|
Torstein
Askjellson |
Født ca. 1440 Foreldre Askjell (Torsteinsen?) og Ragna Berdorsdatter Gift med nn Nevnt siste gang 1516 |
| Webdebatt
35568:
Rike-Torstein og jordegodset hans
Riige Tosten |
Eg
har og gjort forsøk på å identifisera nokre av personane i breva. Det
kan verka som om mange av personane er busette i Romsdalen, noko som ikkje
var særleg uventa.
Avskrift av et diplom innsendt til Riksarkivet. Extract Oc forklaring Paa thet godz som nu findis vdj Tiisse Breffue, Riige Tosten oc Anders Baardsønn i mellom. 1. Item ett Pergamentz Breff, Att Askell gudlogssen hade soltt halkell tormodssen halfftt marckeboll i miolffue Oc att Iffuer Haldorssønn hadde solltth forne Halkiell tormodssønn thueggie øre boll i miolffue & denne Halkiells er for w mntt (?) trennestadz i breffuuitt & Kommentar til 1: Truleg er det den same Askjell Gudlaukson som vi møter i eit brev datert Vedøy 21.06.1397 (DN XXII s. 155). Han er då vitne i ein gardhandel som vedrører Frisvoll i Eid. Dette var jo og ein ”Rike-Torstein-gard” (Sjå m.a. innlegg nr. 19). Kort fortald så fortel brevet at Øystein Erlendson har motteke resten av betalinga frå Aslak Sjurdson for Frisvoll som Ingrid Øysteinsdtr. har seld til Aslak . Dette skulle tilseia at Askjell Gudlaukson kan vera om lag jamaldring med Svein Arneson og slik noko eldre enn Torstein Askjellson. På den andre sida så ser han ut til å vera såpass mykje eldre at han neppe kan vera far til Rike-Torstein Askjellson (f. ca 1440)? Også Halkjell Tormodson og Ivar Haldorson kan vera på same alder som Svein Arneson, dvs. f. ca 1360 +-. Denne Ingrid er truleg den same som vi møter i eit brev utstedt 20. juli 1390 på Sogge i Romsdal. Her kunngjer Sigurd Marteinson, Olav Vilhjalmson og Jon Andreasson at dei var til stades på Veøy mandag nest før Margreta messe og var vitner til at velborne Jon Marteinson og Ingrid Øysteinsdtr. inngjekk ein avtale der Jon sikra henne så mykje jord i Torvik som Hr. Sigurd og fru Ingebjørg d.e. , Hr. Sigurd Hafthoreson og hustru Ingebjørg Erlendsdotter gav Uppgard, mannen til Ingrid og henne i hennar levetid. Sidan skulle det falle attende til Jon Marteinson (DN III nr. 490).
I eit brev om same saka frå 27.01.1395 (Veøy) får vi veta at
handelen gjeld 20 øresbol i Frisvoll i Rødvenfjorden i Lereims åtting.
Der vert det opplyst at kona til Aslak Sjurdson heitte Ulvhild Bårdsdtr.
Vidare vert det opplyst at Øystein Erlendson er frenden til Ingrid Øysteinsdtr 2. Item ett pergamentz Breff, Att Baarder biørnnssønn haffuer soldt gunder Halkielsenn ix oureboll wdj Siigrida sether, som liigger y fannes ottungh oc y bollingsø kirke sogenn. 3. Item ett pergamentz breff, At Suein oluffsen haffuer soldt gunder halkelssenn halff marckeboll wdj thagtsetre wdj forne sogenn och ottungh. Kommentar til 2 og 3: Denne Gunnar Halkjellson må truleg vera same person som er nemnd i eit diplom datert 12. mars 1438 i Skraapsgarden på Veøy. Brevet fortell at presten, Sjur Josteinson, Tolleiv Eriksson, Svein Pederson, Gunnar Halkjellson og Jon Pederson, svorne lagrettesmenn, var vitner til at Sigrid, Arne Torgeirson og Ingebjørg Øivindsdtr. selde 2 øyrebol i Sylgenes (=Sølsnes) i Peters kyrkjesokn (DN III nr. 956). Gunnar Halkjellson er også nemnd i eit brev dat. Veøy 13. april 1439. Brevet geld noko ugreie som hadde oppstått om gardhandelen året før. Gunnar er denne gongen nemnd først av lagrettesmennene.
