Ord

John

Ord

Født ca. 1720

Død 06.02.1806

John Ord, er en ganske interessant skikkelse . Han var skotte og hørte til den koloni av innvandrede britter som på 1700 tallet satte sitt preg på forretningslivet i Romsdal og på Nordmøre. Etter den alder som ble oppgitt ved hans død, må han være født ca. 1720. Sammen med sine landsmenn John Ramsay og John Moses dannet han det såkalte "Engelske kompani" som vesentlig drev klippfiskeksport. Han regnes som en av den norske klippfisknærings grunnleggere.

1757
I 1757 trådte han ut av kompaniet og flyttet fra Kristiansund til Molde. Den 1. juni samme år hadde Ord sammen med sin senere svigerfar Jacob Andreas Eeg etablert firmaet "Eeg & Ord" som året etter begynte eksport i stor stil fra Molde. Det ble skipet klippfisk til Barcelona og rundfisk til Amsterdam, foruten andre fiskeprodukter.

1759
I 1759 ble han viet på Gjermundnes til Anna Sylvia Eeg, født 1739 og datter av kjøpmann i Molde Jacob Andreas Eeg og hustru Elisabeth Leganger. Ord var reformert, og måtte derfor skriftlig forplikte seg til å la barna få opplæring i den evangelisk-lutherske lære. Ekteskapet ble forøvrig barnløst.

1760
Molde Skjøde og Pantebog I p. 126 Molde 21/11 1760 har Peder Aagesen solgt til John Ord en Søbod med Grund. Kfr. Ord.

1763
Skjøte av 2. april 1763 viser at John Ord kjøpte Lergrovik 1/2 vog, og fiskeværet Lyngvær med alle hus av kammerråd Ole Alsing for 800 riksdaler. I matrikulen av 1763 er John Ord oppført som eier av Lergrovik med samme skyld.

1764
Ved auksjon 25. september 1764 over en rekke eiendommer som tilhørte Ole Alsing kjøpte John Ord også Fanbostad, 2 vog 1 pund, for 210 riksdaler og Gjerde, 1/2 vog, for 162 riksdaler. Disse tre gårdene fulgtes senere ved alle overdragelser, inntil de to siste gikk opp i Lergrovik.

1765
Da Eeg etterfulgte sin far som foged, trakk han seg ut av firmaet i mars 1765, og Ord fortsatte deretter alene. Han var uten sammenligning Moldes største kjøpmann på den tid. Men han kom snart opp i økonomiske vanskeligheter.

1767
Den 1. september 1767 pantsatte han sine eiendommer i Molde og Romsdal til kammerråd Hilmar Meincke i Trondhjem for 40.645 riksdaler og mot sin svigerfars kausjon. Etterhvert begynte andre kreditorer å gå på for å sikre sine krav, og det synes som om Ord ble lammet av motgangen. Det ble ført en årelang prosess med Meinckes arvinger om gjelden.

John Ord 1227 rd. i tollpenger og toller Aschenberg tok arrest i den siste ladning som Ord fikk til Molde - bygg og litt vin fra St. Martin med "Gezina Catharina".

Branntakstsprotokoll for Molde 1767 med endringer:

I beskrivelsen fra branntakst 1787 får vi et inntrykk av hvordan huset så ut: "et vaane Huus af Tømmer paa gruus muur, 2 Etager med steen Tag og grundmuret Kielder under Huuset, et Stabur af tømmer, 2 Etager med Dito Tag, et Side Huus af Dito, indeholdende Ild- og Bagerhuus, en Etage med D^o Tag og en Dito Søe Boed med hosværende Packhuus og borgestue 2 Etager og steen Tag

1768
Han ble også stevnet av sine kreditorer i Amsterdam for et berlåp av 50.000 gylden (ca. 25 000 rdlr.)

1772
Han leide ut sin bygård i Molde, byens største kjøpmannseiendom og flyttet inn til Lergrovik.

1773
Prosessen med Meinckes arvinger endte med Høyesteretsdom av 7. juni 1773, der Ord og hans svigerfar som hadde kausjonert for han, ble dømt til å betale 19.548 riksdaler med renter og omkostninger og en bot på 24 riksdaler for unødig trette. Da han tidligere var blitt dømt til å betale kravet fra Amsterdamfirmaet, var falitten en kjensgjerning. Det ble et sammenbrudd av dimensjoner, som satte spor etter seg i næringslivet i Romsdal.

