Torsteinsen

Hurrel

Anders Tostensen Hurrel
Rasmus Tostensen  Farstad
Jacob Pederson
Niels Olsen paa Bierke
Baard i Strøme
Ole Albridsen Sæckenoes
Knud paa Skiegstad
Lasse Trondsen i Vige
Ole Knudsen ibid.
Ole i Skorgen
Joen paa Skiedsvold
Peder paa Kiølset
Tron paa Møgelbostad
Baltser paa Røe
Størcker paa Liustad (?)
Tosten Rasmussen Hurrel
Anders Nielsen på Dalset
Ane Nielsdatter Røven
Ingebrigt Olsen Berrig
Ole Olsen Hammervold
Niels Bille til Rafenholt
Anna H. Tolder Muntes
Jacob J. Schultz
Hans Fridrich Fietzen
Jacob Lund
Peter Stephen Schielderup
Jacob A. Eeg

Romsdal sogelags årsskrift 1951

Holsbødommen av 1605.

av Jørgen Olafsen-Holm

Ved velvilje fra gårdbruker Ole Eriksen Holsbø og h. Astri f. Midthaug er vi i stand til nedenfor å gjengi denne historisk så overordentlig betydningsfulle og interessante dom. Den gjengis her etter en bekreftet originalutskrift av selve den beseglede dom av 1605. Enkelte ord er vanskelig å lese i den gotiske skrift. Disse er antydet ved prikker. De utelatte har dog ingen betydning for tekstens mening.

        Originalutskriften har vært oppbevart på gården Holsbø, grnr. 89 br.nr. 1 i nåværende eier Ole Eriksen Holsbø, siden proprietær Jacob Johannessen Schultz's eiertid (1720 - forbi 1763) sammen med andre meget interessante hjemmelsdokumenter vedk. gården, og blant disse noen som er utstedt av kong Fr. V under egen kongelig hånd og store segl på Jægersborg slott i 1753 og på Fredriksborg slott i 1763. De er mønstre på tidens kansellistil og kunstskrift (Kalligrafi). Vi håper senere å kunne offentliggjøre i hvertfall enkelte av disse dokumenter.

        Selve dommen av 1605 skriver seg altså fra Chr. IV's tid, da Holsbøen tilhørte krongodset (tidligere Giske-godset). Det er en misforståelse når påtegningen på avskriftens s. 1  betegner dommen som avsagt av Laugmand Jacob Pedersen. For det første var denne ikke lagmann i Trundhiem, men kongens fut i Romsdal.
(Han var svigerfar av den senere så kjente grunnlegger av futedynastiet på Giermundnes Anders Iverson). For det annet var han overhodet ikke dommer, men saksøker og part i saken både som kongens fut og som påstått eier av Bordal elv med saugleie og skog. (Dommen godkjenner her hans påstand). Laugmanden udi Trundhiem var Jørgen Pedersen, som også nevnes i dommen. Men han deltok ikke i denne rett. Det var de tolv laugrettemenn som dømte i saken uten at retten etter det som kan sluttes av dommen var styrt av verken lagmann eller sorenskriver. (Den første sorenskriver i Romsdal, Laurits Hiermandt ble ansatt i 1610). 

        Sin største almene interesse har dommen derved at den godtgjør at de kongelige embetsmenn så sent som i 1600 hadde sin oppmerksomhet vendt mot den tidligere Osmarken eller Fanneskog allmenning og må sammen med det vi kjenner til ellers fra skattemanntal og matrikler i fra samme tid og særlig det såkalte Gussiås-Heggem-diplom fra 1596 (Dipl. Norw. VII s. 832) sies i danne sluttsteinen for det fulle historiske bevis for at skog- og fjellstrekningene fra Osen i Fannefjordens innerste del til og med området på sørsiden av Fosterlågen, og i nord til bytene for privateiet grunn i Øre lå som allmenning d. e. ikke privatopptatt eller eiet grunn inntil slutten av middelalderen. 

