Dahl

Lars

Olsen

Dahl

med flekken

Født 27.08.1760
Foreldre: Ole Larsen Dahl ( - f. 1765) og Mette Herlowsdatter (14.09.1732 - 1767)

Gift 1) 15.05.1788 med Maren Margrethe Friis (27.07.1763 - 12.05.1803). Foreldre Bastian Friis og Else Cathrine Munch

	a.	Ole
	b.	Else Kathrine
	c.	Mette (Methea) Herlofine (1792 - 1864) gift 1815 med sin fetter skipskaptein Herlof Herlofsen (1789 - 1825)
	d.	Lorentze Margrethe f. ca. 1793
	e.	Bastian Friis (27.06.1796 - 03.04.1855) gift 1) 04.04.1820 med Anne Kathrine Dreyer (01.12.1803 - 12.12.1826). Gift 2) 30.01..1834 med Tønnesine Margrethe Dahl
	f.	Maren Margrethe (1798 - 1844) gift 1830 med Jens Edvard Kraft (1806 - 1865)
	g.	Hans Herlof (1801 - 1866). gift 1930 med Jeanette Lydia Angell (1807 - 1891)
	h.	Helene Maria (1803 - 1868). Gift 1831 med Henrik Schlanbusch (1800 - 1840)

Gift 2) 10.11.1810 med enkefru Henriette Kathrine Lysholm v. Drejer (14.09.1778 - 29.06.1830)

	h.	Nikoline Petrine Henriette (1812 - 1856) gift med Edvard Christiaqn Angell, bror av Hans Herlof Dahls (se over) hustru.
	i.	nn datter (1814 - 1814)
	j.	Lars døpt 16.06.1815.

Død 1816

Oppvekst
Født på Merdø ved Arendal. Faren døde før 1765. Moren giftet seg på nytt med skipper Syver Thorsen; da hun døde 1769 fortsatte barna å bo hos stefaren. Da han giftet sig på nytt med Charlotte Fredericka Steen i 1773 kom Lars Dahl med alle sine 4 søsken, i huset til morbroren Stian Herlofsen i Kolbjørnsvig. Han kom fra en mektig slekt av skippere og redere som var bosatt dels på Tromøy og dels i Neskilen. Særlig på Nes ble det ført et stort hus og ble derfor kalt "Nes-hoffet" i dagligtale.Det var derfor naturlig at han tok sjøen fatt.

Skipper, skipsreder og handelsmann
Omkring 1785 kom Lars til Molde som skipper på "Neptuni Galei" og lastet trelast for Irland. Dette var midt i en blomstringstid for Molde som resulterte i en stor økning i antall skip i byens handelsflåte. Med det fulgte også en del innflyttede skipperborgere. . En av disse var Lars Olsen Dahl som slo seg ned i Molde. Lars gikk sammen med Claus Lund Stephensen i 1787 og kjøpte "Patriotens Haab", en brigantin på 33 1/2 kommerslester bygget i Arendal i 1783. Han hadde da ført den i noen år og ofte gått mellom Molde og Irland. I 1790 førte han for Stephensen et skip til Port Louis og Crossic med en last med rogn, tjære og tran. Et brev fra rederen skal være bevart fra denne reisen. Da Stephensen noe senere overtok den alene og kalte den "Isabella Margaretha" etter sin kone, kjøpte Dahl en liten brigg på 23 kl. (ca. 50 tonn), "Ebenezer" (opprinnelig "Neptunus") bygget i Arendal i 1792, og som han førte noen år før han foreløpig slo seg til ro som kjøpmann i Molde.

I februar 1796 seilte han til Bilbao med klippfisk, og kom igjen 6. september samme året fra "Nordfolk i Nord-Amerika" med 60 fat tobakk, 2 fustasjer risengryn og 4000 eikestaver. Han seilte da sin egen skute "Ebenezer" , og han tok denne gangen hjem varer for egen regning, "til god fordel", som O. C. Bull skriver. Sannsynligvis var det Amerika-turen som satte ham i stand til å etablere seg som kjøpmann året etter. Han beholdt "Ebenezer" og satte ny skipper på den. "Ebenezer" forliste i 1800.

I årene 1793 - 1797 var det høykonjunktur samtidig som det to - tre år til og med 1795, var et uvanlig rikt fiske i Romsdal og det ble tilvirket rikelig med klippfisk. I 1793 som var det aller beste året, ble det utført 879 tonn med klippfisk og 180 tonn tørrfisk. Dette året forsøkte også Lars Olsen Dahl seg med klippfiskeksport, og sende avsted 3 laster. Med de store klippfiskforretningene med høye fraktene, var det i en svært heldig tid Lars Dahl valgte å komme til Molde og satse som reder.

