Gudlogssen

Avskrift av et diplom innsendt til Riksarkivet. Extract Oc forklaring Paa thet godz som nu findis vdj Tiisse Breffue, Riige Tosten oc Anders Baardsønn i mellom.

1. Item ett Pergamentz Breff, Att Askell gudlogssen hade soltt halkell tormodssen halfftt marckeboll i miolffue Oc att Iffuer Haldorssønn hadde solltth forne Halkiell tormodssønn thueggie øre boll i miolffue & denne Halkiells er for w mntt (?) trennestadz i breffuuitt &

Kommentar til 1: Truleg er det den same Askjell Gudlaukson som vi møter i eit brev datert Vedøy 21.06.1397 (DN XXII s. 155). Han er då vitne i ein gardhandel som vedrører Frisvoll i Eid. Dette var jo og ein ”Rike-Torstein-gard” (Sjå m.a. innlegg nr. 19). Kort fortald så fortel brevet at Øystein Erlendson har motteke resten av betalinga frå Aslak Sjurdson for Frisvoll som Ingrid Øysteinsdtr. har seld til Aslak . Dette skulle tilseia at Askjell Gudlaukson kan vera om lag jamaldring med Svein Arneson og slik noko eldre enn Torstein Askjellson. På den andre sida så ser han ut til å vera såpass mykje eldre at han neppe kan vera far til Rike-Torstein Askjellson (f. ca 1440)? Også Halkjell Tormodson og Ivar Haldorson kan vera på same alder som Svein Arneson, dvs. f. ca 1360 +-.

Denne Ingrid er truleg den same som vi møter i eit brev utstedt 20. juli 1390 på Sogge i Romsdal. Her kunngjer Sigurd Marteinson, Olav Vilhjalmson og Jon Andreasson at dei var til stades på Veøy mandag nest før Margreta messe og var vitner til at velborne Jon Marteinson og Ingrid Øysteinsdtr. inngjekk ein avtale der Jon sikra henne så mykje jord i Torvik som Hr. Sigurd og fru Ingebjørg d.e. , Hr. Sigurd Hafthoreson og hustru Ingebjørg Erlendsdotter gav Uppgard, mannen til Ingrid og henne i hennar levetid. Sidan skulle det falle attende til Jon Marteinson (DN III nr. 490).

Diplomatarium Norvegicum bd. III nr. 490. 20. juli 1390 Sodger

Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre, at velb. Mand Jon Marteinssön sikrede Ingerid Eysteinsdatter for hendes Levetid saa meget i Gaarden Thorsvik, som Hr. Sigurd (Hafthorssön) og Fru Ingeborg (Erlingsdatter) havde givet hendes Mand Uppgard.

Brevtekst (fra den trykte utgaven)

I eit brev om same saka frå 27.01.1395 (Veøy) får vi veta at handelen gjeld 20 øresbol i Frisvoll i Rødvenfjorden i Lereims åtting. Der vert det opplyst at kona til Aslak Sjurdson heitte Ulvhild Bårdsdtr. Vidare vert det opplyst at Øystein Erlendson er frenden til Ingrid Øysteinsdtr

2. Item ett pergamentz Breff, Att Baarder biørnnssønn haffuer soldt gunder Halkielsenn ix oureboll wdj Siigrida sether, som liigger y fannes ottungh oc y bollingsø kirke sogenn.

3. Item ett pergamentz breff, At Suein oluffsen haffuer soldt gunder halkelssenn halff marckeboll wdj thagtsetre wdj forne sogenn och ottungh.

Kommentar til 2 og 3: Denne Gunnar Halkjellson må truleg vera same person som er nemnd i eit diplom datert 12. mars 1438 i Skraapsgarden på Veøy. Brevet fortell at presten, Sjur Josteinson, Tolleiv Eriksson, Svein Pederson, Gunnar Halkjellson og Jon Pederson, svorne lagrettesmenn, var vitner til at Sigrid, Arne Torgeirson og Ingebjørg Øivindsdtr. selde 2 øyrebol i Sylgenes (=Sølsnes) i Peters kyrkjesokn (DN III nr. 956). Gunnar Halkjellson er også nemnd i eit brev dat. Veøy 13. april 1439. Brevet geld noko ugreie som hadde oppstått om gardhandelen året før. Gunnar er denne gongen nemnd først av lagrettesmennene.

Diplomatarium Norvegicum X s. 166. 12 Marts 1438. Veö.

Sammendrag: Sex Lagrettemænd kundgjöre, at Ingebjörg Eyvindsdatter og Sigrid i Forening med deres lovlige Ombudsmand Arne Thorgilssön solgte til LjotIvarssön ti Öresbol Jord i Sylgsnes i Peders Kirkesogn i Fannes Otting i Raumsdal og oppebare Betalingen samt desuden 8 Örer i Vennegave.