        Gussiås-Heggem diplomet sammen med Holsbødommen som i tid faller temmelig nær sammen (9 års mellomrom) beviser at nå rundt år 1600 var allmenningen utgitt i disse strøk, enten ved lovlig busetting eller jordopptak i allmenningen, eller ulovlig ved okkupasjon fra tilstøtende privateiede garder. (Nærmere herom
Bolsøyboka 11 s. 643 og 696).

        Holsbødommen faller som nevnt under Chr. IV som da er eier av Holsbø under Giske-godset. I 1583 gikk dette sammen med Bjarkøy og Stovrheimgodset over fra den siste Giske - etling Gyrvild Fadersdtr. Sparre ved makeskifte over til kongen. 

        Etter å ha tilhørt en lang rekke proprietærer (Statholder Hannibal Sehested, lensherre Peder Vibe, oberst Reinholdt v. Howen, general v. Schultz, kammerråd, fut i Sunnmøre Ole Alsing m. fl., sist seigneur Petter Nicolai Møller fra Jylland, Moldegård - Møllernes stamfar i Norge), gikk garden fra sistnevntes dødsbo ved skjøte av 1797 over til den daværende oppsitter Ole Eriksen Holsbø som fri odel og full eiendom. Garden har siden tilhørt denne odelsgrunnleggers direkte ættlegg enten en Erik Olsen eller en Ole Eriksen i over 150 år. Den nåværende eier Ole Eriksen Holsbø er odelsgrunnleggerens sønnesøns sønnesønn. 

        Ellers får dommen av 1605 med påtegninger ved gjengivelsen nedenfor tale for seg selv, foreløbig i hvertfall. En nærmere behandling av den vil kreve for stor plass i dette årsskriftet.
                                                Nordskog i Bolsøy 10. august 1950.
                                                                                                            Jørgen Olafsen-Holm.

Her følger dommen:

        Avskrift av bekreftet på gotisk skrevet gjenpart av "Dom mellem Hans Kongl. Mayst. og Dannemaend Anders Tostensen paa Hurrel og Rasmus Tostensen paa Farstad.

        Denne Dom var udi Osen 31. May 1605 afsagt af Laugmand Jacob Pederson"
(Denne betegnelse er påtegnet gjenpartens s. 1.)

S. 2. "Vi efterskrevne Niels Olsen paa Bierke, Baard i Strøme, Ole Albridsen paa Sæckenoes, Knud paa Skiegstad, Lasse Trondsen i Vige, Ole Knudsen ibid. Ole i Skorgen, Joen paa Skiedsvold, Peder paa Kiølset, Tron paa Møgelbostad, Baltser paa Røe og Størcker paa Liustad (?) Eedsorne Laug Rettes Mænd udi Romsdals Lehn kiender og gjøre vitterligt for alle udi dette vores aabne Brev at A'. Domini 1605 d. 28 Maij vare vi lovlig tilkaldet udaf ærlig og velagte Mand Jacob Pedersen paa Væsnæs Kongl. Mayst. Foged her over Lehnet at gange og giøre ret Markeskiæl mellem af Kronens jorder ved navn Holtsbøen, liggende udi Ossmarken i Fanne otting og udi Klæve Kirke-sogn paa dend eene Side og dend gaard kaldes Inder-Giære med dend elv Osen og anden Eyendom, som Anders Tostensen paa Hurrel og Rasmus Tostensen paa Farstad udi langsomelig tiid fuldt og brugt haver og mener deres rette odel og Eyendom at være paa dend anden side.