Da fisken sviktet fra 1797, vendte en blikket mot andre eksportvarer, nemlig trelast, tangaske og tjære. Selv om norsk lovgivning ga friere vilkår for skoghogst og sagbruk, gikk også trelasteksporten vestover fra Molde ned. Engelsk tollpolitikk kom i veien Det ble noen magre år før eksportmulighetene igjen ble gode fra 1801, og i tidsrommet 1798 til 1806 sendte Lars Dahl 6 ladninger med trelast.

Etterhånden sluttet han å fare tilsjøs og gikk over til å bli en ansett og driftig kjøpmann og skipsreder. I 1804 ble han betegnet som krambodhandler av Pram. Senere ble han også eier av Bud fiskevær.

Bolig
Lars Olsen Dahl giftet seg i 1788 med Maren Margrethe, datter av Bastian Friis og Else Cathrine Munch og kjøpte Ulrich Wiingaards bygård, nr. 27 Ud paa Gaden. Her bodde han i 1801 med yrket kjøpmann sammen med sin kone Maren Margretha og de 5 barna Mette Herlovmine (8 år), Lorenze Margrethe (7), Bastian Friis (5), Maren Margrethe (3) og Hans Herlovsen (1). Til hjelp i huset hadde de en stuepike, Sara Maria Hartun (28), gift og 3 tjenestepiker, Ingeborg Semundsdatter (30), Berthe Jonsdatter (25) og Martha Pedersdatter (18).

I 1803 var hans velstand så solid at han rev ned sin bygård og bygde opp igjen byens dyreste og flotteste hus som ble taksert til 3000 rd. (Den blev i 1832 innkjøpt til bruk for den nyopprettete middelskole og blev 1865; kjøpt av fogd, senere amtmann L. Leth). Våningshuset lå på oppsiden av gata med gårdsplass og hage bak.

Hans første kone døde 40 år gammel, etter å ha født 5 døtre og 5 sønner. og i dødsannonsen skriver Lars Dahl: "Maren Margrethe Dahl, født Friis, døde på Molde den 12. mai etter 3 dagers hård sykdom, 39 år og 10 måneder gammel, og etter 15 års ekteskap til største tap for meg og 8 levende barn. Molde den 14. mai 1803. Lars Dahl." I 1810 giftet han seg med Henriette Kathrine Lysholm v. Drejer, født Willer. Enke etter kaptein N. P. von Drejer på gården Flovik Kaptein Drejer falt etter en heltemodig kamp ved Trangen i Solør i 1808, der 400 svensker ble tatt til fange. I andre ekteskapet fikk de tre barn, i tillegg til at enken hadde tre barn fra første ekteskap.

Samfunnsengasjement
Lars Dahl var. en kraftig, men lidenskapelig karakter, stolt og hensynsløs, selv om han kunne være en behagelig selskapsmann, streng herre og en barsk far. Med den store barneflokken var det naturlig at han var meget interessert i skole og undervisning. Som medlem av skolekommisjonen hadde Lars Dahl sterke meninger. En bygning for allmueskolen ble oppført 1795; men da skoleholderen både var klokker og bedemann, gikk mye tid med til den siste oppgaven til tap for undervisningen, "som længe har været og endnu er i forfald", skriver O. C. Bull. Ved hjelp av Lars Dahls innsats ble det "anskaffet en duelig seminarist til merkelig fordel for de unges undervisning" (Bull).

Like før jul i 1795 kom det ni desertører til Molde fra en hollandsk Ostindia- og Kina-farer som lå i Trondhjem. De hevdet at offiserene hadde behandlet dem ukristelig og så hadde de forlatt klær og penger og dratt sørover for å søke hyre. De to Molde-skipperne Lars Dahl og Just Lahusen mente at de snakket sant. Vinterstid forlot ingen skuta uten grunn. På byens vegne var de to forbitret over at "det små kjøpsteder" som ingen fordeler hadde av Ostindia-farerne skulle plages med underhold og bevoktning av fremmede matroser. men de tvilte ikke på at "grådige offiserer under det ostindiske kompanis autoritet" hadde opptrådt mot billighets og rettferdighets lover."

Skipper Lars Dahl som nødig lot seg forutrette klaget sammen med kjøpmann Thorvig til byfogden over en grøft som generalauditør Koren hadde lagt fra utmarka og ned til et lite kvernhus i byen, og som flommet over ved sterkt regn og førte mye sand ut på havna. Byfogden forela saken for Koren, som ba om utsettelse og erklærte at han ikke ville fornærme sine medborgere. Prosess ble unngått.

