Magnus

Stevelinsen

Reutz

Gift med Margrete Pedersdatter Brandal
a. Peder
b. Stevelin
c. Hans Jørgen
d. Else Canuta

Død ca. 1716 (Skifte 29.08.1719)

 

 

Romsdal Amts Kopibog N1 p. 125 : Under Dato Langlie(?) 1/12 1715

Absalon Knudsen Lind
Anne Halvorsdtr. Øyen
Lars Olsen Øyen
Jacob Arnesen
Magnus Stevelinsen Reutz

 Romsdal Amts Kopibog N1 p. 125 : Under Dato Langlie(?) 1/12 1715 har Absalon Knudsen Lind forebragt at hans Moder - fattig og bedaget - Enke Anne Halvorsdtr. Øyen var af hans Stiffader Lars Olsen Øyen lovet da de kom i ægteskab at hun efter hans Dage til sit Livs Ophold skulde nyde 1 møls Korn og føde 1 Koe og 4 smale; for En 3 Aars Tid siden gav min sal Stiffader Gaarden til en Mand Jacob Arnesen, da de begge var for gamle og skrøbelige til lenger at bruge Gaarden, men alligevel var mine Forældre saaledes og forligte med den samme Mand, som nu Gaarden bruger, at de der skulde have sit Livs Ophold. For 1/2 Aar siden døde min Stiffader og min gl. Moder lever igjen med skrøbelighed og ikke kan hjelpe sig selv alene og nu til denne samme Mand ikke holdt sit Løfte.
   Rigtigheden heraf attesteres af Presten Magnus Stevelinsen Reutz under Dato Rellingen 15/12 1715. :Amtmd. resolv. Manden sit Løfte efterkomme.

Kilde: Collin
29. august 1719

Magnus Stevelinsen Reutz
Margrete Pedersdatter Brandal
Peder
Stevelin
Hans Jørgen
Else Canuta

 

 

Kilde: Bjørn Jonson Dale - Gullsmeden i gamle dagar. Sunnmørsk verk og virke i laugstida (1992)

29. august 1719 blei det halde arveskifte etter presten Magnus Stevelinsen Reutz i Norddal.[7] Skiftesamlinga blei halde på Rellingen i Dalsbygda, ein gard som Magnus Reutz åtte og dels brukte sjøl. Han etterlet seg enka Margrete Pedersdatter Brandal, og fire barn: sønene Peder (15 år), Stevelin (13), Hans Jørgen (9 ½) og datra Else Canuta (uoppgitt alder).

Magnus Reutz, som trulig døydde allereie 1716 (sjå kapitlet om kirkesølvet, Norddal), var ein etter måten rik prest etter­som midlane i buet gikk opp i vel 2084 rd og skulda ikkje var større enn snautt 367 rd. Etter gjeldande skiftereglar hadde enka krav på halvdelen av eiga (859 rd) og barna resten, søner dobbelt i høve til døtre - i dette tilfellet slik at kvar son fikk snautt 123 rd og datra vel 61 rd. Med såpass store arvemidlar i ryggen, og gode formyndarar til å styre dei, skulle denne tidlig farlause barneflokken kunne sjå fram til ei trygg framtid.*

Dette slo til. Då mora døydde i 1730-åra (visstnok 1737), ser alle ut til å vere velberga.[8] Begge dei eldste sønene er då titulerte "Hr", som viser at dei var presteutdanna, medan yngstemann Hans Jørgen blir omtalt som "Ædle Sr" (seigneur), ein tittel han hadde krav på som presteson, samme om han hadde eller ikkje hadde ei stilling som gjorde han til medlem av den "fornemme" stan­den.*

Kilde: Bjørn Jonson Dale - Gullsmeden i gamle dagar. Sunnmørsk verk og virke i laugstida (1992)