Et forsøk på slektssammenheng oppsatt etter Collins notater:

Bakgrunn

Oppvekst

Navnet Helt er noe en forbinder med med Bud, og det er da presten Iver Helt en tenker på. Heltnavnet , som også ble skrevet Hielt, kan ifølge Marius Sandvik tyde på at det har noe med Shetland å gjøre. Hjaltland var det gamle namnet på Shetland. Helt eller Hielt kan da bety "fra Hjaltland". Andre mener at Helt er ei gammen norsk lavadelsslekt. Det er også ulike teorier om hvor Iver Olsen Helt er født. Noen antar at han er födt i Trondheim, kanskje p.g.a. at han bruker tilnavnet Nidarosis den gang han ble immatrikulert ved universitetet i København. Dette trenger imidlertid ikke å bety annet enn at hadde gått på skole i Nidaros. Andre skriver at han kan være født på Smørholmen, som da lå under Skotten og hørte juridisk til under Meek på Nordmøre, men kirkelig under Hustad fra alders tid. Iver Olufsen Helts fødselsår må være rundt 1612. Dette kan en slutte av teksten på portrettet av ham der det står skrevet ÆTATIS 38   ANNO 1650. Iver var etter dette 38 år i 1650.  Bildet finnes i Bud kirke.

Utdanning

I første del av 1630-årene gikk Iver Olsen Helt på Ribe katedralskole.  Dette var urolige år med 30-årskrigen og krigen mot Sverige. Folketallet i området sank kraftig. Det økonomiske fundament ble svekket. Denne utvikling fikk også flølger for skolen. Elevtallet falt. Dette må også virket inn på undervisningen, og Iver var nok heller ikke upåvirket av disse begivenhetene.

Ribe skole var etter alt å dømme den eldste katedralskolen i Norden. Elevene skulle ”optugtes udi Gudsfrygt og gode Lærdomme og boglige Kunster” og ”læres og institueres i latine og andre Tungemaal, saa at Riget kan have lærde Mænd”. Latin og religion var de helt  dominerende fag, da Ribe var en forskole for kommende prester. Ribe katedralskole hadde 6 klasser (lektier).  Kirkeordinansen hadde presise bestemmelser om hva som skulle leses i hver lektie. I siste lektie sto latinsk stil. Latinsk grammatikk, sang, religion og begynnelsesgrunnlag i gresk. I det daglige var det mange trekk som forbandt skolen med kirken. Lærere og elever medvirket ved gudstjenester og andre kirkelige handlinger. 

Fra lektie 6, kunne man gå videre til universitet. København universitets matrikkel viser at det i perioden 1611-60 ble opptatt 323 studenter fra Ribe. En av disse var Iver Olsen Helt. Han ble immatrikulert ved København universitet i 1637 og bruker da tilnavnet Nidarosis.

Københavns Universitets ble oprettet som Danmarks første universitet. Universitetet var opprinnelig et katolsk teologisk lærdomssenter, men rommet også fakulteter i jura, medisin og filosofi. Etter reformasjone ble den en evangelisk-luthersk præsteskole i 1537.

Det gamle Bud

Bud ligger ytterst i Romsdalsfjorden på vestligste neset av Romsdalshalvøya med. Utenfor ligger havet med sine fiskerikdommer og lokker. Her kom silda som ble tatt med not og garn og skapte liv, handel og samferdsel. Fra eldgammel tid hadde havet vært spiskammers og kilde til velstand. Bud lå slik til at det fra naturens side pekte seg ut som samlingsplass for fiskere og omtales på den tid som et fiskevær, og må ha hatt et betydelig antall innbyggere. Bud fiskevær var i tidlegere tider et sentrum i Romsdal, og må ha vært et sted som var å regne med på den tida.  Etter skattemanntalet i 1519 går en ut fra at det då budde vel fire hundre menneskre her.  Til samanlikning kan nemnast at Trondheim på same tid hadde mellom ni hundre og eit tusen innbyggjarar.  I 1632 hadde Bud 3 jekter (10 fartøy i hele fogderiet).  Samme år androg almuen i Bud om å få betale skatt som husme4nn, foregivende ”dennem at sidde på de bare Havskjær, tilmed ingen anden Næring at have end hvad med en liden Fiskekrog kan fortjene”. Lensherren fikk befaling om å udersøke forholdet, og året etter ble deres bønn oppfyllt. At det siste riksmøtet i Noreg vart halde i Bud vitnar og om at Bud var ein stor stad etter tilhøva.

Ifølge fogdregnskapene hadde Bud  43 ødegårdsmenn i 1642. I 1647 oppføres 24 strandsittere og året etter 35 ”Wergemendt och Strandsidere, som ere gansche udarmede och haffue giffued aff yderste formuge effter tingvidnes formelling”. 1650-51 ble det dog betalt ”Leding og Landuare” av ikke mindre enn 75 personer, hvoriblant Robert Robertsen med 6 ort og Stephen Stephensen med 4 ort. Stedet hadde da 2 kippere. 1653 – 54 var det 19, som betalte 1 Dl. I skat, og 55, som betalte Leding. 10 år etter hadde stedet 41 borgere, husmenn og strandsittere. Stedet var altså gått tilbake. 

På grunn av riksmøtet i 1533 kjenner vi til ein del om Bud og livet her på den tida.  Rett nok var Bud berre eit fiskevær, men hadde då teke over Veøy sin plass som det  økonomiske midtpunktet i fylket.  Handelsvarene her var fiske og - merkeleg nok - trelast.  Det var på den tid mye og fin skog i Bud og distriktet omkring.  Bud hadde eit stort Gildehus - der riksmøtet vart halde.

Bosted

Kapellanene i Bud bodde på gården Nedre Karlsvik i Bud. Iver skal ha bodd i den såkalte Ivergården.  Det vi i dag kjener som Ivergården ligger på nordsiden av Bergevågen, rett ovenfor der det i dag er bryggerestaurant. 