I en sak i 1796 mellom Dahl og Borchdorff foreslo byfogden å ta i bruk den nyopprettede forlikskommisjonen, fordi saken var for ubetydelig, og begge gikk med på det. "For så vidt", svarte Dahl, "som det er ethvert menneskes plikt og regjeringens vise hensikt å forlike seg med sin motstander mens han er med ham på veien".

Men et par år senere kom Dahl i konflikt med Søren Fietzentz om vraking. Saken lot seg ikke forlike. Begge var villige til å avlegge ed på at de hadde rett.

Etter det engelske overfall på København i september 1807 var det flere steder i Norge satt i gang innsamling til kystforsvaret, og enkelte rikmenn lot bygge kanonjoller og forærte dem til forsvaret. Gjennom avisen ble dette kjent, og like over nyttår 1808 støttet prins Christian innsamlingen med et opprop. Byfogd Motzfeldt kunne da 20. januar melde til general v. Krogh i Trondhjem at han «dels selv, dels ved hjelp av den meget patriotiske sinnede kjøpmann Lars Dahl», hadde fått samlet inn 276 rd 17 sh som «med hensyn til dette ubetydelige og ytterst fattige sted bes mottatt som en ringe gave på fedrelandets alter.»

I 1814 da Norge ble løst fra Danmark, ble byfogd Motzfeldt valgt til byens representant på Eidsvoll. Allerede tirsdagen etter valget ble kjøpmennene i Molde minnet om noen av de første vanskene som det frie Norge ville møte. I sammsvar med en oppfordring fra regenten kalte byfogden dem til et møte på Rådstua og oppmuntret dem til å gjøre en innsats for å skaffe korn til byen og omegnen. Men det ble meget beskjedne tiltak som stiftsamtmannen i Trondhjem, grev Trampe, fikk melding om fra Molde, og han nektet å godta dem og krevde aqt hver enkelt av de handlende "såvel grosserere som kjøpmenn" skulle avgi personlige erklæringer om hva han "som god borger" ville utrette for å skaffe korn til by og distrikt. Greven henviste truende til den plikt byprivilegiene la på kjøpmannsborgerne i en by, og viste til trønderne som et lysende eksempel. Lars Dahl reddet situasjonen for moldenserne. Han følte seg trygg for anklagen fra Trampe om svikt og lunkenhet, forlangte innkalt til sammenkomst på Rådstua, og så ble det han som på alles vegne skrev det endelige svaret på grevens "kraftige brev", og han gjorde uten synderlig ærbødighet.

Molde hadde 4 skuter, to av dem var før nyttår overlatt provideringskommisjonen for så billig frakt at tapet ville bli betydelig - men skutene lå fremdeles i Norge, skrev Dahl. Kristiansund derimot som hadde et så stort antall skip, hadde ikke overlatt et eneste til provideringskommisjonen. Hva trønderne angikk, ville moldenserne ikke misunne dem "deres mange fordeler til handelens tarv, så som lånebank, rike stiftelsespenger og flere rike handelshus," bare konstantere at i Molde var ikke penger å få lånt selv for en mann som hadde "effekter og varer", Stiftsamtmannen haddeogså argumentert ut fra fred med England. I "Tiden" hadde de nå nettopp lest at alle norske skip i England var blitt beslaglagt 4. mars. "Molde bys kjøpmenn har derfor ikke kunnet gjøre umulige ting mulige." Og de følte seg sikre på at det ikke hadde vært lovgiverens hensikt at de skulle miste privilegiene av den grunn. "Såfremt assuranse kan fås eller farten blir fri, er enhver villig til at oppofre sin formue." Dette siste var under den voldsomme inflasjonen, ikke så ulogisk som det kunne høres ut til.

I september 1814 kom det så beskjed til Molde om valg til det overordentlige stortin. Nå var nye valgdistrikter etablert, og Molde skulle velge stortingsrepresentant sammen med Kristiansund. Til sine valgmenn utpekte Molde-borgerne de to som hadde vist seg som byens sterke menn i krigsårene, Motzfeldt og Lars Dahl, men Kristiansund hadde flest valgmenn og kristiansunderen pastor Angel ble representant for de to byene.

