|
George
Noone |
Gift 1. gang med nn Død ca. 1636 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kan han 1. gang ha vært gift med ei datter av Hr. Peder Andersen til Akerø? | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Joris
Non Hermann Momme |
Både
Joris Non og Hermann Momme hadde begge økonomiske ressurser for å drive
handek i stor stil. Dessuten hadde begge gode forbindelser i utlandet. Det
var nok en av grunnene til at de kunne trenge embetsmennene ut av
handelen. Dertil kunne de ofre all sin tid og energi på
handelsvirksomheten alene, mens embetsmennene hadde ei stilling å
skjøtte.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hermann
Momme Joris Non Johan Momme |
Hermann
Momme virka mere allsidig (enn Joris Non). Han var den største av
sageierne samtidig som han også kjøpte opp skåret trelast og dreiv stor
trelasthandel. En tid byksla han Mjelve Gods, vel mest for skogens skyld.
Samtidig eide han skip og dreiv skipsbyggeri. I trelasthandelen var han
den driftigste og betydeligste nest etter Joris Non. Hermann Momme var i
kompaniskap med sin sønn eller slektning Johan Momme.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hermann
Momme Joris Non |
Tidligere
hadde nok Hermann Momme og Joris Non medbrakt en del kapital, men disse
menn tok norsk borgerskap og deres etterkommere ble vel nordmenn.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kort
Hansen Guldsmed Joris Non
|
Kort
Hansen Guldsmed var sageier, trelasthandler og skipper. Navnet "Guldsmed"
er helst et familienavn og ikke yrkesnavn. Han betaler husmanns- og
ødegardsmannskatt i 1620, men kan ikke regnes blant bøndene likevel. Han
var bosatt på Molde. I ei liste over skuter og jekter som hører til i
Romsdal len i 1631-1632 står "Kordt Hansen paa Molle aff en Kreier
paa 12 lester aff huer Lest 1/2 ortt ehr Pennge 1 1/2 dlr."
(Tollregnsk. for Romsdal, pk. 1. R.A.) og samme år står han oppført i
den vanlige tollregnskap den 12. juni 1631, men da er hans skute St. Oluf
drektig 15 lester. Han var en av dem som slo seg opp på trelasthandel og
sagbruk. Før han selv ble skipseier, hadde han vært skipper for Joris
Non. Borgerskap i Trondheim tok han ikke.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 45 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1609
Joris Non |
Vi
veit fra før at Joris Non befrakta skuter og sendte dem med ladning til
utlandet. Men også Hermann Momme befrakta skip foruten at han så vel som
Joris Non selv eide skuter. I 1609 finner vi: "Aff Herman Mumme for
tuende Reigser hand haffuer fragtit Wessel Brøcknings skib, haffuer huer
gangh Indlagt 120 tylter deler..." (Romsdal tollrgsk. 1609-10, T-heim
lensrgsk. pk. 679.) og samme år: "Hermann Mumme haffuer betalt af
120 tylter deler som hand i sitt eigit skib haffuer Indskibet og Udført...."
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1612
Hermann Momme
|
Utførsel
sagskurd 1612
Hermann Momme solgte bare hele skipsladninger, i alt 13, unntatt første ladning som ble levert av han og presten Mads Pedersen i fellesskap. Det kan tyde på at han befrakta skuter selv eller var agent for noen kjøpmenn i utlandet. Hermann Momme, Hanns Nielsen, Joris Engelskmann og muligens Jacob Pedersen har nok selv befrakta skuter og vært eier av ladning, mens de andre har bare vært selgere, Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1612
Joris Noon |
Joris
Engelskmann eller Joris Noon som hans egentlige navn lyder, spiller ennå
ikke den rolle i trelastutskipingen som han seinere vil gjøre. Dessuten
veit vi at han var eier av andre ladninger innkjøpt hos bøndene. Han
står i 1612 og 1613 som selger av to skipsladninger trelast. Den 26/3
1613 drar en Harlingenskipper avgårde "med sin Last som thillkomb
Joris Noon aff Engeland med Bord", deretter følger navnene på de
bønder som har solgt trelasten. (Tollrgsk. for Romsdal, T-heim lensrgsk.
1612-13. R.A.) Den 22/4 1613 reiser en Stavorenskipper "med sin Last
som tilkommer Jorris Nun aff Engeland som hand sig haffuer tillforhandledt
hoes bønnderne - ". Her følger så navnene på bøndene. (Tollrgsk.
for Romsdal, T-heim lensrgsk. 1613-14. R.A.).
