Arneson

Gift 1. gang med nn
a. Bård Sveinson
Gift 2. gang med Kristina Toraldsdatter

Død ca. 1430

Kristina Toraldsdtr.
Svein Arnesson
Holte Jonson
Hans Kruckow
Herlaug Pedersson (Jernskjegg)
Toralde Sigurdson
Ragnhild (Torsteinsdtr.?)

Toralde Sigurdson skulle først ha vore gift med ei Ragnhild (Torsteinsdtr.?)

Kilde: Webdebatt 35568: Rike-Torstein og jordegodset hans ved Finn Oldervik - innlegg 30

Erik Rosenkrants
Svein Arneson
Torgeir Håvardson
Torstein Byrkjo
Peder Tvill
Pål Hansen
Ingeborg Birgersdatter
Ola Olavson
Ingebrikt Olson Neteland
Kristin Toraldsdatter
Adalis Erlingsdatter.
Mikkel Sæbjørnson
Torstein Askjellson
Christoffer Trondson
Alff Jonsson
Oloff Andhorsson
Druga offsta
Torgeir Håvardson

Jæren. DN b. XXI, nr. 666, datert uten sted 1494. Finnes igjen hos Erik Rosenkrants sine etterkommere.

Han har en motpart hva gjelder Stavheim og Hogstad på Jæren, som hadde tilhørt Svein Arneson. Det er Torgeir Håvardson, men kan gjelde hans stebarn, da gårdene tildømmes Torstein, 'men han skal gi Torgeir eller hans stebarn 50 mark i gode penger'. DN b XXX, nr. 689, datert Bergen 14 oktober 1501.

Svein Arneson skal også ha eid gods i Hallingdal, DN b XXI nr. 645, datert uten sted ca 1490.

Vedk Asgaut Steinnes. Det er riktig at han er av den formening at det ikke er Tortein Byrkjo, Voss. Dog må det være en forbindelse, da flere av dokumentene oppbevares i Indre Ålvik.

Det finnes en lagtingsdom av 1579 hva gjelder Mjelva. Der er nevnt en mann ved navn Peder Tvill. (Fogd på Helgeland 1568-1571?) På melva skal det da ha bodd en mann ved navn Pål Hansen. Peder Tvill hevdet at han hadde fått gården av enken Ingeborg Birgersdatter som hadde vært gift med Ola Olavson. Han skulle ha vært i rette på fylkestinget på Veøy og fått en 12 manns dom på at Ingebjørg skulle ha gården - og ikke Ingebrikt Olson Neteland.

Vedk. Svein Arneson og Kristin Toraldsdatter. Godset i Hallingdal omtales i en artikkel i NSHT, bind XXXVII-hefte 1, Oslo 1999 ved Per Reidar Bjørnerud Chritiansen. Ætten fra Liltvet i Hurum og dens forgreininger i bygdene rundt Oslofjorden. Saken gjaldt hvorvidt noe gods i Hallingdal, hadde tilhørt Svein Arneson og/eller om det var arv etter Kristin sin mor fru Adalis Erlingsdatter.

Kilde: Karin Romstad - Webdebatt tema 35349: Ingeborg Skunda og Mjelve gård - Fannestranda Innlegg 10

Til 10.

Deler av innlegget forsvant da jeg la det inn.

Til 9. Lagrettemennene er ikke nevnt. Men i et diplom av 9 august 1571 er Ingebrikt Olson Neteland representert ved Mikkel Sæbjørnson. Diplomet skal være gjengitt i en avisartikkel i begynnelsen av 1900 tallet.

Torstein Askjellson er nevnt i flere dokumenter. I DN b. XX nr. 1072 datert (Bergen) 1 august 1558 framgår hans slekstforhold, i forbindelse med at Christoffer Trondson har forholdt ham, Ingebrikt Olson Neteland, hans odelsbrev på arven etter rike Torstein Askjellson.