"Krigeren"
Etter engelskmennenes forgjeves forsøk på å ta den danske flåten i 1801, ble det rundt om i Norges byer, etter ordre ovenfra, etablert borgervæpning. De stridsdyktige som ikke var i hæren eller flåten, ble organisert i borgerkompanier, under ledelse av borgere. I Molde hadde byfogden overoppsyn og sto ansvarlig overfor stiftsamtmannen. Denne borgervæpningen i Molde. Korpset var delt inn i 2 avdelinger. Første avdeling omfattet borgere fra kjøpmanns- og handverkerklassen, og andre avdeling av arbeidere og huseiere som ikke hadde borgerskap. Hver avdeling hadde en kaptein, 2 løytnanter og 3 underoffiserer. Apotekeren og de eligerte menn var fritatt, de andre var tjenestepliktige fra de omtrent fylte 16 til de nådde 50 år. Avdelingssjefene utarbeidet lister den 24. september 180. 1. avdeling talte 38 mann foruten sjefen. Kaptein var William Allan d.y. og blant de menige finner vi Lars Dahl. Ser vi bort fra betjeningen av batteriene ved tollboden har korpset visstnok vesentlig eksistert på papiret. Faren gled imidlertid over, og de to borgerkompaniene var i 1807 ikke engang holdt i orden på papiret.

Men i sentraladministrasjonen ble 1801 ikke glemt. I 1804 ble det laget en samlet plan for forsvar av norskekysten. Den var basert på de mannskapene i kystdistriktene som ikke var disponert til annen krigstjeneste. I Romsdal ble dette en betydelig større og sterkere organisasjon enn borgerkompaniene. Kjøpmann Lars Dahl i Molde ble satt til sjef for Romsdals divisjon av kystvernet, og han klarte å gjøre den til noe av en mønsterdivisjon. Mange av de menige hadde før gjort militærtjeneste, og divisjonssjef Dahl sørget for at de fikk øvelse i eksersis og skyting i små avdelinger, og i mai 1808 begynte han å organisere «generalmønstringer» med opptil 4-500 mann med øvelse i angrep og forsvar ved landgang. Lars Dahl tok uten videre den "ekserserende borger ved 1. avdeling P. H. Øwre" fra borgervernet over til kystvernet som seksjonsfører for Fanne og Erisfjord åttinger, de som først skulle komme Molde til hjelp. Da Allan klaget , skrev byfogden til stiftet at striden mellom Dahl og Allan burde bilegges slik: For ettertiden skulle borgervernet i Molde få beholde sine folk, men Dahl skulle beholde det han hadde tatt. Det later til at det var Lars Dahl som var det militære talent blant borgerne i Molde, men i 1801 da borgerkapteiner ble utnevnt, reiste han fremdeles til sjøs. Da han dro til sjøs på nytt under lisensfarten våren 1810, fant ikke hans overordnede, som var en yrkesoffiser i Trondhjem, noen brukbar etterfølger, og Romsdals divisjon ble derfor slått sammen med Nordmøre-divisjonen.

Hans energiske temperament gjorde ham i følge J. A. Schneider skikket til oppgaven som divisjonssjef. Imidlertid hadde Norge i mars 1808 fått krig med en fiende som det ikke var noen fare for å se i Molde, svensken. Heldigvis fikk ikke Molde bruk for sine kanoner og borgeres krigsinnsats. Men 2. Trondhjemske regiment som romsdalingene hørte til, ble sendt sørover og kom i kamp på Østlandet og gjorde det godt. Etter krigen fikk Molde en tilknytning til den gjeveste av alle de norske helter fra det året. Kaptein Drejer som bodde på Flovik i Veøy, ble berømt som "Drejer på stubben", og høsten 1810 giftet den patriotiske Lars Dahl seg med enken hans, og hun ble boende i Molde til hun døde i 1830.

Eldre dager
Sin kjærlighet til sjølivet beholdt han til sin død og dro til sjøs igjen fra 1810 som skipper på barken "Ceres" fra Kristiansund til Bordeaux etter salt for H. Th. Møllers enke, og han lykkes tross vanskelige tider. I 1813 var han Moldes største skatteyter.. Da han ble rammet av slag i 1816 og han forsto at det gikk mot slutten, ba han om at han skulle begraves i sin sjømannsdrakt. Han døde i oktober 1816 og blev begravd 2/11, 56 år gammel. Da ble hans aktiva beregnet til 45.014 Rdlr og passiva til 35.529, hvorav 18.986 Rdlr. var utenlandsk gjeld. Eiendommen i Molde ble taksert til 24.000 Rdlr, fiskeværet i Bud 5.000, møbler og effekter 8.500 og varebeholdningen 5.114. han var med andre ord i beskjedne kjøpmannskår da han døde.