Det folk husker som det siste bolighuset på Ivergarden ble revet etter påbud fra tyskerne under siste verdenskrig. Grunnmurene sto til etter krigen, men ble fjernet da vegen ble ombygd noen år seinere. Magerøy mener at Ivergarden var ferdig i 1661 (innskrift på døra). Før Ivergarden ble ferdig meiner Magerøy at han bodde i ”Riddarsalen” og var gjestgiver der ved siden av å være prest.  Magerøy meiner også at Helt bygde om og reparerte på Riddarsalen slik at han kunne brukes som gjestgiveri. Dette arbeidet ser ut til å ha foregått omtrent samtidig med byggingen av Ivergården. Segnet sier at mye av hustømmeret kom fra Slutåsen i Fræna. Ivergarden er området ved bryggjene utom Brenslevågen. Våningshuset i Ivergården stod frampå den haugen som blei utskoten då ein retta ut vegen der på 1950-tallet. 

Kyrkjeleg låg Bud og Hustad under soknepresten i Aukra, men i 1542 fekk Bud eigen sjelesørgjar, ein kapellan. 3. februar 1639 vart ålmugen i Romsdal oppmoda til å hjelpe presten i Bud med å byggja ein «residens», som presten sjølv seinare skulle ha vedlikehaldet av.

Ein «residens» vart bygd, og presten Iver Helt, frå 1644-69, var den første som budde der.  Prestegarden fekk namnet Ivergarden, og låg på Brendslen i Bud.

Kart over Bud 

Dør fra Iver Helts hus?	Hans Andersen, tok over som prest til Bud i 1640 og bøkslet en gård av Hustad Gårds plasser i Bud.  Han døde etter å  ha hatt kallet i omtrent 3 år. Iver Olsen Helt fikk da tilbud om kallet på to vilkår: Han skulle gifte seg med enka etter Jentoft, Sofie,  og han skulle bygge seg hus selv. Sofie var i sin beste alder, og Iver var rikmannssønn. Han aksepterte begge betingelsene, og buaværingene fikk seg en prest som satte spor etter seg.  Skogene rundt Bud var no uthogget og Iver måtte hente byggemateriale lenger inne i fjordene. Segnet sier at han hentet mye av tømmeret fra Slutåsen i Fræna. Det gikk ei god stund før han fikk huset ferdig. Han fikk da overta stillinga som vertshusholder og bolig i Riddarsalen til Ivergården var ferdig.. Ivergården kastet nok for lite av seg for Hr. Iver, Da det ble for lite med noen få husdyr for ham. På et tidlig tidspunkt må han ha kastet sine øyne på nabogården, Bergset. Det var en gård på 2 våg landskyld, og lå på grensen for Ivergården med utmarken. Hvilken tid Hr. Iver bøkslet gården er ukjent, men i 1657 måtte han ha den i bøksel da han etter prestelisten hadde 2 hester, 20 kyr, 16 får og 1 svin. For dette betalte han 2 daler og 5 skilling i kvegskatt. Hr. Iver kjøpte også Sunde av oberst von Hoven. Dekorert stokk som har vært antatt å være fra Riddersalen i Bud, der det siste norske riksmøtet ble holdt i 1533.  De tidligere dendrokronologiske prøvene av disse stokkene, har ikke vært daterbare.  Stokker fra dette huset er imidlertid brukt som bygningsmateriale bl.a. i Per Sandviks våningshus på gnr. 84 bnr. 10 i Fræna.  Det ble tatt prøver av 8 stokker; 6 av disse lot seg datere.  Analysen viste at tømmeret er felt vinteren 1657/1658. Dermed er stokkene for unge til å stamme fra Riddersalen i Bud, slik man tidligere har trodd.  Trolig kommer de fra Iver Helts hus, og hører sammen med ei dør som finnes i Romsdalsmuseets samlinger.  Kommer de fra ”Riddarsalen”, må de være fra den tid huset ble restaurert av Iver Helt. Har døra vært i ”Riddarsalen” eller kommer den fra Ivergarden?

Over døra i Ivergården hang det før i tida et utskåret englehode i full størrelse med vinger, og ansiktet skulle etter tradisjonen forestille Iver Helt. Dette gamle treskjærerarbeide ble senere kjøpt av avdøde oberstløytnant Ziegler på Molde. Han lot det henge over sin dør på samme vis i siytt hus. Det eies nå av Videnskabsselskapet i Trondhjem. Ziegler eide også et stort skap som hadde tilhørt Iver Helt, senere ble det overtatt av kaptein Rabe i Oslo.

Kirkene i Bud og Hustad

Hustad

Kyrkjeleg låg Bud og Hustad under soknepresten i Aukra, men i 1542 fekk Bud eigen sjelesørgjar, ein kapellan. 3. februar 1639 vart ålmugen i Romsdal oppmoda til å hjelpe presten i Bud med å byggja ein «residens», som presten sjølv seinare skulle ha vedlikehaldet av.  

Litt fra den gamlekirken i Hustad

Utdrag av: Hustad Klerche Regensehap Hustad Kierche Regenschab aff kierche ombudsmendene Steffen Erichsen och Bendix Malle fremblagt sampt forført och forklarit for, for huis de paa Kierchens Vegne haffuer Anamit och Opborit, och derimodt igienn, Udgiffuet udi Effierschreffne tre Aar, nemblig Anno 1646 Ao 47 och Ao 48.  

Inuentarimm.  

Kierchens Jorder

Forschrefne Kierche Ombudtsmendts Indtegt

Anno 1646

Landtschyldt Fisch 9 voger 1/2 pund              6 1/2 Dir. 1/2 ort

(Hustad kirkestol 1646 - 1692)  

ii Voger fisch 1/2 Voger fisch 1/2 Voger fisch iiij Pd.  Fisch iiij Pd.  Fisch j Vog fisch j Vog fisch 1/2 Vog fisch 1,6 mark fisch 16 mark fisch 16 mark fisch j pund fisch

Bud

og vidare var her ei stavkyrkje. Bud kyrkje står midt i været, og nokonlunde på same staden som den gamle stavkyrkja, som vart sett i brann av fælt lyn- og torever som herja over her rundt 1700talet. Det var truleg eit stav-kapell i Bud i begynnelsen av 1600-tallet. Beretning om besigtigelse av kirkene i Romsdal fogderi i 1616 anførte så at både Bud og Hustad eldste kirker var stavkirker. I 1649 ble det bygd på tømmerkors og tårn. Sitteplassene ble da økt med 30 stoler, muligens benker, i tillegg til de 24 tidligere stolene. Kirken ble no en korskirke som trolig var der til den brant ned i 1709. Det året slo lynet ned i Bud kirke og den fikk så stor brannskade at ny kirke måtte bygges.

