 |
Kartlesaren følger med |
|
|
 |
"Lånte" bilder:
Kiwien er ein rar skapning, baktung, og med bare nebbet som redskap. |
|
|
 |
Her er på kafeen ved inngangen til
Waitomo Caves. Det var regnver, - men det gjorde ikkje noe da vi
skulle inn i fjellet. |
|
|
 |
Det støste rommet i grotta blei kalla
katedralen. Der blei det regelmessig holdt konsertar, - ved blant
andre operasangerinna Kiri Te Kanawa
(internett bilde) |
|
|
 |
Det var ei fantastisk stemning -
stille, og totalt mørke, under ein stjernehimmel av larvar.
(bilde fra internett) |
|
|
|
|
 |
Tirsdagen kjørte vi til ein
restaurant ved sjøen Tarawera.
Vakkert, - likna litt på Norge - |
|
|
 |
Byen Rotorua lukta svovel. Overalt
kunne ein sjå små skyer av svoveldamp komme opp. Vi var på ein av
naturparkane for å sjå den geotermiske aktiviteten. |
|
|
 |
Blopp - blopp - blopp!
(Det skulle vore lyd til bildet)
Dette er for varmt til å bade i - |
|
|
 |
|
|
|
 |
|
|
|
 |
Vi gjekk ein tur i ein park der det
var planta amerikansk redwood. Dei var kjempehøge. |
|
|
 |
Dei kalla det for skiheis, men her var
ikkje snø. Vi skulle opp i "the Luge" - akebakken. |
|
|
 |
Ein fekk hjelm, og ei kort innføring
i bremsteknikk for nybegynnarar. |
|
|
 |
Her er Lise på full fart nedover |
|
|
 |
Eirin, Lise og Justine, Stan og Stacy
rakk 5 turar. Den avanserte banen var den gøyeste - |
|
|
 |
Onsdagen kjørte vi nordover igjen.
Her er noen sauer knipsa fra bilvinduet |
|
|
 |
- og noen grønne bakkar |
|
|
 |
Gruvedriften skal om få år. Da
skal dagbruddet bli gjort i stand. Det skal bli ein sjø med
beplantning rundt. Det var bygd et nytt museum like ved. |
|
|
|
 |
Vi er i Otorohanga fuglepark. Kiwien er ein
nattfugl. For å observere den i aktivitet, må ein gå inn i et
mørkt hus der vi ikkje kunne fotografere. |
|
|
 |
Dei to kiwiane i huset lagde ei morsom forestilling. Den ein la seg
flat, og den andre trampa over, og pikka med nebbet sitt, - i beste
fribrytar-stil. |
|
|
 |
Det var ein interessant tur i grotta.
Guiden var ei ung jente som var dyktig og morsom. Ho gjorde det
passelig nifst underveis.
Stalakittar heng ned fra taket, og stalagittar veks opp fra golvet.
(internett bilde) |
|
|
 |
Ved elva i grotta gikk vi over i ein
båt. Alt lys blei sløkt, alle var stille, og guiden trakk oss
innover i grotta etter et tau som var hengt opp. Da kom vi inn til
dei sjøllysande larvane. Larvane produserer lys for å trekke til
seg fluer som dei så fanger med noen klebrige tråder
(internett bilde) |
|
|
 |
Vi kjørte videre til Rotorua der
Justine hadde bestilt rom på Hotell Boulevarde. Hotellet var virka
kanskje litt på hell i standard, - litt slitt. |
|
|
 |
På hotellet var det mange spa til
fri benyttelse, badekummar med naturlig oppvarma mineralbad.
Jente tok ett og ektapara kvar sine. Det var herlig avslappande. |
|
|
 |
Det er ikkje skogbrann - - |
|
|
 |
|
|
|
 |
|
|
|
 |
Det mineralholdige vannet avleirar seg
i terrassar. |
|
|
 |
Den geotermiske parken var kombinert
med et maori museum. Der var det forestillingar for turistane med
maori seremoniar og dans. |
|
|
 |
Vi hadde også ein tur forbi det gamle
rådhuset som var bygd i maori stil. |
|
|
 |
Opp til start. Det var tre
vanskegradar - naturskjønn, middels og avansert. |
|
|
 |
Klare til å sette utfor -.
Akebrettene egentlig vogner med små hjul. Banen var av sement. |
|
|
 |
Det gjaldt å bremse ned litt før
svingane - |
|
|
 |
Kveldstemning fra taubanen. - Det var
ganske kaldt på knokane siste turen ned. |
|
|
 |
- og noen kyr i fart - |
|
|
 |
Vi stoppa i Waihi, ein gammel gruveby.
Dei tok ut gull og sølv. Det var både dagbrudd og lange
gruveganger under jorda. |
|
|
 |
Torsdag var det siste farvell med
vertskapet på New Zealand.
Fiji neste - |
|
Sist endra: 10.08.2005 
English text