Gunnar Halkelson er nevnt blant lagrettemennene i brevteksten

Brevtekst (fra den trykte utgaven)

Diplomatarium Norvegicum b.X s.128 Veøy 13. april 1439

Sammendrag: Sex Lagrettemænd kundgjöre, at Ljot Ivarssön ifölge en tidligere Dom bad Baard Eindridssön fremföre de Vidner, han havde til Stötte for sin Paatale af Ingebjörg Eyvindsdatters Salg af Sylgsnes til Ljot, men Baard kunde ligesaa lidt nu som för skaffe Vidner; siden forligtes han dog med Ingebjörg om at give hende et gildt Kyrlag for sin uefterrettelige Paastand.

Gunnar Halkielson er nevnt blant lagrettemennen i brevteksten.

Brevtekst (fra den trykte utgaven)

4. Item ett Pergamendtz vittnesburdtz breff, Att halkell gunderssønn, louck Ingeborige Siguardzdotter, øresboll i Berge oc threy øresboll i bergisuick som handt hade kiøpftt mett henne aff Baard ekarnn syne.

Kommentar til nr. 4; Eg forstår ikkje heilt innhaldet i dette brevet, og det er også vanskeleg å plassera i tid. Den Halkjell Gunderson som er nemnd må vel helst enten vera son eller far til den Gunder Halkjellson som er nemnd som gardhandlar i brev nr. 2 og 3, og lagrettesmann i 1438 og 1439 (DN X s. 127 f. og DN X s. 128 f).

Diplomatarium Norvegicum X s. 127f Nr. 166. 12 Marts 1438. Veö

Sammendrag: Sex Lagrettemænd kundgjöre, at Ingebjörg Eyvindsdatter og Sigrid i Forening med deres lovlige Ombudsmand Arne Thorgilssön solgte til Ljot Ivarssön ti Öresbol Jord i Sylgsnes i Peders Kirkesogn i Fannes Otting i Raumsdal og oppebare Betalingen samt desuden 8 Örer i Vennegave.

Brevtekst (fra den trykte utgaven)

Lagrettemenn: Siurder Io[stæi]nson [prester j] Vidhøy Þollæifuer Erikxson Swæin Pæderson Gunnar Halkelson Jon P[ederson]

5. Item eitt Papiirs breff som Erkebiscop gouthe haffuuer utt giiffuitt, Att eptherthj Annders baardssønn er regnetth for retth arffuinge epther Sueinn arnessen, tha uplode hand hanom saa meget som hannd atte udj Reyund eitt kiørlagh aarlige, oc hiellesetter autt aarlige et tueite smørs, och loff(u)er i samme (sic) breff att fli hanom fleire jorder i framtidenn om the kannd opspørgis.

Kommentar til 5; Brevet må i det minste vera utstedt i Erkebiskop Gaute si tenestetid, dvs. ca 1475 – 1510. Om Anders Bårdson skal vera den morbror til Rike-Torstein som er nemnd i brev nr. 9, så det helst vera utstedt tidleg i tenestetida til Gaute, kanskje alt kring 1480. Om Anders er bror til Ragna Berdors (Bårds)dtr. (mor til Rike-Torstein), så må slektsgreina til Anders ha døydd ut.

6. Item ett papiirs breff och witnw att Ingeborge skunda lyste Tormod Iffuarssøn for sinn arfuinge och Att Aslach baardssøn truede hanom then arff fraa.

7. Item ett Papiirs breff Att Tostenn askelsøn haffuer undt annders baardsonn hiellesetter iij øris boll, som tostenn tillffeld epther Inngeborge skunda, Item vdj thielloss iij ørisboll oc ij ørisboll vdj mielffue som forne Ingeborge skunda otte, oc vnnthe hannem ther tiill alle the løsse peninge som hand kunde egienn vinde som bortt war tagenn.

Kommentar til brev nr. nr. 6 og 7: Den Aslak Bårdson som er nemnd i brev nr. 6, kan og vera bror til Ragna Berdorsdtr. og Anders Bårdson. Vidare kan han vera far til den Amund Aslakson som er nemnd i brev nr. 9. Kven denne Tormod Ivarson var son til går ikkje fram av breva, men han kan jo vera i slekt med den Halkjell Tormodson som er nemnd i brev nr. 1. Her møter vi Ingeborg Skunda for første gong. Det er vanskeleg å plassera ho i tid ut frå dei opplysningane som ligg føre, men det kan godt vera at ho er enke etter den Halkjell Tormodson som er nemnd i brev nr. 1, og som kjøper deler av Mjelve. Samanlikna med neste brev, så ser ein og at Ingeborg Skunda eig i Mjelve. Helst må det da vera i kraft av å vera mannen til Ingeborg at Hallkjell Tormodson kjøper partar i Mjelva (opprinneleg gamalt Aspagods?), og at Ingeborg enten nedstammar frå Olaf som får ein part av Mjelve i 1342, eller frå den andre hovudgreina som truleg held til i Aspa, og som Svein Arneson helst nedstammar frå. Tormod kan Olaf vera ein dotterson til Ingeborg.