4. Item ett Pergamendtz vittnesburdtz breff, Att halkell gunderssønn, louck Ingeborige Siguardzdotter, øresboll i Berge oc threy øresboll i bergisuick som handt hade kiøpftt mett henne aff Baard ekarnn syne. Kommentar til nr. 4; Eg forstår ikkje heilt innhaldet i dette brevet, og det er også vanskeleg å plassera i tid. Den Halkjell Gunderson som er nemnd må vel helst enten vera son eller far til den Gunder Halkjellson som er nemnd som gardhandlar i brev nr. 2 og 3, og lagrettesmann i 1438 og 1439 (DN X s. 127 f. og DN X s. 128 f).
5. Item eitt Papiirs breff som Erkebiscop gouthe haffuuer utt giiffuitt, Att eptherthj Annders baardssønn er regnetth for retth arffuinge epther Sueinn arnessen, tha uplode hand hanom saa meget som hannd atte udj Reyund eitt kiørlagh aarlige, oc hiellesetter autt aarlige et tueite smørs, och loff(u)er i samme (sic) breff att fli hanom fleire jorder i framtidenn om the kannd opspørgis. Kommentar til 5; Brevet må i det minste vera utstedt i Erkebiskop Gaute si tenestetid, dvs. ca 1475 – 1510. Om Anders Bårdson skal vera den morbror til Rike-Torstein som er nemnd i brev nr. 9, så det helst vera utstedt tidleg i tenestetida til Gaute, kanskje alt kring 1480. Om Anders er bror til Ragna Berdors (Bårds)dtr. (mor til Rike-Torstein), så må slektsgreina til Anders ha døydd ut. 6. Item ett papiirs breff och witnw att Ingeborge skunda lyste Tormod Iffuarssøn for sinn arfuinge och Att Aslach baardssøn truede hanom then arff fraa. 7. Item ett Papiirs breff Att Tostenn askelsøn haffuer undt annders baardsonn hiellesetter iij øris boll, som tostenn tillffeld epther Inngeborge skunda, Item vdj thielloss iij ørisboll oc ij ørisboll vdj mielffue som forne Ingeborge skunda otte, oc vnnthe hannem ther tiill alle the løsse peninge som hand kunde egienn vinde som bortt war tagenn. Kommentar til brev nr. nr. 6 og 7: Den Aslak Bårdson som er nemnd i brev nr. 6, kan og vera bror til Ragna Berdorsdtr. og Anders Bårdson. Vidare kan han vera far til den Amund Aslakson som er nemnd i brev nr. 9. Kven denne Tormod Ivarson var son til går ikkje fram av breva, men han kan jo vera i slekt med den Halkjell Tormodson som er nemnd i brev nr. 1. Her møter vi Ingeborg Skunda for første gong. Det er vanskeleg å plassera ho i tid ut frå dei opplysningane som ligg føre, men det kan godt vera at ho er enke etter den Halkjell Tormodson som er nemnd i brev nr. 1, og som kjøper deler av Mjelve. Samanlikna med neste brev, så ser ein og at Ingeborg Skunda eig i Mjelve. Helst må det da vera i kraft av å vera mannen til Ingeborg at Hallkjell Tormodson kjøper partar i Mjelva (opprinneleg gamalt Aspagods?), og at Ingeborg enten nedstammar frå Olaf som får ein part av Mjelve i 1342, eller frå den andre hovudgreina som truleg held til i Aspa, og som Svein Arneson helst nedstammar frå. Tormod kan Olaf vera ein dotterson til Ingeborg. 