Ouden

Aagesøn

paa 

Reknes

 Født: ca. 1604
Foreldre: Aage Hansen Lyngvær  (ca. 1570 - ca. 1619) og Sunnøve av Aspa

Gift 1. gang med n.n.
Barn: Auden  - Dorothea   Lisabeth - Aage d.e.
Gift 2. gang med Malene Eliasdatter  
Barn:  Aage - Elias (død før 1679) - Anders - Hans - Jens - Dorthe d.y. - Anne Margrete

Død: Død ca. 1668. Skifte etter ham 18.02.1669
Hvem var Ouden Aagesøn på Reknes?
Ouden Aagesøn var en av de største jordeierne i Molde - distriktet på midten av 1600 - tallet. Denne personens liv og levnet ligger for det meste gjemt for oss i dag. Han er nevnt i noen arveskifter og endel dokument,  nevnt i folketellingen for 1664, jordebøkene for 1647 og 1661, en av kirkebyggerne avbildet i Molde første kirke med to koner og 20 barn. Tross dette vet en lite om hvordan han kom til Reknes, hans første kone og en kjenner bare et fåtall av barna hans. En vesentlig årsak til at en ikke vet så mye om Ouden Aagesøn er at ingen ser ut til å ha samlet de opplysningene som finns og strukturere dem. Dette er et forsøk på det.

Han er ofte nevnt under navnet Widerøe, men at han selv brukte det, kjennes visstnok ikke fra primærkildene. Widerøe - navnet ble i brukt av noen av barna hans fra 2. ekteskap og barnebarn fra andre ekteskap.. I lokale bøker blir han nevnt som sønn av Aage Hansen på Lyngvær (nevnt 1599 og trolig død kring 1618) og Synneve Audunsdatter (nevnt i 1624). Ingen ser ut til å ha lagt fram dokumentasjon på at det fins en slik sammenheng. 

Hvor kom Ouden fra?
Synneve Audunsdatter var autentisk datter av Audun Torsteinson på Veigen  og gift med ein Aage Hansson på Lyngvær, et gammel kjøpmannssete i Sandøy, Romsdal, nå nedlagt og øde. Synnøve, kona, var søster av stiftsskriveren for Sjølenene, Erik Audensen på Kvalvåg (nå i Gjemnes) som var den største jordeieren på Nordmøre. 

I Bolsøy-boka har Olafsen et forslag til stamfedrene hans:

Oudun Aagesøn -> Aage Hansen (Lyngvær) -> Aage Trondsen (eide gård i Romsdalen 1529) -> Trond Olsen

Bjørn Jonson Dale skriver i et innlegg på Digitalets brukerforum:

"Mora til Audun Aagesen var vidare Synneve Audunsdatter, datter av ''ærlig svein'' Audun Torsteinson på Veigen og kona, hustru Lisbet. Lisbet sitt opphav er lite lite kjent som Audun Torsteinson sitt er kjent (Aspeætta).

Kva så med mannen til Synneve Audunsdatter, Aage Hanssen i Lyngværet? Tenker vi oss at han var innfødd romsdaling, finn vi éin - og bare éin - kandidat som bestefar i Romsdal, nemlig Aage Tordson (ikkje Trondson), som 1520 var herr Nils Henrikson til Austråt sin tenar (Norske Regnskaber og Jordebøger, NRJ, fleire stadar). Denne Aage Tordson hadde gard i Romsdal ein stad, får vi vite 1530, då Olaf Isakson (trulig i tenesta til fru Ingerd Ottesdt) drap erkebispen sin tenar Hans Pederson på Aage Tordson sin gard (DN VIII-636). Samme Aage Tordson er nemnt 1532 i samband med erkebispen sine plyndringar av fru Ingerd, m.a på Giske, der Aage Tordson ser ut til å ha vore til stades (trulig i fru Ingerd si teneste).

Denne Aage Tordson kan vere fødd 1490-1500, og dermed godt ha vore bestefar til t.d Aage Hanssen i Lyngværet. Minst like rimelig er det at han var bestefar til mannen av samme namnet, Aage Tordson, som fra 1585 og utetter budde i Vik i Ulstein (no Ulsteinvik); han var bonde men eigde også mykje jord. Ein annan etterkommar av Aage Tordson i Romsdal kan vere futesonen Aage Jonson i Søvik på Sunnmøre.

I kildene fra 1520-30 åra finn vi bare nokre ganske få med namnet Aage fra Jæren til Finnmark, og i området mellom Stad og Fosen bare denne eine Aage Tordson i Romsdal. Han må ha vore av høg stand, kanskje lågadelig, og det er lov å tenke seg at han budde på Veøya, der enno restane av den lille kaupstaden sto. Dermed kan, som fleire har tenkt, opphavet til namnet Widerøe vere å finne nett der..."

 

Av barna til Aage og Synnøve, veit vi om disse: 
1. Auden på Reknes (ca. 1604 - ca. 1669) 
2. Anna, g. m. Christopher Zachariassen Holck i Flovika på Nesjestranda.  
3. Hans, f. ca. 1615, g. m. Margrethe Eriksdatter Gjuul, Tingvoll. Gbr. på Gullstein, tok seinere over gard på Glærum i Surnadal. Skyss-skaffer og gjestgiver, vikarierte ofte for sorenskriveren på Nordmøre. 
4. Jakob (ca. 1618 - 1684) Ungkar, bodde på Indre Skralthaug i Surnadal, det nåværende Surnadalsøra, der han hadde et hus.
5. Aage
 1689 17/4 har Oden Aagesen udi Rette kaldet Capitaine Beverlou ....... 1 pd. 3 mkl. fiskeleje udi Moldegaard som hans sal. Mormoder Ingeborg Jorris Non af dessen eiere Kort Sordeman efter Pantebog af Molde 12/3 1646 skal være overdraget.

Denne Oden Aagesen må vel vere ein brorson av 'gamle' Ouden Aagesøn (ca. 1604 - ca. 1668). Her får vi med andre ord sjå at Aage Aagesen fra Lyngvær? og Margrethe Jorisdatter hadde sonen Oden Aagesen. 

Kort Sordeman som nemnes kan kanskje vere Kort Hansen (muligens identisk med Kort Molde og Kort Guldsmed). Skattemanntallet 1645 strandsidder med hustru betaler koppskatt 8 skilling, to år etter blant Moldes husmenn med 1 Dalers skatt. Omtales som medeier av sagene på Molde 1640 og 1644. I såfall er det første gong eg ser han med etternavn. 

Ei interessant opplysning som kommer fram under grenseoppgangen 1709 4/6 mellom Reknes og Moldegård, er at Aage Aagesen var 'en Broder af Ouden Aagesen', og videre at Aage eide '1 pd 3 ml. i Moldenes under Moldegaard, som han pantsatte til sin Broder Ouden, der senere tilbragte sig den' Efter Oudens død, i 1669 (skifte)betalte Aages Hustru nevnte 1 pd 3 ml., og solgte det senere til Amtmand von Ahnen. Det synes derfor å vere dette jordegods Margrethe Jorrisdatter Noon 1692 1/3 selger til Ahnen.(Collin)  Et indisium på at hun var Aage Aagesens hustru.

I borgarboka for Bergenfinnes to nye borgarar med Aage-namn kring 1600 (ingen før, og få seinare), nemlig Aage Aslaksen 1600 (utan oppgitt fødestad) og Oluf Aagesen 1618 - fra Romsdal! Den sistnemnte er ein opplagt kandidat som mulig son av Aage Hanssen i Lyngværet, og dermed mulig bror til Audun Aagesen på Reknes.

Synneve eide en god del gods på Nordmøre 1647. I Mek tinglag (nåværende Averøy kommune og deler av Eide kommune) eide Sunneve ifølge Lars Steinar Hansen eiendommene vist i tabellen under.

Gårdsnavn Tinglag Spann Øre Marklag
Hiertuigh Mek 0 1 0
Lofføenn Mek 0 1 0
Meegh Mek 0 3,5 0
Meegh Mek 0 3,5 0
Nasuigh Mek 0 2,5 0
Qualshough Mek 0 2 0
Tøeuigh Mek 2 0 0

Dersom noke av dette godset er å finne i skiftet etter Audun Aagesøn på Reknes, vil det styrke hypotesen om at han var sønn av dette paret. Audun Aagesøn sitt eget jordegods var 3 av i alt 4 våger fisk i Reknes (bonden Lasse eide resten). Dessuten ser det ut til at han eide hele Sommernes i Fræna på 2 våger fisk. Han var dermed bare en nokså liten jordeier i 1647.