I DN b XXI nr 666, datert 1494 uten sted krever Torstein Askjellson vitnemål om hvem som hadde eid Stavneim, Hogstad, Kvassheim, Taksdal og 'Sand'. Alff Jonsson og Oloff Andhoorsson 'hafde hørt at Druga offsta otthe thet godz som Suein Arnarssons fadher var etc' (Finnes igjen hos Erik Rosenkrans sine arvinger)

DN b XXI, nr. 689, datert Bergen 14 oktober 1501 gjelder en dom mellom Torstein Eskilsson og Torgeir Håvardson og/eller helst hans stebarn. Vi ser her at Torstein vekselvis kalles Askjellson og Eskilsson.

Kilde: Karin Romstad - Webdebatt tema 35349: Ingeborg Skunda og Mjelve gård - Fannestranda Innlegg 11

            Han tilhørte landets stormannsætter og var gift med ei Romsdalsjente og med henne hadde han fatt et betydelig jordegods i Romsdalen bl. a. Mjelve gard og gods i Fanne.
            1 kyrlag jord i Rødven tilhørte denne godssamlinga, og dette kyrlag var lagt under erkebispestolen med urette av erkebiskop Aslak Bolt. Erkebiskop Gaute gav godset tilbake til ætta, og sa at han ville gjøre det samme med annet gods, som erkebispestolen hadde fått med urette.
            1 1520 budde en Jon i Rødven. Han betaler d. å. 3 lodd sølv i personleg skatt og 2 lodd sølv og 1 mark i penge for jordegods. Jon var en velstandsmann og helst lensmann i Rødven otting.
            Garden nevnes atter i 1547. Det er et brev som forteller oss, at Olav Frykeson og hustru Ranny Andersdotter nå eier dette ene kyrlag i Rødven og selger det til sogneprest til Veøy Nils Knutson og hustru Gurå Rasmusdotter for 30 romsdalske kyrlag. Brevet er bare på 5 linjer, men gir oss mange opplysninger.
            Sognepresten til Veøy, Nils Knutson, var den siste katolske prest i Veøy. Han nevnes i et notat over "skienk i Bud" til riksmøtet 1533. Han var den største gaveyter av alle de som gav matvarer til dette store møtet. Han var sjølvsagt en rik mann, prest til ett av landets største prestegjeld og kannik til Trond heim domkirke. Mere vet vi ikke om han før nå i dette brevet av 1547. Han har som mange andre prester føyet seg etter forholdene og skiftet tro, og fortsatt som sogneprest til Veøy. Han har gifta seg, kona heter Gurå Rasmusdotter, og han kjøper jord. Dette kyrlag i Rødven var hans kones odel og selgerne var hennes slektninger.
            Den første mann vi finner som eier dette store jordegodset, var ridder eller helst vepneren Svein Arneson. Han levde i første halvdel av fjortenhundredeårene og var eier av en mengde jord i Romsdalen. Mjelve i Fanne var ættas sætegard. Svein Arneson var gift to gange. Navnet på første kona hans er ukjent, men med henne hadde han sønnen Bård Sveinson. Andre kona hans var Kristina Taraldsdotter Kane. Foreldra hennes var ridder og riksråd Tarald Sigurdson Kane, gift med Adalis Ellingsdotter, ho ætta vel helst fra Finneætta på Voss. Kristina Taraldsdotter var søkkrik og ble kalt "Smørhetta" og ho var i alt gift 4 ganger.
            Bård Sveinson, sønn av Svein Arneson og første kona hans, fikk arven etter foreldra. Bård hadde 3 sønner, Svein, Aslak og Anders Bådsønner og ei dotter Ragna. Ho ble gift med Torstein Askelson Bjørke. Det var slike stormannsætter prestekone Guri Rasmusdotter hørte heime i. Det er ikke fleire opplysninger kjent fra arkivene om presten Nils Knutson, men så dukker det plutselig opp et dokument På garden Holsbø i Kleive. Det gjelder en dom av 31/5 1605 angående jordegods i Osen og Kleive, hvor Anders Torstenson på Hurrel og broren Rasmus Torsteinson Farstad legger fram i retten breve om sin eiendom i Osen og Kleve datert 1526. Det ene brevet forteller, at Torstein Rasmussen Hurrel eier et nærmere oppgitt jordegods i Fanne. Denne Torstein Rasmusson var bror til prestekona Gurå Rasmusdotter.