Levebrød

Vicepastor

Iver Helt (Heltberg) omtales i kallsboken i Bud som den første i presterekka i Bud (1644 - 69). Iver Olsen Helt ble ifølge Erlandsen og Tønder kapellan i Bu, Romsdal prosti i 1644. I Trondhjem Stifts Reformats av 1589 finner en at Bud og Hustad tilhørte "Akkerøen Gjæld i Romsdals Lehn". Bue ligger 5 fjerdinger i nordvest fra hovedkirken med 50 bønder og Hustad i nord, 1/2 vegsø og 40 bønder. Disse to kirker skulle betjenes "af en Capellan, residerende udi Boe, to hellige Dage Udi Bue, och den tredie udi Hustad."

Herr Iver betjente derfor trolig stavkirken som er omtalt i 1616. Det ser altså ut til at Bud er blitt viktigere enn Hustad. Kapellanen bor der, og han skal forette to helligdager i Bud og den tredje i Hustad. Både den langt kortere veg avstand fra Aukra og de langt bedre havneforholdene måtte rent naturmessig favorisere Bud som hovedsogn framfor Hustad.  

Tiende  

For å få et bilde av hva han levde av som pastor kan vi se hva tiendebrevet fra 1591 sier om det.

21. juli 1591 fikk presten i Bud brev på å beholde korntienden fra Akerø, som var bevilget av Fredrik II slik at „Bu Fiskeleie er vidt fra Haanden ubeleiligt liggende for den rette Sognepræst, og på det at de kunne have en skikkelig og lærd Mand til Sjælesørger hos dem bosiddenes“.

Wi Christian den fierde met Ghudz Naade, Danmarckis, Norgis, Vendis, og Gottis Vdualde Konningh, Hertugh udj Siesuigh Holsten, Stormaren oc Dytmarschen, Ghreffue udi Oldenborg oc -Dellmenhorst, giøre Alle Vitterligt, At efttersom uor Kiere Her Fader Salig, oc Høylofflig Ihukommelse, udi Hans Kongelig lofflig Regierendis thid, haffuer Naadigst beuilgitt Præsten vdi Bu Fischeleye, vdi Ackerøes Præste gield, udi Romsdallen, vdi uort Rige Norige, thil hielp til hans Vnderholding, Aarlig At maa bekomme oc lade oppeberge Kronens part Aff Thienden Aff forne Ackerøens Præste gield, Aff den Aarsage At Bu Fischeleye er Vitt fra Haanden och Vbeleiligt liggendis for den Rette Soegne Præst till forne Acherøns Prestegield, da paa dette de Kunde haffue En Schickelig, oc Lærd Mand Thil Siele Sørger, hosz dennem Bosiddendis, oc hand met Nød thørfttig vnderholding maa vere forsørgett, haffuer vi Aff uor Synderlig gunst oc Naade, vedt, Beuilgett oc Thillagt, oc Nu met dette vort Obne Breff, vnder, Beuliger oc thillader, At Præsten paa forne Bu Fischeleye Som nu ehr, eller her eftter Kommendis Vorder, maa fremdelis hereftter bekomme, oc lade oppebere forne_ Vor oc Kronens part Aff Thienden Aff forne Ackerøens Præstegield, Oc den Quit oc fri Niude oc Beholde, thil saa lenge Vi Anderledis her om Thilsigendis Vorder, Forbiudendis Vore Foegder, Embitzmend, oc Alle Andre Præster paa forne Bu Fischeleye her imod pa Vor oc Kronens part, Thienden Aff f e Ackerøens Præstegield, eftterson forschreffuen staar At hindre, eller vdi Naagen Maade forfang At giøre, Vnder Vor hyllist.  Ghiffuett paa Vort Slott Kiøbenhaffn den 21.  July Anno 1591.  Vnder Vort Zignett.

Høyborne Vor Aller Naadigste vdualde Herre Prindtz oc Konnings thilforordnede Regierendis Raad.  

   Nielsz Kaasz                                       Peder Munch

   Egen handt                                            Egen handt  

   Jørgen Rosen Krandts                       Hacke Vlstand

   Egen handt                                          Egen handtz

At dette Er en Ræt Copie udi alle ord oc Artickle, Aff Kongh: Mayst: Breff, Vidner Vi met uoris Capitels Sicret her vnder thrygt. Dette At uere en Rictig Copie Aff Kongh: Mayst: benaadings breff som findis I Throundhiembs Domkirckis Capitel, Vidner !eg Vnerschreffne.

Boe - Fischeuerd den 3. May 1666

Iffuer Oluffsøn

m. n. Helt

Med mig til vitterlighed haffuer

Vnderschreffuett Velfomemme Borgere

Chresten Modtz Clausen Poelsøn Egen handt.

Presten Iver Helt 

Iver Helt har ordet:

 «Goede her Comissarius Titus Buiche, eftersom I Kircken her paa Stedett, effter besicktelsen, betraffuer it Vaabenhusy j den Øster gaffuell, eller Øster Korsy, jtem loffi j de 3 parter j kircken oc Støtter Runden om, saa oc gulffuet at forbedris oc den gandsche Kircke at brædis.  Oc Kircken en ringge indkomst haffuer uden aff den 3d!e part, en haiff part, som er en gansche ringe ting saa huad icke haffuer, huerken Korn eller Ost, aff di fa gaarder som til hinder er lagt, uden aff de fattige Fischere her paa Steden boer.  Jcke heller Noegen landschyld, uden 1/2W fisch, som ligger j 2 gaarder I pd. j den ene, og 1/2pd. j den anden, som Kircke stolen induiser.  Thil met haffuer hun icke til denne dag faaet saa meget fischetiende at hun Aarligen kunde betale Brød, Vin og Lysy met, huad derfore den Christen høye Øffrihed her udi ville gløre, stiller jeg ind for dennem seiffuer. men efftersom Velfornemme Mand Borgermester Andreas Christophersen mig ombett haffuer, jeg endnu som Thilforne uille haffue kircken j minvåreteckt, oc fli paa hende huad hun behaffuer, som jeg oc hannem haffuer belaffuet, forseer mig ferfaare til goede H. Commisarius huad ordinerer jeg min betaling derfaare maa bekomme, nor arbeidett bliffuer forferdigett.  Jeg icke heller paa tuiffler det io scher, som Velfornemme Borgermester mig derom tillagt haffuer.  Jeg schall oc- uill, nest Herrens bistand gjøre imod hinde, som ieg for Gud, oc den høye Øffrighed uill foruare.  Eder den høyeste Gud Uuold, throligen befalett Boe Fischevuer den 16 Decembris 1664.  Iffuer Oluffsen m.n. Helt.»