Kilde:
Horn, L. W. Ludv.: Mindeblade II
de Seve, Niels: Molde bys historie bd. I
Schneider, J. A.: Molde og Romsdalen
Oterhals, Leo: Folket ved fjorden.
Dahl, George mfl.: Opptegnelser om slekten Dahll. 1958, s. 82 - 84.

Litt om husets historie:
Da seilskuteskipper Lars Dahl fra Mandal slo seg ned i Molde kjøpte han Ulric Weingaards bygård nr. 27, rev ned bolighuset og bygde nytt i 1803. Dette ble byens dyreste og flotteste hus og taksert til 3000 rd. Senere overtok Gudbrand Onsum over og i 1831 ble eiendommen innredet til middelskole. Skolen startet opp i mai 1832 med 25 elever i 2 klasser. Overlærer var Cand. Theol. Johan Hermann Lie og Cand. Theol. Edvard Kraft var hjelpelærer. Bjørnson gikk på skole her i 5 år fra 1844. Da skolen flyttet overtok amtmann Leth denne gården og etter ham startet Oscar Hansen konfeksjonsfabrikk her.
(Kilde: Leo Oterhals:Folket ved fjorden - 1990)

Her bodde amtmann Leth med familie. I første etasje lengst mot vest låg amtskontoret og Leths privatkontor. Lengst mot øst hadde Lise Møller porselensbutikk, På skiltet sto "China goods". Hun hadde også godt utvalg i perler til broderier, pipesnorer og smykker.

Foran gården ser vi Lethplana, lekeplass og møtested for alle "utabyssinger".

(Kilde: Ingeborg Dahl Bækkelund:Erindringer fra Molde rundt århundreskiftet -1972)

Fortegnelse over en del av Moldes ældre huse og deres eiere:

År	Nr	Eier/beboer	Bygninger		Tax.	Verdi rd.
1767	32	Anne Cemer Afgl. Aage Pedersens	1 vaane Bygning	N1	150
			1 Søeboed	N2	150
			1 Dito	N3	50
			1 Dito	N4	50
			1 Dito	N5	30
			1 Stav Huus	N6	40
			1 Side Huus	N7	30	500
1770	32	Anne Cimber, Aage Pedersens enke flyttet, huset solgt til Peder Aagesen som bor der.
1777	32	Ulrich Wingaard	en vaane Bygning	N1	180
			en Søeboed	N2	100
			en Dito	N3	50
			et Nøst	N4	50
			et Ildhus	N5	20	400
1787	29	Madame Wingaard	en Vaane Bygning af tømmer 2 Etager med Kielder samt teil Tag	N1	180
			en Søe Boed af tømmer en Etage med dito Tag	N2	100
			en Dito med dito Tag	N3	50
			et Nøst med Dito Tag	N4	50
			et Ildhuus med torve Tag	N5	20	400

1788 kjøpte Lars Dahl nr. 29 av Madam Wiingaard,
1801 Lars Dahl, har nå nr. 27
1803 Lars Dahl river og bygger nytt hus taksert til 3000 rd.
Senere eiere/brukere: G. Onsum; Enkefru Frazer; Skolegaard 1832 - 65; Amtmand Leth; Leths Arvinger

Kilde: J. A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905)

1787 - 1800

Claus L. Stephensen
Bastian Dahl
Lars Dahl

Patriotens Haab
Ebenezer
Neptunus

Til å begynne med førte han skip for Claus L. Stephensen, hvis datterdatter ble gift med hans sønn Bastian. I 1787 kjøpte han sammen med Stephensen brigantinen Patriotens Haab på 33 1/2 cl, bygd 1783 i Arendal. Dette skip førte Lars Dahl. I 1790 førte han for Stephensen en ladning rogn, tjære og tran til Port Louis (Mauritius) og Crossic, I 1796 kjøpte han Ebenezer (tidligere Neptunus) på 23 cl. bygd 1792 i Arendal. Han førte det selv til å begynne med, og i 1797 brakte han med dette skip en ladning tobakksblader direkte hjem fra Cuba og Nord-Amerika. Skipet forliste i 1800.

