Gregers

Juel

 
Norske slott og herregårder : Vestnorge, Kanestraum

Gregers Juel
Nils Kristensson Hjardemaal
Anders Klausson Gaas
Elisabeth Williamsdatter Thue
Hans Kristian Celius
Rasmus Hjardemål
Børge Rosenkrantz
Oberstløytnant Huitfeldt
William Andersson Gaas
Steen Olson Meldahl

Gregers Juel solgte i 1709 Kanestraum med gods til Nils Kristensson Hjardemaal. Dette salget førte til at Kanestraum mistet sin priviligerte rettighet som setegård. Kanestraum ble solgt allerede etter få måneder. Kjøper var proprietær Anders Klausson Gaas. Før kjøpet av Kanestrøm hadde han vært forpakter av Kaupangergodset i Sogn.Før kjøpet av Kanestraum hadde han vært forpakter av Kaupanger-godset i Sogn. Hans hustru var Elisabet Williamsdatter Thue. Like etter kjøpet hevdet Anders Gaas at Nils Hjardemål hadde solgt ham "katten i sekken". Gaas ordnet med inspeksjon av husene i 1710, og fratok Hjardemål sikt og sakefallsforpaktningen. Hjardemål på sin side svarte med å reise store pengekrav etter handelen. Sannsynligvis endte det med forlik. Dette var bare den første av flere prosesser Gaas havnet opp i mens han satt som eier av Kanestraum. Da det lokale tinget ble holdt på Halsa gård i 1711 hadde Hans Kristian Celius og Rasmus Hjardemål lokket Anders Gaas inn i stua på fogdegården. Der hadde de gitt Gaas skikkelig rundjuling. Celius var teologisk student og huslærer på Kanestraum. Hjardemål var sønn av den forrige eieren. Anders Gaas reiste sak, men ble raskt møtt med motsøksmål for ærekrenking. Han skulle blant annet ha kalt Hjardemål en slubbert. Celius dro samtidig Gaas for tinget, og krevde ham for lærerlønn som ikke var utbetalt. Det hele ble en skandalesak med klager og motklager. Det endte med at overfallsmennene ble frikjent, for Gaas greide ikke å føre vitne på at de hadde banket han opp. Samme år lyste en dattersønn av Børge Rosenkrantz, oberstløytnant Huitfeldt, odelsretten for Straumsgodset. Det kom ikke straks til odelssøksmål, selv om han lyste retten sin. Gaas ba ham bare forsyne seg fordi han på Kanestraum ville finne råtne vegger, "et ruineret og skyldbeheftet Gods, med fem ødeliggende Gårder, hvor der og er to til nedfalls staaende gamle Huuse på Hovedgaarden, som straks bør bortrives før de gjør skade paa Folk eller Kreature". Saken ble ikke oppgjort før i 1730 da William Andersson Gaas, sønn av Anders Gaas, betalte Huitfeldt 200 rdl. mot å få skjøte på odelsretten.

Anders Gaas døde i 1715, og enken giftet seg igjen kort tid etter med Steen Olson Meldahl. 

Kilde: Norske slott og herregårder : Vestnorge, Kanestraum