|
Drude
Marie Smed |
Gift med
Jan Koren |
|
Peter Friederich Koren Jan Koren Drude Marie Smed Nils Smed Magdalene Fleischer P. W. Koren Rasmus Danielsen Generalprokurator Stampe William Gordon Vice-statholder Benzon |
Peter Friederich Koren var født på Stord hvor han ble døpt 7. oktober
1730. Hans foreldre var:Prost, sognepræst til Stord Jan Koren f. 1/4 1690
på Fet gård i Kvinherrad, død på Stord hvor han ble begravet 26/4
1742. Gift 3. oktober 1750 (30?) med Drude Marie Smed, datter av biskop
Nils Smed (14/7 1655 - 5/1 1716) og hustru Magdalene Fleischer, begravet
28/5 1735. Jan Koren og hustru hadde 17 barn og som nr. 10 i rekken kom
Peter Friederich. Han ble demitert fra Bergens katedralskole og tok først teologisk embedseksamen og i 1753 også juridisk eksamen med laud. Etter i noen år å ha vært fullmektig hos sin bror P. W. Koren som da var president ved den kombinerte rett i Kjøbenhavn, ble han 4. november 1757 utnevnt til byfogd i Kristiansund. "Det var, sier generalprokurator Stampe i en erklæring av 1768, "kun en såre liten og ringe tjeneste hvilken Koren, som dengang var en skikkelig Stuiosus juris blev opfordret til at søke og straks erholdt, ved det, at de blandt de øvrige kompetenter ikke var nogen som embedet kunde anfortroes." Koren fant seg vel tilrette i den lille driftige kystbyen. Var embedet lite og ringe fant han dog snart større og rikere felter for sin virketrang. I 1760 kjøpte han av Rasmus Danielsen hans gods på 'Smøla for 4780 rd. Sin enerett til å handle med bøndene på godset leiet han snart bort til Kristiansunds-kjøpmannen William Gordon for 100 rd. om året og han truet bønder og husmenn med død og fordervelse om de våger å handle med andre. I 1763 søkte han om tillatelse til å opprette fyr på Rundøhest mot rett til å oppkreve 4 shilling pr. lest av fartøyer som seilte på Molde, Kristiansund og Trondhjem. Søknaden ble varmt støttet av amtmanden i Romsdal men vice-statholder Benzon sa nei, da han fant at søknaden "mere er gjordt til partikulær end til publici nytte". Herover ble den gode Koren dypt fortørnet og forteller de høye myndigheter at avslaget var "componeret av avindsyke". Etter iherdige anstrengelser lykkedes det ham virkelig å få kongelig privilegium, datert 24. februar 1767, på å oppsette et fyr på Runde, senere også på Valderhaug. Alt 1. september samme år ble fyret tent for første gang. Kull var den gang det vanlige og utvilsomt det beste brennstoff man hadde til fyrbelysning. Men kullene var dyre på Norges vestkyst i hine tider. For å spare kull kjøpte Koren derfor Gogsøyr gård som ligger like ved Runde, og hvor der var utmerket torvtak. Nå nedsatte torven i høy grad fyrets lysstyrke og der kom mange klager over at de sjøfarendes liv og eiendom derved ble satt på spill. Trudsler og advarsler fra myngdighetenes side hjalp lite. Utbytte i klingende mynt - fyret innbragte ca. 500 rd. om året - var nok hovedsaken for eieren. Så da forpaktningstiden utløp i 1807 overtok staten fyret, men helt til 1858 ble det brukt kull på Rundø. Det var visstnok det siste kullfyr i verden. Koren var også interessert i grubeforetagender på Smøla, og stor eksportør av tangaske. Dengang en betydningsfull eksportartikkel. I 1766 tilbyr han også den russiske Zar sin tjeneste som generalkonsul mot en årlig gage av 1200 rd., uten at dette førte til noe. Midt oppe i alle sine gjøremål finner Koren også tid til å gå på frierføtter. I en skrivelse som er datert Stavanger 7. august 1762 søker han om titelen Generalauditør. Han skriver "såsom jeg dermed måtte blive benådet kan vente at blive forenet med et Fruentimmer, som kand gjøre mig lykkelig, men hvis slektninger ikke vil samtykke i Ægteskab, så længe jeg ikke haver nogen anstendig Værdighed at tilbyde med min Haand." Titler blev den gang kjøpt og betalt med klingenede mynt, og prisen var gjerne avhengig av vedkommendes formue. Det var derfor såre naturlig at Koren i sin søknad forsiktet at han var en ubemidlet mann. Han gir tydelig uttrykk for at han strækker seg svært langt når han tilbyr 300 Rd. for å "besidde dette fruentimmer." Kilde: Con. Mowinchel: "Peter Friederik Koren" s. 46f i Romsdal Sogelag Årsskrift |