Aslak
Bolt
Erkebiskop Gaute
Jon i Rødven
Olav Frykeson
Ranny Andersdotter
Nils Knutson
Gurå Rasmusdotter
Svein Arneson
Bård Sveinson
Kristina Taraldsdotter Kane
Tarald Sigurdson Kane
Adalis Ellingsdotter
Svein Bådson
Aslak Bådson
Anders Bådson
RagnaBårdsdotter
Torstein Askelson Bjørke
Anders Torstenson på Hurrel
Rasmus Torsteinson Farstad
Torstein Rasmussen Hurrel
Anders Nilson på Dalset
Ane Nilsdotter i Rødven
Ingebrikt Olson på Berg
Ola Olson på Hammervoll
Lars Jemt
Nils Jemt
Erik Larson Jemt
Jon Erikson
Tron Erikson
Erik
Knut Erikson
Erik Knutson
Ola Knutson
Lars Knutson
Børre Rødven
Peder Pederson
Knut Anderson Nesje
Mogens i Stenså
|
Han tilhørte landets stormannsætter og var gift med ei
Romsdalsjente og med henne hadde han fatt et betydelig jordegods i
Romsdalen bl. a. Mjelve gard og gods i Fanne.
1 kyrlag jord i Rødven tilhørte denne godssamlinga, og dette
kyrlag var lagt under erkebispestolen med urette av erkebiskop
Aslak Bolt. Erkebiskop Gaute gav godset tilbake til ætta, og sa
at han ville gjøre det samme med annet gods, som erkebispestolen
hadde fått med urette.
1 1520 budde en Jon i Rødven. Han betaler d. å. 3 lodd sølv i
personleg skatt og 2 lodd sølv og 1 mark i penge for jordegods.
Jon var en velstandsmann og helst lensmann i Rødven otting.
Garden nevnes atter i 1547. Det er et brev som forteller oss, at
Olav Frykeson og hustru Ranny Andersdotter nå eier dette ene
kyrlag i Rødven og selger det til sogneprest til Veøy Nils
Knutson og hustru Gurå Rasmusdotter for 30 romsdalske kyrlag.
Brevet er bare på 5 linjer, men gir oss mange opplysninger.
Sognepresten til Veøy, Nils Knutson, var den siste katolske prest
i Veøy. Han nevnes i et notat over "skienk i Bud" til
riksmøtet 1533. Han var den største gaveyter av alle de som gav
matvarer til dette store møtet. Han var sjølvsagt en rik mann,
prest til ett av landets største prestegjeld og kannik til Trond
heim domkirke. Mere vet vi ikke om han før nå i dette brevet av
1547. Han har som mange andre prester føyet seg etter forholdene
og skiftet tro, og fortsatt som sogneprest til Veøy. Han har
gifta seg, kona heter Gurå Rasmusdotter, og han kjøper jord.
Dette kyrlag i Rødven var hans kones odel og selgerne var hennes
slektninger.
Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var
ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første
halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i
Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var
gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med
henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var
Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd
Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel
helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik
og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.
Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk
arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og
Anders Bådsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein
Askelson Bjørke. Det var slike stormannsætter prestekone Guri
Rasmusdotter hørte heime i. Det er ikke fleire opplysninger kjent
fra arkivene om presten Nils Knutson, men så dukker det plutselig
opp et dokument På garden Holsbø i Kleive. Det gjelder en dom av
31/5 1605 angående jordegods i Osen og Kleive, hvor Anders
Torstenson på Hurrel og broren Rasmus Torsteinson Farstad legger
fram i retten breve om sin eiendom i Osen og Kleve datert 1526.
Det ene brevet forteller, at Torstein Rasmussen Hurrel eier et nærmere
oppgitt jordegods i Fanne. Denne Torstein Rasmusson var bror til
prestekona Gurå Rasmusdotter.
Videre er der et brev om, at Anders Nilson på Dalset og Ane
Nilsdotter i Rødven, Ingebrikt Olson på Berg og Ola Olson på
Hammervoll hadde solgt endel jordegods i Fanne til Anders
Torsteinson Hurrel. Anders Nilson på Dalset og Ane Nilsdotter i Rødven
er søsken og deres foreldre presten Nils Knutson og Gurå
Rasmusdotter. Ingebrikt Olson Berg og Ola Olson Hammervoll er også
medeiere og er antakelig gift med hver sin søster, døtre av
presten Nils Knutson og hustru Gurå Rasmusdotter.
1597 er Anders Nilson bruker på Dalset og eier 3 våg 1 pund
fiskeleie jord. Anne Nilsdotter i Rødven eier s. å. 1 våg 2
pund fisk jord. Anne Nilsdotter er gift med Lars Jemt som bor i Rødven
1597 og han eier 1 1/2 våg fisk jord. Lars Jemt må være en
slektning av presten Nils Jemt, sogneprest i Grytten og død 1581.
Da passer det godt at han og presten Nils Knutsons datter var
ektefolk.
1597 var Harvoll allerede utskilt fra Rødven som egen gard og
Vollan finner vi som sjølstendig bruk 1617. Rødven, Vollan og
Harvoll hadde hver en skyld av 1 1/2 våg fisk, tilsammen 41/2 våg
fisk, som var regnet for 11/2 heilgard.
Lars Jemt i Rødven må være død mellom 1597 og 1603. Dette år
er sønnen Erik Larson bruker sammen med Ane Nilsdotter. Det
fortsetter slik årene utover, men etter 1628 er hun borte fra
regnskapene. Hun måtte da være gammel, 80 år eller derover.
