Vi tok tog (Amtrak fra Pennsylvania Station) opp til
Boston, og var der fredag-mandag. Der besøkte vi venner, Robert og
Lois Andersen. Berit hadde blitt kjent med Lois da ho var i USA i
1970.
Vi hadde reist i 5 veker, og var fulle av inntrykk og opplevelsar.
I Bosten fekk vi akkurat det som passa oss da, ei helg i et privat
hus, hos gode venner. Vi hadde spaserturar i de historiske
omgivelsane i Concord og i Boston. Vi var med i kirka på søndag.
Ellers brukte vi tida til å spise god mat, prate og slappe av.
Vi blei ønska velkommen med norsk
musikk, og også maten gjorde at vi følte oss nesten som heime.
Concord by var prega av velstand. Det
var mange butikkar med kunst og kultur.
Den historiske brua i Concord; North
Bridge.
Vi fulgte ein historisk vandre-sti
gjennom gamle Boston, - lett å følge, for han var merka med
rødt. Underveis traff vi på guider som var kledd i historiske
drakter som fortalte og dramatiserte historien.
Fleire steder i Bosten var det
musikantar, akrobatar og gate-gjøglarar. De var godkjente av
myndighetane og alle var svært dyktige.
Vi var også nede og spaserte i havneområdet.
Først og fremst var turen til Bosten
et trivelig besøk hos gode venner.
Tusen takk til Bob og Lois!
Bob var snekkerkyndig. Han hadde bygd tilbygg bak
på huset, ei "skogsstue". Nå holdt han på med å lage
terasse.
Minute Man betyr at ein som var i høg beredskap,
- klar på minuttet.
Her er vi i parken i Boston. I bakgrunnen kan ein
såvidt skimte spiret av North Church.
Det gamle rådhuset blir lite i mellom
skyskraparane -.
Bosten var ein sjarmerande blanding av gammelt og nytt.
Denne karen hadde ein underfundig humor. Han gav
tilfeldige forbipasserande respons og var veldig morsom. Topp
underholdning!
Sist endra: 10.08.2005 
English text