At min Allernaadigste Adffue Herre oc Konningh, Kand Komme I en Sandferdig Kundskab, om denne Stedtz beschaffenhed, saa oc om Prædickantes her paa Steden hans Vnderholdning; da er thil dette Sted lcke mere end 28. fattige Fischere, som søger deris næring paa haffuett, de Andre som ere fattige Almisse Encker, i lige maade har deris thilhold haffuer, siden deris Mender ued døden hasteligen er paa haffuett Ombrackte, oc ennu (disuerre) thitt oc oftte hasteligen oc vformideligen bort kommer, Saa her nu Icke findis den halff ue partt Aff Folck, frem for I førrige Thider.

Huad Prædickantens Vnderholdning sig Angaar, met sin hustrue oc Mange smaa vmyndige Børn, Aff disse fattige Fischere her paa Stedett boer, ehr saa gott som Aldelis ringe oc lidett de thil hans ophold udgiffuer: vden dett som Kongh: Mayst: hannem Aff Synderligen Naade oc Gundst forundt haffuer, oc Icke I ringiste I Naagen Anden Maade oppebærer, huercken met Ager eller Engh, icke heller HUsz oc Voning thil Praesten.

At saa i sandh (ed)z ehr, bekrefter ieg vuærdige Herrens Thiendere thil Boe Ficheur. den 3. Maij Anno Berset 1666.

Iffuer Oluffsøn m.n. Helt.

Hans Johansen (Jochumsen) Pols har ordet: -

Det følgende ble funnet i kopibog for Bud sogneprest 1734-1770 og beror på Statsarkivet i Trondheim.  Det er lagt i munnen på vicépastor Pols, men er trolig skrevet av en annen, kanskje presten Erik Bredal.  Det som er sikkert, er at siste del av dokumentet, om kirkegårdene er av Anders Borch Munte.  

Boe Residerende Annex Sogn Anlangende Kirken

Denne Annex-Kirke er af Agerøens Gjelds Annex hører til Pastor paa Agerøen haver i forrige tiider ha '@ Jus til at Kalde, indtil Regjaeringen ingik. 2. Om Kirken er af Træ eller Steen, naar den er opbygget, hvem og efter hvis befaling; om den haver Aparte Chor, Sacristie, Taarn og deslige beskaffenhed.

Herom berettes at Anno 1572, da Hr Svend Hansen blev Residerende Cappellan i Boe,-fantes et lidet Capel for de faa Folk, som der boede, men som Almuen tiltog lod han nedrive samme Capæl; og igjen opbygge en Staf-Kirke med Cho@ og Sacristie.

Anno 1648 haver SI: Hr Iver Olsen Helt, formedelst den Søre og vestre Vegs forandrelse, ladet den halve Kirke nedrive, og @igjen ladet det Søndre og Nordre Kors af tømmer opsætte med Taarn som endnu staaer, saa og et Vaabenhus af Tømmer, tviles ej paa, han jo hafde tilladelse, og befalling dertil af SI: Jens Friis, som den tiid var Stift = Skriver.  Den Anden halve part af Kirken indtil Choret, saa og Choret og Sacristiet er af Staf = verk.

3. Om Bygningen, er holdet ved lige.

At den er holdet ved lige, baade af SI: Hr Iver, SI: Peder Tronsen, SI: Hr Niels Andersen Ring, hvilke efter hver anden haver været Kirke = værgere over denne Kirke, og Repareret, naar noget fejiede baade uden og inden.

4. Om der findes Kirke= Værgere.

Kirke = Værgere nu paa stædet for Aaret 1683 er Hr Hans Jochumsen Pols; Medhjelperne, som nu findes virkelig ere Arne Knudsen Øfre Guule; og Chort Albrigtsen i Boe.  

Kirkens Intrader, etcetera og Tiende

Denne Annex haver ingen tiende af Korn, mens noget af Fisk, og kand bedrage sig omtrent for 12 W: Sej 2 W: Langer.  For Ost 1 1 s., dog somme Aar meere, og somme Aar mindre, ligesom Gud giver sin Velsignelse til; Sild og Rundfisk er intet faldet i dette Annex Sogn i mange Aar.

Eftersom De, som bor i Boe Fiske= Vaehr, og giver Tiende til Kirken Alle sammen ere Fiskere, søge deres Næring paa Vandet; og haver intet Jordebrug, men ikkun saa meget Grund, som deres Huuse staar paa, og derhos en Tiden Græs =have til en Koe eller to, da nævnes ikke deres Nafne, og hvo der er deres Landdrot, men ellers Findes endeel Borgere af Molde= Ladstæd, som haver Grund i Fiske Væhret med Huuse bebygde, endeel haver deres tjenere der alt Aaret igjennem liggendes med Kjøbmandskab, nogle ej Oftere end Naar Vaarfisket er angaaende, ville dog ikke betænke enten Kirken eller Guds Ords tjenere med noget.

Fiskernes tal for dette Aar 1683 ere 36.  

Vertshusholderen

Etter segnet fikk Iver gjestgiverløyve i Riddarsalen. Gjestgiveren her skulle være fritatt for all wslags skatt mot at han lovet god gjesting for kongen  og stattholderen og deres følge. Men huset skulle han sette i forsvarlig stand og vedlikeholde. Når han selv ikke ville ha gjestestua, hadde han rett til å la et av barna sine få gjestgiverstillingen.

Sagbrukseier

I boka "Hollendertida i Romsdal", skriver Otto R. Grüner at i perioden 1660 - 63 betalte presten Iver Helt i Bud skatten for saga i Kjørsvikelva. Dette er en bekk som får tilsig fra myrene. Sagbruket eksisterte i 1674-75, men ble da kalt Stavik sag.  