8. Item ett papiirs breff att tostenn Askelsønn haffuer kientth segh viidtt tisse eptirschreffne jorder i Romsdallen først i Ryffuige, ithem i Hugeberge, i vestaste friiseuoll y Bierkyne i sylttenn i Niothesetter i Eisuiigh, opsalle y marckeboll.

Kommentar til brev nr. 8; Her har eg teke meg den friheita å lima inn den oversikten som Osvald Rydjord laga til debatten om Ingeborg Skunda 2. jan. 2006 (Innlegg nr. 19). Osvald har normalisert namna, samt plassert dei geografisk, noko som gjer det lettare å orientera seg, særleg for dei som er ukjende i Romsdalen. ”I brevet fra Bergen 1575 går det fram at Torsein Askjelsen har eiet eller gjort krav på følgende gårder og gårdparter i Romsdal: 9 aurebol i Sigerset, 1/2 markabol i Talset, 1 aurebol i Berg (Veøy), 3 aurebol i Bergsvik (Veøy), 1/2 markabol 4 aurebol og 2 halve ørtungbol i Mjelve, 1 kjyrlag i Rødven (Veøy), 1 tveit smør i Hjelset, 3 aurebol i Tollåsen samt Røvik, Haukeberg (Eid), Vestre Frisvold (Eid), Bjerke (Veøy), Opsal (Veøy), Nauste (Nesset) og Sylte (Vestnes). Til Finn (14): opsalle må være Opsal på Sekken. Opsal er nevnt i skattemanntallet i 1603 da Olav er bruker. Den er etter 1834 oppført under Vestad og er ikke lenger egen gård selv om navnet er i bruk. Den hadde både flomsag og kvern og var nok mer verdifull i tidligere tider.”

9. Item ennd eitt Tostenn askelssønns breff paa papiir Att hannd beklager segh Att Annders baardsenn kanndth iche Naa aff thett gottz wdj Rumsdallen som fell ephter Inngeborge.

10. Item enndt eit Toswenn papiirs breff tiill Amund aslackssenn om ein arff som (f)alltth epther hustrue Maritte oc Amundz fader haffde optagith i ombodet Tostenns moderbroder, och beklager siigh endnu om thetth Aaholdt som Annders baardssen giiørs paa same arff.

Kommentar til brev nr. 10; Heller ikkje dette brevet er heilt klårt i innhaldet. I og med at det er Rike-Torstein som skriv brevet, så må adressaten, Amund Aslakson vera ein samtidig av Torstein. Slik sett kan den Aslak som er far til Amund vera den Aslak Bårdson som truga arven frå Tormod Ivarson (Sjå brev nr. 6). Aslak Bårdson kan og vera morbror til Rike-Torstein, slik at Amund Aslakson vert søskenbarnet til Torstein. Kven den hustru Maritte som er nemnd i dette brevet er, er heller ikkje så liketil å forstå.

11. Item ett papiirs breff att birgitte halkelsdatter, hade Solt Annders Baardssønn hall ørtuge boll vdj etth ørisboll vdj miolffue, Item Arne Arnessønn solde Annders baardssønn hall ørtuge boll i same goedz paa minn quindis wegnne, Item Arnne Arnessønn solde Annders bordssøn halltt ørisboll paa Astriid halkelsdotters wegnne i forne Miolffue: Findis thuenne steds i thette breff Maculeriidtt.

Kommentar til brev nr. 11. Dei tre Halkjellsdøtrene som er nemnd i dette brevet er truleg døtrene til den Halkjell Gunderson som er nemnd i brev nr. 4 og som lagrettesmann i 1438 og 1439 (Sjå kommentar under brev nr. 4)

(Med annen haand) Item Wdaff thette gotz ehr Nu Engelbret oc hanns brødre tildømpt Alt Miolffue mett aldt synn eigendom, Nu strax att Anname, Dog tiill nestkomende Olauj egenn skall hanndt oc hanns wedderparther, møde her egienn mett alle theris breffue oc beuisinger som domen ther om widere forklarer Actum Bergenn Anno (15)75. (19/1 1922)