Erik Larson Jemt er nevnt i skattemanntallene til 1651. Han var
lensmann i Rødven otting, og Rødven er lensmannsgard og tingsted.
1645 er lensmannen nevnt i koppskattemanntallet. Han hadde kone og
1 sønn heime på garden, tjenestedreng og to piker. Han åtte 1
1/2. våg fiskeleie odelsgods og var skattefri. Han hadde vel
flere bam, men bare to sønner kjennes: Jon som 1636 gifta seg med
ei enke på storgarden Myklebostad i Vistdal. Tron som brukte 2 våg
og 2 pund fisk i denne gard var død, og Jon gifta seg med enka.
1651 nevnes lensmann Erik Larson for siste gang og sønnen Knut
har overtatt garden og 11/2 våg fiskeleie odelsgods, som var hele
daværende Rødven gard.
1657 fødde han 3 hester, 18 kjør, 15 småfe og 1 gris på
garden. Husmannen Erik hadde to kjør.
1695 hadde Veøy kirke fått tak i 2 pund av landskylda og eier
heile bøkselretten. Knut eier nå 2 pund fisk i egen gard.
1664 er Knut Erikson 50 år gammel, han hadde 3 sønner, Erik 11
år, Ola 8 år og Lars 3 år. Knut hadde 1671 bøksla Veøy kirkes
gard Ottestad, storgard på 4 våg fisk. Han mente vel å drive
begge garder, men så døde han i 1672 eller 73. Enka gifta seg
med en Børre og han ble nu bruker i Rødven. De to pund fisk, som
ætta eier i garden er blitt delt mellom enka og bama med ett pund
på hver
Garden hadde utover 1600 tallet både sag og kvern.
Knuts eldste sønn Erik, som var 17 år da hans far døde ble på
Ottestad og ætta forsvinner nå fra Rødven gard for framtida.
Børre som ble gift med enka etter Knut Erikson brukte garden
utover til 1711, da han også brukte Vollan samtidig med Rødven.
1708 får vi opplysning om husa på garden. 1698 kom det inn i
bygda en familie av et helt annet slag enn folk flest. Navnet hans
var Peder Pederson, kopperslager av profesjon og svensk av fødsel.
Han hadde bade kjerring og barn med seg og slo seg ned i
Ottestadvika, som sia ble kalla Koppervika. Slog og lur var han og
1708 ble han tilsatt som bygdevekter og hadde oppsyn med hele
fogderiet.
Han hadde satt inn ei kiste hos Børre Rødven og i den var det
vitnefast 100 engelske kroner.
Natta til den 21. januar 1708 kom det en kar fra ei anna bygd og
tok pengene. Han hadde tatt en stige og brutt opp loftsvinduet.
Her får vi vite at i Rødven var toetasjes hus med vinduer i
loftet. Olafsen mener, at husa på Veøy prestegard var den første
loftsbygning i Veøy, denne var bygget 1750. Gardsbygninga i Rødven
må være bygget av lensmann Erik Larson eller sønnen Knut før
1671.
1695 eier Veøy prestestol 21/2pund fisk i garden, brukeren Børre
eig 1 pund og Knut Rødvens barn 1 pund. Prestebolet eier heile bøkselretten.
...............
Omkring 1600, da vi begynner å få mer utførlige skriftlige
kilder, stiger bygda fram med gard og tun omtrent som i dag.
Korsan og Bakken finnes første gang i skattelistene 1603, likeså
nedre Hunnes. Vollan kommer til 1617 samtidig med Stangenes og
Lybergsvik. Ætta etter presten Nils Knutson satte nok sitt preg på
bygda. De fleste av denne ætta gikk ut fra Dalset og
personnavnene der er preget av noe fremmed, utenom
bondenavneskikken. Navn som David, Isak og Jakop finnes der i
denne tid og Nils, Rasmus, Knut, Torstein og Anders er minner
etter presten Nils Knutson og Gurå Rasmusd. Det er ikke mange her
i bygda og nabobygdene, som ikke får disse to personer til
stamfedre. Ætta etter Lasse Jemt i Rødven kom bort fra garden
omkring 1671, men den lever på andre steder. På Landre bodde i
1640 ei ætt, som etter et tingsvitne d. å. stammer ned fra den
gamle Kane og Trygge ætt, og på Ottestad og nedre Hunnes satt ei
ætt som eide odel i begge gardene. På Nedre Hunnes kan vi følge
denne ætta mann etter mann fra sist i 1500 tallet til i dag og ætta
har levd på sin odelsjord i 400 år eller mer.
På Hammervoll var ei ætt, som må vere både av presteætta og
Aspe-Kaneætta. Utover fra 1600 var Knut og Nils brukere og
odelseiere. Nils eide sammen med Knut Anderson Nesje odelsgods, og
Knut Anders. Nesje var av Trygge - Kane-ætta. Han var far til den
Mogens i Stenså, som var hovedperson i tingsvitnet om Nesje 1640.
Når de eier gammelt odelsgods sammen, må de være slektninger.
1637 har Nils sag i elva, og han eier odelsgods 3 våg 2 pund.
Etter han kommer Anders som fullgardsmam og odelsmann. Ætta etter
Anders og sønnen Ingebrikt lever den dag i dag.
Kilde: Romsdal
sogelags årsskrift 1964 - Rødven
gard og ætta. Kåseri holdt
ved innvielsen av Rødven kirke 15/7 1964 Av Herlof Grüner
|