Nielsen

[Edhen]

Gift med Karen Jensdatter
a. Bodil
b. Kirsten
c. Margrethe
e. Mette

Død 08.11.1661

 Niels de Seve: Molde bys historie  I (1962) Før året 1838. Ladested og kjøpsted: 

s. 52-53
Som et ledd i arbeidet med å få trelasthandelen under kontroll og øke tollinntektene ga kongen i 1640 følgende regler: Adelsmennene eller deres fullmektiger, f. eks. fullmektigen for Rosenkrantzgodset, og borgerne, f. eks. Gjert Davidsen eller Lauge Nielsen skulle selv levere til tollerne en fortegnelse, et sertifikat, over den trelasten de solgte, og der angi tid og sted for salget og navn på den skipperen de solgte til. Disse sertifikatene skulle legges ved tollregnskapene: ”Belangende ufrie folks trelast på landet, da skal noen dyktige og vederheftige menn fra hvert tolleri av almuen selv tilbetroes, som all deres trelast på deres vegne kan avhende, dog at lastens eiermenn fritt forblir selv betalingen derfor at annamme om de de samme personer ikke dertil vil betro, og har vi nådigst bevilget samme tilbetrodde for der umak 1 % av betalingen for lasten”. Disse ”tilbetrodde” skulle så levere sertifikater til tollerne slik som adelsmennene og borgerne. Og skipperne skulle så på sin side angi til tollerne hvor, fra hvem og hvilke mengder av trelast de hadde kjøpt, og de sertifikatene skulle også vedlegges tollregnskapene. 

s. 81 - 82
Den ære å ha en portrett-tavle av seg og sin familie i Molde kirke, delte Audun Aagesen med Lauge Nielsen. De to portrett-tavlene hang på hver sin side av altertavlen, Lauge Nielsen var malt sammen med hustru og sju barn. Det vi vet om Lauge Nielsen, får han ikke til å ruve slik i Moldes historie som den fruktbare familiefar på den andre tavlen, men dette hindrer i og for seg ikke at han kan ha vært hans likemann. Særmerket ved ham var at han til forskjellige tider fungerte som embetsmann, samtidig som han var borger i Molde. Det ser ut som begynnelsen til en praksis som senere ble vanlig: Å konstituere en kyndig Molde-borger som embetsmann i Romsdal når sykdom eller fravær hindret en fast embetsmann i å fungere. I 1643 var lauge Nielsen en tid tollskriver,  tolleren Richard Richardsen Hagerups nærmeste mann, og fra 1645 til 1650 var han sorenskriver istedenfor Niels Michelsen som bodde på Oppdøl og var sorenskriver i Romsdal fra 1631 til 1656.  Den utvikling begynte som skulle gjøre Molde til administrasjonssentrum, og det er vel rimelig å tro at det allerede dengang styrket Moldes stilling i Romsdal og Lauge Nielsens stilling i Molde. Slektsskaps- og forretningsforbindelser mellom embetsstanden og borgerne i Romsdal var allerede gammelt. Vi ser en gang Lauge Nielsen opptre som fullmektig for Christopher Nielsen Lem på Våge, som var Romsdalsfut på den tid Lauge Nielsen var sorenskriver. – På et segl finner vi ”Lauge Nielsen H”, og i et brev er mannen engang omtalt som  Lauge Nielsen Edhen, men hans familie får vi ikke tak i. Han kjøpte Nedre Årø sag og Nedre Molde sag og en part i Skjørseter sag.  Den utviklinga som vi så begynnelsen på hos Joris NOn og fortsettelse på hos Audun Aagesen, var også Lauge Nielsen med på. Han kjøpte etter hvert gårdparter rundt om i Romsdal, så han ved sin død i 1661 eide jord som i alt svarte til to store Romsdalsgårder, men selv drev han ikke noe gårdsbruk.

