever ennå 1653 og 1657 med å få klarlagt eiendomsforholdet til gårder som Vagnild og Hogseng i Opdal.16

Gift med Anna Christensdatter Lund, død 1675 ifølge lik-kistene som ble fjernet fra Hof kirkekjeller i 1863.3 Da der blant sønnens jordgods er en del som sies å være hans mors odel — det lå både i Sundal og Opdal — er det ikke urimelig å anta at hun skrev seg fra disse strøk, men det ble ikke anledning til

nå å gjennomgå tidligere eiere av alt dette jordgods for å prøve å bestemme hvem hennes far var.

III. 1. Sille Lambertsdatter Balchenberg. 1) Worm. 2) Kingo. Hennes fødselsår kjennes ikke. Død 14. juli 1670 i Slangerup. Hennes plass i søskenrekken er usikker. I likprekenen4 anføres hun foran sine søsken. I «optegnelsene»5 sies det uttrykkelig at hun var eldste datter. Her sies det også at hun var «opnævnet efter bispinde Jesper Brochmand^ og derfor i s p æ d e år kom her til Danmark for at være i denne hendes Fasters Huus».

I 1660-årene har hennes mann, daværende kapellan i Kirke-helsinge Thomas Kingo skrevet et kjærlighetsdikt «Chrysillis du mit Verdens Guld» — det er på seksten 20 linjers vers og fyller 15 sider i Kingos «Samlede Skrifter», utg. 1945.29 Det er der-for for langt til å gjengis her. Men av dette, som tydelig er skrevet til hans hustru, kan man om henne lese: Hun er en hyr-des (o: en prests) datter (v. 2), hun har fulgt sin far rundt i bjergsognet (— kan passe på den trange Sundalen —), hun har minner fra fiskernes handel med fangsten som blir kjøpt av han-delsmenn (v. 3) — hvilket passer på Sundalsøra. — Hun har også gode minner om en kjærlig mor, og det sies i vers 7 at hun straks i ugdoms vår (o: ung, men ikke i spede år) reiste fra sitt hjem over havet.** Det er i diktet så mange detaljer, også om jakt og annet, at det er stor sannsynlighet for at Kingo her vesentlig må ha bygget på det hans kone har fortalt fra selv-syn i sine første ungdoms år i Sundal. Det tør derfor settes et stort spørsmålstegn ved optegnelsene «spæde år».

Gift 1) 1648 i Frue kirke, København med hr. Peder Jacob-sen Worm, sogneprest til Helsinge, Løve herred, Sjælland, død 1668.30 Gift 2) 21. juli 1669 med hr. Thomas Kingo, født 15. des. 1634, død 14. okt. 1703, kapellan i Kirkehelsinge hos sin formann i ekteskapet hr. Peder Worm 1661—68, sogneprest i Slangerup 24. aug. 1668, biskop i Fyns Stift 25. febr. 1677,30 — den kjente salmedikter.

* Farens søster — ikke som ventelig etter sin egen, ukjente mormor. ** Sogneprest Anders Malling i Brøns har velvillig gjort oppmerksom på dette.

andre kilder): Lucie (?), Lambert Worm, student 1669, altså født omkr. 1649—50, rektor i Kerteminde. Mette Worm, født 1666, gift 1) 21. juni 1680 med mag. Jesper Lauritz Schmidt, sogne-prest i Brenderup og Ore, prost i Vends herred, 2) 31. mai 1686 med mag. Jørgen Karstens, sogneprest i Brenderup og Ore, derpå i Hårslev og St. Knuds Kirke i Odense. Drude Worm, født ca. 1668, død i mai 1685, knapt 17 år gl. Sille Marie Worm, gift 1) med hr. Niels Steenberg, prest i Øster Hornum 1650—90?), 2) med mag. Christian Jespersen Schou, sogneprest på Fejø. Av mange barn i begge ekteskaper skal en sønn Niels Steenberg være kommet som kjøpmann til Drammen.

Gift 1) (antagelig før 1648) med hr. Laurits Jensen Barsøe. Hittil har bare hans etternavn vært kjent, men nå kan flere data fremlegges.* Han er sikkert identisk med den Laurentius Johannis Barsonius som 3. des. 1639 fra Roskilde skole inn-skrives ved Københavns universitet. Han tør derfor antas født senest omkr. 1619. Han synes kallet av mag. Lambert Balchen-berg som hans kapellan i Sundal, blir dennes svigersønn, er ved dennes død en mann i anslagsvis 30-års alder, men rykker i k k e opp som hans etterfølger i sogneprestembetet.^# Han fortrenges av kapellanen i Tingvoll, nabosognet lenger ute i fjorden hr. Ouden Eriksen som beholder ham som kapellan og sørger for at han får gården Erstad litt innenfor Sundalsøra som kapellan-gård.17 Død i 1653—54. Erlandsen sier at han ble sogneprest i Sundal, «ej Børn», men alt dette er galt.