Bare 5 år seinere er Joris Non den ledende trelastesportør i Romsdal sammen med Hermann Momme. Grunnen til at han ikke allerede tidligere er den førende i trelasthandelen, skyldes at han også virker på Nordmøre. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 46f |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Mai
1613
Joris Engelskmann |
Fra
og med mai 1613 og ut året fortolla Joris Engelskmann ialt 7 skuter, alle
ganske store, 60 - 100 lester. (Tollrgsk. for Nørdmørel, T-heim lensrgsk.
1613-14. R.A.) Men så ser det ut som om han har bestemt seg for Romsdal.
I 1620 var han iallfall fast bosatt i Romsdal. Den 15/9 1620 fortolles
nemlig "St. Gerchus" (St. George) på 30 lester ført av Joris
Non "Borger i Thrundhiemb, boendis i forne. Rumssdal". Han har
selv drevet som skipper. Det er rimelig at han den første tid har vært
nærmest agent for andre kjøpmenn som handla med trelast i Romsdal.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 47 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1613-14
Jorris Engelskmann |
Tollregnskapet
for 1613-14 forteller ikke hvem som befrakta skutene, men derimot hvem som
betalte toll for lasten. Av 49 anløp fra mai 1613 og ut året, så ble 20
skuter, de fleste hollandske, fortolla av 3 dngelskmenn, Jorris
Engelskmann, Edward Engelskmann og Nicolaus Engelskmann, som visstnok alle
var bosatt eller oppholdt seg på Nordmøre. (Tollregnskap for Nordmøre i
Trondheims lensregnskaper, R:A.) Jorris Engelskmann er trolig identisk med
Joris Non på Molde. Det ser ut til at han først prøvde seg på
Nordmøre, men seinere slo seg til for godt i Romsdal.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 35 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1618
Joris Non |
I
1618 kjøpte en hollender 80 tylt sagbord, 25 våg tørrfisk og 6 tønner
nøtter av Joris Non, Trondheimsborger bosatt på Molde.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1621
Abraham
Giellis |
Allerede
året etter (1621) finner vi ei skute "St. George" som seiler
på Romsdal. Skipper er Abraham Giellis. Han er noen ganger oppført som
bosittende i Trondheim og noen ganger i England. Denne skuta seiler bare
med last for Joris Non. Det er meget mulig at det er Joris Nons skip med
en landsmann av han som skipper; en som også har slått seg ned i Norge.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 47 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1622
Joris Non |
En
av grunnene til at Joris Non kunne greie seg, var at han hadde
forbindelser og venner. Allerede i 1622 var han gått i kompaniskap med
storkjøpmenn og rådmann i Trondheim, Otto Lorck. De to hadde fått
kongens tilladelse til å utføre bjelker til tross for at det var forbudt
ellers. (N.R.R. V. s. 206, dat. 28/4 1622.) Tollfortegnelsene viser at
Joris Non utfører atskillige laster bjelker i den etterfølgende tid. Han hadde utstrakte handelsforbindelser. Av en eller annen årsak blir han i juni 1632 stevna av Thomas Chalmer, sønn og arving av Alexander Chalmer, tidligere formann forkjøpmannsgildet i Aberdeen. Foruten "George Norune in Rumsdal in Norway" var en skipper fra Peterhead og en glassmester i Aberdeen stevna. Ingen av dem møtte, og det sies ikke hva saka gjaldt. (Alexander Bugge II s. 272). Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 48f |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
1623
Albrit Guldsmed Lampe |
Erisfjord otting "Gied", Dokka. Albrit Guldsmed Lampe (Han kalles Albrit Lampe i jordeboka og Albrit Guldsmed i sagskattemanntallet) betaler for sag fra 1623. Fra 1624 betaler han også grunnleie til kronen. Saga kalles noen ganger Gied sag, en gang Giedaae sag, andre ganger Docke sag. Årene 1626-1632 står følgende i jordeboka over grunnleia:"Joris Non av Gied sag som Albrit Lampe tilforn brukte 5 daler", men Albrit betaler selv sagskatten disse årene, og i 1635 betaler han selv grunnleia igjen også. Men det må ha vært en eller annen form for forretningsforbindelse mellom disse to. I 1639 er saga lagt øde. Albrit eide også sag på Nordmøre. Vi vet ikke hva slags kar han var. På Molde brukte Kort Hansen også navnet Gullsmed uten at vi kjenner noen slektsforbindelse mellom disse to. Hvis Albrit Lampe virkelig var Gullsmed og bosatt inne i Erisfjord, så er det fristende å sette han i samband med det kjente samtidige Eikesdalshornet hvis mester er ukjent. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 157f |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