Jodegods som Audun Aagesen eide i 1661 på Nordmøre

Gårdsnavn Tinglag Eier 1647 Spann Øre Marklag Eier 1661 Spann Øre Marklag
Bersaas Gagnat Anders Pedersen 0,5 0 0 Audun Aagesen 0 2 0
Holdte Gagnat Anders Pedersen 0 2 6  Audun Aagesen 0,5 0 6
Hiertuigh Mek Synnøve i Aspen 0 1 0  Audun Aagesen 0 2 0
Meegh Mek Synnøve i Aspen 0 3,5 0  Audun Aagesen 0 3,5 0
Meegh Mek Synnøve i Aspen 0 3,5 0  Audun Aagesen 0,5 0 6
Meegh Mek          Audun Aagesen 0,5 0 6
Nasuigh Mek Synnøve i Aspen 0 2,5 0  Audun Aagesen 0 0 18
Qualshough Mek Synnøve i Aspen 0 2 0  Audun Aagesen 0 2 0
Tøeuigh Mek Synnøve i Aspen 2 0 0  Audun Aagesen 2 0 0
Wenaas Gagnat Anders Pedersen 1,5 0 0 Audun Aagesen  1,5 0 0

'Det Jordegods som Ouden Oudensen pantsat til Boen, nemlig Nadsvig - 2 1/2 Øre med Bøxel, Qvalshaug 2 øre med Bøxel, beligende paa Normøre - som beløber til 110 Rdlr.' Dette blr bekreftet i Justisprotokollen for Nordmøre 1686: Tinglest skjøte dat. Molde 16. juli 1686 til Niels Pedersen Lem på 2 øre 6 mkl. i Nasvig og 2 øre i Qualshou, fra Aage Oudensen, Jens Oudensen, Dorete Oudensdatter og Anna Margrete Oudensdatter. Her ser vi nevnt at i alle fall 2 av gårdene har Ouden Aagesøns barn hatt hand om. 

 

Skattematrikkelen for Nordland 1647 viser:

Odelsskatt:

Anammit odelsschatten aff epterschreffne som iche self besidder alt oddell

Ouden Aagesen paa Molt i Romsdalen eiger i
Schar 3 1/2 pd
Staffnes 4       pd
Røeberg, Raens soegen 2       pd
Løcheberg, Raens soegen 2       pd
Steennes, Raens soegen    1/2 W.

 Leylendingschatt MELØE FIERING
Staffnes 4 pd
Christopher 2 pd 2 dr
Enchenn 2 p
Øuden Aagesen i Rumsdal bygger.

 

Schar  3 1/2 pd
Olluff 3 1/2 pd 3 1/2 ort
Øuden Aagesen i Rumsdal bygger.

 RAENS FIERRINGH
 
Røeberg 2 pd
Daniel 2 pd 1/2 dr.
Ouden Aagesen i Rumsdal bygger.

 

Løcheberg  2 pd
Olluff 2 pd 1/2 dr.
Ouden Aagesen i Rumsdal bygger.

 

Steene  1/2 w.
Olluff 1/2 w. 1 1/2 ort
Øuden Aagesen i Rumsdal bygger.

Bygdeboka for Rana.
Om eigarane før 1623 veit vi ingenting. Frå 1623 til etter 1900 har L. same eigarhistorie som gnr. 137 Raudberg og til 7 1780 dessuten som gnr 135 Steinneset. Eigar i 1623 var herr Anders Pedersen, sokneprest i Kvernes, 1625-26 herr Arne, sokneprest på Sunndmøre,1645 herr Anders Pedersen, sokneprest i Tingvoll i Romsdalen (oml. 1622-55 f på Aukra 1585, d 1655, prost 1623)

 

På et epitafiet i Moldekirka var Audun Aagesen framstilt med 2 koner og 10 barn med kvar av konene. Dette er omtalt som et skildreri gitt av Ouden og Malene gitt til kirka i 1664.. I første ekteskapet hadde han altså 10 barn. Det er nærliggende å tro at et av disse barna het Synneve, etter Synneve Audunsdatter i Lyngværet. Fram til 1678/79 levde bare 3 av denne barneflokken. Det er kanskje navnene på disse barna som kan vise hvem førstekona til Audun Aagesen var, og etter alt å dømme het far hennes Anders, mora Dorte eller liknende; navnet Lisbet er tydeligvis fra Audun si mormor, hustru Lisbet på Veigen.

Ouden og 1. hustru:

Kan det være noen forbindelse mellom Anders Pedersen prest til Thingvold og første kona til Ouden Aagesøn? Det er iallefall 4 moment som knytter Anders på Thingvold til slekten på Reknes:
1. Hans kontrafei er registrert i skiftet etter Malene Eliasdatter 1686 
2. 1647 var ''Ytter Horsgaardt'' med skyld 1.5 våg fisk eid av herr Anders på Tingvoll. Odelsgården Horsgaard har gått i arv fra Ouden Aagesøn - til hans barn fra første ekteskap,  nemlig Dorothea, Ouden og Lisabeth. Denne gården har visstnok først gått frå Ouden til Dorothea.  Etter O Olafsen (Veøy II, s 139), skal det ha stått følgende i skiftet 1679 (i hans språkdrakt): ''Odelsgaarden Horsgaad havde hun efter Audun Aagesøn; den var gammel odel efter hr. Anders i Tingvold.''
3. Ouden kaller minst en sønn for Anders.
4. Jens kan være kalt opp etter svigerfar til Anders på Tingvoll, som hette Jens. (Anders var gift med Anne Jensdatter og det er vel ikke utenkelig at hun igjen var datter av Jens Pedersen, sokneprest i Tingvoll 1589-1609)..

Dessuten kan en vel også ta med at Anders Pedersen på Tingvoll (sokneprest 1622-55) hadde tilnavnet ''Agerøen'', dvs at han var fra Aukra, rimeligvis sønn av Peder Anderssen, sokneprest i Aukra 1572-1601.

Svein Tore Dahl skriver følgende om Anders Pedersen til Tingvoll i sin bok 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700':

Sogneprest til Tingvoll 1610-1654 Anders Pedersen. Han er nevnt her i sagskatten i 1610 og i sagskatten fra 1618 til i 1636. Han er også nevnt da han deltok i utstedelsen av et vitnebrev for bisp Arreboe i 1622. Han fikk den 27/6 1632 stadfestelse på en sag på Meisingset elv for seg og konen for livstid, dette var en stadfestelse av et festebrev fra 1625. Tønder sier at han kalles prest her og prost i et dokument i 1643. Nevnt her ved hyllingen i 1648. Han undertegnet også stiftsboken herfra i 1654. Tønder sier at han ble prost her i 1623 og han sto som prost til sin død i 1654. Han eide også en bygård i Trondheim først på 1600-tallet. Denne gården skjøtet han i 1652 over til Hr Nils Schjeldrup I 1645 betalte han for seg, sønnen Jens Andersen, Peder Pedersen studios, 10 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker. Tønder nevner at han ilag med Erik Audensen og Erik Pedersen Jull skal ha forært prekestolen til Tingvoll kirke i 1632. I 1624 betalte han for odel i Hosgård ilag med sin bror Erik Pedersen. I 1651/52 betalte han for odel i Wenaas 2 1/2 sp, Holte 1/2 sp 16 mkl, Stoset 1 øre 4 mkl, Talset 2 øre, Holm 3 øre 6 mkl, Bersaas 1/2 sp, Vaseli 1/2 sp, Setter 1/2 sp, Afli 1/2 sp, Holm 3 mkl og Vaagen 3 1/2 øre 6 mkl. Han betalte også 1/8 part for odel i Helgeland i 1640-årene dvs i gårdene Løgberg, Røberg, Skar og Stamne 1/2 våg i Ranen. Ifølge Erlandsen var han født i 1585 på Akerø, hvor hans far var prest og han døde i 1655. Erlandsen har ham som gift med ei Margrethe Jensdtr.

Godset i Gagnat på Nordmøre skriv seg fra Audun Aagesen på Reknes sin første svigerfar herr Anders i Tingvoll, som var eigar 1647. Når det gjeld godset i Romsdal ser det ut til at vi må skille mellom Audun Aagesen den eldre på Reknes og brorsonen, Audun Aagesen den yngre, son av Aage Aagesen i Lyngværet og Margrethe Jorisdt Non, for i alle fall snautt 2 våger fisk i garden Hestad, som Ingeborg Henriksdatter eigde 1647. Ingeborg Henriksdatter (sjå om Ingeborg her Lenke )var gift med Joris Non (George Noone) og såleis mormor til Audun Aagesen den yngre. (Bjørn Jonson Dale)

Iflg. Hyldbakk kom Gagnat på private hender først på 1660-tallet, og at første private eieren 'visstnok' var Erik Pederson på Gyl. Inntil da hadde garden siden reformasjonen tilhørt Kongen, skriver Hyldbakk. (Torgeir Kvalvæg)

Randi Rostrup skriver i et innlegg på Digitalets brukerforum:

Til innlegg 36 med litt nytt om Tingvoll-presten Anders Pedersson. Her om dagen kom eg over studenten «Petrus Andreæ Grimstadius» som vart innskriven ved universitetet i København den 30. mai 1633, etter å ha vore eit år ved universitetet i Rostock (Københavns Universitets Matrikel, bd. 1). Ettersom eg held på med prestar i Stavanger stift, trudde eg først at dette kunne vera Grimstad i Aust-Agder, men når eg fekk summa meg litt kom eg på at dette er eit moderne namn og at det heitte Grøm og Grømstad i gamla dagar. Eg ville no ikkje heilt sleppa denne studenten, og fann etter kvart at ein kyrkjestad i Tingvoll heitte Grimstad. Då vart det liten tvil om at denne studenten (født kring 1612), må ha vore eldste son til hr. Anders Pedersson på Tingvoll. Det høver svært bra både med tid, stad og oppkalling. Men kvar det vart av denne mannen veit eg ikkje, kanskje døydde han ung.