Som hans barn kjennes: Sønnen hr. Jens Lauritsen Barsøe, sogneprest til Torvestad, Kr.sands stift (jfr. D. Thrap: Chr.sands Stifts Prester i 17. Aarh., s. 10 f.) etter 6 års kapellantjeneste i Meldal.31 Student 1669 — (altså født omkr. 1649), og Sille Laursdatter Barsøe, død ca. 1694, skifte 20. juli 1694 i Trond-heim (sk.prot. nr. 3) hvor eldste datter sies å være 17 år gl. Gift med Steen Pedersen som 1689 sies å være «en borgerlig Mand boende på Rørøen i Hitteren», med hvem flere barn.

Gift 2) med hr. Christopher Sebastiansen Whitte, sogne-prest til Sundal, født 1633 på Aasgaard i Stangvik2 (N.S.T. III,

* Delvis gjennom velvillige meddelelser fra Statsarkivet i Trondheim. ** Slik som Erlandsen angir.

s. 44), død 3. mars 1688. Sønn av foged og rik jordgods- og sag-brukseier Sebastian White på Settem, Halse sogn, og Ingeborg Oudensdatter (Trygge). 4 døtre og 3 sønner i Trondheim, hvorav mag. Sebastian (Bastian) Whitt, sogneprest til Vor Frue kirke, Trondheim, hvis sønn Caspar Brochmand W. ble prest på Als i Danmark.5

III. 3. Tage Lambertsen Balchenberg, levde allerede 1661 i Bergen4 hvor han 8. okt. 1662 utnevnes til rådmann, men han sies å ha resignert 1666 (Delgobe) — vel som følge av reduk-sjonen dette år av rådmennenes antall. Må ha vært en ganske entreprenant herre. I 1671 har han sammen med Hans Troelsen Falck innsendt andragende om å få inspeksjonen over tollstedene i Bergenhus og Trondhjems amter,32 men stattholder Gylden-løve som 24. aug. pålas å avgi betenkning herover, har neppe anbefalt dette. 13. febr. 1672 faller der kgl. res. om at tilbud fra de samme om å føre inspeksjon med ulovlig tømmerhugst og sagbruk i Norge, «ikke kan mottas, da en sådan inspeksjon anses for overflødig.»32 Men da Tage Lambertsen sammen med Peter Kasper Hube hadde innsendt fornyet andragende om å få inspeksjonen med tollen i Bergen og Trondhjem får Skattkamret ordre om å kalle dem for seg, «vise dem plat af» og advare dem, «at de skal lade Kongen være i Ro» (for slike prosjekter).32

Gift før 16614 med Bodel Sørensdatter (Brochmand), datter av foged på Reins Kloster, byfoged i Bergen Søren Rasmussen Brochmand og Barbara Carlsdatter (D.H.T. 5. I, 714). — 1 sønn kjennes:

IV. Jesper (Tagesen) Balchenberg. Finne-Grønn sier i sin «Norges Procuratorer» I, s. 22, fra nå ukjent kilde at han skal være født 1655, «visstnok i Bergen, og i så fall sønn av råd-mann Tage B.» Dette forbehold kan nå utgå idet han med mel-lomnavn «Tagesen» nevnes 1689 blant dem der var tale om som verger for hans farbrors barn.20

På fru Margrete Nettelhorsts gård Berby i Idd — hvor der 1679 «ingen familie holdes formedelst dens nærhed ved Grænd-sen og Frygt for Fienden» — finner vi i 1680 som ugift og 1681 som gift mann og som en av gårdens to forpaktere en Jesper Balchenberg. Han er her nede allerede ved nyttårstider 1680, og opptrer på fruens vegne 15. jan. i Fredrikshald. Driften av gården omfattet laksefiskeri, to flomsager, et kvernbruk foruten selve jordbruket . Gjerlof Nettelhorst hadde kjøpt gården ”som sin residens og adelig vaaning”, så det nok var en betydelig eiendom Balchenberg her hadde å stelle med.²¹ Riktignok skulle han, hvis ovennevnte fødselsår er riktig, da bare være 25 år gammel, og altså vel noe ung og uerfaren til å kunne betros en slik eiendom. Han forsvinner herfra i 1682, og når vi i Christiania, første gang i april finner en Jesper Balchenberg, må vi vel ha grunn til å anta at dette er samme manne.