8. Item ett papiirs breff att tostenn Askelsønn haffuer kientth segh viidtt tisse eptirschreffne jorder i Romsdallen først i Ryffuige, ithem i Hugeberge, i vestaste friiseuoll y Bierkyne i sylttenn i Niothesetter i Eisuiigh, opsalle y marckeboll. Kommentar til brev nr. 8; Her har eg teke meg den friheita å lima inn den oversikten som Osvald Rydjord laga til debatten om Ingeborg Skunda 2. jan. 2006 (Innlegg nr. 19). Osvald har normalisert namna, samt plassert dei geografisk, noko som gjer det lettare å orientera seg, særleg for dei som er ukjende i Romsdalen. ”I brevet fra Bergen 1575 går det fram at Torsein Askjelsen har eiet eller gjort krav på følgende gårder og gårdparter i Romsdal: 9 aurebol i Sigerset, 1/2 markabol i Talset, 1 aurebol i Berg (Veøy), 3 aurebol i Bergsvik (Veøy), 1/2 markabol 4 aurebol og 2 halve ørtungbol i Mjelve, 1 kjyrlag i Rødven (Veøy), 1 tveit smør i Hjelset, 3 aurebol i Tollåsen samt Røvik, Haukeberg (Eid), Vestre Frisvold (Eid), Bjerke (Veøy), Opsal (Veøy), Nauste (Nesset) og Sylte (Vestnes). Til Finn (14): opsalle må være Opsal på Sekken. Opsal er nevnt i skattemanntallet i 1603 da Olav er bruker. Den er etter 1834 oppført under Vestad og er ikke lenger egen gård selv om navnet er i bruk. Den hadde både flomsag og kvern og var nok mer verdifull i tidligere tider.” 9. Item ennd eitt Tostenn askelssønns breff paa papiir Att hannd beklager segh Att Annders baardsenn kanndth iche Naa aff thett gottz wdj Rumsdallen som fell ephter Inngeborge. Kommentar til brev nr. 9; Sjå kommentar til brev nr. 6 og 7. 10. Item enndt eit Toswenn papiirs breff tiill Amund aslackssenn om ein arff som (f)alltth epther hustrue Maritte oc Amundz fader haffde optagith i ombodet Tostenns moderbroder, och beklager siigh endnu om thetth Aaholdt som Annders baardssen giiørs paa same arff. 11. Item ett papiirs breff att birgitte halkelsdatter, hade Solt Annders Baardssønn hall ørtuge boll vdj etth ørisboll vdj miolffue, Item Arne Arnessønn solde Annders baardssønn hall ørtuge boll i same goedz paa minn quindis wegnne, Item Arnne Arnessønn solde Annders bordssøn halltt ørisboll paa Astriid halkelsdotters wegnne i forne Miolffue: Findis thuenne steds i thette breff Maculeriidtt. Kommentar til brev nr. 11. Dei tre Halkjellsdøtrene som er nemnd i dette brevet er truleg døtrene til den Halkjell Gunderson som er nemnd i brev nr. 4 og som lagrettesmann i 1438 og 1439 (Sjå kommentar under brev nr. 4) (Med annen haand) Item Wdaff thette gotz ehr Nu Engelbret oc hanns brødre tildømpt Alt Miolffue mett aldt synn eigendom, Nu strax att Anname, Dog tiill nestkomende Olauj egenn skall hanndt oc hanns wedderparther, møde her egienn mett alle theris breffue oc beuisinger som domen ther om widere forklarer Actum Bergenn Anno (15)75. (19/1 1922) Kilde: Webdebatt 35568: Rike-Torstein og jordegodset hans ved Finn Oldervik - innlegg 17-18 |
||||||
| Webdebatt
35568:
Rike-Torstein og jordegodset hans
(Rike-)Torstein
Askjellson |
Det
er kanskje på sin plass å minna om dei viktigaste kjeldene til kunnskap
om (Rike-)Torstein Askjellson og den tidlegare Svein Arneson som opphavleg
hadde ått mykje av jordegodset som Torstein vart eigar av.