     For oss er det først og fremst kirken som vitner om hans posisjon i byen. Portrett-tavlen hang ved siden av altertavlen, og selv var han, etter all sannsynlighet, den første som ble gravlagt under koret i Molde kirke, for på portrett-tavlen sto skrevet: ”Herunder hviler den salige mann ved navn Lauge Nielsen, som hensov den 8de Novbr. 1661”. Kirken var knapt nok ferdig det året. 

s. 94
Til flåten ble det først og fremst  utskrevet fiskere, og det er verdt å merke at i 1655 var likevel 16 av de 51 utskrevne fra Fanne åtting og minst 6 av dem fra Molde. Audun Aagesen og Lauge Nielsen mistet en dreng hver, det samme gjorde Skotte-Elin, som vi ellers ikke kjenner. 

s. 97-99
Om Molde-borgernes syn på et svensk Romsdal og et svensk Molde, var verken de selv eller andre i tvil. Deres optimisme var nå knyttet til de ryktene som allerede var kjent både i Trondhjem og Molde, at det igjen var krig mellom Sverige og Danmark-Norge. I Romsdal var undergrunnsarbeidet mot svenskestyret i gang. Under stendermøtet kom Romsdals-futen, som antakelig håpet å beholde sin stilling, fram og leverte en avskrift av et «illegalt brev». Brevet var sendt med eget bud fra Lesja på norsk jord til borgeren Lauge Nielsen i Molde «og andre gode menn der samme steds».

Brevet fortalte at svenskekongen Karl Gustav hadde brutt freden og angrepet København, men at han var slått tilbake, og at hollenderne nå hadde lovet kong Fredrik hjelp. 

Brevet ga så tre spesielle direktiver: 

1.  De utskrevne soldater måtte få bud, så de kunne komme seg unna før svenskene tok dem ut av landet.

2.  Ingen i Romsdal måtte levere fra seg geværene sine. «Ti med Guds hjelp skal I få unnsetning og bli det store åk fri.»

3.  Noen måtte reise dag og natt og gi beskjed til dem som var reist til Trondhjem.

Hetsen mot svenskene var satt inn i forbindelse med punkt 1, soldatutskrivningen. ”Gud gi at de folk de har utskrevet, kunne bryte halsen i tu på dem som fører dem! Ti kommer de ut av landet, så er det intet annet enn at de fører dem bort til hedninger og tyrker for å slaktes. Derfor er det meget bedre at de våger sitt liv i sitt fedreland enn at de utføres til hedendommen og slaktes.” 

Hetsen var nok grov, men det er ikke tvil om at brevet kom fra en som visste hva han skrev om. Faren for soldatene var overhengende. Ordren om våpeninnlevering kom. Den hjelpen som var lovet romsdalingene kom, og den kom fra Bergen. Brevet kom sannsynligvis fra futen i Gudbrandsdalen, et av de distriktene på den andre siden av grensen som Molde ville tape mest på å være skilt fra. Jørgen Philipssøn, futen gjorde en betydelig innsats under krigen; og i den dårlige svenske avskriften vi kjenner brevet fra, er det en påskrift som gir grei beskjed om mottakeren i Romsdal: 

«Min tjener befales natt og dag å reise til Molde til Lauge Nielsen Edhen og andre gode menn der samme steds dette at fremvise.» 

Vi vet ikke hva Lauge Nielsen og hans bysbarn foretok seg da de fikk brevet, men derimot hvorledes den svenske guvernøren i Trondhjem reagerte da han fikk avskriften.

Han kjente fra før til romsdalingenes holdning, og ga øyeblikkelig ordre til at de skulle innlevere sine våpen på Vestnes den 16. september. Men da var allerede de norske krigsplanene under realisering, og akkurat 16. september kom kaptein Eilert Visborg med et bergenshusisk kompani til Vestnes på vei mot Trondhjem. 

Svenskestyret i Romsdal var slutt. Før jul var Trondhjem gjenerobret. Men verken krigens plager eller spenningen var slutt. I 1659 ble den ordinære skatten dobbelt så høy som noen gang før, og i Molde husket de at svenskene hadde tatt Jemtland fra Norge i 1645 enda nordmennene hadde seiret på den fronten. Jemtene i Molde holdt det minnet levende. Før jonsok 1660 var det imidlertid kjent at freden i København den 27. mai hadde slått fast at romsdalingene skulle forbli nordmenn. 

Tross høye skatter, tross dårlig fiske og dårlig høst og til og med nød blant endel av kundene i Romsdal, hadde neppe krigen rammet Molde videre hardt økonomisk. Slik var krigføringen og slik var Molde-handelen den gangen. 

