Find

Trass i at en vet en god del om Aage Nielsen Finds voksne liv, synes kildene å fortelle lite eller kanskje heller ingenting om hvor han kom fra, hvem hans forfedre var eller noe om hans barndom og ungdom.

En danske…?
Olaus Schmidt skriver i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bd. XI hefte 3 at han etter all sannsynlighet vært ”av dansk, nærmest av nørrejysk opprinnelse”. Schmidt begrunner dette ut fra at Aage er en typisk dansk navneform og forbindelsen til det slektsmiljøet han er knyttet til her i landet, f. eks. slektene Knag og Castberg som begge er slekter av nørrejysk opprinnelse. Når det gjeld navneforma Aage så var vel den vanlig både i norske og danske slekter. Det synes som om innvandrerne blant annet fra Danmark, England og Skottland i stor grad ble en del av miljøet de kom til gjennom ekteskap. Derfor blir dette bare en udokumentert påstand.

Av Trygge-ætt…?
M. Rogne viser i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bd. XI hefte 4 til en genealog i Bergen som har antydet at Aage Nielsen var sønnesønn eller dattersønn av handelsmannen Aage Hansen på Lyngvær som trolig var gift med Synnøve Audunsdatter av Tryggeætten.. Noe bevis for denne påstanden blir ikke fremlagt.

Fra Finnøy i Romsdal eller Finland ..?
Rogne skriver videre:
Man leter nesten forgjeves etter oplysninger om andre av Aage Finds slektninger om hans barn og etterslekt. ……
Det kan fremsettes flere hypoteser ang. Aage Finds herkomst foruden hva der ovenfor er fremholdt, men neppe noget som er mer sannsynlig. I Sandøy sogn er en liten øi kalt Finnøy. Så langt kildene rekker har det aldri bodd nogen Finn på denne øia. Å anta at en Find har bodd der kan ikke kalles annet enn en gjetning. Navnet kan ha en annen forklaring. Det går sagn om en finne som blev slått ihjeli et nøst på Sandøy, og en finne Bruse i Håværet. Disse sagn er dog litet å heftes ved. Som ovenfor nevnt bodde Nils Bruse i Drønnesund en tid. Kanskje denne var gift med en Finne? Aage Finne kunde ha været deres sønn, og likeså Christen Nilsen Flem, som var handelsmann samtidig med Aage Finne. Han ble gift med enken efter Søfren Lauritsen fra Ribe, kjøpmann på Flem.”

En ny teori
Foreløpig må spørsmålet om Aage Nielsen Finds herkomst stå ubesvart, men her er et – innlegg på WebDebatt skrevet av Bjørn Jonson Dale som gir en noe å tenke på:

Etter eit manntall fra 1704 var Aage Nilssen då 63 år gammal, noke som tilseier at han kan ha vore fødd 1641/-42. Han tok over som kremmar i Drynesund seinast 1682 etter borgaren Hans Nilssen Knag, som hadde tatt over etter Jens Nilssen (av ætta som seinare kalte seg Svertz). Han tok også over enka etter begge, Boel Laugesdt, datter av moldekjøpmannen Lauge Nilssen.

I eit dokument fra 1702 finn vi Aage Nilssen si eigenhendige underskrift: ''Aage Nielsen Find''; ellers opptrer han stort sett utan ættnamn.

Boel og Aage hadde tre søner, trulig i denne rekkefølga: Nils Aagesen, Hans Knag Aagesen og Jens Aagesen.

Boel Laugesdt døde 1701; 1704 blei det betalt 4 rd for å gravlegge ho under midtgolvet i Vatne kirke. Aage Nilssen gifta seg så på ny, nemlig med Sofie Eliasbet Bæverlou, datter av kaptein Johan Friedrich von Bæverlou på Molde. Dette går fram av justisprotokoll nr 8 for Sunnmøre, folio 63A (1705), der søskena hennar, Alexander og Emerentze, stadfesta at ho døde i Drynesund, hos deira ''kiere suoger'' Aage Nilssen. Dette har vore ukjent til no. 1706 betalte han 2 rd for å gravlegge ho under stolane i Vatne kirke. Ekteskapet var nok barnlaust. Endelig, uvisst kva tid, ekta han tollardatra Else Michelsdt Greve; dei var også barnlause.

