Oluf
Parsberg |
|
6/12 1630
Joris Non |
Joris Non ble i løpet avkort tid den betydeligste kjøpmann i sjølenene. Især
for Bergenskjøpmennene var han en torn i øyet. Resultatet for Joris Nons
vedkommende med omsyn til hans omtale i denne "Affschiedt" ble et brev
fra kongen til lensherren i Trondheim, Oluf Parsberg hvor forbudet mot ulovlig
handel innskjerpes og "I lige Maade, ettersom forne, vore Undersaatter udi
Bergen formener saadan ulovlig Handel at være dreven med Fremmede af en ved
Navn Joris Non og andre der udi Throndhjem, hvilke under et Skinn haver taget
Borgerskab der udi Throndhjem, og dog ere bosatt paa Landet og sig saaledes ved
saadan Bekvemmelighed Handelen alene tilegnet imod Byernes og Borgernes Friheder
og Privilegier og deres rette Grund og Mening, at du derom flitteligen lader
forfare og dennem tilholder sig til Byen at begive, og Bergen Bys Borgere
herudinden til Rette forhjelper, om nogen dennem forne. Joris Nun eller andre,
som sig forseet haver, eller fremdeles herimod forseende vorder, derfore nu
eller i Fremtiden ved Retten ville søge og tiltale eller tiltale lade" (NRR
VI s. 263, datert 6/12 1630)
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 47f |
27/3 1633 |
Men i Trondheim hadde Joris Non intet å gjøre og dit dro han ikke. Derfor får
Oluf Parsberg et nytt brev fra kongen i 1633. "at du dig mod os
underdanigst erklærer, af hvad Aarsag den Thronhjemsborger ved Navn Jonas Nun
efter vores forrige Befaling ikke drager til Byen Throndhjem, mens sig derimod
endnu stedse udi Romsdalen opholder, og at du hannem tiltaler og paa vores
Vegne Bøder opberger..." (N.R.R. VI s. 517, dat. 27/3 1633.) Men Joris Non
hadde "gyldig grunn". I nok et brev til Oluf Parsberg fra kongen et
år senere heter det at "Eftersom Joris Non, Borger og Indvaaner udi vor
Kjøbstad Throndhjem, underdanigst erbyder sig til os at ville erlægge 100
Specidaler, for han ikke udi Rette tid have begivet sig ind til forne.
Throndhjem, saa, efterdi vi erfare, hans Hustrues dødelige afgang saadant at
have foraarsaget, ere vi naadigst dered tilfreds...". (N.R.R. VI s. 621,
dat 31/1 1634)
Dette må være hans kanskje engelske hustru, for han ble gift i Norge etter dette. Etter at Joris Non dør omkring 1636, tar hans enke Ingeborg over virksomheten. Ingeborg er et norsk navn. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 48 |