Den første kontakt mellom Molde og slekten ved navn Wingaard synes å være gjennom Ingeborg Aagesdatter (Widerø) fra Molde sitt giftermål med Hans Eriksen Wingaard. Hans Eriksen Wingaard var fra Sakskøbing på Lolland og tok borgerskap i Bergen 27.06.1678, trolig samme året som han kom i ekteskap med Ingeborg Aagesdatter (sønnen Hans trolig fødd 1679). Ingeborg kan ha vært enke etter borgeren Peder Christophersen, som Hans Eriks Wingaard avløste på et av de fire borgerseta på Laberget, Valderhaug, i Borgund sokn, men Gryta skipreide. Han døde som en velstandsmann med 1300 daler i formue og ingen gjeld. Han dreiv også handel på Flåvær i Herøy og var partisipant i to bergenske handelsskip.

Hans Eriksen Wingaard blei gravlagt i Borgund 25. januar 1699, 48 år gammal. 7. juni samme år ble det holdt skifte etter ''velfornehme Hans Erichsøn Wingaard som boede og døde paa Valderhaug udi Grytten schibbred''. Enka var ''dydrig qvinde'' Ingeborg Aagesdatter (lagverge: S:r Nils Pedersen Assens), barna Hans Hanssen, snart myndig, og Dorte Hansdt (formyndar: mester Jens Oudensen på Molde). (Sunnmøre sorenskriveri, skifteprot. 1, fol 281.)

Skiftet etter ''fornemme salige Matrone Ingeborg Aagisdatter'' ble holdt 6. desember 1706. Da var det ikke igjen en skilling etter den store arven etter Hans Eriksen Wingaard.

Ingeborg Aagesdatter ekta 1701 tollbetjent Thor Anderssen Tynder på Valderhaug. Ingen barn.

Skiftet etter Hans Ericss. Wingaard 7. juli 1699 gir oss en antydning i retning av Reknes gård på Molde da Mester Jens Odensen på Molde er nevnt som barnas nærmeste slektning. Dette kan neppe være noen annen enn bartskjær Jens Odensen Widerø, etterkommer av Odin Aagesen. Hvordan Mester Jens var i slekt med barna kan en bare spekulere i. Selv om denne slekten spilte en fremtredende rolle i Moldes ladestedsperiode, er det overraskende lite en vet om opphavet og tidlige slektsforhold.

Den mest kjente av Widerø - slekta på Molde er Odin (Auden) Aagessøn. Han var 60 år ved folketellingen fra 1664 og døde i 1669. Det blir regnet som ganske sikkert at han var sønn av Aage (Widerø) på Lyngvær i Sandøy d. ca. 1618 og som var gift med Synnøve. Hun blir av lokale slektsgranskere antatt å være av Aspa-slekt. I Moldes første kirke hang det et portrett av Odin Aagessøn med 2 hustruer og 20 barn. Ifølge innskriften gitt som gave av Odin og hans andre hustru Malene Eliasdatter i 1664. Odin Aagessøn var på denne tiden den største jordeieren på stedet. Han eide Reknes gård, halvparten av Moldegård og mer til, i alt ca 20 voger. Av hans barn kan nevnes Elisabeth, Odin (f. ca. 1654), Aage (f. ca. 1658) og Jens (f. ca. 1664). Elisabeth ble i 1669 gift med Christian Ravn og må ha vært en del eldre enn de nevnte brødrene.

J. A. Schneider nevner også en bror av Odin Aagessøn, nemlig Aage Aagessøn. I 1692 solgte Maritte Jorisdatter Non en part i Moldegård til amtmann Iver von Ahnen. I den forbindelse skriver Schneider at Maritte synes å ha vært gift med sin 3. ektemann nemlig Aage Aagessøn, bror av Odin. På den måten kan det muligens forklare hvordan hun har fått hand om en part av Moldegård.

I folketellingen for Molde ladested i 1664 er nevnt strandsitter Aage Aagesen på Molde. Dette er trolig bror til Odin Aagessøn.

Widerøe på Reknes – et forsøk på slektsoversikt

Dersom dette er rett kan en antyde følgende slektsforbindelser.

1. Aage Widerø på Lyngvær d. ca. 1619 g. M. Synnøve av Aspa

a. Odin Aagessøn (ca. 1604 – 1669) à 2

b. Aage Aagessøn (car 1615 – før 1692) à 3

2. Odin Aagessøn g. 2. g. Ca. 1645 m Malene Eliasdatter

a. Elisabeth Odinsdatter g. 1669 m. toller Christian Ravn à 4

b. Dorotea Odinsdatter à 5

c. Odin Odinsen f. ca. 1654 à 6

d. Aage Odinsen f. ca. 1658 à 7

e. Jens Odinsen f. ca. 1664

Skifte etter Malene 1686. Odin Aagesen skulle etter portrett i Moldes første kirke ha vært gift to ganger og hatt 20 barn.