1774
Det ble holdt eksekusjon i Ords eiendommer i Bud, Lyngvær og og i Lergrovik. Ved offentlig auksjon ble Lergrovik, Fanbostad og Gjerdet solgt til Kristiansundkjøpmannen William Leslie. Auksjonsskjøtet var datert 18. mai 1774. Den nye eier var en meget velstående skotte som Ord og dessuten en gammel venn. John Ord fikk bli boende på Lergrovik og drev gården. Men som forretningsmann møter vi ham ikke mer.

1775
Han har tydeligvis levd resten av sitt liv i beskjedne kår. Men da amtmann Even Hammer den 1. november 1775 sendte ut sin innbydelse rettet "Til det Repective Molde Byes Borgerskab og de udenfor Bondestanden i Romsdals Fogderi Boende" om å danne et landhusholdningsselskap for Romsdal, var Ord blant de 44 personer som tegnet seg som medlemmer med en kontingent av 2 riksdaler årlig.

1795
I 1795 bortbyglet Ord et "Stykke av Fanbostad" til Ole Bøe. Leslie satt på den tid fremdeles som eier av de 3 gardene.

Ord flyttet på sine eldste dager tilbake til Molde, hvor han ved folketellingen i 1801 bodde som losjerende. Han angis da å være enkemann og pensjonist.

Det ble holdt skifteforretning etter Ord, og det viste seg da at gjelden oversteg formuen slik at boet var falitt. Av den grunn ble det ikke opplyst noe om hans mulige arvinger.

Han døde i Molde 6. februar 1806, 86 år gammel og ble begravet 13. februar. dødsfallet ble avertert i "Trondhjems Adresse-Contoirs Efterretninger" for 11. februar.

"At oldingen Ms. John Ord, den 6te Februar 1806 er ved Døden afgaaet, plikter jeg som den afdødes Ven, herved at bekientgjøre hans fraværende paarørende og Venner.

Molde, den 7de Februar 1806.

Claus Lund Stephensen."

Jakob Andreas Eeg
Elisabeth Leganger
Erik Leganger
Anna Sylvia
Anna Sylvia Eeg
Kjøbm. O.I en Englænder
Børge
Riborg Schultz
Jørgen Schultz
Johanna Krantz Eeg.
Erik
Magdalena Kvist
Anna Katarina
Drude Kristine
John Ramsay
Martinette
Jacob Schultz
Karen Elisabeth
Lars Barkow
Riborg Kristine Schultz
Gjertrud Dortea