Hustruer

1. hustru - Sophie Lauritzdatter Arctander

Iver Olsen Helt ble i 1644  gift i Aukra med Sophie Lauritzdatter Arctander. Hun var född 03.05.1613 i Inderøy, NT og döde 1646. Far: Lauritz Holgersen Arctander. Residerende kapellan ved Domkirken i Trondhjen. Mor: Birgithe Bernhoft.

De fleste unge prestekandidater i de dager, som også forpliktet seg til å overta enken sammen med embetet, var nok dels fattige og så kanskje en fordel med å gå inn i et ordnet forhold. Iver var ikke fattig, for hans familie som var fra Shetland hadde flere eiendommer på Nordmøre, blant annet en part i Skotten og en part i Sandblost. Iver giftet seg med enken og overtok plassen som fikk hans navn for ettertiden, og ble rotfestet i folks minne. Sophie hadde en sønn, Hans Hansen, med første mannen sin. Hans Hansen Jentoft ble res. kap. til Buksnes.

Koppskatten 1645

Han er nevnt her i forbindelse med koppskatten 1645 da han betalte for seg og sin kone Sophie Lauritsdatter.

Barn i förste ekteskap

Anders Iversen (1) Helt. Prest i Nordlandene.. Född omkring 1645. Han føres opp av Erlandsen som prest i Nordlandene. Han må være død før 1681, da han ikke nevnes i skiftet etter broren. Ugift.

Margrethe Iversdatter Helt. Född omkring 1646 i Bud i Romsdal, MR. Död Før 19.07.1694. Som svært ung giftet hun seg med Johan Nilsen Friis fra Lille-Fosen.

2. hustru Margrethe Pedersdatter Stadel

Straks etter at Sophie døde i 1646, giftet Ivar Helt seg med Margrethe Pedersdatter Stadel. Med henne fikk han 7 barn i tett rekkefølge. Hun var f ödt på Grip, MR og död før 6. august 1891 i Bud, Møre og Romsdal. Margrethe overlevde sin mann, Iver Olufsen, og satt som enke i 3 år før hun giftet seg på nytt.

Hun må være død før 6.8.1681 da hun dette året ikke er nevnt i skiftet etter den ugift sønnen Peder. Far: Peder Pedersen d.e. Stadel, Pastor. Grip fiskevær var tidligere eget sokn, og som sokneprest fungerte residerende kapellan til Kvernes. Fra 1618 var Peder pastor til Grip. Han var visstnok en sønn av Peder Schomann, som døde som sokneprest til Stadil sokn i Ribe stift ca. 1625. To brødre av Grip-presten var sokneprester i Ribe stift, Christen Pedersen Stadel i Vinding sokn og Anders Pedersen Stadel i Hjerne sokn. Som kapellan i Kvernes hadde Peder Stadel en fast årlig lønn av 10 rdlr., og det var ikke stort å f orsørge kone og barn med.' Det han ellers hadde å leve av var fisketienden på Grip, men den inntekten varierte med det gode og dårlige fiske der ute på været. I midten av 1630-årene var det gått så tilbake med fisket at han i 1635 søkte om tillatelse til å flytte inn "på det faste land", og tillatelsen fikk han ved'et kongelig brev dat. Tønset prestegård 29/6 1635, da kong Christian den IV var på sin store reise i Norge. I sin ansøkning anførte Stadel at almuen på fiskeværet "mesten udi stor armod og elendighet er bortdøde, dessforuden selv med skjørbuk anfektet". Betingelsen for flyttingen var at presten skulle være "tilforpliktet årligen tredive ganger å forreise til fiskeværet, og da almuen med prediken og annen gudstjenes betjene, og dessforuden når nogen av almuen med sykdom belades og hans tjeneste behøver, ved dag og ved natt lade sig finne bered den syke å besøke". Peder Stadel bodde senere på gården Linvågen, Tustna, den gang mensalgård under Kvernes.

Omtrent samtidig med sin ansøkning om å få flytte fra Grip må Peder Stadel også ha søkt om forfremmelse til et bedre kall, for i 1634 fikk han dat. Søderborg slott den 31/3 ved kongelig "gunst og nåde bevilget å bekomme det første prestegjeld, som ledigt vorder udi Trondhjems len". Denne kongelige nåde fikk imidlertid i dette tilfelle ikke noen virkning, og dat. Kjøbenhavn 24/4 1647 minner Christian den IV i et brev til lensherren Fredrik Urne, på foranledning av en "supplication" fra Peder Stadel selv, om sitt "nådigst forundte brev" fra Skanderborg slott i 1634 og ber om at dette "billigen i akt takes, da vi "erfare hannem å være skikkelig i levnet og lærdom".

Noen forfremmelse til et bedre prestekall oppnådde dog ikke Peder Stadel. Han måtte leve og dø som pastor til Grip. Sin Økonomi søkte han likesom mange av si ne embetsbrødre å bedre ved omsetning av trelast og fisk. På Linvågen hadde han egen sag, den brente i 1640 med lager av tømmer og :,c,rd. I juli 1641 forliste en jekt for ham med full last med fisk på en tur Bergen. Hans hustru var med på turen, "og neppeligen med livet undkom derifra". Dette forteller lensherren Oluf Parsberg om i et bevart brev dat. Trondhjem 15/9 1641, hvor han "bevilger" Peder Stadel å være ombudsmann for Kvernes kirker. Dette tjente han godt på de første årene. Senere gikk det dårligere, og i 1646 slutter han som ombudsmann. Han hadde da nokså store beløp tilgode, og som avdrag på gjelden fikk han den del av fisketienden som tilkom Bremsnes kirke fra Grip fiskevær.i) Peder adel døde på Linvågen omkring 1650. Han føres opp som mottaker av fisketienden i 1648, men senere nevnes han som "salig Peder Stadel", og arvingene får avdragene til 1654, da Stadels tilgodehavende er oppgjort. Peder Stadel var gift med en Helleborg. Hun fikk som enke dat. 12./10 1655 fornyet bevilling på Linvågen flomsag og Halsnes bekkesag. Hun omtales i 1657, da hun betalte 64 rdlr. i skatt av Linvågen sag. Erlandsen forteller i sin prestehistorie for Trondhjems stift at Peder Stadel "skal ha vært en dyktig sjømann og havt fem sønner, med hvilke han pleiede å reise fra Linvågen til Grip". Vi kjenner litt nærmere til to av sønnene og navnet på den tredje, samt tre døtre, BI til B6. BI Peder Pedersen Stadel, født i 1630-årene, bodde på farsgården Linvågen, som han bygslet av Kvernes kirke. Han ble ca. 1655 gift med Lisbeth Johansdtr. Mechlenborg, en datter av Johan Jacobsen Mechlenborg på Kvalvåg .i Tingvoll og hustru Anne Eriksdtr. Aspen. Peder Stadel nevnes i 1-670-årene som verge for sin søsterdatter Sophic Iversdtr. Helt, en datter av presten i Bud Iver Olsen Helt. Da Sophie Helt ca. 1685 giftet seg med Hans iørgensen Carstens, forvalteren over Hustad gods, og skulle ha sine arvemidler utbetalt, måtte Peder Stadel utstede en pantobligasjon dat. 26/1 1687 på hennes arv lydende på 150 rdlr. Obligasjonen ble i 1693 transportert til Johan Frimand, som dette år fikk beløpet forhøyet til 177 rdlr. med pant i husene på Linvågen, samt i I våg fiskes leie i Ekren, Bud, 12 melkekuer, en vingebåt på- 21/2 lest med seil og redskap, en sambøringsbåt på I lest med redskap og endelig i "alt annet hva Peder Stadel og hustru av løst gods eier". Fra 1687 har vi også dat. 4/4 en pantobligasjon fra Peder Stadel til hustruens slektning Ouden Iversen Aspen på 100 rdlr. med Mor: Helleborg Nielsdatter Mechelborg.

