Eline

Christiansdatter


Gift med Jens Hallandsfar

 

Kilde: Helge Stenseth og Yngve Nedrebø: Den gamle slekten på Hafstad

Jens Hallandsfar
Mads Hågensen
Eline Christiansdatter
Olav
Peder Hafstad
Nils Jensen
Absalon Pedersøn
Nils Nilsen Hafstad
Anders Skredder
Eline 

I. Jens Hallandsfar (ca. 1470-etter 1542) er nevnt i en rekke dokumenter i årene mellom 1518 og 1542. Fogd i Sunnfjord var han blitt før 1518, og han hadde vært i regionen fra like etter år 1500. I 1528 var han blitt rådmann i Bergen, en stilling han også innehadde i 1542.

Jens Hallandsfar er ikke i noen bevart kilde nevnt som eier eller bruker på Hafstad. Men garden finnes ikke omtalt i noen bevart kilde før i 1563, og det er rimeligvis lenge etter Jens Hallandsfars død. Vi tror Jens har hatt tilhold på Hafstad fra ca. 1540.

Ved siden av sine embeter synes Jens Hallandsfar å ha drevet en omfattende handelsvirksomhet. Lenge før han fikk rådmannsstillingen i Bergen satt han med en større bygård der. Den finner vi omtalt med hans navn allerede i regnskapene for 1519/20. Denne gården lå på Stranden nede ved Vågen, og skal være identisk med "Destingen". Eiendommen beholdt navnet til Jens lenge etter at han selv var borte. Absalon beretter at "Jens Hallandsfars gård" var blant bygningene som ble lagt i aske ved brannen i Bergen i desember 1561.

I 1542 må Jens Hallandsfar ha vært en aldrende mann, og han er rimeligvis død ikke mange årene etter. Christian III var konge i Norge fra 1536 til 1559. Makeskiftet som ligger til grunn for Mads Hågensens bønneskrift, er trolig kommet i stand etter initiativ fra Jens Hallandsfar, og må følgelig stamme fra de første årene av Christian III's regjeringstid.

.......

Siste gangen vi møter Jens Hallandsfar i kildene, sommeren 1542, ble han ført som vitne i en grensegangsforretning mellom gardene Ramstad og Kvamme i Førde. Der fortalte han at han hadde sine kunnskaper om den aktuelle grensen fra 40 år tidligere. Altså hadde han alt like etter år 1500 vært i Førde, og siden han ble ført som vitne må han sittet inne med en lokalkunnskap jevngod med den allmuen hadde.

Jens Hallandsfar var gift med Eline Christiansdatter, med røtter i den kjente slekten fra Aspa på Nordmøre. Gjennom ekteskapet med henne fikk Jens Hallandsfar, som etter navnet å dømme var danske, hånd om et betydelig jordegods. Elines slekt er utførlig behandlet av Oddvar Grønli i NST XIII, s. 209ff.
På sin hustrus vegne la Jens Hallandsfar seg i sak med erkebispesetet i Trondheim om retten til Torgargodset i Nordland, et gods han mente hans hustru og hennes slekt hadde retten til. Tvisten endte med et forlik inngått på Bud i Romsdalen i 1533. Da måtte Jens Hallandsfar fraskrive seg det opprinnelige kravet sitt. Til gjengjeld fikk han gardene Ytre Ålen og Underlid i Vevring, Hjelle i Nordfjord (med samlet seinere landskyld rundt 4-5 lauper smør). I forliksbrevet nevnes Jens Hallandsfars kone Eline og en sønn Olav.

Ut fra det vi har kunnet finne i ulike kilder regner vi med at Jens Hallandsfar hadde minst to sønner og en datter (II.a-c):

II.a. Olav (Jensen) (voksen i 1533- død etter 1563) er omtalt i brevet om jordegodset i 1533, og synes å være identisk med den Olav som i skattemanntallet i 1563 er nevnt på Hafstad. Olav Jensen har neppe hatt etterslekt.

Det kan produseres en vektig grunn mot vår formodning om at Olav Hafstad i 1563 er identisk med Olav Jensen. Olav Hafstad er ikke nevnt blant jordeierne i Sunnfjord i listen fra samme året. Tvertimot synes hele jordegodset etter Jens Hallandsfar allerede før 1563 å være konsentrert hos slektslinjen til sønnen Nils.

II.b. Peder Hafstad, nevnt i skattemanntallet i 1563 og jordeboken 1567, kan også ha tilhørt slekten, men om han kommer inn som sønn eller svigersønn av Jens Hallandsfar kan vi ikke avgjøre.

Fra regnskapet for Bergenhus 1520 vet vi at Jens Hallandsfar hadde en datter. Hun må på det tidspunktet ha vært en ganske ung pike, for hun fikk utbetalt noen skillinger "for smør hun bar hid". Navnet hennes er ikke referert i regnskapet, og heller ikke funnet i andre kilder.

Når hele jordegodset etter Jens Hallandsfar synes å ha havnet i slekten til sønnen Nils, og samme slektsgreinen også overtok Hafstad, synes det lite trolig at Peder Hafstad hadde etterkommere.
Vi har ikke kilder som gir navn på brukerne på Hafstad mellom jordeboken i 1567 og tilsvarende jordebok i 1591, og kan følgelig ikke antyde nærmere når Peder ble borte.

II.c. Nils Jensen (død før 1562) mener vi å kunne identifisere i de skriftlige kildene en gang. Det er da
Absalon Pedersøn i sin dagbok omtaler byfogden Anders Skredders kone Maritte: "hafde hun en mand tilforen ved naffn Nils Jensson". Videre forteller Absalon at Anders Skredder "var foged i Sundfiord ther fick han thenne quinne Maritte h. Synniuis dotter som døde i Danmark der tretted med raadit i bergen". (Note 10)

Det er ikke fortalt noe hos Absalon om hvor i Sunnfjord Nils Jensen hadde bodd, eller hvilken stilling han hadde bekledd. Vi skal gi de momentene vi mener klart nok sannsynliggjør at det er Jens Hallandsfars sønn det blir referert til hos mester Absalon.

I 1624 satt Nils Nilsen Hafstad/Underlid med Sunnfjords største samling av garder og gardparter. Odelsgodset hadde en samlet landskyld på rundt 9 lauper smør. Søsteren Eline satt samtidig med 3 lauper smør, men det var etter at hun hadde tapt en laup på å måtte ta Ytre Bruland tilbake i bytte for Hafstad. Barna til Nils Jensen hadde følgelig sittet med et gods med landskyld på rundt 13 lauper smør. Nå behøver ikke alt dette nødvendigvis være arvet gjennom Jens Hallandsfar og hans kone, deler kan være kommet inn gjennom ektefeller i seinere generasjoner.

Kilde: Helge Stenseth og Yngve Nedrebø: Den gamle slekten på Hafstad (Publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.)