I Christiania skal denne først ha praktisert noen år med magistratens bevilling, blir 24. mars 1685 beskikket som aukjonsforvalter ad interim med kgl. Bevilling som såsan 2. mai s.a., og får dessuten 24. april 1686 bevilling som prokurator ved alle over- og underretter. Om hans viderverdigheter i disse stillinger henvises til Finne-Grønns N. Proc. Avsatt både som auksjonsforvalter og prokurator ved Overhofrets dom av 18. juni 1694. Synes ennå i juli 1698 å oppholde i Christiania, men deretter vet vi intet om ham på Østlandet. Har 1709 en uekte datter Maria til dåpen i Bergens Korskirke.

Gift 1681 med Elisabet Mourits (Morits-) datterDreyer, begr. 28. april 1698 i Christiania, vel en måned etter siste datters dåp.

Mange barn døpt i Christiania: 1) Margrete Elisabet , døpt 8. april 1682, 2) Boel (Bodil), døpt 18. okt. 1683, 3) Hilleborg, døpt 23. jan 1685-86, 4) Jesper, døpt 31. mai 1688, 5) Hans, døpt 5. aug. 1690, 6) Barbara, døpt 23. april 1692, 7) Didrik, døpt 7. juni 1694, 8) Karen, døpt 26. mars 1698, og vel det ”barn” som ble begravet 10. juli 1698 (og altså synes å ha kostet moren livet). Eldste kjente sønn er altså Jesper, men der må ikke sees bort fra at der i Idd 1681 kan ha vært en (hittil ukjent) sønn Tage, oppkalt etter sin farfar, rådmannen i bergen. Disse barns videre skjebne er ennå ukjent.

III. 4 Anna Maria Lambertsdatter Balchenberg. Gift – før 1661⁴ – med Torkild Sommerfeld. *

* Rådmann Sommerfelds far kjennes ikke. Men med hans tidligere stilling som slottsfoged på Bergenhsu bør nevnes at en Morten Sommerfeld i 1645 avgir regnskaper for noen bygningsarbeider på Bergenhus (B.L.R). Kan denne ha vært hans far?

Han skal ”i seneste Københavns beleiring (vel 1658 – 60, dog uten å nevnes Rørdams Studentenes Forsvar...) paa egen bekostning ha bevist tro tjeneste og derover sine midler nesten tilsats”. ²² Var en kort tid slottsfoged på Bergenhus, men sies 1661 bosatt på hovedgården Borsholm i Danmark.⁴

Blir 9. juni 1665 rådmann i Bergen og skifteskriver i Bergenhus len og by, og får 12. juli s.å. nytt brev ”pas og bevilling paa adskilligt samme tjenester angaaende”.²² Ved denne tid foretas reduksjon av rådmennenes antall (både i Bergen, Christiania og vel annetsteds), og hans bestalling sees å være ham avfordret etter stattholderens ordre ved lagmannen Jens Toller. Sommerfeld viser imidlertid ”synderlig haardnakket modvilighed mod statholderens ordre”, og går ombord i et skip i Danmark.²³ Denne reises hensikt var øyensynlig å redde sin rådmannstilling. Dette lykkes også. I betraktning av hans forhold under Københavns beleiring oppnår han 23. okt. 1666 ”Aabent brev ”om å måtte forbli i sin rådmannsbestilling.²²

Som mulige sønner av T. Sommerfeld, som 1687 etter tilskyndelse av en hører arrangerer en skolestreik ved Bergen skole.²⁴ Mulig som følge av denne affære overflyttet til Chra. Skole og identisk med den Johannes Sommerfeld som derfra denorerte 24. juli 1693 Altså eventuelt født omkr. 1670 –71, eller mulig noe tidligere, og Lambert Sommerfeld, som 17. sept. 1691 på reise oppholder seg i Trondheim, og der kommer i strid med en gullsmed.²⁵