Kilde:Schneider, J. A.: Molde og Romsdalen

1787

Stephensen
Lars Dahl

Patriotens Haab

1787 Patriotens Haab, brigatin 33 2/2 cl., bygd 1783 i Arendal, reder Stephensen og Dahl, Skipper Lars Dahl.

Kilde: Jacobsen, Signy: Skuteregister for Molde

Molde Skjøde- og Pantebog I p. 358 : Under Dato Molde 27/11 1789

Nicolai Peter Møller
Lars Dahl
Urich W. Wingaard

Molde Skjøde- og Pantebog I p. 358 : Under Dato Molde 27/11 1789 har Nicolai Peter Møller solgt og skjødet fra mig min Hustru og Arvinger til Skipper Lars Dahl hans Hustru og Arvinger, min i Molde Bye beliggende og af min Sal. Formand Urich W. Wingaard beboede Gaard og Eiendoms Grund efter Bøxelseddel af 26/8 1722 og senere Skjøde paa Grunden af 12/2 1756 - Strækker sig fra Øst til Vest 20 Sjællands Alen, og fra Syd til Nord 72 Sjællands Alen, Gaarden bestaaende af Vaane og Søhuser, Ild og Fæhus saaledes som den nu forefindes, med Lofter, Saler og Kammer med tilhørende ovner samt alt hvad mur og nagelfast befindes - for 770 Rdlr. Undertegnet til vitterlighed af Ingver Iversen, B. Friis.

Kilde: Collin

Molde Kirkes Regnskabsbog 1789/90

Lars Dahl
Ulrich Wingaard
Ingver Iversen
B. Friis

Molde Kirkes Regnskabsbog 1789/90 : Blandt Obligationer : Lars Dahls af 11. Decmbr 1789 -295 Rd; hvorfor han havde givet 1. Prioritets Rett i sine iboende Huse med underliggende Grund, som han af Madme Ulrich Wingaard efter Skjøde af 27/11 1789 har tilkjøbt sig og tilforne staaet pantsat til Molde Kirke for 300 Rd ; og udj Brandtaxten taxeret til 400 Rd.

Kilde: Collin

1791

Stephensen
Thomas Atløfsen

Isabella Margretha er nevnt i 1791 som brigg på 32 cl., bygd 9 år tidligere i Arendal, reder Stephensen, skipper Thomas Atløfsen. Hvis dette er samme som Patriotens Haab, synes det som om den må være ombygd.

1796

Lars Dahl

Ebenezer
Neptunus

1796 Ebenezer, brigg 34 c.l., bygd 1792 i Arendal, reder og skipper Lars Dahl, forlist 1800.
Ser ut til at navneskiftet fra Neptunus skjedde 1796, da begge er nevnt med navn og samme størrelse, samme reder og skipper.

Kilde: Jacobsen, Signy: Skuteregister for Molde

Molde Skifteprt. 2 p. 234 : 1796 27/4 kl. 9 1/2 Form

Søren Mørch
Anne Margarethe Mejer
Jens Mørch
Lars Dahl
Claus Lund Stephensen
Christian Resch
Magdalena Mørck
Niels Pentz
Postmester Omsen
Postmester Lorentzen
Anne Norman Mørk

Molde Skifteprt. 2 p. 234 : 1796 27/4 kl. 9 1/2 Form. foretoges Registrering i Stervbohuset efter nylig forhen ved Døden afg. Skibs Capitaine Søren Mørch i Molde - til Skifte mellem hens efterladte Enke Madame Anne Margarethe Mejer sal. Mørk og den afdøde Mand i 1ste Ægteskab efterladte eneste Søn Jens Mørch, 13 Aar gl., for nærværende i St. Martin i Frankrige, for hvem til Formynder blev opnevnt Skipper Lars Dahl - til Lagværge for Enken Sr. Claus Lund Stephensen.

Boet eiede i føgle udstedt Skjøde af Christian Resch dj. 5/10 1782 Vaanegaard bestaende af 3 Stuer med Kammer og Lofter, samt en Søbod med Svaler. (Resch hadde Auktionsskjøde paa Huset af 3/9 1774 og siges at det bestod af 2 Huslaaner, af 3 Stuer med Kammer og Lofter med Kakkelovner, samt en Søbod med Svaler og tilhørende frie Eiendomsgrund, hvoraf aarlig svared til Moldegaards Eier 5 ort 8 sk. udj Kjendelse) : Resch solgte Gaarden til Mørch for 310 Rdlr.

Der besluttedes at Huset skulde bortforhandles ved Auktion, men Enken anmodede om at med Auktionen maatte opsættes til henved medio October indeværende Aar i anl. af at endel af Gaardens Værelser var bortlejet til et bekvemt holdende Samlingssted for Byens Destinquerede og som ved den Tid efter nu skede Opsigelse ophører.

p. 236 : Under Dato Meldals Præstegaard 9/8 1796 fordrer den Afdødes Søster Jomfru Magdalena Mørck i Trondhjem 99-1-0. og hvorefter hun efter Afdødes Anmodning har betalt til Niels Pentz den 2/3 1790 - 13 Rdlr. og i Aaret 1792 betalte gj for ham efter en anvisning til hans Svoger Postmester Omsen af denne igjen endosseret til Hr. Postmester Lorentzen kvitteret 5/3 1792 - 20 Rdlr.