3. Aage Aagessøn f. ca. 1615 g. Maritte Jorisdatter Non (foreldre Joris Non og Ingeborg)

Han er nevnt som strandsitter i folketellingen 1664.

a. Ingeborg Aagesdatter

4. Elisabeth Odinsdatter

g. 1. g. 1669 med toller Christian Ravn. Ingen kjente barn.

g. 2. g. Ca. 1675 med tollbetjent Jacob Rafn

a. Cathrine Jacobsdatter f. ca. 1670

b. Mathias Jacobsen (ca 1678 – 1753)

c. Anne Elisabeth Jacobsdatter (1690 – 1767)

d. Jonas Jacobsen f. ca. 1691.

Bare de to siste barna kan være Elisabet og Jacobs barn. De tre første må være Jacobs fra et tidligere ekteskap.

5. Dorotea Odinsdatter

Gift med tollbetjent Johan Ben. Skifte etter henne 1679.

6. Aage Odinsen

a. Johan Aagesen

I skiftet stod det at mester Jens Oudensen var Hans Ericss. Wingaards og Ingeborg Aagesdatter barns nærmeste slekt. Mester Jens var trolig moras søskenbarn.

Også i neste generasjon kan en finne en viss tilknytning til Molde. Et av Hans og Ingeborgs barn, Hans Hanssen Wingaard (1679 - 1746) giftet seg i 23. mai 1700 med Anne Lucia Nilsdatter Assens (Ca. 1686 – 1753). Hennes foreldre var Nils Pedersen Assens og Marthe Jacobsdatter Dishingthun. Nils Pedersen Assens hadde et heller brutalt møte med Molde, og da kanskje aller helst med eieren av Moldegård.

I Molde bys historie bd. 1 skriver de Seve: ” I perioden 1710-1718 ser en enkelt handelsmann ut til å ha etablert seg i i Molde uten slektskapsforbindelser, enda han var velstående. Det var Nils Pedersen Assens som i 1703 kjøpte Ahnens part av Reknes. Det var akkurat i det første av de tre - fire årene da korninnførsel fra utlandet var tillatt. Men i 1708 flyttet han til Sunnmøre.. De nye handelsrestriksjonene var vel en viktigere beveggrunn enn den affæren vi husker ham best for. Han er nemlig den eneste Molde-kjøpmann som justisprotokollen viser er kommet helt klart til kort i en sak mot tollvesenet, Da tollbetjenten ville inspisere sjøbua hans, svarte han at han åpnet og lukket husene når han selv ville. Men han ga seg snart, og 23 anker fransk brennevin og to anker Hamburgerbrennevin ble funnet, dels var det gjemt i en kornbinge, dels på øverste loft. Brennevinet ble konfiskert og solgt for 109 riksdaler, og i tillegg måtte kjøpmannen ut med 50 rd i bot og 10 rd i omkostninger. Slik var det å ha med familien Nobel å gjøre.”

Men Nils Pedersen Assens hadde altså en form for tilknytning til Molde siden hans datter hadde en svigermor fra Molde, nemlig Ingeborg Aagesdatter.

I 1718 klaget Hans over hardhendt framgangsmåte fra skatteinnkrevernes side. Fogd Nicolay Astrups tjener, fullmektig Nils Schelderup hadde pantet ham for consumption (skatt på levnetsmidler og forbruksgjenstander) ved bl.a. å ha skåret sølvknappene av hans gangklær og tatt med seg sengetøyet, en gammel jernpanne og et gevær. Wiingaards hustru Anna Lucie hadde i forveien rømt med de mest verdifulle eiendelene. amtmann Must lot ham slippe comsumptionen for det siste året.

Kilder:
Bjørn Jonson Dale
Niels de Seve: Molde bys historie bd. 1
J. A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905)

Del 2 - Wiingaard i Danmark

Opphav

Wingaard som slektsnavn kan en finne både i Sverige og Danmark. I begge land er mange av slekta geistlige, og i Sverige også adlet med navnet af Vingaard.

Bolsøy- og moldepresten Hans Hanssen Wiingaard (1686-1758), var ifølge Lampe, født på Lolland ''af en gammel Præsteslægt''. Det synes klart at Hans Hansen Wiingaard kom til Norge fra Lolland i Danmark. Det er lite en vet om hans bakgrunn før han kom til Norge og Molde som nettopp hadde fått bystatus og utskilt som eget sogn. Den første med navnet Vingaard som jeg har kommet over er Hans Vingaard, født i Stuttgart og hentet til Danmark ca, 1528 som boktrykker. I Viborg og som forbindes med Hans Tausen. Den første presten er Mogens Thomsen Wiingaard, født i Nibe ca. 1588, sogneprest til Nørholm, gift med Anne Pedersdatter. Her kan en legge merke til at en også i en senere generasjon møter mellomnavnet Thomsen uten at det er et farsnavn. Mogens er av den himmerlandske Wingaardsslekt.

Det har vært nevnt en mulig tilknytning til presterekken som stammer fra presten Hans Mikkelsen til Longelse i Danmark..:

Generasjon 1

Niels Hansen Viingaard (død ca. 1629). Prest til Karleby og g. m. Margrethe Sørensdatter.

Barn:

a. Hans Nielsen Viingaard

Generasjon 2

Hans Nielsen Vingaard (f. før 1630 - 1680), prest til Flødstrup, gift med Maren Olufsdatter fra Odense sogn..