            Videre er der et brev om, at Anders Nilson på Dalset og Ane Nilsdotter i Rødven, Ingebrikt Olson på Berg og Ola Olson på Hammervoll hadde solgt endel jordegods i Fanne til Anders Torsteinson Hurrel. Anders Nilson på Dalset og Ane Nilsdotter i Rødven er søsken og deres foreldre presten Nils Knutson og Gurå Rasmusdotter. Ingebrikt Olson Berg og Ola Olson Hammervoll er også medeiere og er antakelig gift med hver sin søster, døtre av presten Nils Knutson og hustru Gurå Rasmusdotter.
            1597 er Anders Nilson bruker på Dalset og eier 3 våg 1 pund fiskeleie jord. Anne Nilsdotter i Rødven eier s. å. 1 våg 2 pund fisk jord. Anne Nilsdotter er gift med Lars Jemt som bor i Rødven 1597 og han eier 1 1/2 våg fisk jord. Lars Jemt må være en slektning av presten Nils Jemt, sogneprest i Grytten og død 1581. Da passer det godt at han og presten Nils Knutsons datter var ektefolk.
            1597 var Harvoll allerede utskilt fra Rødven som egen gard og Vollan finner vi som sjølstendig bruk 1617. Rødven, Vollan og Harvoll hadde hver en skyld av 1 1/2 våg fisk, tilsammen 41/2 våg fisk, som var regnet for 11/2 heilgard.
            Lars Jemt i Rødven må være død mellom 1597 og 1603. Dette år er sønnen Erik Larson bruker sammen med Ane Nilsdotter. Det fortsetter slik årene utover, men etter 1628 er hun borte fra regnskapene. Hun måtte da være gammel, 80 år eller derover.
            Erik Larson Jemt er nevnt i skattemanntallene til 1651. Han var lensmann i Rødven otting, og Rødven er lensmannsgard og tingsted. 1645 er lensmannen nevnt i koppskattemanntallet. Han hadde kone og 1 sønn heime på garden, tjenestedreng og to piker. Han åtte 1 1/2. våg fiskeleie odelsgods og var skattefri. Han hadde vel flere bam, men bare to sønner kjennes: Jon som 1636 gifta seg med ei enke på storgarden Myklebostad i Vistdal. Tron som brukte 2 våg og 2 pund fisk i denne gard var død, og Jon gifta seg med enka. 1651 nevnes lensmann Erik Larson for siste gang og sønnen Knut har overtatt garden og 11/2 våg fiskeleie odelsgods, som var hele daværende Rødven gard.
            1657 fødde han 3 hester, 18 kjør, 15 småfe og 1 gris på garden. Husmannen Erik hadde to kjør.
            1695 hadde Veøy kirke fått tak i 2 pund av landskylda og eier heile bøkselretten. Knut eier nå 2 pund fisk i egen gard.
            1664 er Knut Erikson 50 år gammel, han hadde 3 sønner, Erik 11 år, Ola 8 år og Lars 3 år. Knut hadde 1671 bøksla Veøy kirkes gard Ottestad, storgard på 4 våg fisk. Han mente vel å drive begge garder, men så døde han i 1672 eller 73. Enka gifta seg med en Børre og han ble nu bruker i Rødven. De to pund fisk, som ætta eier i garden er blitt delt mellom enka og bama med ett pund på hver 
            Garden hadde utover 1600 tallet både sag og kvern.
            Knuts eldste sønn Erik, som var 17 år da hans far døde ble på Ottestad og ætta forsvinner nå fra Rødven gard for framtida.
            Børre som ble gift med enka etter Knut Erikson brukte garden utover til 1711, da han også brukte Vollan samtidig med Rødven.
            1708 får vi opplysning om husa på garden. 1698 kom det inn i bygda en familie av et helt annet slag enn folk flest. Navnet hans var Peder Pederson, kopperslager av profesjon og svensk av fødsel. Han hadde bade kjerring og barn med seg og slo seg ned i Ottestadvika, som sia ble kalla Koppervika. Slog og lur var han og 1708 ble han tilsatt som bygdevekter og hadde oppsyn med hele fogderiet.
            Han hadde satt inn ei kiste hos Børre Rødven og i den var det vitnefast 100 engelske kroner.
            Natta til den 21. januar 1708 kom det en kar fra ei anna bygd og tok pengene. Han hadde tatt en stige og brutt opp loftsvinduet. Her får vi vite at i Rødven var toetasjes hus med vinduer i loftet. Olafsen mener, at husa på Veøy prestegard var den første loftsbygning i Veøy, denne var bygget 1750. Gardsbygninga i Rødven må være bygget av lensmann Erik Larson eller sønnen Knut før 1671.
            1695 eier Veøy prestestol 21/2pund fisk i garden, brukeren Børre eig 1 pund og Knut Rødvens barn 1 pund. Prestebolet eier heile bøkselretten.
          ...............