Torstein levde om lag i tidsromet 1440 – 1515, medan Svein levde om lag frå 1360 til 1430 (?). Det grunnleggjande arbeidet vart gjort av sokneprest O. Olafsen som i alt skreiv 4 artiklar om emnet. Dei to første artiklane til Olafsen stod i Historisk tidsskrift 4. R. V, s. 324 – 335, og 5. R VI s. 464 – 467, og er prenta 1908 og 1925. Dei to siste står i tidsskriftet Hardanger, årg. 1925/1926, s. 52 – 68, og 1928, s. 31 – 41. Enda tidlegare hadde A. Kielland i boka ”Familien Kielland”, Chr.ania 1897, s. 223 meint å kunne identifisera Rike-Torstein med ein Torstein som var far til Kristina, kona til Erik Ormsson av Orm-ætta. Dessutan meinte både Kielland og Olafson at Rike-Torstein var son til ein Askjell Torsteinson som var nemnd fleire gonger på Voss i tidsromet 1427 – 1449 (DN I nr. 716, 763, 764, DN II nr. 773, DN VI nr. 506, og Noregs gamle Love 2. R. I, s. 22). Olafsen identifiserte også Rike-Torstein med ein Torstein som budde på Bjørko i Bø åttung på Voss. At Torstein var far til den Kristina som er nemnd ovafor vart etter kvart tilbakevist av O. Olafson, men han hevda, også i den siste artikkelen sin at Rike-Torstein var identisk med Torstein på Bjørko. I ein grundig artikkel i NST XVIII (1962) s. 199 – 216) tek Asgaut Steinnes tak i dette emnet og tilbakeviser der at Rike-Torstein er identisk med Torstein på Bjørko. Det er elles i Steinnes sin artikkel at dei kjeldene eg refererer til ovafor er gjort reie for. Etter Steinnes har det, så vidt eg kan sjå, vore skrive lite om Rike-Torstein og slektskrinsen rundt han. Men skulle nokon veta om fleire sentrale (sekundære) kjelder her, så vonar eg vedkomande vil dela denne kunnskapen med oss andre. I og med at mykje av rikdomen til Torstein var arv etter Svein Arneson, så vil også den sistnemnde verta svært sentral i ein debatt om dette temaet. Kilde: Webdebatt 35568: Rike-Torstein og jordegodset hans ved Finn Oldervik - innlegg 3 |
||||||
| Webdebatt
35568: Rike-Torstein og jordegodset hans
Torstein
Askjellson |
Noen betraktninger vedk. hvem Torstein Askjellson
kan være sønn av. En må vel her også kunne ta høyde for at det kan være
flerkullsbarn. Det finnes en Askjell Torsteinson n 1435 på
Lista g. med Åse Hognesdatter. Hun selger Svinøen m.m. til svigersønnen
Finn Tollachson. Navnet Hogne er brukt på Voss. Finn Tollachson på Voss g. med Ingrid, som er nevnt sammen med sin sønn Gudmund Eskilson (DN b. XXI nr. 474, datert Voss 28(27) august 1454. I DN b IX nr 322, datert Vossevangen 25 august 1454, ser vi at Ingrid Gudmundsdatter og sønnen Gudmund Eskilson betalte og avhendet til fru Magnhild Oddsdatter 10 laupsjord i Sausjord i Vinje Kirkesogn på Voss for det ombudet de hadde hatt for henne i 6 år
Eskel Torsteinsson bytter jord med Niculas
Peterson, kannik i Bergen og sokneprest på Voss. Niculas overlot Eskel to
teiger i Litle Ringheim i Borstrand åtting, som før lå til Lekve i
Gullfjordungen, og Eskel overlot i stedet Niclas 2 mmb i Høyland i
Borstrand som nå skal ligge til Lekve ( Josse Jenesson, er ombudsmann på Voss. Vitner
Torgeir Erlingson, Asle Sigurdson (spennende mann skal vedde på at det er
den gamle Aga/Jåstad ætten, ) Torfinn Einrideson, Gunnar Torleifson (kan
være en Gunnar Torleif Toraldson, tror de har glemt en Kane, i Hardanger,
) Hans Torgeirson, Olaf Sveinson I DN b.XXI nr. 476, datert Vossevangen 9 april 1455 er nevnt en Amund Eskildson., som lagrettemann. Det er vel derfor tidsmessig naturlig å trekke den konklusjon, at denne Eskil Torteinson i alle fall har to sønner, Gudmund og Amund. Gudmund er i DN b I nr 885, datert Finne 26 sept. 1468 kalt Gudmund Askjellson. Eskil og Askjell blir her også brukt om hverandre. I DN b VI nr 580 datert Gjerde 11 mars 1475, er hustru Ingrid Gudmundsdatter nevnt. Hun er gift med Eilif Arnvidson, og innløste 2 1/2 mmb i Gjerde og 5 ½ mmb i Høge fra Orm Pålson etter Torbjørg Jonsdatter.