Barn:

a. Dorthea Hansdatter Viingaard

b. Anne Margrethe Hansdatter Viingaard (ca. 1659 – 7.2.1743 )

Hans Mikkelsen (f. ca. 1630) - Nevnt mai 1594. Gift med Pernille Hansdatter. Födt i Kirkeby, Danmark.

Barn:

a. Hans Hansen Langeland. Födt i Birket, Danmark. Död i Longelse.

Generasjon 3

Dorthea Hansdatter Viingaard gift med presten Hans Hansen Langeland.

Barn:

a. Hans Hansen Wiingaard

Dersom dette er riktig kom Bolsøypresten med andre ord fra en slekt der presteyrket har gått i ”arv” fra generasjon til generasjon. Men forbindelsen til sognepresten i Bolsøy er i beste fall uklar. I det følgende omtales Bolsøy-presten Hans Hansen Wiingaard og hans etterslekt.

Del 3 Moldeslekta Wiingaard

Generasjon 1

Hans Hansen Wingaard (1686 - 12.03.1758)

Födt 1686 i Sakskøbing på Lolland.

Gift 1. g med Inger Margrethe Rødberg (1709 - )

Gift 2. g med med Hilleborg Tanche Høyer (ca. 1705 – 26.03.1792)

I København universitets matrikkel kan vi finne:

Vingaard, Johannes, Johannis, im. 1709 13/7, Nykøbing.

Dette er det første kjente dokument som refererer til Bolsøy-presten ifølge enkelte danske genealoger.

Gjennom ”Kirkeboken for Bergen” får vi vite at han var pastor i ”Justedahls meenighed” i 1725

Tiden i Jostedalen

Hans og Inger Margaretha bodde I Jostedalen fra 1725 til 1731 der han var prest. Og i Hans Strøms ” Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergens Stift i Norge”, band I, Sorøe 1762, side 45–46 kan du finne et sitat av Hans Wiingaard om Jostedalsbreen. Det går fram av det Strøm skriver at sitatet av Vingaard er et utdrag av ei lengre ”beretning” som Vingaard har sendt Strøm. Det vil si at det har funnes ei skildring fra Jostedalen som er eldre enn den Matthias Foss skrev i 1750. Og forfattaren er Hans Hansen Wiingaard.

Hans Strøm innleder slik: ”De øvrige Bierge længst ind i Landet ere overmaade høie og steile, saa de efterlade sig saa godt som slet ingen Biergfod; dog have de endnu den meste Forraad paa Skov, hvorved deres Naturlige Fælhed meget formindskes, skiønt deres skrækkelige Høide og Steilhed foraarsage mange Uleiligheder af Elve-Brud, Snee-Fond og Steen-Skreed, som hos os uden Tvivl ere meget almindelige, end paa noget andet Sted her Nordenfields. Mange af disse sidste Bierge ere og oven paa bedæket med Snee, som aldrig optøer, eller med de saa kaldte Snee-Bræer, eller Blaae-Bræer, hvilke dog her ei ere saa almindelige, som længere hen mod Sønden, besonderlig i de Fogderier Nordfiord og Sogn, findes ei heller saa lige paa de høie Bierge, men oftere paa de lave; hvilket alt stemmer overeens med det, som Hr. N. Horrebow beretter om Iis-Jøklerne paa Iisland, nemlig at de ikke ligge saa meget Norden som Sønden paa Landet, og ei altid paa de høieste Bierge. At udfinde den rette Aarsag til denne Mærkværdighed, maa jeg overlade til de bedre Kyndige; men for at give Læseren et nærmere Begreb om vore Snee-Bræer, vil jeg her neden for indrykke det mærkværdigste Indhold af en Beretning, som er mig meddelet af Sal. Hr. Hans Viingaard om den bekiendte Snee-Bræe i Justedalen i Sogns Fogderie, hvor han i mange Aar havde været Præst og havt Leilighed at undersøge samme.

”Den saa kaldte Justedals-Bree strækker sig, saa vidt jeg veed, til trende Fogderier, nemlig Nordfiord, Søndfiord og Sogn. Dens Beskaffenhed er meget foranderlig; thi undertiden gaaer den frem i de Dale, den grændser til, i 30 til 60 Aar, undertiden trækker den sig tilbage igien en Tid lang. Naar den gaaer frem, blive Sprækkerne i den saa dybe, at det gaaer til nogle tusende Favne, og saa vide, at man ei kan springe over dem; men naar den gaaer tilbage, trækkes Sprækkerne sammen igien. I sin Fremgang har den saadan Magt, at den kan skyde Stene af et Huses Størrelse for sig, hvilke, om de komme imellem Been og et Bierg, knuses i smaa Stykker. Hvor den gaaer tilbage, efterlader den steriles areas, hvor siden aldrig voxer Græs. Paa begge Dele har man øiensynligt Beviis, nemlig paa det sidste i en Dal, kaldet Krondal, hvor der fra forrige Tider ligge ligesom Volde af de mange Stene, som den i sin Fremgang har ført for sig, og paa det første i en anden Dal, kaldet Mielvedal, hvor den i en Tid af 30 Aar har gaaet saa vidt frem, at den har borttaget Grunden, som tilhørede en Gaard, kaldet Nyegaard, hvorfor og samme Gaard for nogle Aar siden er bleven øde. Det er og et Sagn blandt Bønderne i Justedalen, at der i samme dal, som nu er opfylt med Snee fra det nederste til det øverste, har tilforn staaet 14 Røgstuer; og at dette ikke er en Digt, sluttes rimelig deraf, at der i en Myr, som gaaer hen til Breen, sees en Gade eller Steenbroe, som uden Tvivl har været en Kiøre-Vei for da værende Bønder. Naar man kommer oven paa Breen, befindes den mangestæds at hænge langt uden for Fieldene; kalde disse udhængende Stykker ned, da smæltes de, men saa længe de hænge fast, smæltes de ikke. I taaget Veir fører den ingen Kulde med sig, men i klart Veir giver den en Vind og Kulde fra sig, som snart er utaalelig. De, som ikke kan taale Søen, føle og en Art Søe-Syge, naar de reise over Snee-Breen.”