            Omkring 1600, da vi begynner å få mer utførlige skriftlige kilder, stiger bygda fram med gard og tun omtrent som i dag. Korsan og Bakken finnes første gang i skattelistene 1603, likeså nedre Hunnes. Vollan kommer til 1617 samtidig med Stangenes og Lybergsvik. Ætta etter presten Nils Knutson satte nok sitt preg på bygda. De fleste av denne ætta gikk ut fra Dalset og personnavnene der er preget av noe fremmed, utenom bondenavneskikken. Navn som David, Isak og Jakop finnes der i denne tid og Nils, Rasmus, Knut, Torstein og Anders er minner etter presten Nils Knutson og Gurå Rasmusd. Det er ikke mange her i bygda og nabobygdene, som ikke får disse to personer til stamfedre. Ætta etter Lasse Jemt i Rødven kom bort fra garden omkring 1671, men den lever på andre steder. På Landre bodde i 1640 ei ætt, som etter et tingsvitne d. å. stammer ned fra den gamle Kane og Trygge ætt, og på Ottestad og nedre Hunnes satt ei ætt som eide odel i begge gardene. På Nedre Hunnes kan vi følge denne ætta mann etter mann fra sist i 1500 tallet til i dag og ætta har levd på sin odelsjord i 400 år eller mer.
            På Hammervoll var ei ætt, som må vere både av presteætta og Aspe-Kaneætta. Utover fra 1600 var Knut og Nils brukere og odelseiere. Nils eide sammen med Knut Anderson Nesje odelsgods, og Knut Anders. Nesje var av Trygge - Kane-ætta. Han var far til den Mogens i Stenså, som var hovedperson i tingsvitnet om Nesje 1640. Når de eier gammelt odelsgods sammen, må de være slektninger.
            1637 har Nils sag i elva, og han eier odelsgods 3 våg 2 pund. Etter han kommer Anders som fullgardsmam og odelsmann. Ætta etter Anders og sønnen Ingebrikt lever den dag i dag. 

Kilde:  Romsdal sogelags årsskrift 1964 - Rødven gard og ætta. Kåseri holdt ved innvielsen av Rødven kirke 15/7 1964  Av Herlof Grüner

(Rike-)Torstein Askjellson
Svein Arneson
Kristina
Erik Ormsson
Torstein på Bjørko
Askjell Torsteinson

Erik Rosenkrants
Svein Arneson
Torgeir Håvardson
Tortein Byrkjo
Peder Tvill
Pål Hansen
Ingeborg Birgersdatter
Ola Olavson
Ingebrikt Olson Neteland
Kristin Toraldsdatter
Adalis Erlingsdatter.
Mikkel Sæbjørnson
Torstein Askjellson
Christoffer Trondson
Alff Jonsson
Oloff Andhoorsson
Druga offsta
Torgeir Håvardson

Han har en motpart hva gjelder Stavheim og Hogstad på Jæren, som hadde tilhørt Svein Arneson. Det er Torgeir Håvardson, men kan gjelde hans stebarn, da gårdene tildømmes Torstein, 'men han skal gi Torgeir eller hans stebarn 50 mark i gode penger'. DN b XXX, nr. 689, datert Bergen 14 oktober 1501.

