|
Aage
Hansen på Lyngvær |
Født: Gift
med Synnøve Audunsdatter Død ca, 1618 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Han er også kjent under navnet Widerøe. Det
ser ikke ut til at navnet ble i brukt av noen av barna hans, men noen barnebarn
brukte det. Han er mest kjent som Aage Hansson på Lyngvær og nevnt
1599.
I forbindelse med ”Prins Kristian V’s
hyldning 1610” er Aage Hansøn nevnt som en av de to borgere som
representerte ”Thrundhjemb”. Han opptrer her i godt selskap. De andre som representerte Trondheim
var borgermester og 2 rådmenn.
I lensregneskapet for Trondheim len 1612-13 finn vi Åge Hansson
oppført i landskattemanntallet for Romsdal ved mikjelmesse 1612 (legg og
mikrofilmkort 11.3) under skatt av odelsgods som lagmannen og borgerne i
Trondheim tilkommer - "Aagge Hannssonn i Lingevehr fisch 2 woger 1
Pund". Trolig død kring 1618. Synnøve Audunsdatter er nevnt i 1624. Ekteskapet
mellom disse er lite dokumentert, de er i grunnen lite omtalt i
kildene, overraskende lite til å være en etterkommer av Aspa. I Bygdebok
for Smøla bind. 8 står Synnøve nevnt blant Audun Torsteinsons og hustru Lisbeths
barn: Lyngvær, et gammel kjøpmannssete i Sandøy, Romsdal, nå nedlagt og øde. Synnøve, kona, var søster av stiftsskriveren for Sjølenene, Erik Audensen på Kvalvåg (nå i Gjemnes) som var den største jordeieren på Nordmøre. Synnøve Audensdatter Løngvehr er et navn en treffer på ofte i det gamle lensregneskapet. Oppkallingstabell Synnøve Audunsdatter og Aage Hansson på Lyngvær.
Hr. Hans Jacobsen til Rødø - kan det være en aktuell kandidat? Det skal finnes en Herredagsdom - arveoppgjør der han er nevnt. Kan Hans - far til Aage Hansson være Soop/Ravn?
Odin
Aagesøn -> Aage Hansen (Lyngvær) -> (Hans Aagesen) --> Aage Trondsen (eide gård i
Romsdalen 1529) -> Trond Olsen
Bjørn Jonson Dale skriver i et innlegg på Digitalets
brukerforum: "Mora til Audun Aagesen var vidare Synneve Audunsdatter, datter av
''ærlig svein'' Audun Torsteinson på Veigen og kona, hustru Lisbet.
Lisbet sitt opphav er lite lite kjent som Audun Torsteinson sitt er
kjent (Aspeætta).
Kva så med mannen til Synneve Audunsdatter, Aage Hanssen i Lyngværet?
Tenker vi oss at han var innfødd romsdaling, finn vi éin - og bare
éin - kandidat som bestefar i Romsdal, nemlig Aage Tordson (ikkje
Trondson), som 1520 var herr Nils Henrikson til Austråt sin tenar
(Norske Regnskaber og Jordebøger, NRJ, fleire stadar). Denne Aage
Tordson hadde gard i Romsdal ein stad, får vi vite 1530, då Olaf
Isakson (trulig i tenesta til fru Ingerd Ottesdt) drap erkebispen sin
tenar Hans Pederson på Aage Tordson sin gard (DN VIII-636). Samme
Aage Tordson er nemnt 1532 i samband med erkebispen sine plyndringar
av fru Ingerd, m.a på Giske, der Aage Tordson ser ut til å ha vore
til stades (trulig i fru Ingerd si teneste).
Denne Aage Tordson kan vere fødd 1490-1500, og dermed godt ha vore
bestefar til t.d Aage Hanssen i Lyngværet. Minst like rimelig er det
at han var bestefar til mannen av samme namnet, Aage Tordson, som fra
1585 og utetter budde i Vik i Ulstein (no Ulsteinvik); han var bonde
men eigde også mykje jord. Ein annan etterkommar av Aage Tordson i
Romsdal kan vere futesonen Aage Jonson i Søvik på Sunnmøre.