Og sånn kan en fortsette, men det må være
dette som er opphavet til Olav Olafsen sin hypotese om at Rike Torstein
Askjellson er fra Byrkjo, da hans etterkommere eier i Gjerde og Gjerdeskvål
på Voss. Vedk Ragna Berdorsdatter Hun kan for eksempel være søster av Kalv Berdorson n DN bIII nr. 792, datert Vossevangen 19 des. 1446. .
|
||||||
| Webdebatt
35568: Rike-Torstein og jordegodset hans
Torstein
Askjellson |
Vedk
eiendommene i Hardanger.
Skal en gå ut i fra rike Torstein Askjellson sine eiendommer i Hardanger, ser det ut til at de primært ligger i Eidfjord. I så henseende er DN b IV nr 584 datert Kinsarvik 10.oktober 1390. Her kunngjør Askjell Tholfson og hans hustru Ingeborg at de har solt Steinar Niculason den halve Græsgård(Have) i inste tunet i Thorljotsvik i Samlands Hered , Jondal Sogn i Hardanger. Steinar har en datter ved navn Ragna. Det er nærliggende å tenke at han har vært gift med en etterkommer av Ragna Åsulvsdatter, som “gjorde kirken i Eidfjord“.
Torstein Askjellson eier i Øvre Lægreid, Hereid og en rekke andre gårder i Eidfjord, beregnet til 21 lp., hvorav 8 lp. I Lægreid og vel 6 i Hereid. I Olav Engelbrektson s jordbok fra 1533 er gårdene som erkebiskopen eide i Eidfjord oppregnet (Kanskje noen har adgang til den ?). Her er det opplyst at de gårdene Torstein pantsatte til erkebispestolen, hadde no Gaute i Valen i pant for de samme 90 bergensgylden. Men Torstein hadde også solgt gårder i Eidfjord til bispestolen. Sigurd Matsson på Tolga som var gift med Inga Torsteinsdatter, gjorde i 1534 forsøk på hennes vegne å gå gårdene igjen. Lægreid og Hereid er blant det godset kong Christian skjenket Kristoffer Rustung. (Ref Gards og ættesoge for Eidfjord). I DN b XV nr. 128 datert (Bergen) ca 1500 ser en imidlertid at en ved navn Engelbricht Thoresen i Mcd xcvij (når er det?) vj mamathb j Brødre jord j Læghræ till ewerdeligher eigno.
Kilde: Webdebatt 35568: Rike-Torstein og jordegodset hans ved Karin Romstad - innlegg 12 |
||||||
| Webdebatt
35568: Rike-Torstein og jordegodset hans
Torgeir
Olafson |
Jeg
tror det må være en forbindelse mellom det gamle Aga/Jåstad og Sudrheim.
Til 14. Den nevnte Torgeir Olafson kan være bror til Johannes Olavson Torpe. Vedk. Veøy/Arnagård i Bergen. Erik Rosenkrants sine etterkommere har som påvist av Asgaut Steinnes overtatt Torstein Askjellson sine eiendommer sør for Hordaland på begynnelsen av 1600, jf tema Ingeborg Skunda. Med unntak av Taksdal som i 1617 og 1624 var eid av Ogmund Arneson på Austbø i Sandeid i Ryfylke. Ref. Asgaut Steinnes: Om Rike-Torstein, namnen hans på Bjørko og rikdomen hans NSHT XVIII 1962 1565 NM I s.475.NR.I s. 472. Kongebrev 'Indre Arnagaard'. Erik Rosenkrantz har gjort påstand om å få tilbake en grunn, som av hans forfedre var gitt til Lyse kloster. Rasmus Smit bor der i 1565. 1402.DN. XII nr 136: Bror Steinar Aslakson og rådmann Aruid Ingjeldson bevitner at Eilif Arnason på sitt ytterste testamenterte et par hus i Wilborgluten til Munkeliv ( i nærheten av de husene han ga til Jonskirken)
1412 DN XII nr 149: Orm Isakson Måge/Ullensvang testamenterer testamenterer også et par hus i Arnagård til Munkeliv. Det finnes en Eiliv Arneson nevnt i tilknytning til Veøy.