Begge Aage Nilssen sine føremenn i Drynesund var sunnmøringar, og det er ingen grunn til å rekne med at Aage Nilssen var noke anna; Drynesund låg jo også på Sunnmøre. Jens Nilssen var borgarson, Hans Nilssen Knag futeson, og ein kan vel rekne med at Aage sin bakgrunn var av samme slaget.

På storgarden Søvik i Borgund budde i 1630-50 åra ekteparet Nils Gregersen og Anne Aagesdatter. Nils hadde 1629 vore i tenesta til bergensrådmannen og godsforvaltaren Rasmus Lauritzen Stud, Anne var datter av Aage Jonsen, som kring 1630 var lensmann i Gryta skipreide. Aage dreiv handel og sagbruk i lag med broren Oluf Jonsen, som 1611 var stiftsskrivar i Trondheim stift. Aage og Oluf var søner av sunnmørsfuten Jon Pederson og ei lågadelig dame, hustru Gunhild Olufsdt. Dei budde også i Søvik, der dei også eigde ein del av garden.

Kronologiske, namnemessige og sosiale tilhøve taler altså for at Aage Nilssen var fra Søvik. Men kva med namnet Find? På denne tida var hovedtydinga av ''finn'' rett og slett ''same'' (''finne'' derimot ''finnlendar''). Vi kan vel sjå vekk fra at Aage Nilssen var same, så derfor må vi leite på andre hald etter opphavet til namnet, og vi må halde fast på at namnet var Find, som han skreiv seg sjøl, og ikkje Finde/Finne, som det blei til i yngre ættledd.

Eg reknar med at den mulige faren hans, Nils Gregersen i Søvik, var danske tillike med Rasmus Lauritzen Stud. Stud var fra Fåborg på Fyn, og somme av dei mange tenarane hans var også derfra. Kan det tenkast at ''Find'' bare er ein måte å skrive Fyn på?

Drønnesund
Handelsstedet Drønnesund lå på øya Midøy i Vatne sogn på grensen mellom Sunnmøre og Romsdal.. Sjøhusene sto den gangen ved den vågen som ble kalt for Kallvåg på nordsida av Drønnesundneset. Ikke langt fra denne vågen sto vånehusene, som trolig ble bygget av Nils Bruse. Han er nevnt i lensregnskapene omkring 1618, og det ser ut til at han drev en liten handel der før han ble lensmann i Vatne skiprede.

Jens Nielsen Svertz
Senere overtok Jens Nielsen Svertz Drønnesund. Han var gift med Bodil Laugesdatter fra Molde. Jens Nielsen døde allerede i 1674

Jens Nilsen var sønn av Nils Jensen, en innvandrer fra Horsens i Danmark, og hustru Mein Clausdatter som blir regnet å tilhøre Svertz - ætta. Skifte etter henne i 1692, hun hadde vært enke noen år før hun døde. Jens Nilsen hadde minst 3 søsken:

Jens Nilsen og Boel Laugesdatter fikk bygslet 2 av de 4 bruk i Drønnesund. Skylden var 6 mæling og 15 mark fisk, dvs. 1 v. 51 mrk. - altså et alminnelig stort gårdsbruk. Jens døde allerede i 1674 og etterlot seg enken Boel og datteren Mein som ca. år 1700 giftet seg med Reinert Gjertsen.

Hans Nilsen Knag
Boel nevnes som enke i 1675, men synes å være gift på nytt med Hans Nilsen Knag. Hans var født på Sunnmøre og sønn av den kjente fogd Nils Jacobsen Knag, en jyde som ikke ble regnet blant de gode embetsmenn. Han tok handelsborgerskap i Bergen så tidlig som 1662. Han fortsatte handelen i Drønnesund, der han bodde som leilending til sin død i 1681. Hans Knag kunne fø 2 hester, 15 kyr, noe småfe og avle 15 tønner korn.