Svein Arneson skal også ha eid gods i Hallingdal, DN b XXI nr. 645, datert uten sted ca 1490.

Vedk Asgaut Steinnes. Det er riktig at han er av den formening at det ikke er Tortein Byrkjo, Voss. Dog må det være en forbindelse, da flere av dokumentene oppbevares i Indre Ålvik.

Det finnes en lagtingsdom av 1579 hva gjelder Mjelva. Der er nevnt en mann ved navn Peder Tvill. (Fogd på Helgeland 1568-1571?) På Mjelva skal det da ha bodd en mann ved navn Pål Hansen. Peder Tvill hevdet at han hadde fått gården av enken Ingeborg Birgersdatter som hadde vært gift med Ola Olavson. Han skulle ha vært i rette på fylkestinget på Veøy og fått en 12 manns dom på at Ingebjørg skulle ha gården - og ikke Ingebrikt Olson Neteland.

Vedk. Svein Arneson og Kristin Toraldsdatter. Godset i Hallingdal omtales i en artikkel i NSHT, bind XXXVII-hefte 1, Oslo 1999 ved Per Reidar Bjørnerud Chritiansen. Ætten fra Liltvet i Hurum og dens forgreininger i bygdene rundt Oslofjorden. Saken gjaldt hvorvidt noe gods i Hallingdal, hadde tilhørt Svein Arneson og/eller om det var arv etter Kristin sin mor fru Adalis Erlingsdatter.

Kilde: Karin Romstad - Webdebatt tema 35349: Ingeborg Skunda og Mjelve gård - Fannestranda Innlegg 10

Til 10.

Deler av innlegget forsvant da jeg la det inn.

Rike-Torstein
Gunhild Sigurdsdtr.
Sørkve
Olaf 
Sigurd Stong
Sigurd Gudbrandson
Arne (Bonde Suli)
Svein Arnesson d.e.
Arne Sveinsson
Svein Arnesson
Bård (Berdor)  Arnesson
Olav Trondson
Kristina Toraldsdtr. 
Ragna Berdors (Bårds) –dtr.
Anders Bårdson
Jessa Olafsdtr. Teiste 
Ragnhild Olafsdtr. Teiste 
Thorer Teiste Olafson
Sigrid Arnesdtr. 

Diverre har eg forlagt det heftet av NST der ein finn ei utgreiing om den eldre Aspa-ætta, men så vidt eg hugsar vart Gunhild rekna å vera dotter til ein Sigurd Stong som igjen kunne vera identisk med den Sigurd Gudbrandson som delte Aspa med bror sin, Arne (Bonde Suli). (Sjå DN XXI s. 18 ff. 1319)

For å koma fram til eit poeng her, så er det truleg at Sigurd sin bror, Arne, også har ått ein part i Mjelve. Denne Arne kunne ha hatt ein son, Svein (Sjå DN III s. 232, 1353), som igjen har hatt sonen Arne oppkalla etter bestefaren. 

Slik som andre har vore inne på, så kunne vidare denne Arne ha hatt sønene, Svein og Bård (Berdor), der den første er identisk med Svein Arneson som opprinneleg står som eigar av mykje av jordegodset til Rike-Torstein, og som truleg er identisk med første mannen til Kristina Toraldsdtr. (Kristina kan ha fått Aspagodset som ho seinare selde til Olav Trondson m.fl. av Svein Arneson, enten som ”morgongave” eller som arv etter born avla med Svein). Bård kan vidare vera far til Ragna Berdors (Bårds) –dtr. (mor til Torstein), samt Anders Bårdson (morbror til Torstein) som er nemnt i breva frå 1575.