III. 5 Jestper Lambertsen Balchenberg, på Gjul i Tingvoll født ca. 1632, gravfest 13. jan. 1680 i Tingvoll, 48 år gammel. Som ugift bodde han 1661 på gården Aaker litt utenfor Sundalsøra,⁴ men fra sitt giftermål på Gjul i Tingvoll, lenger ute i fjorden, og som han overtok med konen. Han var en formuende mann med meget jordegods, sagbruk (og sannsynligvis trelasteksport), dels ved arv etter sine foreldre, dels som konens odel. Han skjenket før 1674 en kalk til alteret i Hof kirke (hvor faren hadde vært prest), og med sin hustru bekostet han 1669 staffering av prekestolen i Opdal kirke ²⁶ (NST IX, s. 50, 104). Ved sin død etterlot han jordegods på vel 45 spand, taksert til 325 rdl. Mesteparten lå på Nordmøre²⁰ – han svarte 1679 odelsskatt bare i Gangnats tinglag av 26 spand²⁷ – men han eide også gårder i Romsdal, i Opdal, ja til og med et par gårder i Hellu herred, Jylland.

Gift Dom. 13 Trin. 1664 i Tingvoll med Dorte Henriksdatter Rytter, død 13. mai 1689, skifte begynt på Gjul 20. sept. S.å.20 Datter av jordgodseieren på Stangvik Henrik Mogensen Rytter, (Hun skal være gift 1) i 1650-årene med Erich Pedersen Gjul, død før 18. mai 1663, som tidligere må ha vært gift med Alhed Hansdatter ned hvem han skjenket lysekroner til Tingvoll kirke,²⁶ og Anne Sørensdatter hvis navn sammen med hans står på et maleri i samme kirkes kor.²⁶Han var en ansett og mektig mann som bl.a. var kirkeverge (1642 – 56, mulig flere år). – 6 barn:

IV.1 Anna døpt 8. Trin. 1665, gravfest Fest. Virid. 1668 i Tingvoll, 2 ½ år gl. – 2) Lampert, døpt 16. Trin. 1666 i Tingvoll, må være død før 1672 da nedennevnte bror får samme navn. – 3) Erik, døpt Dom. Exaudi 1668, gravfest Pridie Dom. 1689, 21 år i Tingvoll. – 4. Jesper Jespersen Balchenberg, døpt 14. aug. 1660 i Tingvoll. Forøvrig (ennå) ukjent.

IV. 5. Henrik Jespersen (Balchenberg?), døpt 4. epiph 1671 i Tingvoll. Død..
Sies 1689 – ved skiftet etter moren – å være 16 ½ år gammel og oppholdende seg hos sin moster i Nordland20 (vel morens søster Birgitte Rytter, som var gift med Melchior Pedersen Falch..

IV. 6. Lambert Jespersen Balchenberg, født 1672 (kirkeboken mangler et blad, men moren ble introdusert 2. S. I Advent s.å..), gravfestet 2. S. I Adv. 1741, 70 år gl. I Tingvoll. Bebodde og eide gården Sjølsvik i Tingvoll, som var på 1 ½ spand.

Gift 3. juledag 1698 i Tingvoll med Beritte (Birgitte) Iversdatter, født ca. 1667, gravfestet 3. juledag 1726, 59 år gl. Disse hadde 3 barn, døtrene b) Dorthea, døpt 1. mai 1701, gift 3. påskedag 1723 med Nils Johansen Gagnat, - og c) Else, døpt 6. S. E. Trin. 1707, gift 1) 3 S. E. TEpiph. Med soldat Ole Olsen Eidsøren, de bodde senere på Sjølsvik, han gravfestet D. Invocavit 1748, 49 år gl. Gift 2) 18. nov. 1750 med Anders Sivertsen Lien, og

a) Jesper Lambertsen (Balchenberg) Sjulsvik, født ca. 1700, gravfestet 4. S.ø i Adv. 1732, 32 år gl. På Sjulsvik hvori han hadde arvet 7 1/5 marklag og hvor han satt i beskjedne kår, hele boets formue var vel 44 rdlr., men fallitt. Gift 1. S. E. Trin. 1723 med Jøa (Gjøa) Johansdatter Gagnat. (Hun gift 2) 4. S. E. Påske 1740 med Per Tostensen.) – 3 barn: Lambert, født 1725, Johan, født 1733, Andreas født ca. 1730.

d. Guri Lambertsdatter (Balchenberg), må være født mellom 1702 og 1706 (da Tingvoll kirkebok mangler), gift 1 S. E. Trin. 1723 med Ole Jørgensen Blickaasen, født ca. 1690, begravet D. Invocavit. 1748, 58 år gl., skifte begynte 14. mai s.å.