Barn i andre ekteskap

Peder Iversen Helt. Handelsmann i Bud. Död 1681. Etter Hr. Ivers død, overtok sønnen Peder bøkselen i Bud og drev som handelsmann der. Han døde ugift få år etter faren. Skifte etter ham ble holdt 6. august 1681, og boet ga 128 rdlr 2 ort 12 skilling til deling på hans søsken.  

Det ein veit om Peder Iversen Helt er at han dreiv med handel i Bud.  Skiftet etter han tyder på at det var særlig fiskeoppkjøp han dreiv.  Det er mogleg at han var borgar av Trondheiin sjølv om skiftet etter han vart halde i Bud.  At sorenskriver Hans Hanson Ørbech var med på skiftet tyder på at han ikkje var nokon vanleg mann.  Lensmann Nils Pedersen var der og.  Til vanleg var han leiar ved slike skifte.  Elles var lagrettemenn frå Bud filstades.  Det kan og nemnast at det var to lensmenn i Vågøy finglag den tida.  Nils Pedersen hadde berre Buaværet, medan Ole Olsen Eidem hadde resten av tinglaget.  

Men tilbake til Peder, han var ugift.  Våren 1681 «blef», (bleiv) han sammen med sin «thiener» Olle Pedersen.  Det blei halde skifte etter han 6. august s.å. Det er dette skiftet som gjev oss ei aning om kva han dreiv rned.  Buet hadde eit overskot på 128 riksdalar, 2 ort og 12 skilling, og det var ein bra sum den tida.  Søskena hans hadde ståande obligasjoner i buet.  Det kan tyda på at Peder hadde heimen etter foreldra. Som før nemnt dreiv Peder i hovudsak med fiskehandel.  Det er særleg rundfisk det er snakk om. eller tørrfisk som det vert kalla i dag.  Eit bra utval av tynnegods kan tyda på at det og blei kjøpt sild.  Sidan er det nemt bøkkerjern i skiftet, kan det og ha blitt laga tynner på plassen.  

Rundfisken som i hovudsak vart nytta til betaling for gjeld og til dei partane søskena hans skulle ha, vart taksert til 2 1/2 ort for ei vog.  Ei vog var ca. 18 kg.  I skiftet er det og nemnt 1 tynne «Afre» (havre) for 1 riksdaler, 1 «quarter» rug til 2 ort, 1 vog mjøl til 1 1/2 ort og ei vog gryn til same pris.  Ein ny skinnstakk blei vurdert til 2 ort 16 skilling.  Skinnstakk var det sjøhyret som fiskarane brukte.  Det vi no har sett av korn og mjølvarer var nok berre til husbruk.  At Peder ikkje dreiv med noko sal, kan ein lese seg til av den fullstendige mangel på lokale skyldnarar.  

Dei som hadde krav i buet, vart nemde i den rekkefylgje dei er oppførte i skiftet.  Ein Mathias Larsen hadde etter obligasjon krav på 31 riksdalar 1 ort og 8 skilling, og det betalte Peder Helts svoger, Johan Nilsen Friis.  Peder hadde dette beløpet tilgode hos han.  Johan var gift med den eldste søstera, Margrethe.  Ho var halvsøster til Peder og dei andre søskena.  Likevel fekk ho heil søster-lodd i skiftet.  Det kan nemnast at Johan Nilsen var borgar i Trondheiin, men budde i Fosen.  Fosen var namnet på Kristiansund, før det blei kjøpstad i 1742.  Namnet Lille Fosund blei brukt for å skille den frå Stor Fosen ved Brekstad.  

Eit anna krav ved obligasjon var frå ei Anne, meister Franses og svogeren til Anne, Boye von Bolten.  Om han velt vi at han var borgar av Bergen.  Til dekning fekk dei: 1 barberkiste med instrument til 4 riksdalar, 1 «Bleech Børsse» med «lnsetumentez», 2 «kuesse lem» (bøkkerjern) samt eit skinnfor med 2 rakeknivar, 1 saks og spegel, desse i alt til 2 riksdalar.  For vidare å fylle obligasjonen blei det teke 10 riksdalar av «Erich Polsens huse Fosen», 16 vog rundfisk til 10 riksdalar, 4 «Røslere» stoler til 2 riksdalar samt 3 «Ege Øltræ» a 16 skill. som gjev 2 ort.  

Jacob Rafn, tollar i distriktet, fekk utlagt 5 riksdalar i ei kopparpanne (kjele).  Lauridz Jensen i København fekk etter obligasjon 7 riksdalar i samme kjelen samt 3 «oksehoder», til 3 ort.  Oksehode var eit trefat til transport. særleg for vin eller liknande.  Størrelsen var eit fjerdedels fat eller 6 «ankere» og rommålet var 232 og ein tredjedels liter.  