|
||||||
| Diplomatarium
Norvegicum b. XXI s. 502 Nr 666 Dato
"1494" Sted: Uten sted
Torstein Åskjellsson |
Diplomatarium
Norvegicum b. XXI s. 502 Nummer 666 Dato
"1494" Sted: Uten sted
Sammendrag: Vitnemål utstedt etter
krav fra Torstein Åskjellsson om hvem som hadde Ellers nevnt i brevteksten alff jonsson oloff andhoorsson Årstallet 1494 skrevet i margen av G. Schøning Kilde: Dokumentasjonsprsojektet |
||||||
| Diplomatarium
Norvegicum b.XXI s.523 Dato: 14.
oktober 1501 nr. 689. Sted: Bergen
Gaute |
Sammendrag:
Gaute, erkebiskop i Nidaros, Hans, biskop i Bergen, mester Christiern,
prost ved Apostelkirken samme sted, ridderne Otte Matsson og Nils
Henriksson, høvedsmann på Vardøyhus, dømmer i sak mellom Torstein
Eskilsson og Torgeir Håvardsson om gardene "Swnneim" (d. e.
Stavneim) og Hogstad på Jæren, som hadde tilhørt Svein Arnessons gods.
Gardene tildømmes Torstein, men han skal gi Torgeir eller hans stebarn 50
mark i gode penger. Dersom Torgeir har noe å utsette på Sveins hjemmel
til gardene, bes han legge saken fram for lagtinget i Stavanger ved
førstkommende botolvsvake (17. juni). Kilde: Dokumentarprosjektet |
||||||
| Diplomatarium
Norvegicum b. XXI s. 825 nr. 1072
Dato:
1. august 1558. Sted: [Bergen.]
Christoffer Walkendorf |
Diplomatarium
Norvegicum b. XXI s. 825 nr. 1072
Dato: 1. august 1558. Sted: [Bergen.] Sammendrag: Christoffer Walkendorf til Glorup, høvedsmann på Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt, høvedsmann på Kongsgården i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og Gulatings lagmann, borgermester og rådmenn i Bergen dømmer etter klage framført på tre etter hverandre følgende Olsok-lagting av Ingelbret på Netteland over at Christoffer Trondsson forholdt ham hans odelsbrev på arven etter Rike-Torstein (Åskjellsson). Christoffer dømmes til å møte på lagtinget året etter med de atkomstbrev til eiendommene som han måtte ha. Kilde: Dokumentarprosjektet |
||||||
| 1661
Lauris Bendiksen Jude |
Lauris
Bendiksen Jude på Mjelve i Bolsøy, åtte 1 1/2 våg i Flem (Haram) i
1661. Denne mannen var nok gift med ei som som arva Rike-Torstein eller
hans gods i Bolsøy, etterdi han åtte Mjelva. Det ligg nær å tru at han
var far til Søren L. Flem, men prov vantar. Han levde til ca. 1690.
Søren Flem døydde 1683 og etterlot seg nokre born som ervde han, Ole,
Lars og Gjertrud er nemnde. Dei åtte 1 våg 1 pd. 12 mark i Flem som
stif-faren Christen Nilsen brukte til st. sonen Lars Sørensen overtok
det. Ole var då alt død. Lars døydde nokre år etter, utan born.
Eigedomen kom så til Arne Larsen Flem gift med Gjertru Sørensdotter.
Kilde: M. Rogne Haram bygdebok s. 116f |
||||||
|
Diplomatarium Norvegicum
Brevtekst (fra den trykte utgaven) |