Aage Nielsen Find
Deretter ble enken gift med Aage Nielsen Find i 1682. Aage betalte konsumpsjonsskatt for seg og Bodil i 1683. For dette året betalte han også handelsskatt. Han fornyet bygselen i Drønnesund, som nylig var redusert med 1 pund og 3 mark fisk, fordi en forferdelig stormflod fra vest hadde gravet ut åkrene, som lå nede ved sjøen.

Han ble vanligvis kalt for Aage Nielsen i Drønen og nevnes med det navnet 12/7 1688 i et bo i Vestnes Otting.

Den 28. mai 1692 fikk han skjøte på 2 melag i Fanneløp (Vatne), som hadde tilhørt salig Sjur ibid. Der var uenighet om odelsretten til denne gården. Anders Ulvestad påstod å ha rett til eiendommen, og derfor stevnet han Aage Find for retten for å få ham fradømt eiendommen. Denne hadde imidlertid bygslet gården bort til en Aage Olsen, og han fikk beholde gården.

Vi ser altså at Aage Nielsen Find kom til handelsstedet Drønnesund gjennom gifte med enken etter forrige handelsmann på stedet. En skikk som synes like vanlig som presteenkenes gifte med etterfølgeren i presteembetet.

Skriftige kilder – forteller de noe om Aage Nielsen Finds herkomst..?
Det finnes en del om Aage Nilsen i skriftlige kilder. Men det er lite som kan kaste noe lys over hans herkomst og slektskap. Gjennom skifter og tingvitne får vi bare kjennskap til hans koners slekter.

Skifte 1703 i Bjørnsund
26/3 1703 holdtes Skifte i Bjørnsund i Vaage Otting efter sal. Gjertud Richertsdtr. Hagerup, Daniel Joensens Hustru, hvor Aage Nielsen efter Obligation, dateret Bjørnsund 25/2 1699 fordrede Capital 42 Rd. 8 sk. og hvor sal. Jens Nielsens arvinger fordrer efter Obligation af 24/1 1694 Rest 32 Rdlr.. Om disse har været Brødre vides ikke, heller ikke vides, noget mere om Jens Nielsen (Avskrift - Collins notater).

Har personene omtalt i dette skiftet noen forbindelse eller slektskapsforhold til Aage Nielsen Find?

Gjertrud Richertsdtr. Hagerup og Daniel Joensen
Hun var trolig datter av enten
a. Richert Richertsen Hagerup (f. ca. 1604) ansatt som toller i Romsdalen i perioden 1636 – 1660 og bodde på Vestnes, gift med
b. hans sønn skipper Richert Richertsen Hagerup f. ca. 1642 i Vestnes og gift med datter av Lauge Nielsens datter Kirsten. Kirsten Laugesdatter er altså søster av Bodil Laugesdatter. Her er en klar forbindelse mellom Aage Nielsen og Gjertrud Richertsdatter som ikke bare dreier seg om økonomi. Likevel må det nevnes at jeg ikke har funnet noen skriftlig dokumentasjon på at Gjertrud er datter av noen av de to nevnte ved navn Richert.

Hun ble gift med enkemannen Daniel Joensen i 1693, sønn av Jon Augustinsen i Bjørnsund (og Marit Olsdatter.?)

Gjertrud og Daniel hadde dattera Anne Marthe som ble gift med Steffen Eriksen. De fikk 6 barn, den eldste het Daniel Stephensen, Han var gift første gang med Bodil Nilsdatter Finne, sønnedatter av Aage Nielsen Find.

Av dette ser vi at et slektskap til Gjertrud Richertsdatter Hagerup er ikke gjennom Aage, men hans kone Bodil Laugesdatter. Bodil er altså enten svigerinne eller moster til Gjertrud Richertsdatter. Vi er med andre ord ikke kommet noe nærmere svaret på gåten om Aage Nielsens Finds herkomst.