Elles meiner eg at Guru Andersdotter, kona til Audun Eiriksson, sokneprest i Sunndal, også må ha vore dotter til hr. Anders på Tingvoll. Dette har eg ikkje beinveges prov for, men byggjer på det at Audun var kapellan hjå hr. Anders i tida 1640-1650 og at det var svært vanleg at kapellanen gifta seg med ei dotter til den soknepresten han tente hjå. Dermed vert det etter mi meining temmeleg sannsynleg. Etter Dahl (s. 219 og 223) var dei nemnde som gifte i koppskatten 1645, medan dei enno budde på Tingvoll. Då er det ikkje urimeleg å tru at Guru kan vera født kring 1620-25, noko som også høver bra kronologisk.

Under dato Gifbostad 1690 27/6 har Oden Odensen - boende paa Molde - og under dato Trondhjem 2/6 1703 overdraget sin Odelsjorder i Helgeland Fogderi - som han var arveligen tilfalden efter sine forældre - til Thomas Jensens arvinger.

Lars Steinar Hansen skriver i et innlegg på Digitalets brukerforum:

Men: det var en nordlandshandler i Trondheim ved navn Thomas Jensen som hadde borgerleiet Svinvær i Rødøy. Det var skifte etter ham 21/4 1702 og i avskrift i NST lyder det slik:

[Skifte i Trondheim] 21/4 1702, avd. Thomas Jensen Juel nordlandshandler. Tilstede magister Niels Juel canonicus og diaconus til Domkirken, hr. Jens Juel til Ytterøy på egen og Christians vegne, Jochum på egen og Peder, Thomas og Anders' og Birgittas vegne og på Povels vegne prokurator Anders Schiøtt. Fremlagt avdødes hustrus skifte og registrering i Nordland 29/10-01. Gull 9, sølv 153, 32 i species, kjøbmannsvarer, jekt med seil 190, leiet Svinvær 173, gammel stue på Omnis 3, stuehus på Holland 5, hus i Bolgen og på Møchøen hvor han hadde solgt gården, jordegods, bygård 360, stue i Stjørna, i alt 2314, uvisse 325, morsarv innestående, kost for opphold i Bergen for Anders, gjeld 771. Birgitta går like i arv, unntatt Povel. Rekkefølge i utlodning: Niels, Jens, Jochum, Thomas, Povel, Anders, Peder, Christian (verge Jens), Bergitta (NST XXIII s. 230)

Det som er litt morsomt her, er at mannen tillegges navnet Juel/Juul. Som nevnt i mitt forrige innlegg skal Anders Pedersen til Tingvoll sammen med Erik Audensen og Erik Pedersen Juul ha forært prekestolen til Tingvoll kirke i 1632. I NST XI sies det at denne Tomas Jensen trolig var i slekt med ætta fra Gyl i Tingvoll, uten at forfatteren kan si hvordan.

Når det gjelder Thomas Jensen som kjøpte jordegods som hadde tilhøyrt Ouden Aagesøn, så er det under dato Gibostad 1690 27/6 nevnt - solgt til velagt. og velf. Mand Thomas Jensen, Borger af Trondhjem og handlende paa Nordlandene for 120 Rdlr. 

Nevnt Jordegods i Helgeland:Stafsnes, Skaer, Løchberg, Røberg og Stenes. I 1624 var det Hr. Arne som eigde dette jordgodset. Dette er trolig Hr. Arne Evensen, residerende kapellan i Norddal 1610 - 1634). Han var gift med Marit Jensdatter fra Nordmøre. Etter ham overtar Hr. Anders til Thingvoll og broren Erik Pederen Juul disse partene og er nevnt som eiere i 1640-årene  før de går over til Audun Aagesen på Reknes.

Det andre dokumentet om salg av jordegods i Rødøy fra 1703 var utstedt til 'Thomas Jensens Børn' og ikke til Thomas Jensen.

Et annet interessant dokument når vi skal tidfeste den første hustrus død er fra 1709 4/6. Da var det grenseoppgangsforretning mellom Reknes og Moldegård: ... 'nu boende paa Molde Ladeplads, en Mand 55 Aar...' Dette er Ouden Oudensen, som altså må være født rundt 1654. Videre blir det fortalt i Malene Eliasdatters skifte 1686 at hun var Ouden 'Stifmoder'. Ut fra dette ser det altså ut til at Ouden Aagesens første hustru kan trolig være i live først på 1650-tallet. Vi får også her plassert denne Ouden Oudensen plassert i første ekteskap.

Dokumentene tyder på at Horsgaard var en del av jorda som hørte til Anders Pedersøns slekt. Ifølge skifte etter Dorthea Oudensdatter fra Auduns første ekteskap arver hennes to fullsøsken etter loven denne odelsjorden. Det kan vere fristende å i alle fall ha ein viss mistanke om at Ouden første gang var gift med noen frå Anders Pedersøns ætt.

Jordebok for Nordmøre Futedøme (Landkommisjonen 1661), utgitt av Samnemda for lokalhistorisk gransking i 1971 kan kanskje være av interesse: Audun(Ouden) Ågesen, Molde angis som (deleier av: Meegh, Nasuig, Qualshoug, Jertuigenn, Tøeuigen, alle i Meegs Tinglaugh. Videre: Wenaas, Holdte og Bersaas i Gangnadtz thinglaugh. De første tilsvarer vel det Synnøve Lyngvær har i 1647.

Tilsvarende Jordebok for Rumsdalen Futedømme angis Ouden Aagesen som (del)eier av: I Fanne Otting: Kringstad, Rechenes (hans egen odel 4 woge), Molde (Oudens odel og pant 2 wogr fisch). I Erichsfiordts Otting: Horszgaard. I Sundtz Otting:Harem (Ouden Oggesens odel 3 woger), Jnndemb (til Ouden Aagesen hans odel 21/2 pd.),Eschremb (Ouden Aagesens odel 11/2 wog 21 mrk.)  Hegdal, Yter Miissund (Ouden Aagesens odel 1 pd.)I Waage otting: Scharsbøen, Hestad.

Barn i 1. ekteskap

Barn:
Aage Oudensen? Det er merkelig dersom det ikke fins en sønn som er oppkalt etter sin farfar i første ekteskap. Kontrafeiet på Reknes 1686 (Aage Oudensen) vil eg tru framstilte Audun Aageson sin førstefødde son; slike individuelle portrettmaleri var i alle fall svært sjeldsynte først på 1600-tallet (då Audun Aageson sin far må ha bløma).
Dorthea Oudensdatter  ca. 1679 Skifte 1679
Lisabeth Oudensdatter ca. 1705 Da den gamle Molde-kyrkja vart riven og inventaret selt, hamna og lyskrona som Christopher Ravn og 'hans kiereste' Lisbet Odensdatter hadde gitt kyrkja i 1669, på bygda. Men i 1990 dukka massingkula til denne lyskrona opp hos brukthandlaren Ove Lyngastad på Tornes. Om dette stod det ein artikkel i 'Lørdags-Budstikka' 7. juli 1990.

Levde ved søsteren Dorotheas skifte 6/7 1679

Anders? En kan kanskje gjette på at det må ha vært en Anders i første ekteskap også
Synnøve? En kan kanskje gjette på at det må ha vært en Synnøve oppkalt etter farmora i første ekteskap.
Ouden Oudensen ca. 1654 1723 Levde ved søsteren Dorotheas skifte 6/7 1679

Gift med Maren Iversdatter Helt. Datter av Sogneprest til Bud Iver Olsen Helt og 1. hustru Sofia Lauritzdatter (Erlandsen s. 486)
(Mora må være Margrethe Pedersdatter Stadel, Ivers 2. hustru)

Barn:
Dorthea Odensdatter Widerøe gift 20.11.1726 med Chrisian Guldbrandsen. De hadde sønnen Ouden Widerø, døpt19.05.1728 i Veø kirke- 03-07.1753 gravfestet vd Vestnæs kirke Skriverdreng Ouden Christiansen Widerøe 23 Aar gl.

2. ekteskap
 Mallene Eliasdatter - kan hun være av slekten Soop. Som enke ble hun gift igjen med Thomas Willumsen Schott, f. 1627. Opphavet til Malene Eliasdatter ligger fremdeles i mørket, dersom ikke portrettet av Veøy - presten Henrik Zakariassen (Holck) i boet etter henne skulle være et spor; Malene trenger  i grunnen ikke væe fødd mye før 1640, faren Elias kring 1610. Det har vært spekulert på om en ''godseier'' Elias Olufsen Soop (sønn av Borgund - presten Oluf Nilssen Tibi og Gjertrud Anfinnsdatter Soop) kan ha vært foreldre til Malenes far, Elias. Det som er visst, er at navnet Elias var svært lite brukt kring 1600. Legg ellers merke til at en ''Elias Audensen'' fra Reknes bare fins som et postulat i skiftet.  En Hans Eliassen Soop var res. kapellan i Surnadal på Nordmøre 1662/63, og som døde 1663 i Lille-Fosen av en halsbyll. Kan dette være en mulig bror til Malene Eliasdatter på Reknes. Elias Olufsen Soop budde først i Stangvik, siden i Bergen, der han skal ha dødd 1642:  Av et stykke i Norsk Slektshistorisk Forenings Tidsskrift I, s 204, 212f og 231- "Gamle ætter i Sogn" av Henning Sollied.  skal det vere opplyst at han hadde ei datter Magdalene Eliasdatter (Soop), nevnt 1645. 