Ein Amund Eriksen i Bergen fekk 13 vogner rundfisk til 8 riksdalar og 2 halsdukar til 20 skilling for sin obligasjon.  Skipper Hans Cahstensøn i Bergen fekk for sin obligasjon 8 voger rundfisk til 5 riksdalar samt to «Træstolle» til 1 ort og 10 skilling.  Margrethe Christophersdatter Hennings fekk tildelt 3 voger rundfisk for 5 riksdalar 3 ort og 12 skilling for sin obligasjon.  Hans Rasmussen fekk utlagt 6 voger rundfisk til 3 riksdalar 3 ort og ein gamal messingstake for sitt krav.  Han var Peder sin mostermann og borgar av Trondheiin, men han budde i Molde.  

Ein Johannes Reymer i Bergen fekk ei ku fil 2 riksdalar 2 ort og ein kårde med «Geheng» til 1 riksdalar for sitt krav.  

Hans Jørgensen «Husta», forvaltar av Hustadgodset og med familienamnet Carstens, fekk utlagt ei ku til 2 riksdalar 2 ort, ein fire års gamal okse (trekkokse) til 2 riksdalar 2 ort, og 1 «Beendt Maal tynde» til 1 riksdalar for sitt krav.  Det er mogleg at dette kravet er grunnleie på vegne av godseigaren, men det kan og vere betaling for fisk.  Det første er nok mest truleg, da det ikkje er nemnt tomt eller grunn i skiftet.  Hustad-godset eigde det meste av grunnen i Bud den gongen.  Resten låg under garden Ytre Kalsvik, som var kapellangard og låg under Aukra prestegard.  Tidlegare, i Christopher Urnes si tid låg og denne under Hustadgodset. På den her tida budde Bua-presten Niels Andersen Ring på garden.  Denne eller Herr Niels i Boe som han blei kalla, fekk utlagt 4 voger rundfisk til 1 riksdaler 1 ort og 1 «Eeg Steen» til 2 ort og 14 skilling for si rekning.  Denne «Eeg Steen» kan godt vere søkke for eit havsnøre.  

Pofvel Onen fekk utlagt 2 voger rundfisk til 1 riksdalar 1 Ort, samt 1 par strømper til 20 skilling for sitt krav.  Kanskje var det manglande betaling for fiskesal.  Dette var den siste av kreditorane, for no kjem oppgjer til dekning av Iver Iversens innestående pengar, og det same til Soffia Iversdatter. Iver hadde 28 riksdalar og Soffia hadde knapt 6 riksdalar til gode.  

Pengeverdet på sekstenhundretalet var underlagt forandnngens lov. I dag bruker vi det fme ordet inflasjon på denne tilstanden, Sjølv om denne også florerte i denne tidsbolken, blei det på ein annan måte. Riksdalaren var ein mynt i sølv med finvekt 25-26 gram, og svara til 2 lodd sølv.  Det vart og kalla Riksdalar species eller berre speciedalar.  Den blei først utmynta i 1537 i Danmark, og kom vel tidlegast i 1546 prega med det norske riksvåpenet.  Den blei då laga av sølv frå Guldnes gruber i Telemark, men sannsynleg stege i København.  

Dalaren var ein sølvmynt med fast innhald av sølv.  Derfor var det ingen problemer med den. Verre var det med den mynten som skulle fylle dalaren.  Skillingen som først var ein sølvmynt, blei etter kvart ringare utmynta.

Frå først av var basis for  dalaren 24 skilling eller ei og ei halv mark       

Allereide då dei første dalarane blei slegne, gjekk det 3 mark på dalaren eller 48 skilling danske.  I 1624 var den oppe i 100 skilling danske.  No var det gått så gale at det blei lovbestemt at dalaren skulle vere 6 mark, eller 96 skilling danske.  Den blei no delt opp i 4 ort fil 24 skilling.  Ei ordning som vara i tida frametter.  

Sjølv om småmyntane stadig blei elendigare, betydde det ikkje så mykje, då vi hadde eit utstrakt naturalhushald.  Derfor er det ein god regel å halde seg fil kuverdet.  

Det kan og vere av interesse å sjå nærare på dei forskjellige hus på plassen.  Buaveret var delt opp i plassar, nokre med jord, og ein del utan.  Husa på plassen var oftast husmannen sin eigedom.  Til samanlikning kan det bli sagt at husa på dei einskilde gardar var jordeigaren sin eigedom.  Ordet husmann hadde ikkje den tydning vi har i dag, men var meir eit skatteteknisk uttrykk.  

            Vi tek husa i den rekkefølgje dei er lodda ut: 
            Iver Iversen fekk utlagt eit tømmereldhus med skått, til eit verde av 26 riksdalar, samt part i «Den øferste Søboe med tvende    
            Sualer» til 16 riksdalar. 
            Olle Iversen sin part, cit hus over porten med to boder -under, verd 16 riksdalar.   
            Margrethe (den eldste) 1 liten «Madstuve», verd 3 riksdalar.   
            Soffle Iversdatter sin part «Hafver at tage med sine søeskene i den gl.  Stufve med kammer derhos, Kiøchen, Kielder,
            Kachelofven, sampt 1 schab, bord og bencher» til eit part, verde av 6 riksdalar. 
            Maren Iversdatter fekk part i den samme våning, til eit verde av 6 riksdalar. 
            Bergete Iversdatter får part i den samme våning, til eit verde av 6 riksdalar.  Ho fekk og bl.a. anna 4 «strocher» til 22 skilling.                 Yngste Margrethe fekk og part fil 6 riksdalar i nemnte våning. 
            Som pant var det i buet 4 sølvskeier, 1 sølvbrosje og 1 sølv skållokk, frå Lispet   Quemes til eit verde av 12 riksdalar. Johan Nilsen
            betalte panten på hennar vegne.  Pengane gjekk fil å betale Peders gravfesfing og skifteomkostningane.  