Saa vidt Hr. Viingaards Beretning.

Tiden i Molde

Under bispevisitasen 1749, får sogneprest Wingaard denne karakteristikken, "preket vel og vidløftig". Prost Wiingaard bodde i gård nr. 80 som i 1801 blir kalt "den gamle Præstegaard". I sitt første ekteskap hadde han 18 barn, hvorav 2 døtre ble gift i Molde. 7. a. Christine 8. b. Margrethe. 9. c. Ulrich Wiingaard (1744 - 1787) 10. d. Fredrik Nannestad Wiingaard ( ca. 1750 - 04.12.1791) 11. e. Adam Wiingaard Han var sogneprest i Bolsø fra 1746 til sin død. I 1748 kan vi finne presten Wiingaard i manntallslisten for kjøpstaden Molde utarbeidet av J. Friis. Johannes Boldt kjøpte i 1752 prost Wiingaards hus. I 1759 lånte han penger til Jacob Dargatz som skulle bygge seg hus. Enken pantsatte huset til prost Wiingaard for 298 rdlr., en lite innbringende affære for prosten ettersom huset ble solgt for 120 rdlr.

Hans Wiingaard fikk en vanskelig sak da han måtte anmelde byfogd Peder Jalles og hans kone, dvs. sin egen datter, for at de i lengre tid hadde forsømt kirkegang og nattverd. Det ville bli en mektig fornedrelse for byfogden å havne i gapestokk på kirkebakken, derfor fikk han biskopen til å gå i forbønn til kongen for seg, Han unnskyldte seg med at embetet krevde ham fullt ut, og at selv om han var i byen, var tankene så opptatt med forretninger at han ikke følte seg som en verdig gjest ved Herrens bord, Dermed slapp han den straffen et vanlig menneske ikke hadde mulighet for å slippe.).

Inger Margaretha Rødberg (1709 -

Digitalarkivet: Vigde i Bergen 1663-1816

”Pastor til Justedahls meenighed Hans Wingaard vigd til mademoiselle Inger Margaretha Røsberg torsdag Nov 29 i 1725 Domkirken”

En Anne Cathrine Rødeberg f. i Bergen, første kone til H. C. Astrup 1721-1802, døde i 1765. Hun var datter av kjøpmann i Bergen, Hans Rødberg, bror av Ingeborg Margrethe - og Elsebe Schiøtt. Faren hennes Magnus Schiøtt, tok borgerskap i Bergen 1705, seinere blei han rådmann og kommerceråd, død 1737, dyktig og virksom, dreiv handel og skipsrederi m.m., ledet fangst på Grønland, men tapte formuen i 1723 - som rådmann eide han Åstveit gård, gift med Barbara Rafnsberg. Far: Engelbrecht Josephsen Rødberg. Prest. Född 1632. Död 1693. Res pr. Harha Mor: Anna Hansdatter. Död 1707.

Digitalarkivet: Døypte i Bergen 1668-1815.

Døpt	Dåpsår	Namn	Fars f.namn	Fars etternamn	Fars yrke	Mors førenamn	Mors e.amn	Merknad	Kyrkje
Jan 18	1725	Mette Malleene	Hans	Rødberg		Elsebed	Reutz		DK
Feb 22	1726	Adam	Hans	Rødberg					DK
Aug 18	1727	Birthe Kirstine	Hans	Rødberg					DK
									DK
Apr 06	1730	Elsebeth	Hans	Rødberg					DK
Sep 28	1731	Margrethe	Hans	Rødberg		Elsebe	Reutz		DK
Mai 07	1734	Christence	Hans	Rødberg		Elsebe	Reutz	hiemmedøbt	DK
Okt 07	1735	Anne Kirstine	Hans	Rødberg	kiøbmand	Elsebe	Reutz	paa Stranden	DK
Mai 13	1737	Mette Susanna	Hans	Rødberg	kiøbmand	Elsebe	Reutz	paa Stranden	DK
Okt 10	1738	Hans	Hans	Rødberg	kiøbmand	Elsebe	Reus	udenfor Muuren	DK
Jun 21	1741	Birte Maria	Hans	Rødberg	kiøbmand	Elsebe	Reutz	paa Strandgaden	DK
Sep 01	1745	Elsebe	Hans	Rødberg	kiøbmand	Elsebe	Schiøtt	paa Strandgaden	DK

I sitt første ekteskap med Inger Margaretha fikk han 18 barn.