Da Hans Eliassen, res. kapellan i Surnadal, den 25. mai 1662 fekk kongebrev på korntienden til kikra som lønn, er han kalt «Hans Eliesen Sop» (NKB 1, s. 52). Elles er det nok denne karen som vart innskrevet ved universitetet frå Bergen skole den 22/7 1647 som «Iohannes Eliæ». Det gjør det trolig at han er født i Bergen ca. 1626-1628. Magdalena Eliasdatter kan ha vært inntil 10 år yngre (men ikke mer), så kronologisk sett er det ikke noe i vegen for at de to kan ha vært søsken.

Det er allikevel ikke utenkelig at Hans kan ha fått tid til å gifte seg på den korte tiden han var residerende kapellan i Surnadal. Mon den Dorte Meldal som ble gift med ettermannen Nils Jørgensson Agersborg kan ha vært enka hans? Verken Dahl eller Erlandsen nevner denne kona til hr. Nils. Kan det dokumenteres at hun faktisk har eksistert?

Kort referat fra deler av NST I "Gamle ætter i Sogn" av Henning Sollied:
Den første mand av slekten som kjendes er en Anfinn Soop som i 1522 budde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i sogn - 34 lod sølv. Ættegården var den store gården Underdal i Aurland. Innført i manntallet som 'Anfinn paa Soop'. I det samme manntall nevnes også en Anfinn paa Underdal. Sollied antar at den siste som skatter betraktelig mindre, er sønn av den første og som igjen er far til bl.a. Hustru Tyri Anfinnsdatter (Soop). (Sollied har senere kommet til det resultat at de som foran er nevnt som far og sønn er en og samme person, nemlig Anfinn Soop). Hun nevnes stadig i lensregnskapene som Hustru tyri Anfinnsdatter sl. Dr. Henrik Høyers til 1628 og døde visstnok dette året. I regnskapet 1628 - 29 nevnes hun et sted som 'sl. Thyri', likesom hendes arving Elias Olufssøn (Soop) skatter av alt godset i Sogn. Hustru Thyri hadde før vært gift med en Finn, med hvem hun hadde sønnen Nils Finnsøn. Sollied antyder at Finn kan vere i slekt med Hans Finnsøn, borgermester i Bergen. Nils Finnsøn, fogd i Nordfjord len 1607 - 13. Hustru Tyri hadde også på Søndmøre (1617 : 35 mellag) og i Romsdal. Hun antas født i slutten av 1540-årene. og var meget gammel. Hun etterlot seg ingen barn, alt hennes gods i sogn synes at være tilfaldt søstersønnen Elias Olufssøn, som vel da har utløst sine medarvinger, godset nordenfjelds er vel tilfaldt den anden søsters barn.

Hvad hustru Tyris ovenfor nevnte søster Synnøve Anfinnsdatter angår gir lensregnskapene ingen nærmere opplysninger om. Hvem hun var gift med sies ikke, men død før 1617, etterlatende seg barn. Hvem disse barna var, nevnes ikke, men kan fastslås indirekte, nemlig Anfinn Christophersen Holck, sogneprest til Haram og Zacharias Christophersen Holck, sogneprest til Veø i Romsdal. Beviset er at Hr. Zacharias eier akkurat de samme eiendommene som står oppført under 'hustru Tyris sl. søsters barn' i 1621. Brødrenes far mener Sollied må være hr. Christopher Sigurdsøn, sogneprest til Skogn 1578.

Elias Olufssøn Soop nevnes første gang 3/8 1607. Han var sønn av Oluf Nilssøn kannik i Trondhjem og sogneprest til Borgund og hustru Gjertrud Anfinnsdatter Soop. Elias var gift med Anne Lauritsdatter og hadde datteren Magdalena Eliasdatter Soop.

Barn:
Aage Oudensen ca. 1657 ca.. 1723 begravd 21.01.1723 - 66 Aar 13 dager gl
Elias Oudensen f. 1679 Død ved søsteren Dorotheas skifte 6/7 1679. Men i dette skiftet er det også nevnt  i samband med en arvepart som "Johan Bendz Quinde skulde have efter sin Broder Elias Oudensen". Dersom han er oppkalt etter morfaren, må han høre til dette barnekullet.
Anders Oudensen ca. 1661 Levde ved søsteren Dorotheas skifte 6/7 1679
Hans Oudensen ca. 1662 Levde ved søsteren Dorotheas skifte 6/7 1679
Jens Oudensen ca. 1664 I et dokument frå 1700 brukte Jens Oudensen et segl med dødningehode og to korslagte ben, samt bokstavene J. O. W. (ser ut som om O'en er delt inn i tre like store deler ved hjelp av en Y inni). 
Dortte Audensdatter ca. 1665 Levde ved søsteren Dorotheas skifte 6/7 1679
Anna Margrethe ca. 1666 Levde ved søsteren Dorotheas skifte 6/7 1679

I Collins notatar kan ein finne følgjande: 'I Molde Kirke henger over Galleriet foran Orgelet en Lysekrone, med Indskrift Gud til Ære oc Kjercken til Sirat er denne Lierjse Krone foreret af Kong Mayst. Tholder her udi Romsdalen Christian Ravn og Hans Kjæreste Elisabet Odens d. Ao 1669 den 1 Jan..

Af denne Indskrift er 'Christian Ravn og hans Kjæreste' samt 'Ao 1669 den 1 Jan' antiqua Bogstaver - det øvrige Kirkegotiske'.

Så at Christian og Elisabeth har vore gift synes klart. Men ifølge skifte etter Jacob Rafn i 1704 var også han gift med Elisabeth Oudensdatter? Jacob og Elisabeth skulle visstnok fått barn både i 1678 og 1691 - På eit ting 16/10 1690 er nevnt ''Beverlou fremlagde en Forlyde mellom Capt. Beverlou og sal. Oden Aagesen indgaaet 23/1 1667 - dernest en Forpligtelse af sal. Dorete Oudensdtr. og Sal. Christian Rafn ....' Dette gjelder en part som vert kalla Nordmørsparten.

Endre Holten opplyser i et innlegg på Digitalets brukerforum:

Nordmørsparten' 11. september 1578 vart det avsagt ein dom på herredagen i Trondheim mellom Jens Andersen, kantor ved domkapitelet i Trondheim og Audun Torsteinson i Aspa. Erkebiskop Olav Trondson og broren Ivar hadde den 24. juni 1473 forlent noko odelsgods på Nordmøre til domkyrkja i Trondheim for 30 år frå denne datoen. Dette godset hadde dei arva det meste av frå foreldra sine, men noko hadde dei kjøpt av farsøstra si, fru Kristina Taraldsdotter (søster til Trond Toraldeson, rådsmann på Bremsnes?)Dette galdt det godset som Bj. Jonson Dale nemner i innlegg 2 (lenka) + 2 øre i Stein på Averøya og 2 sp. 1 øre i Ugelstad på Eide. På herredagen vart de framlagt eit gamalt pergamentskjøte som viste at erkebispen hadde kjøpt Ugelstad i 1461, men skjøtet var alt da så mykje øydelagt at namnet på seljeren ikkje kunne tydast. No var det gått over 100 år, men domkyrkja nekta å levera frå seg godset att. Axel Henrikson Staur på Blakstad i Gjemnes førte saka for brørne, og domen slo fast at dei var rettsmessige eigarar til jordegodset, som vart ført attende til dei. Seinare gikk det i arv til døtrene hans Auden Torsteinson, Synnøve på Lyngværet og Marit på Ugelstad i Eide. Sønnene til Marit, Erik og Iver vart seinere brukere på Stein og Helset.

Collin trekker den slutning at Christian Rafns kone må vere Dorete og ikkje Elisabeth. Denne slutningen må trolig være feil.

Collin skriver i sine notater at Ouden "eiede og boede paa Reknesgaard i over 50 Aar". Selv om han bodde og eide Reknes lenge, synes 50 år å være litt for lenge.  Reknesgård lå i den gamle Fanne Otting. Av gammels skyld 4 vog fiskeleie. Det meste av "gamle" Moldes grunn lå på det som var denne gården. Hvordan Ouden fikk hånd om og hvorfor han bosatte seg på Reknes, vet en lite om. Han har eid mye jordegods, ikke bare i Molde og distriktet rundt, men også noe i Helgelands Fogderi, sistnevnte arvet sønnen Ouden Oudesøn etter sine foreldre. Foruten Reknsegård eide Ouden Aagesøn 2 våger i Moldegård, hvilke kaltes Nordmørsparten som han kjøpte av de gamle odelseierne på Trokvigen på Nordmøre, samt 1 Bismerpund 2 mrlkl. i Moldenes. Moldenes hadde hans bror Aage Aagesen pantsat til ham 1 Bismerpund og 3 mrkl. og senere  solgt det til ham. Collin mener at Ouden Aagesøn var den første på Reknes som samlet disse parter i Moldegård. Likeså ble også Øyene som tilhørte Moldegård pantsatt til Ouden, dvs. de øyene som begynner ved Grønningskjærene og strekker seg ut til den ytterste tangen vest for Hjertøya.og som kaptein Beverlou "lurte" til seg for 100 Rdlr.