I NST bd. XI hefte 3 skriver Olaus Schmidt:
”Av Lauge Nielsen’s andre barn, i alt syv, var datteren Kirsten Laugesdtr, gift med Rickert Rickertsen d.y., borger av Trondhjem og skipper og trelasteksportør fra Romsdal. En tredje datter, Margrete Lagesdtr., var gift med kaptein Johan Fredrik Bæverlou, som var eier av den halve del av Molde gård”

I et tilsvar fra M. Rogne i NST bd. XI hefte 4:
”Man leter nesten forgjeves efter oplysninger om andre av Aage Finds slektninger enn hans barn og etterslekt. Da hustruen døde i 1705, oplyste han på tinget i Skøravik at han var en ”svoger” av salig Sofie Bæverlow og hennes søstre. Emerensce salig Peder Stadel blev også nevnt. ……I stedet er det fortalt at Bæverlous hustru var Margrete Lagesdatter. Hvordan henger dette sammen?”

Lauge Nielsen
( - 08.11.1661)
g. m.
Karen?

Kirsten Laugesdatter
(ca. 1645 - )
g. m.
Richert Richertsen Hagerup d.y.
(1643 - 1703)

Margrete Laugesdatter
( - 1719)

Johan Fredrik Bæverlou
( -02.04.1703)
som var g. 1. g. med
Dorthea Rasmusdatter
Grabow-holst

Bodil Laugesdatter
(ca. 1630 – 1701)
g. m.
Aage Nielsen Find
( ca. 1642 - 1716)

Emerense Johandsdatter Bæverlou (mor: Dorthea)
g. Peder Nielsen Stadel

-------------------------

Sofie Elisabeth Bæverlou
(f. ca 1647 - 1705 )
g. m.
Aage Nielsen Find
( - 1716)

1/4 1710 ble han formynder for sin svoger, presten til Veø, Jørgen Meyers datter Magrete Salome og kaltes da "Sr. Aage Nielsen, Borger og Indvaaner på Søndmør".

31/7 1715 ble han i anledning samme formynderiet nevnt som "Monsr. Aage Nielsen Finne i Drønnesund". .

I sitt andre ekteskap ble Aage Nielsen gift med Else Michelsdatter Greve. Presten til Veøy Jørgen Mejer var gift med Elses søster Inger Margrethe Greve. På den måten ble Aage Nielsen og Jørgen Mejer ”ekte” svogere.

Da Aage Find døde i 1716, etter i flere år å ha vært blind og sengeliggende, opplyser enken, Else Greve, i en ansøkning til amtmannen i Romsdal amt av 10. desember. samme år.

I sitt andre ekteskap ble Aage Nielsen gift med Else Michelsdatter Greve. Presten til Veøy Jørgen Mejer var gift med Elses søster Inger Margrethe Greve. På måten ble Aage Nielsen og Jørgen Mejer ”ekte” svogere.

Da Aage Finne døde i 1716, etter i flere år å ha vært blind og sengeliggende, opplyser enken, Else Greve, i en ansøkning til amtmannen i Romsdal amt av 10. desember. samme år.

Bodil Laugesdatter (ca. 1640 – ca. 1703)
Aage Nielsen Finne hadde 3 barn som ble voksne, alle med sin første hustru, Bodil Laugesdatter. Hun var datter av Lauge Nielsen og Karen. Tidligere har en gått ut fra at Bodil døde i 1705 og ble gravlagt samme sted som faren, nemlig i Molde kirke. Denne teorien baserte seg på opplysningen om at det ble betalt til Molde kirke "for det bedste Ligklæde til Aage Drønens Kjæreste 1 ort 8 sk". I 1704 blei det betalt 4 rd for å gravlegge ho under midtgolvet i Vatne kirke. Tilsynelatende to motstridende opplysninger. Men leiter i regnskapet for Molde kirke finner en ikke innført betaling for å gravlegge henne. Derimot kan Bjørn Jonson Dale opplyse at en i Vatne kirke ikke hadde noe "ligklede" på den tiden og en måtte leie fra andre steder, og Molde kirke hadde flere "ligklede" til disposisjon. I regnskapet for Molde kirke 1705, står bare nevnt Aage Drønens kjæreste. Det må være på denne tiden Aages andre hustru døde, kjæresten som det refereres til er da trolig Sofie Elisabeth Bæverlous. Det er ut fra Bjørn Jonson Dales nye opplysninger funnet i" justisprotokoll nr 8 for Sunnmøre, folio 63A (1705), der søskena hennar, Alexander og Emerentze, stadfesta at ho døde i Drynesund, hos deira ''kiere suoger'' Aage Nilssen. Dette har vore ukjent til no".