24/4 1629
W. Thrittel |
Den engelske skipper og kjøpmann W. Thrittel må også ha samarbeidet med Joris
Non. Han seiler til stadighet på Romsdal. I den "Affschiedt" som
Bille og Porss skrev i 1629 står følgende: "Denne same brug oc Handell
med fremmid haffued enn Engelsch Mand ved Naffn Joris Noenn som oc haffuer sit
Borgerschab udj Thrundhiemb Antagitt, icke allene med Hollender, Dannsche och
Tydsche Mens nu fast mere end som tilforn med Enngelsche, och Skotter. Thi
tuende Engelsche Aff Lunden ved Naffn M. Griff og M. Thrittel udj dette Aar
haffuer hafft mange Shib, baade udj Romsdall oc paa Nordmøer. Handler dristig
oc obenbar med alle Bønder, Borger och Prester, Klede, Lerffuit Adschillige
andre slags Kramvahre, dersom den Handell og Brug de fremede med nogle faa
Allnne haffuer udj Henderne maate Vere hoes Hanns May: egen Undersaater her udj
Riget..." (Danske Kanselli: Skap 8 pk. 152 B, datert 24/4 1629.)
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 47 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
6/12 1630
Joris Non |
Joris Non ble i løpet avkort tid den betydeligste kjøpmann i sjølenene. Især
for Bergenskjøpmennene var han en torn i øyet. Resultatet for Joris Nons
vedkommende med omsyn til hans omtale i denne "Affschiedt" ble et brev
fra kongen til lensherren i Trondheim, Oluf Parsberg hvor forbudet mot ulovlig
handel innskjerpes og "I lige Maade, ettersom forne, vore Undersaatter udi
Bergen formener saadan ulovlig Handel at være dreven med Fremmede af en ved
Navn Joris Non og andre der udi Throndhjem, hvilke under et Skinn haver taget
Borgerskab der udi Throndhjem, og dog ere bosatt paa Landet og sig saaledes ved
saadan Bekvemmelighed Handelen alene tilegnet imod Byernes og Borgernes Friheder
og Privilegier og deres rette Grund og Mening, at du derom flitteligen lader
forfare og dennem tilholder sig til Byen at begive, og Bergen Bys Borgere
herudinden til Rette forhjelper, om nogen dennem forne. Joris Nun eller andre,
som sig forseet haver, eller fremdeles herimod forseende vorder, derfore nu
eller i Fremtiden ved Retten ville søge og tiltale eller tiltale lade" (NRR
VI s. 263, datert 6/12 1630)
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 47f |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
27/3 1633
Joris Non |
Men i Trondheim hadde Joris Non intet å gjøre og dit dro han ikke. Derfor får
Oluf Parsberg et nytt brev fra kongen i 1633. "at du dig mod os
underdanigst erklærer, af hvad Aarsag den Thronhjemsborger ved Navn Jonas Nun
efter vores forrige Befaling ikke drager til Byen Throndhjem, mens sig derimod
endnu stedse udi Romsdalen opholder, og at du hannem tiltaler og paa vores
Vegne Bøder opberger..." (N.R.R. VI s. 517, dat. 27/3 1633.) Men Joris Non
hadde "gyldig grunn". I nok et brev til Oluf Parsberg fra kongen et
år senere heter det at "Eftersom Joris Non, Borger og Indvaaner udi vor
Kjøbstad Throndhjem, underdanigst erbyder sig til os at ville erlægge 100
Specidaler, for han ikke udi Rette tid have begivet sig ind til forne.
Throndhjem, saa, efterdi vi erfare, hans Hustrues dødelige afgang saadant at
have foraarsaget, ere vi naadigst dered tilfreds...". (N.R.R. VI s. 621,
dat 31/1 1634)
Dette må være hans kanskje engelske hustru, for han ble gift i Norge etter dette. Etter at Joris Non dør omkring 1636, tar hans enke Ingeborg over virksomheten. Ingeborg er et norsk navn. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 48 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||