Fra 1624 - 42 står Olle Krechvigen paa Nordmøre som eier av 2 våg fiskeleie i Reknes i Fanne otting i Romsdal. Etter denne tid førtes Audun Aagesen Reknes som eier av disse 2 våg. Ole er første gang nevnt i et dokument datert 18/5 1607, og her stod det at han var lensmann i Gjemnes tinglag. På et bumerke som han brukte er bokstavene O.K. brukt og Jonny Lyngstad meiner at han muligens hette Ole Knutsen. (Jonny Lyngdstad: Eideboka I).

Ouden var gift 2 ganger. Navnet på hans første kone er ukjent, men hun var trolig av samme ætt som Hr. Anders på Thingvold (død 1655 - se Erlandsen Nordenfj. Geistlighed I side 444 - Anders Pedersen Præst til Thingvold)) Hans andre kone var Malene Eliasdatter som det ble holdt skifte etter 13/4 1686 på Reknes. I dette skiftet ble det registrert "sal. Aage Oudensons Contrafei"  Collin antyder at dette er Ouden Aagesøns far, men det er vel heller en sønn fra første ekteskap som var tilstede i skiftet etter søsteren Dorothea i 1679, og erklært "fuldmyndig". En sønn, Aage Oudensen fra 2. ekteskap er ikke myndig ved skiftet i 1679. Ved gravferda hans  21/1 1723 blir det opplyst at han var 66 år og 13 dager gammel, altså født ca. 1656/57. 

Ouden Aagesøn hadde en bror, Aage Aagesen. Hans enke beholdt ved Ouden Aagesøns død (ca. 1669) 1 bismerpund 3 vog fiskes Leje i Moldenes

Ouden Aagesens jordegods etter Rumbsdals Jordebog 1661:

Fanne otting
Gardanavn Bruker Eier Landskyld Bøkselrådeig
Kringstad Halduor Ouden Aagesen 1 wog Ouden Aagesen
Kringstad Ole Ouden Aagesen 1/2 wog Ouden Aagesen
Rechenes Ouden Aagesen Hans egen odel 4 woge Bøxler selff
Molde Ouden Aagesen Oudens odel och pant 2 wogr fisch Ouden bygxler
Erichsfiordts otting
Horsgaard Knud Ouden Aagesen 1 1/3 wog Oudn Aagesen
Sundtz otting
Harem Thore Ouden Oggesens odel 3 woger Vebl. Obrist von Howen
Jenndemb Størcher og Elling Thrundsen Ouden Aagesen 1 wog 8 mrkr. Ouden Aagesen
Jenndemb Elling, Elling Andersen, Knud og Ole Ouden Aagesen 2 wogr 16 mrkr. Ouden Aagesen
Jenndemb Otte Ouden Aagesen hans odell 2 1/2 p Ouden Aagesen
Eschremb Ole og Elling Ouden Aagesen odel 1 1/2 wog 21 mrkr. Oudn Aagesen
Hegdal Ole och enchen Ouden Ougesen 2 1/2 wogr Ouden Ougesen
Yter Miisund Iffuer Knudzen Ouden Aagesens odel 1 pd. Vebl. Obrist von Howen
Waage otting
Skarsbøen Peder og Lasse Ouden Molde 1 wog Vaage Kirche
Sommernes Peder og Ioen Ouden Molde 1 wog 14 mrkr. Ouden Molde
Hestad Ole Olssen och Christopher Ouden Molde 1 wog 1/2 pd. fisch. Ouden Molde
Ouden Aagesen
Anders paa Thingvold
Dorthea Oudensdatter
Malene Eliasdatter
Thomas Willemsen Skodt 		Ouden Aagesen var gift 2 Ganger.
Hans første Hustrues Navn vides ikkw, hun synes at have været af Hr. Anders paa Thingvolds Gren eller Æt, med hende havde han 3 Børn , først Datteren Dorthea Oudensdatter, i hvis Skifte 1679 der siges, hvad sig belanger om Odelsgaarden Horsgaard, som er arvet efter sal. Ouden Aagesen, ikke videre eragtes end dend at følge rette Arfinger, som er de thuende samfødde Søsken til Fader og Moder efter Norges Laug, efter den det er gammelt Odel ud af sal. Hr. Anders paa Thingvolds Green. - Da maa den første Hustru have været af Præsten til Thingvold Hr. Anders og er i den andre Hustrus Skifte registreret Hr. Anders paa Thingvolds Contrafei. 2den Hustru var Malene Eliasdatter, efter hende holdtes 1686 13/4 et Mindeligt Arveskifte paa Rechnæs Gaard. - Hun var 2den Gang gift med Thomas Willemsen Skodt, som overlevede hende.
I dette Skifte er bl.a. registreret følgende:
* Krag
* Ladekorn
* Rechnæs Gaards Bygning
* andre Huse
* Boets Formue.
Videre blev i dette Skifte "Odelsjordet som efter Skiftebrev Molde 18/2 1669 befindet at være sal. Oudens Børn imellem, nemlig udi Norre Hegdal 1 w 6-?, Rechnes 2 wg; Horem 3 wog; Misund 1 pd,; hvilket nu dellis skal ... Arvinger imellem og fik hver Søn i Rechnæs 22 2/13 mrkl.; hver Søster 11 1/3 mrkl.

Kilde: Collin
Jochum Früchtnicht
Mette Laugesdatter
Lauge Nielsen
Audun Ågesen
Margrete
Johan Friderich von Beverlou
Bodil
Kirsten 
Rickert Rickertsen Hagerup

 Jochums hustre, Mette Laugesdatter, må nemlig være datter av Lauge Nielsen, som - ved siden av Audun Ågesen - var Moldes fremste borger rundt midten av 1600-årene.
   Den tapte portrettavlen fra Molde kirke avbildet Lauge med hustru og 7 barn, men bare tre av hans døtre har vært kjent. Margrete giftet seg med kaptein Johan Friderich von Beverlou. Bodils første mann var kjøpmann på Nordmøre, den annen på Sunnmøre. Kirsten ektet skipper Rickert Rickertsen Hagerup.
   Mette er utvilsomt deres søster. Da det ble holdt registrerings- og vurderingsforretning over hennes dødsbo på handelsstedet Revsnes 24.4.1715, fantes blant boets midler: "Een Gaard udj Romsdahlen paa Molde, som kaldes Gammel Laue Gaarden, med sin Grund, og paastaaende Bygninger, som Taxeris til videre for 120 Rdr." Gudrid Refsnes nevner i sin skildring av borgerleiets historie at dette antakeleig, som navnet synes å vise, er Mettes farsgård. Opplysningene i skiftet etter Jochum Früchtnicht etterlater ingen tvil om at det dreier seg om Lauge Nielsens gård:
   " Enchen Andgaf at tilkomme vdj dend gaard paa molde bestaaende, som Richer Richerssen Iboer og er Hendis fæderne Arfue penge ........ 100 Rdr:
Richer Richerssen er schyldig Efter Obligation Daterid Molde, d: 10de Marty 1668 formellende paa 100 Rdr: Huorpaa 100 Rdr: er betalt Rester Saa     ... 70 Rdr:"
   Lauge Nielsen døde 8.11.1661, og det var sannsynligvis Mettes farsarv som gjorde det mulig for Jochun å etablere seg som kjøpmann i Trondheim. .....

Kilde: NST XXX (1986 Hefte IV - Atle Steinar Langekiehl: Sokneprest Albrecht Jochumsen Früchtnicht 1671-25.4.1734 s. 285 - 199
Ole Sahling
Annichen Bengtsdtr.
Bengt
Elias Olson Sahling
Barbra
Margrethe
Anne Hansdtr. Glærum
Hans Ågeson Glærum
Audun Ågeson på Reknes
Anikken
Kristi
Margrethe
Karen
Margrethe Hansdtr.
Anne
Jon Jonson Hommelstad
Hans
Sophie Borch
Elias
Ales
Margrethe
Johanna Sophie
Ole
Elias
Knut Hansson 		Sahlingfamilien held til på Surnadalsøra. Den første vi veit om frå slekta er ein Ole som var g.m. Annichen Bengtsdtr. Etter henne vart det halde skifte i 1678. Ole og Annichen hadde 4 born; Bengt, Elias, Barbra og Margrethe. Ein får inntrykk av at familien var komen frå Sverige. Av Eigedelene i buet går det fram at Ole Sahling hadde vore glasmeister. Den eine av sønene, Elias Olson Sahling (f, ca 1646) vart gift med Anne Hansdtr. Glærum (Hans Ågeson Glærum, far til Anne var bror til Audun Ågeson på Reknes. Elias og Anne hadde 4 born; Anikken f. 1679, Kristi f. 1680, Margrethe f. 1684 og Karen f. 1687. Den første kona til Elias døydde i 1693 og Elias vart gift på nytt med Margrethe Hansdtr. av ukjend opphav? I dette ekteskapet vart det også 4 born; 1. Anne f. 1695, g.m. sersjant Jon Jonson Hommelstad, 2. Hans f. 1697, g.m. Sophie Borch. Hans vart etter kvart busett i Lillefosen (Kristiansund)og hadde borna Elias, Ales, Margrethe og Johanna Sophie. 3. Ole f. 1699 d. ung. 4. Elias f. ca 1701. Døydde ugift i Kristiansund i 1735.