Hilleborg Tanche Høyer

Hennes foreldre var trolig Johan Robbertsen Thue og Margrethe Iversdatter Helt.

Gift 2. gang september 1757 med enken Hilleborg Tanche Høyer (ca. 1705 - 26.03.1792). Hun overlevde Hans lenge og døde i Namdalen hos sin datter. Hilleborg var først gift 1722 i Molde med futen Jacob Mortensen Schultz født 1693 i Vestnes og døde på Molde i 1752.

Ingen kjente barn i andre ekteskap, men han ble stefar til Hillebor Jacobsdatter Schultz som ble gift med Peter Sverdrup i Namdalen og mor til professor Georg Sverdrup og grandtante til Johan Sverdrup.. Död 1792 i Namdalen

Denne presten var stamfar til moldeslekta Wiingaard. Död 12.03.1758 i Molde, MR

Barn av Hans Hansen og Inger Margrethe

a.	Peter Magnus Hansen	Døpt 04 .juli 1726. Død1788.
b.	Hans Hansen	Födt 1728 i Gaular prestegjeld, SF. Död 1821 i Gaular prestegjeld, SF..
c.	Nicolai Hansen	Født ca. 1729
d.	Adam Hansen	Født ca. 1731. I listene over tilgang og avgang av skattepliktige i Molde for 1763, ble Adam ført i avgang. "Adam Wingaard, lang tid utenlands, uvisst om han lever eller er død."
e.	Christence Hansdatter	(ca. 1733 – 25.04.1778)
f.	Margrethe Hansdatter	Født ca. 1735. Se tabell 6, s 15 .
g.	Ulrich Hanssen	(ca. 1744 - 1787)
h.	Fredrik Nannestad	Född omkring 1739.. Död 04.12.1791 i Molde, MR. Se tabell 29, s 24 .

Har også sett nevnt datteren Cathrine, men siden hun er nevnt gift med samme personer som Christence, er dette muligens en og samme person.

Kilder:
Lampe: Bergens Stifts Præster og Biskoper efter Reformationen II, s 206
Digitalarkivet
J. A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905)
Hans Strøms ” Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergens Stift i Norge”, band I, Sorøe 1762, side 45–46
O. C. Bull: Kjøpsteden Molde 1799

Generasjon 2

Peter Magnus Hansen Wingaard (1726 – 1788)

Foreldre: Hans Hansen Wiingaard og Inger Margaretha Rødberg.

Døpt/født 4. juli 1726, trolig i Jostedalen, Sogn og Fjordane.

Utdanning
I 1745 dimittert fra Bergens Katedralskole samtidig med broren Hans Hansen Vingaard. Tok Examen. Philos. I 1746. etter 1 års opphold hjemme (Molde), reiste han tilbake til København og tok theol. Attestas med karakteren laud i 1748 og ”erholdt til Dimisprædiken” 10. juli s.a. samme karakter.

Yrkesliv
Levde av Informationer (underviste) på Molde inntil han 16. april 1751 ble pers. kapellan til Brønøen. Han var også kapellan pro persona til Bolsøy prestegjeld hos sin far fra1755 til faren døde i 1758. Reiste da til København og ble 9. mai 1766 sogneprest til Borge og Torsnes i Smaalenene i Agershuus Stift.

I 1784 skrev han en rapport til myndighetene om husmennenes stilling i bygda. Her gjør han seg til talsmann for husmannsklassen og påpeker urettferdigheter.

Døde i 1788 på Heie Prestegård der han bodde. Han ble gravlagt den 13. februar dette år. Da oppgitt til å være 59 år gammel. Andre kilder oppgir at han er noe eldre ved sin død. Det virker som om han var ugift.

Kilder:
Borge og Torsnes historielag v/Svein Åstrøm
Erlandsen: "Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift”

Hans Hansen Wiingaard (1728 – 1821).

Foreldre: Hans Hansen Wiingaard og Inger Margaretha Rødberg.

Födt 28.09.1728 i Gaular prestegjeld, SF

Gift 1. gang med Hilleborg Fris (16.03.1736 – 10.08.1810)

Gift 2. gang august 1811 med Severine Munch Bastiandatter Fris

Student fra Bergens Katedralskole- dimittert 1745: Hans Viingaard, Sognepræst til Øvre [indre] Holmedahl i Bergen Stift.

Kapellan pro persona til Bolsøy hos sin far fra 21. november 1749 til 1755..

Døpte i Sogn og fjordane: 23/7 1765 Inger Margretha Hansd. ekte, far Hans Wiingaard, bor på Steien, yrke: sogneprest

Sogneprest til Øvre [indre] Holmedahl i Bergen Stift.

Folketelling 1801 - Indre Holmedahl, Sande, Steien:

Hans Vingaard, husbonde, 73 år. provst udi søndfjords provstie, sognepræst til Indre Holmedal, seniorminister i (resten mangler) og hans kone Hilleborg Friis, 64 år, begge i første ekteskap.