Jakob Andreas Eeg var allerede en Mand i fremrykket Alder ved Faderens Død. Han havde i Nogle Aar været Forretningsmand paa Molde, men var vendt tilbake til Gjermanes, hvor vi i 1738 finder ham benævnt adjungeret Foged. I virkeligheden er det nu ham som væsentlig bestyrer Fogedembedet. omendskjønt Faderen endnu bestyrer kontoret og i Navnet var Foged til sin Død.
   Jacob Andreas synes ikke at have nydt nogen videnskabelig Uddannelse; han havde vel faaet sin væsentligste Uddannelse hos Faderen og var i Lighed med denne en dygtig øg høit anseet Embedsmand.
   Efter Faderens Død fik han Embedet efter ham og indehavde det til sin Død i 1786.Han var gift med Elisabeth Leganger i 1738, Datter af Sogneprest Erik Leganger paa Veøy og H. Anna Sylvia Eeg. Han døde i 1740 og hans Hustru 1748 begge nedsatter i Veøy Kirke.
Jacob Andreas Eeg og Elisabeth Leganger havde følgende Børn:
1. Anna Sylvia f. 1739 g.m. Kjøbm. O.I en Englænder.
2. Børge f. 1740 g. m. sin kusine Riborg Schultz, Datter af Kapt. Jørgen Schultz og Johanna Krantz Eeg.
3. Erik f. 1741 g. m. Magdalena Kvist, konsul i Nizza død 1813 i Kjøbenhavn.
4. Anna Katarina f. 1744 ug.
5. Drude Kristine f. 1750 ug.
6. John Ramsay f. 1751?
7. Martinette f. 1753 g. m. Foged Jacob Schultz paa Toten.
8. Karen Elisabeth f. ? ug.
9. Lars Barkow f. 1755 g.m. Riborg Kristine Schultz, kst. Foged en Tid, fjernet 1788.
10. Gjertrud Dortea f. 1744 ug.
   Af Døtrene sees Karen Elisabet 38 Aar, Anna Katarina 59 Aar og Gjertrud Dortea 55 Aar, alle ugifte, at have boet paa Ytre Remmem i 1801. Gaarden havde tilhørt deres Fader og havde været Underbrug under Gjermanes.
   Som Faderen var ogsaa Jacob Andreas Eeg en interesseret Gaardbruker. Herom skal jeg anføre hvad G. Schøning skriver i sin Reisebeskrivelse (1ste B. S. 164): Gjermenes eller rettere Gjermundnes, hvor bemeldte Foged boer, har uden Tvivl tilforn været en meget anseelig Gaard og et Konge-Sæde. Den er endnu en av de største og bedste Gaarde i Romsdalen, paa hvis Dyrkelse nysnævnte Foged har anvendt megen Flid og Bekostning. Der er en Frugt- og Blomster- og en Kjøkenhave. Her vokser Aprikoser, men som sjelden bliver ret Modne (dette skede dog i 1773, da de blev temmelig modne), Keiserinder, Pergamotter og andre Slags Pærer, her vokser ligeledes Kaviller og en Hob andre Æbler, dessuden Rund Kirsebær, Mai-Kirsebær, hvite og sorte spanske Kirsebær etc. En skjøn Hæk saa jeg her af Hassel-Træer. Lystkvartererne i Blomsterhaven var omsatte med Buskbom og Navnetræk var gjort deraf. Der stod og tvende runde Kugler og andre smaa Træer af samme. Man har her frembragt Meloner, som har veiet 8 Mark eller 4 Pund. Fogden Eeg har holdt Gartnere og derved bragt det her saa vidt. Nu bruger han dertil en Bondekarl, som han af hine har ladet oplære. Fogden har ellers i andre Maader meget forbedret sin Gaard. Han kan paa den ny holde 10-12 Heste, 50 Melkekjør og derover, saa 30 Td. og høste derefter 200 til 250 Td..
....
Holzførster Schnitler har leveret en kort beskrivelse af de 3 nordligste Prestegjelde i Romsdals Provsti. Her skriver han om Fogden Jakob Andreas, at han var en af sin Tids bedste Jorddyrkere i Romsdalen, der fremfor mange andre Landmænd har anvendt betydelig paa Gaarden og den nærliggende Avlsgaard Remmem.

Kilde: Årsskrift for Romsdal Sogelag 1923. Gjermanes og Fogderne i Romsdalen av O. Olafsen

Molde Skjøde og Pantebog I p. 113 Molde 17/5 1759

Peder Aagesen
John Ord
Morten Lyng

Molde Skjøde og Pantebog I p. 113 Molde 17/5 1759 har Peder Aagesen skjødet til John Ord Halvparten i et Nøst med underliggende frie Eiendomsgrund som ? ? paa Auktionen efter afg. Hospitalforstander Morten Lyng har ? - beliggende ved ? John Ords egen Gaard - for 100 rd.

