|
Peder
Pedersen Stadel |
Gift med Helleborg Nielsdatter (Mechelborg??) Død på Linvågen omkring 1650 |
|
Grip fiskevær var tidligere eget sokn, og som sokneprest fungerte residerende kapellan
til Kvernes. Fra 1618 var Peder pastor til Grip. Han var visstnok en sønn av Peder
Schomann, som døde som sokneprest til Stadil sokn i Ribe stift ca. 1625. To brødre av
Grip-presten var sokneprester i Ribe stift, Christen Pedersen Stdel i Vinding sokn og Anders
Pedersen Stadel i Hjerne sokn. Som kapellan i Kvernes hadde Peder Stadel en fast årlig lønn av 10 rdlr., og det var ikke stort å f orsørge kone og barn med.' Det han ellers hadde å leve av var fisketienden på Grip, men den inntekten varierte med det gode og dårlige fiske der ute på været. I midten av 1630-årene var det gått så tilbake med fisket at han i 1635 sékte om tillatelse til å flytte inn "på det faste land", og tillatelsen fikk han ved et kongelig brev dat. Tønset prestegård 29/6 1635, da kong Christian den IV var på sin store reise i Norge. I sin ansøkning anførte Stadel at almuen på fiskeværet "mesten udi stor armod og elendighet er bortdøde, dessforuden selv med skjørbuk anfektet". Betingelsen for flyttingen var at presten skulle være "tilforpliktet årligen tredive ganger å forreise til fiskeværet, og da almuen med prediken og annen gudstjenes betjene,og dessforuden når nogen av almuen med sykdom belades og hans tjeneste behøver, ved dag og ved natt lade sig finne bered den syke å besøke". Peder Stadel bodde senere på gården Linvågen, Tustna, den gang mensalgård under Kvernes. Omtrent samtidig med sin ansøkning om å få flytte fra Grip må Peder Stadel også ha søkt
om forfremmelse til et bedre kall, for i 1634 fikk han dat. Søderborg slott den 31/3 ved
kongelig "gunst og nåde bevilget å bekomme det første prestegjeld, som ledigt vorder udi
Trondhjems len". Denne kongelige nåde fikk imidlertid i dette tilfelle ikke noen virkning, og
dat. Kjøbenhavn 24/4 1647 minner Christian den IV i et brev til lensherren Fredrik Urne, på
foranledning av en "supplication" fra Peder Stadel selv, om sitt "nådigst forundte brev" Noen forfremmelse til et bedre prestekall oppnådde dog ikke Peder Stadel. Han måtte leve
og dø som pastor til Grip. Sin økonomi søkte han likesom mange av si ne embetsbrødre å
bedre ved omsetning av trelast og fisk. På Linvågen hadde han egen sag, den brente i 1640
med lager av tømmer og bord. I juli 1641 forliste en jekt for ham med full last med fisk
på en tur Bergen. Hans hustru var med på turen, "og neppeligen med livet undkom
derfra". Dette forteller lensherren Oluf Parsberg om i et bevart brev dat. Trondhjem 15/9 1641, hvor
han "bevilger" Peder Stadel å være ombudsmann for Kvernes kirker. Dette tjente han godt på
de første årene. Senere gikk det dårligere, og i 1646 slutter han som ombudsmann. Han
hadde da nokså store beløp tilgode, og som avdrag på gjelden fikk han den del av Peder Stadel døde på Linvågen omkring 1650. Han føres opp som mottaker av fisketienden i 1648, men senere nevnes han som "salig Peder Stadel", og arvingene får avdragene til 1654, da Stadels tilgodehavende er oppgjort. Peder Stadel var gift med en Helleborg. Hun fikk som enke dat. 12./10 1655 fornyet bevilling på Linvågen flomsag og Halsnes bekkesag. Hun omtales i 1657, da hun betalte 64 rdlr. i skatt av Linvågen sag. Erlandsen forteller i sin prestehistorie for Trondhjems stift at Peder Stadel "skal ha
vært en dyktig sjømann og havt fem sønner, med hvilke han pleiede å reise fra Linvågen til
Grip". Vi kjenner litt nærmere til to av sønnene og navnet på den tredje, samt tre døtre,. Utdrag fra: W. m. Johannesen - Stadel-slekten på Nordmøre. Årsskrift for Nordmøre Historielag. |
|