        Vi har nemnt arvingane i den rekkefølgje dei er førte i skriftet.  Ein bør merke seg at rekkefølgjen ikkje går etter alder.  Gutane            blei alltid plassert først.  Svogeren Johan Nilsen og mostemiannen Hans Rasmussen ivaretok arvingene sin tarv på skiftet.  Det         kan tyde på at gutane ikkje var myndige, og at søstrene var ugifte.  Etter loven av 1604 blei kvinnene umyndiggjort på like fot            med sine medsøstre i Damnark.  Men endå før århundreskiftet er det skifter der enka tek vare på sine eigne og mindreårige barns
        lotter.

        Ofte var då ein av mannen sine næraste verge, og med plikt til å sjå til at alt blei teke vare på av barna sine partar.  Etter år            1700 ser ein ikkje noko meir av dette.  

                Ved forordning i 1619 blei myndighetsalderen satt opp til 25 år.  

               Endå det ikkje er gjort vedtak under skiftet på likelodd, så får halvsøsteren, eldste Margrethe, utloddning på like med sine søstre.

               Dette er ein del av det ei skiftesamling kan fortelle oss om eldre tider. om vårt folks levemåte, handel og vandel.  

TILLEGG OG FORKLARINGAR  

Ord og begrep i anførsel er i hovudsak teke rett frå skiftet.  Ein har vel merka seg at ved einskilde farsnamn er bruka sen. og ved nokre søn.  Grunnen er at sen var den almene bruken.  Ved bruk av søn tyder dette på at vedkomande ikkje er nordmann. Dette er mykje brukt den tida.  

Som grunnlag er stoff henta frå:  
  Skifteprotokoll nr.  1 - for Romsdal.  
  Hornemanns og Collins slektstavler.  
  Erlandsen.  Geistligheten i Nordenfjeldske stift.  
  Alt frå Statsarkivet i Trondheim.  
  Fogderegnskapene for tidsrommet.  Riksarkivet, Oslo.  
  Norsk Historisk Leksikon.  
  God hjelp av personellet ved Statsarkivet i Trondheim.

Iver Iversen Helt. Född 1647 i Bud, Møre og Romsdal. Död 1691 i Værøy. .
Olle Iversen Helt. Född omkring 1650. Död 1706 i Bud, Møre og Romsdal. for hvem det ble betalt for kisteklede i Bud den 4 Jul 1705.  
Sophie Iversdatter Helt.  
Maren Iversdatter Helt. Född omkring 1652 i Bud i Romsdal, MR. Död 01.12.1715 i Molde, MR. Begravd 07.12.1715 i Molde, MR..  
Birgithe Iversdatter Helt. Hun nevnes som arving etter broren i 1681.  
Margrethe Iversdatter Helt. Född 1655. Död 1723 i Molde, MR. Begravd 14.01.1723 i Molde, MR.  

Kirkeverge

Iver var også kirkeverge i Bud bl. a. i åra 1646 - 1663. Etter han var det hans arvinger som var kirkeverger (barn, svigersoner m.m.). De var kirkeverger fra 1665 - 74. Peder Truelsen var kirkeverge fra 1674 til 77. Han var gift i Helt-familien og hadde bl. a. Berset.  

Hyllingen 1656

Han er nevnt her i forbindelse med hyllingen i 1656  

1658

Iver Helt vant seg varig berømmelse ved at han fikk beveget et svensk plyndringskorps til å vende tilbake til Trondheim. Iver Helt brygget øl til dem og pleiet dem godt, sies det.

Så vidt ein veit er den største bragd han gjorde og so han er mest hugsa for då han i 1658 drog opp i Herskaret ved Skolten og skjenka full ein flokk svenske "krigsknekte" med øl og vin. Her Iver gjorde vel dette "i den god sags tjæneste" for å hindre at svenskane skulle herje og plyndre Bud. Han greidde å narre svenskane til å ta ein annan veg, og vart på den måten "dagens helt" i Bud.

Klokkerne

Iver Olsen Helt betegner situasjonen for klokkerne i prestegjeldet i år 1664, således:

«Klockerne her paa Steden haffr end gansche ringe ophold, ikcke mere end til en 20 Orter I det høyeste, saa de burde at giffue 6 mrk fisch, huger Mand, storligen, oc faar ickun hos naagle faa».

Det var ikke alltid så enkelt å få inn sine rettigheter, fra befolkningen.  Hr.  Iver Olsen Helt sa som tidligere nevnt, at hver og en i Bud Sogn, burde gi Klokkeren 6 mrk fisk, men at denne kun fikk hos noen få.

Dette var på grunn av at fisket slo ofte feil, slik at menneskene både ble arme og fattige.  Verst var det for befolkningen i «Bua-væræ», som ikke hadde noen gårdsdrift å falle tilbake på, når den så livsviktige næringsveien slo feil.  

Død

Erlandsen og Tønder mener han tente som capellan til sin død i 1668. Ved etterfølgerens utnevnelse i 1668 heter det at han ble utnevnt for Hr. Iver, altså har Hr. Iver ha vært her til 1668. . Hr. Iver døde 1668/69  

Ettermæle

Iver Helt var ein mann det sto stor age av. Namnet hans er fremdeles levande i Bud, først og fremst takka vere fråhaldslosjen "Iver Helts Minde". Noko underleg kan hende, at ein fråhaldslosje er nemnt etter Iver Helt. I registeret over merkepliktige fiskefartøy i Bud, Fræna og Hustad kan du finne 1930 N-Bu 1 MK "Iver Helt" 1916, 49 fot, med Munktell 40 hk motor, eier Bernhard P.Mahle m. fl. i Bud 1940 M-F 4 MK "Iver Helt", bygd i 1902, 44 fot, med en Scandia motor 20 Hk, eid av Andr. B. Stavik, Harøysund (ombygd i 1932)  

Kilder:
Nicolaisen, N: Norske Fornlevninger
Diplomaticum Novegicum XI - brev datert 23. april 1539  
Kyrkjelyden ved Hustadvika 1B 1989
Papirer fra prestegårdloftet. Bud 1990
Bernhoft s. 235, 238  
Årsskrift for Nordmøre Historielag, 1949. s. 239  
Romsdalsmuseet - årbok 2000: Jakobsen, Signy: Nye dendrokronologiske undersøkelser i Romsdal s. 188-89  
J. A. Schneider: Molde og Romsdalen  
Romsdal sogelag årsskrift 2000 – Arne Sandøy: ”Riddarsalen” i  Bud og Iver Helt  
Sandvik, Marius: Kjøpmannskap i Bud i eldre tid.