Her bodde også Severine Friis, husjomfru, 36 år
Else Dahl, til oppdragelse, 11 år
Hans Wingaard_friis til opdragelse 6 år

Hans Hansen Wiingaard död i Gaular prestegjeld, Sogn og Fjordane 20.06.1821, bosted Steien, sogneprest, gift, født 1728 i følge kirkebok – gravlagte.

Hilleborg Jacobsdatter Friis (16.03.1736 – 10.08.1810).

Född 16.03.1736 i Molde, Møre og Romsdal.

Foreldre: Jacob Ottosen Friis (1702 – 1774). Handelsmann og fiskekontrollør i Molde. og Maren Margrethe Johnston (22.12.1710 - 25.05.1795)

Död 10.08.1810 i Steien Prestegård.

Kirkebok - gravlagde aug. 1810, Hilleborg Friis Wiingaard, Steien, prostinne, f. 1736.

Severine Munch Bastiansdatter Friis (1765 – 17.01.1834)

Foreldre: Bastian Friis(01.07.1733 – 1805) Veier og måler i Molde og Else Cathrine Sigvartsdatter Munch (1736 - 06.02.1813)

Vigde i Sogn og Fjordane - august 1811: Hans Wiingaard, Gaular. provst, f. 1728 gift 2. gang med Severina Munk Friisd. gift 1. gang. Det står opplyst at begge er født i Gaular prestegjeld.

I kirkebok under gravlagte får vi vite at Severina Munch Friis døde 17.01.1834, prosteenke, født 1765, enke etter Hans Wingaard, bosted Steien.

Barn av Hans Hansen og Hilleborg Friis Wiingaard:

a. Inger Margretha Wingaard f. 1765 i Steien, SF

b. Johan Hansen Wingaard. Født 1767 i Steien, SF.

Otto Hjort skriver at det skal være en datter til i dette ekteskapet, men jeg finner ikke spor etter henne i kirkebøkene eller andre kilder.

Kilder:
Hjort, Otto: Utdrag af Slægterne Friis
Norsk slekthistorisk tidsskrift bd. XII
Digitalarkivet: Gravlagde i Sogn og Fjordane 1669-1920
O. C. Bull: Kjøpsteden Molde 1799

Christence Margrethe Hansdatter Wiingaard (ca. 1733 – 25.04.1778)

Foreldre: Hans Hansen Wiingaard og Inger Margaretha Rødberg

Hun er sannsynligvis født i Vanylven.

Gift 1. gang ca. 1757 med Johan Thue Finne. Död 1762

Gift 2. gang 29.10.1765 med Peder Jalles

Johan Thue Finne (1731 – feb. 1762)

Foreldre: Kjøpmann og eiendomsbesitter Michel Nielsen Finne (1701 – 19.08.1733) gift 25.10.1729 med Regina Thue ( - 1771)

Johan ble døpt i Molde 13. april 1731.

Han kjøpte i 1753 kaptein Scheldrups gård ved elven og drev farens virksomhet..

I skiftet etter Regine Thue i 1771 var boets aktiva 2350 Rdlr. Og passiva 232 Rdlr.. Arvingene var Johan Thue Finnes sønner (Reginas sønnesønner) Hans og Paul Finne.

Barn av Christence og Johan:

Hans Wingaard Finne (17.09.1758 – 31.12.1830)
Paul Michel Finne (09.01.1766 – 05.05.1804)

Peder Jalles (01.03.1720 – 22.06.1795)

Foreldre: Kjøpmann Adam Jansen Jalles (1681.- 1729 ) Døpt 02.09.1681 og: Mette Susanne Harboe. (1704 - 14.03.1737). Begravd 22.03.1737 i Bergen domkirke..

Peder Jalles var byfogd og sorenskriver.

I branntakstene for Molde for årene 1767 til 1787 finner vi følgende:

År	Nr	Eier/beboer	Bygninger	Tax.	Verdi rd.
1767	127	Byefoged Peder Jalles	1 vaane Huus	250
			1 Side Huus	50
			1 Søeboed	100
			1 Dito	50	450
1777	120	Byefoged Peder Jalles	1 vaane Huus	250
			1 Side Huus	50
			1 Søeboed	100
			1 Dito	50	450
1787	111	Byefoged Peder Jalles	Et Vaane Huus af tømmer 2 Etager med Kielder og steen Tag	250
			Et Side Huus indrettet til Ildhuus med Dito Tag	50
			En Søe Boed af Tømmer 2 Etager med torve Tag	100
			En mindre Dito en Etage med Dito Tag	50	450

Tidligere hadde kaptein Stephen Schelderup hatt denne eiendommen. Etter Peder Jalles overtok skipper Just Adolph Lahusen huset. Han var gift med Johanna Jalles. Dette huset lå ved broen og lå like ved Gotlieb Friederich Langes hus.