Kilde: Collin

Molde Skjøde- og Pantebog I p. 132 ; Under Dato Molde 31/12 1761

John Ord
Etatsraad Borchmann
Lauritz Aschenberg

Molde Skjøde- og Pantebog I p. 132 ; Under Dato Molde 31/12 1761 har John Ord kautioneret for Intraderne ved Salg af det Kongl. Stemplede Papir i Romsdalen - hvilket af Etatsraad Borchmann var overdraget Tolderen paa Molde Lauritz Aschenberg : aflest 5/11 1764 : Under Molde 22/10 1764 er Cautionen bleven forøget af Ord,

Kilde: Collin

Molde Skjøde og Pantebog I s. 157 : Under Dato Molde 7/5 1765

Contollør Lyche
John Ord

Molde Skjøde og Pantebog I s. 157 : Under Dato Molde 7/5 1765 har Contollør Lyche til Sr. John Ord for skyldige 867 - 2 - 6 pantsat min nu beboende Gaard og Grund i Molde ved Kirken beliggende med de i samme befindende 2de Jernkakkelovne - men endog mine følgende Ejendele og mig tilhørende Meubler og løsøre nemlig 6 Sølvskeer v. 24 Lod, 6 Theskeer v. 6 Lod, 1 Sukkeklibe v. 3 Lod, udj Storstuen 1 blaa malet Skuvseng med forsølvet Himmel og blaat Machejes anheng samt hvide Snorer, 1 Ege Dragkiste, 6 Sty. høiryggede Ryslæders Stole, 1 rødt lakeret hollands Slagbord, 2de ditto Thebord, 1 stort Engelsk Speil, med brun Ramme, 1 rød lakeret forgyldt Dragkiste, 1 forgyldt stort hollandsk Speil, 8 Sty. nye bred- og høiryggede Ryslæders Stole, 1 blaat lakeret Slagbord med 2 Geridorer til, 4 pr. nye fine Lerrets Gardiner med Kappe til, 13 Sty. smaa Skilderier, 1 stedsevarende Calender med Glas for. - Dagligstuen 1 grønt malet Skrivebord med Skuffe under, 1 gult malet engelsk Slagbord af Eeg, 1 mindre Do. af Furu og brunmalet, 1 lidet Thebord, 1 Tabouret, 2 Nürnberger Speile, 1 Bøje Dragkiste, 1 gammeldags gulmalet Seng med forgyldt Himmel og Carnis, samt rød Rastes? Anheng med Kappe, 1 rødt Makeyes Dækken, 1 Skjermbrett, 1 brunt malet Nøyeskab, 1 do af Eeg, 4 malete Trestole, 2 gl. Læderstole, 4 do overtrukne, 8 smaa Skildrerier, 4 do uden Ramme, 4 par Lærret Gardiner med Kapper til,
Sengeklæder: 2 nye Bolstre med fin hollandsk Vaar med Gaasefiær udj, 2 Hovedpuder af Olmerdug med Edderdun udj, 2 do af fin hollandsk Vaar med Gaasedun udj, 1 ny rødblommet Cartuns Overdyne med Edderdun udj, 2 brugte Polstre af Dansk Vaar med Gaasefjær udj, 2de Hovedputer, 1 Overdyne .... med Gaasefjær udj, i do Hovedpude og 1 gl. hvidulden Rye, - Linklæder: 6 par fine forleddeds Pudevor, 6 pr. fine Lærretslagen, 4 pr. ringere do., 8 blaasgarns Lagen, 1 Dusin og 10sty. fine Damasches Servietter, 1 Dusin Dreyel do., 1 Dusin grove Do., 6 Sty. fine Dreyel Bordduge, 8 Sty. grovere do., 6 sty. Dreyel Haandklæder, 4 grovere Do. - Tin: 2 store flade fade, 1 mindre do., 3 dybe fade, 2 Dusin dybe Tallerkener, 3 Dusin flade do., 1/2 Dusin gl. flade Do., og hvide engelske Do., en Bordring, 4 smaa Tin Skaaler, 1 Tin Blækskrin, 1 Tin Ølkande, 1 Do. Thepotte, 1 gl. Tin Spitkum, 1 stor Tinøse, 3 pr. Tin Lysestager, 2 do. af Messing,, 1 liden Messing Lyseplade, 2 Jern Lysestage, 2 engelske hvide stenfade, 10 sty. flade tallerkener, 10 sty. dype do., 1/2 Dusin fine Blaa og hvide engelske do., 1 liden Kobberkjedel, 2 koberpander, 1 do. Ebleskivpande, 1 liden hollandsk Kaffekværn, 2 gl. smaa Thekjedler af Kobber, 3 smaa Kobberformer med Dæksler, 1 Daglig Skjænkekjedel, af kobber, 1 do. ny og poleret, 1 do. poleret af Messing, 1 Messing Kaffekande, 1 mindre gl. do., 1 nytt Blikdørslag, 1 do. gl., 1 goro Jern, 3 Jernskerringer, 1 stort skjerpet med Buk, 1 mindre do., 3 middelmaadie Jerngryder, 2 smaa do., 1 fransk Jerngryde mod 1/2 Tønde, , 1 ny stor kobber bryggekjedel paa 1/2 Tønde, 1 stort Brandtjern, 2 Sælskinds kufferter, 1 gl. sort læderkiste med Messing beslag, 1 rødmalet Skuesæng, 1 ny Furu Kiste med Laas og Beslag, 2 gl. mindre do., 2 Spinderokke, 2 Garnvinder. Aflæst 2/5 1768.