Om samanhengen er slik som skissert, så må den Gunhild Sigurdsdtr. som m.a. gjev bort Mjelva til Olaf i 1342, vera søskenbarn til Svein Arneson.d.e. på Aspa, og Olaf må vera tremenning og av same generasjon som den ukjende Arne Sveinson. Svein Arneson d.y. må altså vera firmenning med eventuelle born til Olaf som fekk ein part av Mjelva av mor si. 

Til slutt skal eg nemna nokon som kan vera born til den nemnde Olaf. I eit brev utstedt 29. sept. 1447 i Romsdal (DN II s. 585), vitnar 6 lagrettesmenn at dei tre personane Jessa Olafsdtr., Ragnhild Olafsdtr. og Thorer Teiste Olafson var heilssysken og at Sigrid Arnesdtr. var dotterdotter til Ragnhild Olavsdtr. som hadde arva Jessa Olafsdtr. Teistenamnet dukkar jo også opp blant borna til Ivar Trondson i Aspa.

Kilde: Webdebatt 35568: Rike-Torstein og jordegodset hans ved Finn Oldervik - innlegg 7

Kilde: Jørgen Olavsen-Holm: Bolsøyboka  s. 438

Svein Arnessön

Sammendrag: Svein Arnessön skjænker Chorsbrödrene i Nidaros Gaarden Kyliar i Stjördalen til Aartidehold for sig.

Kilde: Dokumentasjonsprosjektet

Svein Arnesson
Jostein Øysteinsson
Trond Gardarsson

Regest:
Gåvebrev utf av Svein Arnesson: Sjuk, men åndsfrisk gjev han kannikane i Nidaros jorda Kyllan i Stjørdalen mot at dei held årtida hans. Gåva skal stå ved lag sjølv om han vert frisk att.

Besegla av utf saman med sira Jostein Øysteinsson og Trond Gardarsson, kannikar i Nidaros

Kilde: Dokumentasjonsprosjektet

Arnald Make
Hans Mælbæk
Jens Beinktssön
Svein Arnessön

Kilde: Dokumentasjonsprosjektet

Amund Sigurdsson
Mattis Nilsson
Gisle Steinsson
Torer Gjermundssøn
Kjetil Asbjørnsson
Klaus Helmiksson
Svein Arnesson
Kristin Toraldesdatter
Jens Pederssøn
Ragnhild Jensdotter
Arne Jensson
Adalis Erlingsdatter
Herlaug Pederssøn

Kilde: Norsk Slektshistorisk tidsskrift XXXVII hefte I. Per Reidar Bjørnerud Christiansen: Ætten fra Liltvet i Hurum og dens forgreininger i bygdene rundt Oslofjorden. s. 11

3/10 1491

Reidar Borgarson
Gunnar Jonson
Svein Arneson
Torstein Askjellson Byrkjo

Kristina Toraldsdatter
Svein Arneson
Herlaug Peterson
Torald Sigurdson
Adalis Erlingsdatter

Kilde: Webdebatt 35568: Rike-Torstein og jordegodset hans ved Karin Romstad - innlegg 29

Solve Torleifson
Gudrun Bjørnsdatter
Asle Bengtson
Eyvind Guttormsen
Sunniva Torgilsdatter
Anders Arnfinnson Sop
Svein Arneson
Jens Petersen
Ragnhild
Arne
Tolleiv Solveson
Vidar Vebjørnson
Hallvard Bjørnson
Ivar Torsteinson

Jeg regner med at det er den samme Gudrun som i DN b VI nr 653 datert Aals Prestegård 26 nov.1510 der Gudbrandsgården ble overdratt Gudrun av Eyvind Guttormsen på Sunniva Torgilsdatter sine vegne, enke etter Anders Arnfinnson Sop. Jf DN b VI nr 654, datert Oslo 22 feb 1511.Videre vises det til DNXXI, nr 645, der Svein Arneson sine arvinger i 1490 saksøkte Jens Petersen sine barn, Ragnhild og Arne for noe gods i Hallingdal. 4 lagrettemenn vinter om at det var Svein Arneson som eide det godset som Jens Petersen solgte Tolleiv Solveson, Vidar Vebjørnson, Hallvard Bjørnson og Ivar Torsteinson. Godset var Barskrind og Torpo i Torpo sogn og hedroms gardhe i Rotnem i Gol sogn.