Det var altså son til nr. 2 av desse som Knut Hansson var formyndar for. Korleis slektsskapen var har eg diverre ingen teori om til no.

Dei fleste av desse opplysningane er henta frå B I og III av Hyldbakks Gards- og ættesoge for Surnadal.

Kilde: Webdebatt 34141: Sakling-familien, Nordmøre - innlegg 2 Finn Oldervik

Koppskatten 1645

Ouden Aagesen

Ouden Aagesen, utligger-borger i Romsdal, Nevnt i Koppskatten 1645 Th. i 1645 under Borgere agg nogen formue Oden Aage sønn for sig och sin Hustrue 2 Dlr.

Kilde: Koppskatten 1645 Th.
4/6 1653

Niels Michelsen
Oden Aagesen
Olle Molde

 Forrige Sorenskriver Niels Michelsen havde gjort et Forlig mellem sal. Oden Aagesen og Olle Molde, dateret Molde Tingstuffue 4/6 1653.

Kilde: Collin
Molde Kirke Regnskabsbog p. 3 : Under Dato Molde 8/6 1656

Oden Aagesen
Lauge Nielsen
Hans Rasmussen
Rasmus Mortensen
Henrich Jansen
Oluf Pedersen 
Biskop Bredal 
Henrich Jonsen
Willem Joensen

Molde Kirke Regnskabsbog p. 3 : Under Dato Molde 8/6 1656 har Oden Aagesen, Lauge Nielsen, Hans Rasmussen,, Rasmus Mortensen, Henrich Jansen, Oluf Pedersen undertegnet en skrivelse til Biskop Bredal vedk. Moldes Kirkes Opbygelse.
- ligesaa 1656 2/4 at være Henrich Jonsen - og har Willem Joensen ogsaa medunderskrevet.

Kilde: Collin
1656/57

Oden Aagesen

1656/57: betalte Oden Aagesen  iflg siste herredagsdom for utværelse mot privilegiene

Kilde: Hasselb. 49
Skifte 18/2 1669

Ouden Aagesøn

 Skifte efter ham (Ouden Aagesøn) er dateret "Molde Arvetomt" 18/2 1669.

Kilde: Jens Collin
Lensrekneskapet film nr. 652 - 1669 4/12

Auden på Reknes

 I lensrekneskapet under 'Beviser' film NR 652 (slutten) går det fram at Auden på Reknes var død før 4. desember 1669 (1668?)

Kilde: Endre Holten
Tingboka, film 984, s. 74 1671

Christian Rauffn
Hans Nilsen Tausan

Venaas
Holten
Bersaas
Meisingsettvogh

 J Tingboka, film 984, s. 74. Sahl. Christian Rauffn, tidligere tholder i Molde har lånt 300 rdl. av Hr. Hans Nilsen Tausan i Tingvoll. 9. okt 1671 mot pant i Venaas, Holten og Bersaas, 'sampt i tuende Sauger udj Tingvold beliggendis med ald indredning och Huusgeraad ved saugerne Meisingsettvogh og

Kilde: Endre Holten
Justisprotokollen for Nordmøre 1686

Niels Pedersen Lem
Aage Oudensen
Jens Oudensen
Derete Oudensdatter
Anna Margrete Oudensdatter

 Justisprotokollen for Nordmøre 1686: Tinglest skjøte dat. Molde 16. juli 1686 til Niels Pedersen Lem på 2 øre 6 mkl. i Nasvig og 2 øre i Qualshou, fra Aage Oudensen, Jens Oudensen, Derete Oudensdatter og Anna Margrete Oudensdatter. 

Kilde: Endre Holten
Romsdals Skifteprt. N2 pg. 39 : 1686 13/4

Malene Eliasdttr
Thomas Willemsen Schot
Niels Jørgensen
Lauge Jørgensen
Maren Sørensdatter
sal. Ouden

 Romsdals Skifteprt. N2 pg. 39 : 1686 13/4 Skifte efter sal. Malene Eliasdttr., Thomas Willemsen Schots Hustru - paa Reknæs Gaard hvor Niels Jørgensen, Lauge Jørgensen og Maren Sørensdatters fordring som Thomas Willemsen til sig har annammet, nemlig Corant 100 Rdlr. huoraf kan svare Rente udj 17 Aar aarlig 6 procento er tilsammen 202 Rdlr. derpaa betalt Rente 60 - blifuer Caitalen 140 Rdlr.
pg. 43 : Udlæg "Niels Jørgensen og sine Medarfinger for Capital og Rente hafuer Indførsel udj sal. Oudens Waaninger for 140 Rdlr.

Kilde: Collin
Ting på Strand i Meeks tgl. 1694 26/1

Aage Oudense
Jens Widerøe
Elisabeth Oudensdatter
Jens Rafn
Anne Margrete Oudensdatter
Ouden Oudensen
Jens Hansen Løvøen
Johannes Ibsen
Tomas Bever
Jens Tomassen Bever
Nils Pedersen lem
Iver von Ahnen

Hjertvik
Groven
Tøvika
Løvøen
Horsgaard

1694, 26. jan, ting på Strand i Meeks tgl. opplest ei fråsegn frå Aage Oudensen, Jens Widerøe, Elisabet Jens Rafns (? Jacob) og Anne Margrete Oudensdatter, der de sa frå seg til innløysing av odelsretten de hadde i Hjertvik, dat. Molde Fiere 20. mai 1692. 

Vidare seiest det at amtmannen sa at Ouden Oudensen ikkje hadde hatt heimel til å legge det omstridde strandsetet Groven meir til Hjertvika enn til Tøvika, og Nils Pedersen Lem har heller ikkje hatt større heimel og adkomstrett til å skjøte Groven til Jens Hansen Løvøen. Eg meiner å ha skrive av dokumentet ordrett, men må sjølsagt ta forbehold om at eg kan ha skrive namn feil. Nils Pedersen Lem hadde kjøpt garden Tøvik frå Johannes Ibsen i 1689, men Ibsen hadde lånt 165 Rdl. av tollaren Tomas Bever på Molde mot pant i Tøvika og i Horsgård i Romsdalen. Tollaren no død, og amtmannen Iver von Ahnen var formyndar for sonen Peder Tomassen Bever Etter slutta arveskifte i 1693 vart Nils Pedersen Lem saksøkt for å få skjøtet levert tilbake. Desse sakene er nedskrivne i justisprotokollen for Nordmøre 26. januar 1694 under tinget på Strand i Meeks tinglag,film 985, side 7.

Kilde: Endre Holten
Ting i Sunndal 1702

Mallene Eliasdatter

 Etter ei Mallene Eliasdatter var det skifte 13/4. 1686, nevnt på tinget i Sunndal 1702.  

Kilde: Endre Holten
Skjøte dat. Trondheim 7. juni 1684

Ouden Oudensen
Johannes Ibsen

 I ei sak om eigendomsretten til Groven i Hjertvika i 1694 la amtmannen fram eit originalskjøte frå Ouden Oudensen til Johannes Ibsen, dat Trondheim 7. juni 1684, sammen med eit skiftebrev etter sin avdøde fader Ouden Oudensen (Aagesen?) på Molde o.s.v.

Kilde: Endre Holten
Romsdals Skifteprt. 1 p. 60 1679 6/7

Ifuer Andersen
Dorothea Oudensdatter
Johan Ben
Ouden Oudensen
Aage Oudensen
Anders Oudensen
Hans Oudensen
Jens Oudensen
Lisabeth Oudensdatter
Dortea Oudensdatter d.y.
Thommes Willemsen Schaat
Ouden Aagesen
Hr. Anders paa Thingvold
Elias Oudensen

Nadsvig
Qualshaug
Horsgaard
Bergset

Romsdals Skifteprt. 1 p. 60:

'Ao. 1679 6/7 udj Kgl. Majst.Fodged Sr. Ifuer Andersens Nærværelse blev Skifte holden paa Berset udj Waage Otting efter afgangne Kvinde Dorotea Oudensdatter mellem hendes efterladte Mann Johan ben (= Ben) og den salig Kvindes fulde Sødskende til Faderen, nemlig Ouden, Aage, Anders, Hans og Jens Oudenssønner sampt Lisebeth, Dortea og Anne Margrette Oudensdattr. tilstedeværende og fuldmyndige formeldte ældste Broder Ouden Oudensen og Elste Søster Lisabet Oudensdattr., samfede Søeskene til Fader og Moder. Paa de andre half Søeskendes Vegne tilstedeværende deres Stiffader Thommes Wellemsen Schaat, vonhaftig paa Molde.'

Litt lengere ut i skiftet står: De fire Brødre og tvende Søstre, som Thommes Willemsen tilforne er formynder ......'

Lenger ut i skiftet: 'Det Jordegods som Ouden Oudensen pantsat til Boen, nemlig Nadvig - 2 1/2 Øre med Bøxel, Qvalshaug 2 øre med Bøxel, beligende paa Normøre - som beløber til 110 Rdlr.'