Kilde: Collin

Branntakstsprotokoll for Molde 1767 med endriger

John Ord
Fru Amtmand Tønders
General Auditeur Korn

Branntakstsprotokoll for Molde 1767 med endringer:

År	Nr	Eier/beboer	Bygninger		Tax.	Verdi rd.
1767	22	John Ord	1 vaane Huus	N1	1000
			1 Stabur	N2	100
			1 Side Huus	N3	100
			1 Stoer Søebrygge med forhenværende værelser	N4	600
			1 Stoer Søeboed	N5	600
			1 mindre Dito	N6	100	2500
1772	22	John Ord flyttet på landet, huset er leiet og beboes nu av fru Amtmand Tønders (fra nr. 34)
1773	22	Står nu øde da frue Tønders flyttet til nr. 35
1774	22	general Auditeur Korn kjøpt denne gård
I beskrivelsen fra branntakst 1787 får vi et inntrykk av hvordan huset så ut: "et vaane Huus af Tømmer paa gruus muur, 2 Etager med steen Tag og grundmuret Kielder under Huuset, et Stabur af tømmer, 2 Etager med Dito Tag, et Side Huus af Dito, indeholdende Ild- og Bagerhuus, en Etage med D^o Tag og en Dito Søe Boed med hosværende Packhuus og borgestue 2 Etager og steen Tag

1767

John Ord
Toller Aschenberg

"Gezina Catharina"

I 1767 skyldte John Ord 1227 rd. i tollpenger og toller Aschenberg tok arrest i den siste ladning som Ord fikk til Molde - bygg og litt vin fra St. Martin med "Gezina Catharina"

Kilde: Collin

1767

William Allan
John Ord
Peter Møller

1767 takseres hans (William Allans) eiendom til 840. Han stevnet John Ord for gjeld sammen med Peter Møller og Ingwer Iversen og tok arrest i hans varebeholdning for penger som Ord skyldte dem, og fikk to måneder senere arresten godkjent av byfogden. Allan beslagla varer for 600 rd.

de Seve: Molde bys historie Bd. 1

Molde Skjøde- og Pantebog 1 p. 181 Under Dato Molde 2/1 1768

Henrich Lycke
Hilmer Meincke
John Ord

Molde Skjøde- og Pantebog 1 p. 181 Under Dato Molde 2/1 1768 har Henrich Lycke til Hilmer Meincke, Kammerråd i Trhjem for skyldige 990 Rdlr pantsat alle ovennevnte Ting dvs. John Ord havde givet nevnte Meincke Pant i alle sine udestaaende Fordringer.

Kilde: Collin

Telling 1801 Romsdals Amt Molde Udpaa Gaden No 75

Ole Bøe
Anne Dorothea
Even Hammer
Anne Sølvia
John Ord

Telling 1801 Romsdals Amt Molde Udpaa Gaden No 75
Ole Bøe, husbonde, 39 år, overveier og maaler og hans kone Anne Dorothea, 40 år begge i første ekteskap. Deres børn: Even Hammer, 8 år og Anne Sølvia 6 år.
John Ord logerende, 78 år, enkemann etter første ekteskap, pensjonist

Kilde: Digitalarkivet