S. 3. Og var forbemelte Jacob Pedersen paa Kong. Mayts. vegne af oss en endelig Dom begiærendes, hvor vidt Hans Høybemelte Kongl. Mayts. med rette bør at følge under fornævnte Gaard Holsbøen desligeste om fornævnte Elv Osen med samt skoug og anden Eyendom der inden fore iche kunde regnes for Kongens almending:
Da udi rette lagde formelte Anders Tostensen paa sine og sine medarvingers vegne et Pergaments Brev dateret udi Vedøen A'. 1526 lydende udi sin beslutning at Tosten Rasmussen Hurrel og hans arvinger eyer en Ødegaard kaldes Aasse, liggende udi Fanne otting og udi Klæve Kirke-sogn. Dernæst fremlagde hand et Pergaments Brev datert udi Vedøen forb: A'. 1526 under Mands (Mænds) Indsigle, lydende udi sin Mening, at fornævnte Tosten Rasmussen efter skiellige Prov og vidnesbyrd, som for dennem udi rette være været haver, eyer og tilkommer een ødegaard kaldes Inder-Giære liggendes i Fanne otting udi Klæve Kirke-Sogn, desligeste og udi rette lagde end eet Pergaments

S. 4. Brev Lydende udi sin beslutning at Anders Nielsen på Dalset, Ane Nielsdatter udi Røven, Ingebrigt Olsen paa Berrig og Ole Olsen paa Hammervold med flere andre (?) erligt og . . . . . haver soldt Anders Tostensen paa Hurrel udi Næss      ører, udi Røsberg       øre, udi Istad ore, udi
Inder-Gjære Eet pund værdie udi Ulleland       øre, udi dend ødegaard Aass liggendes i fornævnte Ossmark      øre, hvilke forn: jorder og gaardeparter (jordeparter ?) de mener dennem at være arveligen tilfaldne efter deres afgangne forældre og derfor lovligen skiøder og afhænder fra dennem og deres arvinger til forbem: Anders Tostensen og hans arvinger, som samme forbem: Breve derom vidnerformælder og indeholder: Og satte forb": Anders Tostensen og Rasmus Tostensen i Rette, om de efter saadanne Breve og Bevisninger desligte ogsaa efterdi deres fader og foreldre haver brugt og fuldt forbem. Eyendomme, som er forbem. Elv Ossen og forbem: Ossmark mere end udi IXX aar umaget og ukiært for deres rette odel, om de herefter iche fremdeles med rette burde samme Eyendomme at nyde og beholder; 

'S. 5. da udi rette lagde forbem: Jacob Pedersen aerlig og welb. Mands Niels Bille til Rafenholt hans aabne Brev dateret paa Bergenhuus A'. 1589 den 25. januar lydende udi sin beslutning at eftersom Hans Wlb. er tilfalden efter salig Jørgen Pedersen fordum Laugmand udi Trundhiem en Saug udi dend Elv som kaldes Borgedals Elv med Lunder og andre Herligheder saa haver forbem: ærlig og Welb.: Niels Bille lovlig soldt skiødet og afhaendet samme saug udi forbem; Borgedals Elv fra sig og sine sande arvinger og til forbem: Jacob Pedersen og hans sande arvinger fri og frelseligen herefter skal og maae nyde bruge og beholde forbem: Elv med saugleye og al anden herlighed frie og ubehindret for hver Mands tiltal som samme Hans Welb. Brev vidner derom formelder og inneholder . -
        Da efter saadan leylighed haver vi efter vores forstand som oss synes . . . . . . . . . billigt og ret at være . for det første giort ret markeskiæl mellem forbem: Holsbøen
paa dend ene side, og forbem: Oss og Inder-Giære paa dend anden side

S. 6. som skal være fra det Næss som kaldes Byttingsnæs og ret ende op udi høyeste Hauen søndenunder Storskaret, og derfra udi krogen paa dend elv som rinder mellem Kleve og Holsbøen og siden skal forbem: Elv bytte imellem forbem: Kleve og forbem: Holsbøen ender udi søen.
        Dernæst have vi efter saadanne Breve og bevisninger, som for oss udi rette været haver, desligeste efter det langvarendes Hævd forbem: Anders Hurrel med hans forfædre havt haver til forbem: Oss og Ossmark saa forefinnes og for retten afsagt, forbem: Anders Hurrel med sine medarvinger herefter fri og frelseligen at nyde og beholde forbem: Elv Ossen med andre Lunder skoug og Eyendom som de af Arrilds tiid fuldt og brugt haver til saa Iænge at nogen kand komme med bedre og nøyaktigere Breve og bevisninger end som nu for oss paa denne tiid udi Rette været haver.
        Og hvad dend Elv som kaldes Borgedals Elv belangendes er have vi derom saa forefunden, dømt og afsagt