Kilde: Webdebatt 35568: Rike-Torstein og jordegodset hans ved Karin Romstad - innlegg 32

Reidar Borgarssön
Gunnar Jonssön
Skeldulf Anundssön
Svein Arnessön

Kilde: Dokumentasjonsprosjektet
En senere Svein Arnesson? 

Thorstein Askelssön
Svein Arnessön
Olaf Engelbrektssön

Sammendrag: Thorstein Askelssön ansöger Kong Christiern II om at faa forskjellige Rigsraader og Lagmænd til Dommere angaaende hans Arv efter Svein Arnessön, som forholdtes ham uagtet Kongerne Christierns og Hansis Dombreve, samt at Degnen i Throndhjem Mag. Olaf Engelbrektssön maa anmodes om at före hans Sag.

Kilde: Dokumentasjonsprosjektet

Jens Pederssøn
Herborg Nikulasdotter
Amund Sigurdsson
Mattis Nilsson
Gisle Steinsson
Torer Gjermundsson
Kjetil Asbjørnsson
Klaus Helmiksson
Svein Arnesson
Kristin Toraldesdotter
Ragnild Jensdotter
Arne Jensson
Adalis Erlingsdotter
Herlaug Pederssøn

Den siste kilden som omtaler barna til Jens Pederssøn og Herborg Nikulasdotter, og dermed den gamle Mæla-ætten, er et diplom utstedt i Skien 26. mars 1490. Det er tydelig at saken diplomet handler om, har høy prioritet. Som domsmenn finner vi nemlig lagmann Amund Sigurdsson og Mattis Nilsson (væpner), Gisle Steinsson (væpner), Torer Gjermundsson, Kjetil Asbjørnsson og Klaus Helmiksson som lag-rettemenn. Saken gjaldt noe gods i Hallingdal som arvingene til den forlengst avdøde Svein Arnesson mente hadde tilhørt Svein. Ifølge de ikke navngitte arvingene var god-set urettmessig kommet fru Kristin Toraldesdotter i hende gjennom hennes første gifte med Svein Arnesson. Deretter hadde det havnet hos Jens Pederssøn, som siden solgte det tilbake til Sveins arvinger. Arvingene mente imidlertid at de også burde få pengene tilbake, siden godset egentlig var deres arv etter Svein Arnesson. Svaret «hederlig kvinne» Ragnild Jensdotter ga på vegne av seg selv og sin bror Arne Jensson, var at godset i Hallingdal aldri hadde tilhørt Svein Arnesson, men at fru Kristin hadde arvet det etter sin mor, fra Adalis [- Adalis Erlingsdotter], den tid hun (Kristin) var gift med Herlaug Pederssøn. Dommerne ga Ragnild medhold, idet de dømte at godset og pengene skulle bli hvor det nå var. Til slutt står det at brevet var skrevet på «...rette arvetuft til Mæla ved Skien...».

Grunnen til at jeg har skrevet om Mæla-ætten, er at jeg har funnet kilder som muli-gens kan indikere en sammenheng mellom den gamle Mæla-ætten og eieme til gods i Søndre Mæla og Søve over 100 år senere. Det jeg sikter til, er en herredagsdom fra 1599 hvor det blant annet fremgår at ekteparet Ulvild Auensdotter og Hans Ibsson i 1597 hadde pantsatt 3 huder i Søndre Mæla i Gjerpen og 2 huder i Øvrebø i Slemdal.

  Kilde: NST XXXVII s. 11f. Per Reidar Bjørnerud Christiansen: Ætten fra Liltvet i Hurum og dens forgreininger i bygdene rundt Oslofjorden.