Efter forefundet Skiftebrev efter den sal. Mands forud Afdøde Hustru Anne Norman Mørk passeret 14/2 1786 befindes at deres i Ægteskab avlede eneste Søn Jens Mørch udj Arv efte hende er tilfalden 225-0-4. og hvorfor er skeet Udlæg i Faderens Eiendom, hvilken Capital til denne Tid har været ham beskikket Værge betroet og uden Renters Ansvar eftersom han hidtil har sørget for denne sin Søns fornødne Opdragelse.

pg. 237 : 1797 5/6 om Form. kl 8 1/2 blev for Skifteretten anmeldt Enken Anne Margrethe Mørches i samme Tid for faldte Dødsfald.
Boets Midler: Løsøret ved Auktion 811-3-14: Vaanegaard og Grund 892 Rdlr : I alt 2018--0-7.
Gjeld 2012-3-19 ~ er i Behold 5-0-22. Sønnen Jens Mørch arvet 2-2-11. Hustruens Arvinger 2-2-11.

KIlde: Collin

Molde Kirkebog 1798 13/10

Lars Dahl
Herluf Dahl

Molde Kirkebog 1798 13/10 begravet Hr. Lars Dahls barn, Herluf.

Kilde: Collin

Molde Kirkebog 1798 28/11

Lars Dahl
Maren Margrethe f. Friis
Maren Margaretha
fru Brocdorff
Mad. Lahusen
Cap. Schielderup
Jens W. Møller
Thomas Schjelderup
Jfr. Hamond

Molde Kirkebog 1798 28/11 døbt Hr. Lars Dahls (og Maren Margrethe f. Friis - tilføiet af en anden Haand) - Maren Margaretha. Tils. fru Brocdorff, Mad. Lahusen, Cap. Schielderup, Hr. Jens W. Møller, Hr. Thomas Schjelderup, Jfr. Hamond (tilføiet fød 14/11)

Kilde: Collin

Molde Skifteprt. 2 p. 279 : 1799 19/9

Madm. Fasmer
Styrmamd Dahl
Capt. Dahl
Glasmager Dahl

Molde Skifteprt. 2 p. 279 : 1799 19/9 Skifte efter sal. Madm. Fasmer hvor Styrmamd Dahl og Hr. Capt. Dahl kjøber - ligesaa Glasmager Dahl.

Kilde: Collin

Molde Skifteprt. 2 p. 284: 1800 27/4

Ole Pedersen Biørset
Lars Dahl

Molde Skifteprt. 2 p. 284: 1800 27/4 Skifte efter sal. Ole Pedersen Biørset hvor Kjøbmand Lars Dahl fordrer.

Kilde: Collin

Molde Skifteprt. 2 p. 297 (1800?)

Lars Dahl
Julius Christophersen

Ebeneser

Molde Skifteprt. 2 p. 297 (1800?) Hr. Lars Dahl var Reder af Skibet Ebeneser, som tilligemed Mandskabet forliste ved de engelske Kyster i Foraaret 1800. Kfr. Styrmand Julius Christophersens Skifte.

Kilde: Collin

Molde Kirkebog 1801 3/2

Hans Herlofsen Dahl
Lars Dahl
Maren Friis Dahl
Lovisa Møller
Anna Maria Korn
Kirstine Klingenberg Casserer Leth
Hans Thiis Møller
Jacob Anders Eeg

Molde Kirkebog 1801 3/2 døbt Hans Herlofsen, foreldre Kjøbmand Lars Dahl og Maren Friis Dahl. Tils: Madm. Lovisa Møller, Frk. Anna Maria Korn, Jfr. Kirstine Klingenberg, Hr. Casserer Leth, Hr. Hans Thiis Møller, Msr. Jacob Anders Eeg.

Kilde: Collin

Molde kirkebog 1801 18/2

Niels Leth
Andrea Møllenphort Leth
Frue Brochdorph
Madm. Lahusen
Jomfru Ræder
Amtmand Sommerfeldt
Lars Dahl
Grindberg

Molde kirkebog 1801 18/2 døbt Barnet Johan Wilhelm. foreldre Hr. Casserer Niels Leth og Andrea Møllenphort Leth. Tls. Frue Brochdorph, Madm. Lahusen, Jomfru Ræder, Hr. Amtmand Sommerfeldt, Hr. Lars Dahl, Hr. Grindberg.