Om Horsgaard:
'Hvad sig belanger om Odelsgaarden Haarsgaard som er arfuet efter Sal. Ouden Aagesen kan icke widere eractes end dend at følge rette arfinger, som er de thvende Samføde Søschen til Fader og Moder efter Norges Laug eftersom det er gammelt Odel ud af Sal. Hr. Anders paa Thingvolds Green.'

Kilde: Jens Collin

Skiftet 1679 etter Dortea Audunsdatter viser følgande fordeling av arven etter søskena: Audun Audunsen fikk 38 rd 10 sk (brorlut), Lisbet Audunsdatter 19 rd 5 sk (søsterlut). Til mi forundring såg eg at dei fire brørne og to søstrene som Tomas Willumsen Skott, stefaren, var formyndar for, fikk like mykje i arv som Audun Audunsen og Lisbet Audunsdatter, nemlig 190 rd 2 ort 2 sk (= 4 brorlutar og to søsterlutar). Også i dette skiftet ser vi at sorenskrivaren oppfatta unge kvinner av ein viss alder, her Lisbet Audunsdatter, som ''myndige''. På grunnlag av arvedelinga er det altså ikkje råd å sjå at dette er ein søskenflokk av heil og halvsøsken.

Dei seks av søskena som sto under stefaren sitt formyndarskap, fikk m.a utlagt både Nasvik (2.5 øyre med bygsel) og Kvalshaug (2 øyre med bygsel), verdt 110 rd. Disse gardpartane hadde Audun Audunsen sett i pant til buet (ekteparet Johan Ben og Dortea Audunsdt).

Dersom det er rett at Audun Aagesen på Reknes var avbilda på epitafiet med 20 levande barn ein gang mellom 1664 og 1668/69 (då han døde), må familien ha vore utsatt for ei katastrofe, i og med at 11 av disse døde før Dortea Audunsdatter på Bergset.

Etter dette må ein førebels kunne oppsummere. Av Audun Aagesen sine barn av første ekteskap kjenner vi maksimalt fire: Aage Audunsen på portrettet, som må ha vore ''salig'' før 1679, Dorte Audunsdatter, Audun Audunsen og Lisbet Audunsdatter. Av andre ekteskap: Sjå skiftet fra 1686.

Etter manntallet 1701 var Audun Audunsen 48 år gammal, og han kan såleis vere fødd 1653, men like gjerne noke seinare; det gjaldt å gjøre seg for gammal eller for ung i slike manntall med militære siktemål.

Den hissige reproduksjonstakta som er gjenspegla i alderen på dei seks yngste barna hans (seks fødde fra kring 1660 til 1666!), kan tyde på at Audun Ågesen kanskje hadde mista mange barn like før.

(Menn var myndige 20 år gamle fram til 1618, da lavalderen ble satt til 25 år. Kvinner var ikke formelt myndige, men kunne likevel opptre som om de var det i ulike sammenhenger).

Etter skiftet 1669 var ein brorlut i Audun Aagesen sitt bu 90 rd. Aage Audunsen må ha vore daud før faren, så dermed må 6 søner ha tatt arv etter faren, likeeins 4 døtre. Den samla arven til barna må då ha vore 720 rd (8 brorlutar), arven til gjenlevande ektemake like mykje, altså 1.440 rd i samla netto. Dette er i og for seg ikkje meir enn eit velstandsbu i den tids borgarstand. Men Audun sitt jordegods er ikkje med i reknestykekt, i og med at det blei skifta særskilt.

Jordegodset til Audun Aagesen på skiftetidspunktet blei opprekna slik: Nøre Heggdal 1 våg 6 mk fisk (1-0-6), Reknes 2 vf (2-0-0), Horrem 3 vf (3-0-0) og Ytre Misund 1 pund fisk (0-1-0), i alt 6 våger 1 pund 6 mk fisk (6-1-6). Dette var ikkje nok til at innehavaren kunne kalle seg proprietær. Men sjå om ikkje han eigde meir enn som så, for til slutt i dette ''klippet'' fra skiftet 1669 heiter det: '' Grundleyer af Molde saavit de 2 voge fisk vedkommer, nyder en huer effter forschr. delling, doeg saa at en for dem alle oppeberger grundeleyer som kand suares en huer til sin anpart''. Og som ikkje dette skulle vere nok går det fram at han også eigde i nordmørsgardane Nasvik (2.5 øyre) og Kvalshaug (2 øyre), i alt 4.5 øyre, som svarer til 3 våger fisk, dette jordegodset var pantsett til datra Dorte Audunsdt d.e og mannen Johan Ben. I alt er vi no oppe i ei jordeige på 11-1-6. Og så eigde Audun Aagesen også Horsgård, som også må ha vore pantsett til Dorte d.e og Johan Ben, for på skiftet 1679 heiter det:

Huad sig belanger, om odelsgaarden Haarsgaard som er arfvet efter Sl: Ouden Aagesen, kand iche videre eragtes, end dend at følge rette arfvinger, som er de thuende samfæde (sic) søsken (dvs Lisbet og Audun) til fader og moder, effter Norges loug, efftersom det er gammel odel udaff Sl: Anders paa Thingvolds green.

Ytre Horsgård si landskyld 1647 var 1.5 våger fisk. Dermed kan vi slutte at jordegodset til Audun Aagesen like før han døde må ha vore på nær 13 våger fisk

Skiftet etter Malene Eliasdatter inneheld ikkje eit einaste far etter Soop-gods, men dette treng ikkje tyde anna enn at Audun og Malene hadde kvitta seg med godset.

Posten om ''Nils Jørgensen'': ''Niels Jørgensen, Lauge Jørgensen og Maren Sørensdaatter'' hadde eit krav til buet for eit lån på 100 rd ''corant'' som dei hadde fått 6 % rente av i 17 år. Kravet var derfor på 202 rd, men ser ut til å vere innløyst for 140 rd.

Etter Bjørn Jonson Dale

Ouden Oudensen

Moldegaard
Nordmørsparten
Krekkvigen

 'Foruden Reknesgaard eiede Ouden Aagesen i Moldegaard 2 voger , hvilke dengang kaldtes Nordmørsparten hvilke han ...... tilkjøbte sig af ga.... Odelseijere paa Krekvigen  en ..... Nordmøre ...'

Kilde: Jens Collin
Romsdal Skifteprt. 2 p. 35... 1686 13/4

Morten Schultz
Malene Eliasdatter
Thomas Wellemsen Skodt
Ouden Aagesen
Aage Oudensen
Anders Oudensen
Hans Oudensen
Jens Oudensen
Dorette Oudensdatter
Anne Margrehe Oudensdatter
Christian Raun
Jacob Rafn
Nils Jørgensen
Elias Oudensen
Anders paa Thingvold
Henrik Zachariassen

Rechnes Gaard
Nadvigen
Qualshoug
Nørre Hegdal
Yttre Misund
Horem

Romsdal Skifteprt. 2 p. 35:
'1686 13/4 blev udj Kgl, Majst. Foged Sr. Morten Schultz Overværelse holdtes et Mindelig Skifte paa Rechnes Gaard efter Sal. afg, Malene Eliasdatter - mellom hendes efterladte Mand Thomas Wellemsen Skodt og den sal. Kvindes Børn avlet med hendes forrige Sal. Mand Ouden Aagesen, som ere Aage Oudensen 26 aar gl., Anders Oudensen 25 Aar gl., Hans Oudensen 24 Aar gl., Jens Oudensen 23 Aar gl., Dorette Oudensdttr. 21 Aar gl. og Anne Margrethe Oudensdttr. 20 Aar gl.'

Så følger ei opplisting av gull, sølv, tinn, messing,osb. Forsåvidt interessant nok, men det tar for mykje plass å liste opp alt her. Det er heller ingen inskripsjoner.

På p. 40 forskjellig som angår ektemannen hennes Thommes Willemsen..

På p. 42 er meir interessant i denne samanhengen:
'form. fire fulde Brødre og tvende søstre (dvs. Aage, Anders, Hans og Jens Oudensen, Dorete og Anna Margrete Oudensdttr - trolig tilføyd av Collin) tilkommer Odelgods på Nordmøre, som de efter deres sal. søster Dorette Oudensdttr. arveligen er tilfalden og udi Skiftebrevet dateret Berset, 7 Juli 1679 findes indført nemlig Nadvigen med Bøxel - 2 1/2 Øre, och Qualshoug med Bøxel 2 Øre, som beregnes efter Landkiøp a Spandet - 73 Rdlr. beløber tilsammen - 110 Rdlr. hvoraf hver Broders Lod - 22 Rdlr. og hver Søsterlod = 11 Rdlr.

Ouden Oudensen tilkommer paa hans fædrenes arv udj hans Sal. Faders Vaaninger - 23 Rdlr. 1o 18 sk. - og videre hafuer han samme Huuse og Vaaninger for den Summa han fordrer udi Sal. Christian Rauns bog - 36 Rd 2o 3 sk. (Dette tar vel knekken på teorien om at Christian og Jacob Rafn er samme person).