I kildene fra 1520-30 åra finn vi bare nokre ganske få med namnet
Aage fra Jæren til Finnmark, og i området mellom Stad og Fosen bare
denne eine Aage Tordson i Romsdal. Han må ha vore av høg stand,
kanskje lågadelig, og det er lov å tenke seg at han budde på Veøya,
der enno restane av den lille kaupstaden sto. Dermed kan, som fleire
har tenkt, opphavet til namnet Widerøe vere å finne nett der..." I borgarboka for Bergen finnes to nye borgarar med Aage-namn kring 1600 (ingen før, og få seinare), nemlig Aage Aslaksen 1600 (utan oppgitt fødestad) og Oluf Aagesen 1618 - fra Romsdal! Den sistnemnte er ein opplagt kandidat som mulig son av Aage Hanssen i Lyngværet, og dermed mulig bror til Audun Aagesen på Reknes. Synnøve eide en god del gods på Nordmøre 1647. I Mek tinglag (nåværende Averøy kommune og deler av Eide kommune) eiendommene vist i tabellen under. etter oppsett av Lars Steinar Hansen
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Av barna til Aage og Synnøve, et forslag:
| 1. | Auden på Reknes (ca. 1604 - ca. 1669) |
| 2. | Anna, g. m. Christopher Zachariassen Holck i Flovika på Nesjestranda. |
| 3. | Hans, f. ca. 1615, g. m. Margrethe Eriksdatter Gjuul, Tingvoll. Gbr. på Gullstein, tok seinere over gard på Glærum i Surnadal. Skyss-skaffer og gjestgiver, vikarierte ofte for sorenskriveren på Nordmøre. |
| 4. | Jakob (ca. 1618 - 1684) Ungkar, bodde på Indre Skralthaug i Surnadal, det nåværende Surnadalsøra, der han hadde et hus. |
| 5. | Aage 1689 17/4 har Oden Aagesen udi Rette kaldet Capitaine Beverlou ....... 1 pd. 3 mkl. fiskeleje udi Moldegaard som hans sal. Mormoder Ingeborg Jorris Non af dessen eiere Kort Sordeman efter Pantebog af Molde 12/3 1646 skal være overdraget. Denne Oden Aagesen må vel vere ein brorson av 'gamle' Ouden Aagesøn (ca. 1604 - ca. 1668). Her får vi med andre ord sjå at Aage Aagesen fra Lyngvær? og Margrethe Jorisdatter hadde sonen Oden Aagesen. Kort Sordeman som nemnes kan kanskje vere Kort Hansen (muligens identisk med Kort Molde og Kort Guldsmed). Skattemanntallet 1645 strandsidder med hustru betaler koppskatt 8 skilling, to år etter blant Moldes husmenn med 1 Dalers skatt. Omtales som medeier av sagene på Molde 1640 og 1644. I såfall er det første gong eg ser han med etternavn. Ei interessant opplysning som kommer fram under grenseoppgangen 1709 4/6 mellom Reknes og Moldegård, er at Aage Aagesen var 'en Broder af Ouden Aagesen', og videre at Aage eide '1 pd 3 ml. i Moldenes under Moldegaard, som han pantsatte til sin Broder Ouden, der senere tilbragte sig den' Efter Oudens død, i 1669 (skifte)betalte Aages Hustru nevnte 1 pd 3 ml., og solgte det senere til Amtmand von Ahnen. Det synes derfor å vere dette jordegods Margrethe Jorrisdatter Noon 1692 1/3 selger til Ahnen.(Collin) Et indisium på at hun var Aage Aagesens hustru. |
| Johannes
Irgens Giert Davidsen Adeluz Ågesdotter Åge Hansson Synnøve Audunsdtr Gjert Gjertson Mumme Åge Kristofferson Holch Kristoffer Zackariasson Holch Anne Ågesdtr. |
Då
eg kom over ein inskripsjon på ei sølvskei i skiftet etter
Surnadalspresten Johannes Irgens i 1760 (Sjå Geistlig skifte s. 165 b)
var eg ikkje særleg i tvil kven det var snakk om. Inskripsjonen var om
lag slik: Giert Davidsen & Adeluz Ågesdotter. Både Gjert og David er
svært så sjeldne namn på Møre på den tida, og kombinasjonen Gjert
Davidson trur eg ganske sikkert er eineståande. At denne mannen var
identisk med sagbrukseigar på Kleive i Romsdal, ved same namn tvila eg
ikkje det minste på, og gjer det framleis ikkje. Når det så gjeld
Adeluz Ågesdtr. så var eg heller ikkje særleg i tvil om at ho var
dotter til Åge Hansson og Synnøve Audunsdtr. på Lyngvær. Dette fekk
nemleg alle brikkane til å falla på plass som eg tidlegare ikkje heilt
hadde fått til. Eg hadde lenge vore obs på at det var ei slekt Mumme,
Momme, Mom, Mun m.m. som heldt til i Romsdalen, men kvar ho heldt til, og
korleis Hemnepresten, Gjert Mumme eventuelt nedstamma frå denne slekta
grubla eg mykje på. I skiftet etter Gjert Gjertson i Hemne møtte Åge
Kristofferson Holch frå Kristiansund og er nemnt som nær pårørande til
den avdøde. Korleis dette hang saman hadde eg også grunda mykje på. No
vart jo løysinga på dette problemet opplagt. I og med at Åge
Kristofferson Holch var son til Kristoffer Zackariasson Holch og kone Anne
Ågesdtr. (Lyngvær, Molde, Reknes), så vart jo Gjert Mumme i Hemne søskenbarnet
til Åge Holch i Kristiansund.
Kilde: Finn Oldervik |
.