Han giftet seg første gang i mai 1753 med Ulriche Antonette Eeg, enke etter Peder Hagerup. Hun var datter av fogd Børge Andreas Eeg

Barn av Peder og Ulriche:

1. Mette Susanna (ca. 1759 - ) g. m. Byfogd og sorenskriver Peder Leth Øvre (ca. 1747 - )

Peder Jalles Øvre f. ca. 1788
Ingeborg Antonetta Øvre f. ca. 1789

2. Adam Jalles f. ca. 1760. Prest i Hjørundfjord. Gift med Mariane Hertzberg f. ca. 1773.

3. Anne Cathrine (ca. 1764 – 1784)

Barn av Christence og Peder:

4. Ulrikke Antonette Jalles. (06.11.1766 i Molde - 02.10.1833) Se tabell 8, s 15 .

5. Inger Margrethe f. ca. 1769

6. Johanne Barbara f. ca. 1769

Digitalarkivet: 1801-telling for 1544 Bolsøe. [478/26]
Rettar til dataene: Digitalarkivet
Post 244 av 270/2423 totalt i databasen

	Amt	Prestegjeld	Sokn	Gard
244	Romsdals Amt	Molde	Indpaa Gaden	No 149

	Førenamn	Etternamn	Hushaldstatus	Alder	Sivilstand	Yrke	Kjønn
2294	Casper	Kahrs	Huusbonde	42	Bægges første ægteskab	Foged over romsdalen	M
2295	Inger	Margrethe Jalles	Hans kone	32	Bægges første ægteskab		K
2296	Ditmar	Kahrs	Deres søn	11			M
2297	Rasmus	Nielssen		20	Ugift	Skriverdræng	M
2298	Karen	Olsdtr	Tienistepige	27	Ugift		K
2299	Berethe	Knudsdtr	Barnepige	11			K

Digitalarkivet: 1801-telling for 1544 Bolsøe. [482/30]
Rettar til dataene: Digitalarkivet
Post 204 av 270/2423 totalt i databasen

	Amt	Prestegjeld	Sokn	Gard
204	Romsdal Amt	Molde	Ved Broen	No 109

	Førenamn	Etternamn	Hushaldstatus	Alder	Sivilstand	Yrke	Kjønn
2142	Just	Adolph Lahusen	Huusbonde	39	Begge i første ægteskab	Skipper	M
2143	Johanna	Jalles	Hans huustrue	32	Begge i første ægteskab		K
2144	Elen	Larsdtr	Tienistepige	38	Ugift		K

Margrethe Hansdatter Wingaard (ca. 1735 - )

Foreldre: Hans Hansen Wiingaard og Inger Margaretha Rødberg

Født ca. 1735.

Gift 1. gang med enkemann Claus Claussen Lund (25.05.1692 - 15.07.1751).

Claus Claussen Lund

Foreldre: kapellan i Claus Pedersen Lund (24.12.1658 – 11.05.1692) og Karen Brejer f. 09.12.1659.

Kjøpmann på Molde. Kjøpte Løytnant Pristeds Vaanegaard i 1724 og nevnt som borger i 1736. I 1738 kjøpte han Mads Sellings Sjøbod.

Boet etter Claus Lund viste aktiva 6639 rdlr og passiva 5952 rdlr. Enken beholdt boligen for 1000 rdlr.

Gift 2. gang med Gottfried Frederich Lange

Gottfried Friederich Lange ( - 1783)

Han var handelsmann og kirurg.

Boet etter Gottlieb F. Lange viste i 1786 aktiva 5809 rdlr. og passiva 984 rdlr.. Gården ble kjøpt av Cl. L. Stephensen.

Ulrich Hansen Wingaard (ca. 1744 – 1787)

Foreldre: Hans Hansen Wiingaard og Inger Margaretha Rødberg

Gift med Inger Anna Olsen Monsaas (ca. 1752 - 1807 )

Ulrich Wiingaard ble konfirmert i Molde kirke 1759, 15 år gammel.

I listene over tilgang og avgang av skattepliktige på Molde for 1763, står Ulrik oppført. Han kom dette året hjem fra England, og ble senere kjøpmann.

J. A. Schneider skriver i "Molde og Romsdalen" at Ulrik var kompanjong med Henning Abelseth. Det er neppe riktig. Ulrik døde da Henning Abelseth var ca. 9 år. Det riktige må være at Ulriks sønn, Erik Leganger Wiingaard var Abelseths kompanjong

32/12 1777 kjøper Ulrich Vingaard Peder Aagesen ”eiende og beboende Vaane her paa Molde med frie Grund” etter 3. offentlige auksjon.

I 1786 kjøpte han fra boet etter Gottfried Friederich Lange et fiskevær i Bud.

Ulrich døde året etter og ble begravet i kirkens nordre kors. Boet ble i 1789 oppgjort med aktiva 2460 rdlr. og passiva 437 rdlr. Gården nr. 27 solgtes for 700 rdlr. til Nicolai Peter Møller som giftet seg med enken.

Inger Anna Olsen Monsaas (1752 – ca. 1807)

Foreldre bondehandler Anders Olsen Monsaas og Karen Eriksdatter Lind Leganger (1715 - 1788).

I Collins notater kan en finne følgende: Arveskifte: 1 Mai 1774 Molde byfoged. Monsieur Erich Olsen. Moderen Mme Karen Lind Leganger. Fullsøster: Inger Anna Olsdtr. med faderen Ingwer Iversen til laugsverge. Halvsøster Birthe Andersdtr. Rennie død men etterlater seg 5 barn. a: Karen Andrea Rennie (18), b: Johan Rennie (15), c: William Rennie (14), d: Inger Anna (13), e:Ingwer Iversen Rennie (6).