Anders Oudensen udlagdes til sin fordring blandt andet udj sine foreldres Huse og Vaaninger - 10, Hans Oudensen do. do. 39 Rdlr, Jens Oudensen i do do 24 Rdlr ; dessuden Nils Jørgensen og Medarvinger Indførsel i do do med 140 Rdlr.'

p. 47:
'Odelsgodset som efer Skiftebrevet dteret Molde 18/2 1669 befindes icke at være sal. Oudens Boe imellem dellet, nemlig udi Nørre Hegdal ..... 1 Wg 6 mrkl.; Rechnæs .... 2 Woger, Horem .... 3 Woger, Yttre Misund ... 1 pd. hvilket nu delles sambtlige Ou Aagesens Arfuinger imellem och beløber paa Hver en som følger:
Ouden Oudensen i Reknæs 22 2/13 mrkl., i Horem 2 pd. 12/13 mrkl.'
Det samme får Aage, Anders og Hans.

Så videre:
'Jens Oudensen i Reknæs 22 2/13, i Horem 20 12/13; Ytter Misund 1 pd; i Norre Hegdal 4 8/13
Lisbeth Oudensdttr. i Reknæs 11 1/13; Norre Hegdal 24 6/13'

Det samme som Lisbeth får også Dorette og Anne Margrete.

Under Børnepenge står opplista dei same barna, minus Lisbeth og sal. Broder Ellias Oudensen har kommet i tillegg.

I skiftet etter Malene Eliasdatter er det også registrert contrafei av følgjande personar:
Sl. Anders paa Thingvold. Hr. Henrik Zachariassen (Holck??), Sal. Aage Odensen = 1 Rd. 2 ort.

Bjørn Jonson Dale om skiftet etter Malene Eliasdatter:
Skiftet etter ''sl: afgangenn Mallene Elliasdaater'' blei halde på Reknes 13. april 1686. Legg merke til at ho ikkje er titulert. Til stades var også futen i Romsdal (uvanlig). Enkemannen var ''Tommes Willemsen Skodt''.

Så er nemnt ''dend sl: Quinndes børen aflit med hendes forige sl: mand Ouden Aagesen'': Aage Oudensen, 26, Anders Oudensen, 25, Hans Oudensen, 24, Jens Oudensen, 23, Daarite Oudensdaatter, 21, og Anne Margrethe Oudensdatter, 20, ''huilche børen befinndis saaledis at være kommen til deris myndige aar og alder, at de self deris tilfalden arvepart begierte''.

Skifteforvaltaren gjorde her noke heilt uvanlig, i det han let jentene (og gutane under 25) vere myndige i arvesammenheng. Hans Hanssen Ørbech var namnet til denne ''feministiske'' sorenskrivaren.

Eg fikk ikkje tid til å gå gjennom heile skiftet, men kan opplyse om at det ikkje held innskrifter på gull- og sølvsaker. Dumt det. Når det gjeld maleria, så hadde buet eit par kongeportrett, men også '' Hr= Anders paa Tingvolds Contrafey, Sl: Oudens eget Cont., Hr= Hendrich Sacharissens Contrafey, Sl: Aage Oudensens Contrafey, 2 Schaatt Contrafeier''.

Av Maleneskiftet går det fram at skiftet etter Audun Aagesen blei halde på Reknes 18. februar 1669. Tre av barna hans av første ekteskap må då ha vore i live: Audun Audunsen, Lisbet Audunsdatter og Dorte Audunsdatter d.e (skifte 1679). Utanom disse tre barna må vi rekne med at den salige Aage Audunsen, som det var kontrafei av på Reknes 1686, var av første ekteskapet; dvs at mor deira var datter av herr Anders på Tingvoll

Audun Aagesen sine barn av andre ekteskap, med Malene Eliasdatter, var dei ovannemnte Aage, Anders, Hans, Jens, Dorte d.y og Anne Margrete. Dessutan hadde Audun og Malene hatt ein son Elias, i og med at alle søskena 1686 fikk arv etter deira ''salig broder Ellias Oudensen''. Av arve- og skiftetekniske grunnar må denne Elias Audunsen ha dødd like etter faren, men sjølv ha takka av før skiftet etter faren blei halde; det ser nemlig ut til at søskena sin samla arv etter Elias utgjorde ein brorlut i faren sitt bu minus skiftekostnadar.

1690 5/10

Ouden Oudensen
Aage Oudensen
Capt. Beverlou
Christian Ravn
Hans Larsen
Peder Dreyer
Dorete Odensdttr
Oden Aagesen

1690 5/10 Ting paa Lønset hvortil Ouden og Aage Oudensønner for Retten Amaget paa 2  vogr fiskeleje som Capt. Beverlou udj den Gaard sig af deres Svoger Sl. Christian Ravn skal have tilhandlet, kaldes Nordmørsparten og lyser deres Pengemangel. -
1692 5/4, 1/7, 5/10 -er der procederet om denne Part, som Oden Odensen, som odelsbaaren formener sig berettiget at indløse - og han har framlagt Sorenskriver Hans Larsens Dom af 11/5 1671 og Lagmand Peder Dreyers Dom af 18/6 1672, som saavidt denne Sag vedkommer - blev oplæst.
Beverlou framlagde en Forligelse mellem Capt. Beverlou og sal. Oden Aagesen, indggaet 23/1 1667 - dernæst en Forpligtelse af sal. Dorete Odensdttr. og sal. Christian Ravn, hvorudj de forpligter de paastævnte 2 voger fisk til Capt. Beverlou med et fuldkommen Skjøde at overdrage dat. Molde 14/6 1669, - saa og bemelte belovede Skjøde, given til Tinge under forrige Sorenskriver Hans Lauritzen og Lagrettes Forsegling 30/9 1669, som Christian Rafn med egen Haand befindes at han bekræftet.
I Processen siger Oden Odensen at Captn. "sig af hans Svoger og sal. Søster Dorthe Odensdatter haver tilforhandlet" - bemelte 2 voger. 
Heraf synes det at fremgaa at sal. Christian Ravns Hustru har hedt Dorete (Dorthe) Odensdatter - og ikke Elisabeth Odensdatter. 
Oden Aagesen har - som i Skiftebrevene oplyst - havt i 1. ægteskab en Datter: Dorete gift med Johan Ben og Skifte efter hende 1679 ; men hun maa have været gift to Gange og første Gang med Christian Ravn.
Det fremgaar heraf, at Indscriptionen paa overmelte Lysekrone er feilagtig - at der ebteb skal staa Dorete Odensdttr. - eller Mathias Ravn og Elisabeth Odensdttr. (Uenig med Collin om dette)

Forligelse mellom Beverlou og Christian Ravn om disse 2 vog - Dat 14/6 - 69
Skjøde til Beverlou fra Christian Ravn om disse 2 vog - Dat 30/9 - 69
1690 - Proces, hvor Oden Odensen optræder som Odelsberettiget - Dommen kjendes ikke.

Kilde: Collin

1693

Audun Aagesen
Iver von Ahnen
 Sorenskriver Messel

Reknes gård 

Reknes gård lå ikke så trygt som i Audun Aagesens dager. Tre sønner og en svigersønn var uforlikte om den, og resultatet ble at i 1693 og 1701 fikk amtmann Ahnen kjøpt tilsammen halvparten i gården. Sorenskriver Messel kjøpte den andre halvparten.

Kilde: J. A. Schneider: Molde og Romsdalen

Grenseoppgangsforretning mellom Reknes og Moldegaard 4/6 1709

Aage Aagesen
Ouden Aagesen
Margrethe Jorisdatter Noon
Amtmand von Ahnen

 Ei interessant opplysning som kommer fram under grenseoppgangen 1709 4/6 mellom Reknes og Moldegård, er at Aage Aagesen var 'en Broder af Ouden Aagesen, og videre at Aage eide '1 pd 3 ml. i Moldenes under Moldegaard, som han pantsatte til sin Broder Ouden, der senere tilbragte sig den' Efter Oudens død, i 1669 (skifte)betalte Aages Hustru nevnte 1 pd 3 ml., og solgte det senere til Amtmand von Ahnen. Det synes derfor å vere dette jordegods Margrethe Jorrisdatter Noon 1692 1/3 selger til Ahnen.

Kilde: Collin
 1723 21/1

Aage Oudensøn (Widerø)
Anna Clausdatter
Ouden Aagesen

 Aage Oudensøn (Widerø) død 1723 21/1 begravet i Molde Kirke 66 Aar 13 Dage gl.
Gift 2 gange?
1/Anna Clausdatter. 1696 betalt for Ligklæderne til Anna Clausdatter, og i 1696 at Aage Odensens barn begravet i Huset i deres sal. Fader Ouden Aagesens begravelse.

Kilde: Collin

Ravnspørsmålet: Malene Eliasdatter var skuldig den salige Christian Ravn (skiftebuet hans) 36 rd 2 mk 3 sk. Rett etter denne posten står det så: Huor imod Ouden (dvs Audun Audunsen) suarer sin søster Lisebet Oudensdatter til hendes arfuepart udi deres Sl. faders gaard, som hand effter skiftebrevet daterit Molde d: 18 Februam A:o 1669 var tilfalden nemblig 15 Rdr 2 ort''. Det er vel mulig å sjå ein sammenheng her. Jacob Ravn ser ut til å ha vore fullmektig for Christian Ravn sitt bu.

Tilslutt: Mathias Mathiassen Ravn, sersjant ved Romsdalske Companie, gift ca. 1730 med Nilske Dorothea Nilsdatter Lem. De bodde i Åkvika på Ekkilsøya.