De eneste direkte opplysningene om Molde-handelen i årene før, under og etter krigen gir de årlige summene for «kronens toll», i alt vesentlig utførselstoll. De støtter det en på forhånd kan tenke seg: At fred mellom de store Nordsjømaktene var viktigere for eksportørene enn fred mellom Norge og Sverige. I de tre årene 1650-52 var kronens toll i Romsdal godt over 2500 rd pr. år. Under krigen mellom Nederland og England fra juni. 

Molde-kjøpmennene så med tilfredshet at trondhjemmerne med sine lumske planer sto seg dårlig i København, men var betenkte over borgernes nye rettigheter. Selv var de avhengig av Bergen som avtakerby. Audun Aagesen, Lauge Nielsen og andre hadde jekter som seilte til Bergen med den fisk som de ikke fikk  avsatt til utlendinger i Molde. Forordningen av 1660 satte nå deres beste mellommannsfortjeneste i fare ved å åpne muligheter for Bergens-trfikk i deres eget distrikt. 

s. 103
Lauge Nielsen, en av initiativtakerne til at kirken i Molde ble reist, død 8. november 1661 og ble gravlagt under koret. Om han ikke hadde fått se kirken ferdig, hadde han vel da fått se at den begynte å reise seg – høit og fritt oppe på bakken over ladestedet. 

s. 135
Lauge Nielsen hadde ingen sønn i virksomhet i Molde. Av de tre døtrene vi kjenner, ble en gift med skipper Richard Richardsen, sønn av tolleren på Vestnes. Etter å være blitt kapret to ganger, søkte han til Gyldenløve om stilling som veier og måler og vraker i Molde, «fordi han (var) i armod med sin kvinne og fem små barn uten noen betjening å forverve brødet med». Margrete Laugesdatter ble gift med kaptein Johan Fridrich von Beverlow på Moldegård. Han hadde nok jekt i Bergens-fart noen år, men ingen av sønnene deres, som var født rundt 1670, ble kjøpmenn. Bodil Laugesdatter var gift to ganger, begge ganger med en kjøpmann, men den første bodde på Nordmøre, den andre på Sunnmøre. Verken Audun Aagesen eller Lauge Nielsen kunne, når de så ned på menigheten fra sine portrett-tavler, la øynene hvile på etterkommere som løftet arven etter dem. Og slike etterkommere hadde heller ikke de fornemste av kirkebyggerne etter disse to, Hans Rasmussen og Henrik Johansen Suertz. De levde begge etter 1682, men ingen av dem hadde sønner eller svigersønner som kjøpmenn i Molde.

For Molde som handelssentrum må det ha vært uheldig at ingen av de betydeligste kjøpmennene fra 1660 og 70-årene hadde sønner eller svigersønner som kunne eller ville fortsette forretningen etter dem. Formuene ble splittet og konkurranseevnen svekket.

I enda sterkere grad enn tidligere ble etter 1682 mange små kjøpmenn karakteristisk for Molde. Der var i 1680 og 90-årene åtte - ti Trondhjems-borgere og seks - åtte strandsittere som drev noe handel. Og i tillegg til dem kom noen som bare betalte husmannsskatt. 

s. 137
I Lauge Nielsens gamle stol, som var nr. 18 omtrent midt i kirken, satt hans to svigersønner kaptein von Beverlow og Richard Richardsen, en født i Danmark og en på Vestnes av borgerlig Trondhjemsfamilie. 

s. 167
..., og Michel Nielsen  som i 1730 var temmelig ny i Molde, iallfall som selvstendig forretningsmann; han var sønn av Molde-kjøpmannen Niels Aagesen Finne som var død for 15 år siden, og dattersønnssønn av Lauge Nielsen. 

s. 315 – 316
Kystfarten, farten med jekter og båter på Trondhjem, Kristiansund og Bergen var gammel. Den fortsatte i disse årene, men den fikk nytt preg. Før hadde de alltid ført Romsdals-varer ut  fra Molde og  utenlandske importvarer til Molde. Slik hadde Audun Aagesen og Lauge Nielsen og deres samtidige drevet den med de jektene som vi vet de eide...... 