I dette skiftet omtales Karen Lind Leganger som mor til Erich Olsen og hans fullsøster Inger Anna Olsdtr. Videre at faren heter Ingwer Iversen. Anders Olsen var første gangen gift i 29.12.1728 med Ingeleiv Olsdtr. (ca. 1690 – 1746). Birthe Andersdatter er nevnt som halvsøster og var født i 1732 og er altså datter av Anders og Ingeleiv. Inger Anna er født ca. 1753 og er da trolig datter av Karen og Anders.

I testamente etter Ingwer Iversen stadfestet av enka i 1791 går det fram at hennes "kære Stifdatter", enke etter kjøpmann Ulrich Wiingaard, Inger Anna, ble gjort til enearving. Hun satt godt i det fra før, eide og bodde i gård nr. 27.

Etter at hun ble gift med Nicolai Peter solgte hun nr. 27 til Lars Dahl.

Som ung enke forlovet Inger Anna seg med Nicolai Peter Møller, og en augustnatt på Inger Annas brygge var "benken oppsatt i den henseende at hun og hennes forlovede skulle sitte deruti og frornøye seg". Men så var den blitt ødelagt og hivd på sjøen, og mistanken falt på William Allan jr, og et par tollbetjenter, som først hadde spilt kjegler og så hadde vært ombord på et skip og danset og drukket litt punsj. Det første stevnemål i denne saken kom tidlig i oktober 1789 og saken ble avsluttet i april 1791. I mellomtiden var Inger Anna Wiingaard blitt madam Møller. Beskyldningen mot tollbetjent Theiste var blitt trukket tilbake, men til gjengjeld hadde madam Theiste beskyldt madam Møller for å være "den største sladderkjerring", og enda verre var den beskyldning mot madam Theiste som Møller hadde fått protokollført. Det gjorde ikke saken enklere at Søren Fietzentz var kommet med, full av nag mot de rike Møllerne. Protokollasjonen "hvis innhold alene passet seg i de hus man må tenke citanten har frequentert på sine utenlandsreiser", ville Fietzentz ikke svare på med samme mynt, "men la lokket ligge på nattkjerret". Alle rykter og alle beskyldninger ble kjent maktesløse, også beskyldningene mot tollbetjent Theiste for "den feilbarlighet i dagligtale at sverge". "Vitnene kunne ikke si om Theiste sverger annerledes i dagligtale enn både vitnene og andre mennesker, der har den skrøpelighet at banne på en eller annen måte når noe skal bekreftes."

Inger Anna Olsen ble altså gift andre gang ca. 1789 med Nicolai Peter Møller og i folketellinga for 1801 bodde de Udpaa Gaden no. 16 i Molde. Her bodde også Inger Annas sønner Erich Leganger Wingaard, 22 år, ugift, Hans Wingaard, 14 år og hennes datter Karen Wingaard, 21 år, ugift. Alle 3 fra hennes første ekteskap med Ulrich Wingaard. Inger Anna og Nicolai Peter hadde også to felles barn, nemlig Maren Nagel Møller, 11 år og Petrine Nicoline Møller, 8 år. Det blir også opplyst at dette var Nicolai Peters første og Inger Annas 2. ekteskap.

Barn av Ulrich og Inger Anna:

Erich Leganger Wingaard (ca. 1779 - ). Se tabell 16, s 18 .

Karen Lind Wingaard (ca 1780 i Molde - 12.10.1823 i Bergen) Begravd 17.10.1823. Se tabell 18, s 19 .

Hans Uldrich Wingaard (ca. 1787 i Molde - ) Död i Newcastle, England. Se tabell 19, s 20 .

Fredrik Nannestad Wingaard (ca. 1739 – 04.12.1791)

Foreldre: Hans Hansen Wiingaard og Inger Margaretha Rødberg

Gift 22.01.1785 med Else Marie Bugge Bang (12.05.1761 – 11.12.1821)

Född omkring 1739 trolig i Vanylven.

Han kjøpte i 1786 gård nr. 80 ("den gamle prestegård") i Molde av C. Mejer for 850 rdlr (takst 1000 rdlr.). Den gikk senere over til Hans Thiis Møller, som eide den i 1797.

Fredrik var i 1783 fører av sluppen "Tvende Brødre" 21 cl. bygd i Skottland i 1778.

Död 04.12.1791 i Molde, MR.

Else Marie Bugge Bang (12.05.1761 – 11.12.1821)

Foreldre Niels Erichsen Bang og Rebecca Maria Bang

Hun var födt 12.05.1761 i Bergen, H.

Døpte i Nykirken i Bergen Mai 17 1761 Else Marie Bugge: Far: Niels Erichsen Bang. Mor: Rebecca Maria Bang.

Död 11.12.1821 i Molde, MR.

Barn av Fredrik og Else Marie:

Niels Bang Wingaard f. ca. 1788 . Se tabell 30, s 25 .
Inger Margrethe Wingaard f. ca 1791