S. 7. forbem: Jacob Pedersen og hans arvinge herefter fri og frelseligen at skal og maae nyde bruge og beholde med saugleye og al anden herlighed . . . . . . . og al dend stund som forbem: ærlig og Welb. Niels Billes staar ved magt: 
        At udi sandhed er det er til desmere vidnesbyrd trycker vi vores Zigneter her nedenfor.
        Datum Anno die loco ut supra."

Riktig avskrift bekreftes i den utstrekning teksten har kunnet tydes.
                                    Molde 9. august 1950
                                                                                                                                        J. Olafsen-Holm

(P&tegninger pA selve domsavskriften)
,"D'Herrer Commissarier ville behage at give mig her paa denne gjenpart af originalen som hentes hos Madame Hr. Tolder
Muntes beskreven hvor passeret er . . . . . .
                                                                                        J. J. Schultz

Effter Madame Anna H. Tolder Muntes og Jacob J. Schultzes begiæring som var komen en misforstand imellum dennem om et markeskiæld imillum gaarden Halsbøen Schultz tilhørig og en gaard Madame Munte tilhørig yttre Houen, have vi underskrevne ovenmeldte Major Fietzens ved det 2.det Trundhiemske Regiment Hans Fridrich Fietzens, og Jacob Lund Sogne Prest for Agerøens menighed paa hendes vegne, og Capitain Peter Stephen Schielderup og Jacob A. Eeg paa Schultzes vegne, os leveret markeskiælsbrevet af Madame Munte af dato 31. May 1605, dernæst fuldt samme paa stædet, og til oplysning møtte videre Bønder fra Istad, Aamunds gaard med flere næst omkring boende Bønder for at vise os ret i markeskiæld brevets nafne, nemlig Bytingsnæs, Høyeste Houen og Skougen, hvor deres optente varme
i Kraagen og Bytingsnæsset, vi øfrige vare paa Høyeste Houen og dette kommer overeens med brevet, saa ret og giortes bevislig same mark og Engeslætte haver mand effter mand altid være brugt af Holsbøens gaardsbeboere, og eyere udi langvarig tiid og til ærindring ligger nu en fuldkommen stor sten paa Høyeste Houen til vist mærke for begge parter til Efterrætning som saaledes effter . . . . . . . og rilktig befunden, og effter forlang underskrives . .
        (Ingen dato eller underskrifter.)

        (Påtegning på tilheftet ark stemplet for 24 skilling år 1750:)
        Da forskrevne Paategning er saaledes indriettet som af afgangne hr. Major Fietzens brev, besvarende den Syns-Forretning, som af os blev holdt: om ikke samme saaledes paategnet som dette kand vi udi alle maader bevidne, at forestaaende Copie er ordlydende med originalen, og at vi have befundet Byttet mellem Holsbøen og Hauen saaledes, som det gamle Document og Paategninger indeholde, hvilket vi med hænder og zigneter bevidner.
                                Agerøen den 2.den May 1750.
                                J. Lund.             P. S. Schielderup.             J. A. Eeg.

       
        Tilføyet tre velbevarte lakksegl over heftetrådene på det tilføyede ark. Det første med initialerne J. L. De to andre ornamentale.
        (Påtegning pi det tilheftede arks 4. side vendt opp ned:)
        "(Byttenes Brev for Holsbøens Skov. "(Uten underskrift og dato. Påtegningen kan være skrevet av Jacob Johan Schultz.)
        Sålangt leselig bekreftes avskriften.
                    Molde 10. august 1950.
                                                                                J. Olafsen-Holm.