J. A. Schneider: Molde og Romsdalen (1905)

s. 39
Et Vidnesbyrd om Molde Ladesteds voksende Betydning og Selvfølelse er Opførelsen af en Kirke sammesteds, hvorved Indbyggerne befriedes for den til sine Tider ubekvemme Søgning til Kirken paa Bolsøen. Der foreligger et Andragende derom dateret 8/6 1656 til Biskop Bredal om at ”være os beforderlig vores christelige foretagende Werck om en kirche her paa Molde paa Egen Bekostning at opbygge og holde ved Magt” – undertegnet ”vi fattige undertegnede paa Egne og og fattige Med Naboers Vegne” Oden Aagesen, Lauge Nielsen, Hans Rasmussen, Rasmus Mortensen, Henrich Jansen, Oluf Pedersen. – Underskriverne (undtagen Oluf Pedersen) samt Gierdt Davidsen, Willem Joensen og Robert Cotting tilbyder sid desuden at bygge Kirken paa egen Bekostning. 

s. 40
6. Portræt-Tavle af Lauge Nilssøn med Hustru og 7 Børn. Indskrift: ”Herunder hviler den sal. Mand, ved Navn Lauge Nilssøn, som hensov den8de Novbr. 1661”. 

Nr. 6 og 7 (ifølge O. C. Bull) anbragt paa hver sin side af Altertavlen. Paa No. 6 saaes Spor af et Portræt af en Mand til, og Traditionen meldte derom, at Lauge Nilssøns Hustru havde været 2 Gange gift og da den ene Mand, en Udlænding, rømte fra hende, lod hun hans Billede udslette af Tavlen.  

De gamle Portrætter (hvis kunstneriske Værd visstnok neppe var stort, men som dog havde stor lokalhistorisk Interesse) kom væk i 1840.

  s. 41
- Stedets anseligste Mand omkring 1650 synes at have været Lauge Nilssøn; nævnte Aar attesterer han paa Nolde Thingstue, at Skatten i samtlige Ottinger er takseret av 6 svorne Lagrettesmænd paa hvert Thingsted i Fogdens Nærværelse; han var Eier af den nedre Sag i Molde – Elven og en Tomt (”Laugepladsen”). 

Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal. 

s. 106
I 1646 overtar Lauge Nielsen saga som kalles Nedre Molde sag. Han har saga til 1663. I 1664 og 1665 er Karen, enka etter Lauge Nielsen oppført som eier. Et enkelt år, 1654, var Hans Nielsen oppført som eier, men det var kanskje skrivefeil.

s. 107
Under Øverland.
I 1660 svarer Lauge Nielsen og Ingebret Fuglset skatten. 

Kilde: NST XXX (1986 Hefte IV - Atle Steinar Langekiehl: Sokneprest Albrecht Jochumsen Früchtnicht 1671-25.4.1734 s. 285 - 199

Kilde: Collin

Lauge Nielsen

Kilde: S. T. Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660

Lauge Nielsen
Biskop Bredal
Hagerup

KIlde: Collin

Lauge Nielsen

Romsdal Jordebok 1661  

Fanne otting
Inderaarøe: En saug som Lauge Nielsen bruger og kand schiere derpaa toe stabler bord. 

Eresfjord otting
Schiørsetter: Til Lauge Nielsen pantegoedz 2 pd. Bøkselrådig: Lauge Nielssen 

Romsdal otting
Grøten: Til Lauge Nielssen 4 pd . Bøkselrådig: Lauge Nielssen
Moen: Til Lauge Nielsen på Molde 1 ½ wog
Offuerdale: Til Lauge Nielsen 1 wog Huer bøxler sitt.
Erstad:  Til Lauge Nielssen 1 wog.   Bøkselrådig: Lauge Nielssen.
Kolflot: Til Lauge Molde 1/2 pd. 4 mrkr.
Slemmen: Til Lauge Molde 2 pd.  Bøkselrådig: Lauge Nielssen.
Stenns setter:  Til Lauge Molde 1 pd. Bøkselrådig: Lauge Nielssen.
Brelied: Til Lauge Molde ½ wog. 

Voll otting
Nerbøe:   Til Lauge Molde 1 pd.

Ingeborre Mielue
Lauge Nielsen
Claus Tommesen
Anders Rasmussen
Karen Lages

Kilde: Collin

Capitaine von Beverlou
Lauge Nielsen

Molde Eiendomme 118

Kilde: Collin