Sofie Elisabeth Bæverlou (f. ca 1647 - 1705 )
Aage Nielsens 2 hustru. I 1706 betalte han 2 rd for å gravlegge ho under stolane i Vatne kirke. Ekteskapet var nok barnlaust

1716
Under Dato 10/12 1716 andrager Else sal. aage Nielsen for Amtmanden i Romsdals Amt, at hun fattige Enke bliver søgt af Fogden Hr. Nicolay Astrup for 3 Aars Consumption og Folkeskat pro Anno 1714, 1715 og 1716 aarlig 9 Rdlr. 1 ort 9 sk. tilsammen 28 Rd 1 ort. Jeg kan aldeles ikke vide eller se hvad ret Adgang der haves at betrock mig med saadan Paalæg, thi det er nu fulde fen Aar siden min sal. Mand blev beheftet med Svaghed, foruden at han længe ilforn havde mist si Syn og siden al stedse maatte holde ved Sengen, indtil foraglig vor Herre hidenkaldet ham, i hvilken Tid vi ikke har havt det ringeste av Kjøbmandskab eller Handel, men ald voris Næring har bestaaet af en Dreng at holde til Fiskeri og brugt en liden Bundegaard, hvilket ujdmere bevises ved herføiede Tingordre som i Ao. 1711 i Nærværelse af Fogden selv er taget og udstedt, saa følger og herhos Velbaarne Hr. Kammerraad Nobells givne Resolution paa en min sal. Mands Memorial, hvorved ci i anledning Deres Kongelige Majestets allernaadigste Forordning saa gavnlig er befriet for Consumptions Betaling, alligevel bliver jeg nu paa en Tid søgt for hele 3 Aars Consumption, ihvormed det skeer med bedre Vidende, som af beskrevne er at fornemme, saa er og til at bemerke at der for disse 3 Aaringer er givet saa lang Credit indtil min sal. Mand frafaldt, da denne Sum skal betales, altsaa w+er jeg nødsaged at indslige til Deres Velbaarenhed med allerydmygste Bøn og Begjæring, at efterdi jeg er en fattig Enke og i Sandhed ingen Handel eller drift i mange Aar brugt eller bruger, videre end jeg har en Dreng til fiskeri, saa og en Tjenestepige, hvilke begge jeg maa bruge til at dyrke en liden Bondegaard lige med andre Bønder, at jeg da ved Deres Velbaarenheds gunstige Resolution matte blive befriet denne prætenderende Consumption og Folkeskat, for at vilkaar Gunst og Hjælp jeg daglig skal bede Gud at han vil velsigne Deres Velbaarenhed og ganske respektive Hus og hver til ydmyggste tjenerinde - Amtmanden resolverede hende: Det i 1711 tagne Tingvidne forklarer noksom at Demonstrantindens sal. Mand ikke den tid brugte nogen slags Handling. det er og enhver og vel vitterligt og bekjendt at han udi nogle Aar været ganske blind og sengeliggende og heller ikke haft anden Drift og Brug med sine Folk end en anden Bonde ved sin GaardesAuvl og det ringe fiskeri som derved kunde falde, udj Presternes Angivelser Mandtaller findes den sal. Mand ej heller anført, at han skulde bruge Negotie eller Handel hvorf. han efter Deres Kongl. Majestets allernaadigste Fordring burde betale Consumption, hvorfor og Enken aldeles bør være fri for den af Fogden, mu først efter 3 Aars Forløb og da den sal. Mand var død, pretenderede Consumption og Folkeskat. Kilde Collins samlinger:

Herkomst – noen teorier