Kilde: Collin

Molde Kirkebok 1803 8/3

Helena Maria Dahl
Lars Dahl
Maren Friis Dahl
Madme Gørvell
Mdme Leth
Grethe Stephensen
Lieut. v. Throne
Henning Abelseth

Molde Kirkebok 1803 8/3 døbt Helena Maria - foreldre Kjøbmand Lars Dahl og Madm. Maren Friis Dahl. Tils. Madme Gørvell, Mdme Leth, Jomfru Grethe Stephensen, Hr. Lieut. v. Throne, Hr. Abelseth.

Kilde: Collin

Molde Kirkebok 1804 16 Søndag efter Trinit

Else Catharina Dahl

Molde Kirkebok 1804 16 Søndag efter Trinit konfirmeret Else Catharina Dahl; 1810 25/1 Jfr. Else Dahl fadder; 18133/9

Kilde: Collin

Molde Kirkebok 1808 16 Sønd. efter Trinit

Lorentze Margrethe Dahl

Molde Kirkebok 1808 16 Sønd. efter Trinit konfirmeret Jomfru Lorentze Margrethe Dahl, 15 Aar.

Kilde: Collin

Molde Kirkebog 1810 10/11

Lars Dahl
Henriche Lysholm Dreyer
Byfogd Motzfeldt
Kasserer Leth

Molde Kirkebog 1810 10/11 copuleret Kjøbmand og Divisjons Chef for Kystværnet Hr. Lars Dahl og Enkefru Henriche Lysholm Dreyer, Sp. Byfogd Motzfeldt og Kasserer Leth : formelst Kongl.. Bevilling at vies i Huset og Skiftebrev.

Kilde: Collin

Molde Kirkebog 1810 13 Sønd. efter Faste

Bastian Friis Dahl

Molde Kirkebog 1810 13 Sønd. efter Faste konfirmeret i Molde Kirke Bastian Friis Dahl, 15 Aar.

Kilde: Collin

Molde Kirkebok 1811 5/9

Nicoline Petrine Henriette
Lars Dahl
Henriche Lysholm Willer Dahl.
Madm. Nielsen
Madm. Geelmejden
Else Dahl
Major Darre
Johan Gørvell
Ole Dahl

Molde Kirkebok 1811 5/9 døbt Nicoline Petrine Henriette, foreldre Kjøbmand Lars Dahl og Henriche Lysholm Willer Dahl. Tils. Madm. Nielsen, Madm. Geelmejden, Jomfru Else Dahl, Hr. Major Darre, Hr. Johan Gørvell, Hr. Ole Dahl.

Kilde: Collin

1811

Lars Dahl
Hans Thgiis Møller

Ceres

I 1811 førte han (Lars Dahl) barken Ceres av Kristiansund til Bordeaux etter salt for Hans Thgiis Møller.

Kilde: Schneider, J. A.: Molde og Romsdalen

Molde Kirkebog 1813 15 Sønd. efter Trinit

Maren Margrethe Dahl

Molde Kirkebog 1813 15 Sønd. efter Trinit konfirmeret Maren Margrethe Dahl, 15 Aar.

Kilde: Collin

Molde Kirkebog 1814 16 Sønd. efter Trinit

Hans Herlof Dahl

Molde Kirkebog 1814 16 Sønd. efter Trinit konfirmeret Hans Herlof Dahl, 15 Aar.

Kilde: Collin

Molde Kirkebog 1814 17/1

Lars Dahl

Molde Kirkebog 1814 17/1 begravet Lars Dahls dødfødte Datter.

Kilde: Collin

Molde Kirkebog 1815 16/6

Lars Larsen Dahl
Lars Dahl
Henriche Lysholm Dahl
Anne Kirstine Dahl
Maren Dahl
Pastor Steenbuch
Jeppe Bang
Jeppe Øwre

Molde Kirkebog 1815 16/6 døbt Barnet Lars, foreldre Kjøbmand Lars Dahl og Henriche Lysholm Dahl. Tils. Moderen bar Barnet, Madme Anne Kirstine Dahl, Jfr. Maren Dahl, Pastor Steenbuch, Kjøbmand Jeppe Bang, Kjøbmand Jeppe Øwre.

Kilde: Collin

Molde Kirkebog 1815 20 Sønd. efter Trinit

Anna Margrethe Dahl

Molde Kirkebog 1815 20 Sønd. efter Trinit konfirmeret Jomfru Anna Margrethe Dahl, 15 Aar.

Kilde: Collin

Molde Kirkebog 1816 2/11

Lars Dahl

Molde Kirkebog 1816 2/11 begravet Kjøbmand Lars Dahl, 56 Aar gl.

Kilde: Collin