Peter Andresson |
Arne Gudbrandson Sigurd Gudbrandson Gjertrud Andres Plytt Ragnvald Urka Peter Andresson Une Petersson Sigurd lagmann Serk på Austrått Håkon Magnusson Ottar lagmann Sigurd Jodgeirsson (Lande) Isabelle Erling Vidkunnsson Gyrid Andresdtr.i Åkvik Arne Eindrideson Eindride Arneson Peter i Edøy
Aktuelle
kjelder: 'Sogneprest A. E. Heden: Biskop-ætten og Manvikgodset' NST XIV s. 106ff i
|
Så vidt eg veit
var det Magnus Mardal som først tok opp drøftinga om det eg her vil
kalla ”Den eldste Aspa-ætta”. Han tek utgangspunkt i eit diplom frå
1319 som fortel om ein arvetvist om garden Aspa på Nordmøre. Det vart
inngått forlik mellom dei to brørne, Arne og Sigurd Gudbrandsøner om
garden (Sjå DN XXI nr. 21 og NST XXXII s. 53 ff.). I dette brevet får vi
m.a. veta at det opphavleg var mormor til dei to brørne, Gjertrud, som åtte
Aspa. Denne Gjertrud meinar så Mardal å identifisera som dotter til
baron Andres Plytt som ein trur hadde Edøya (Smøla kommune på Nordmøre)
som hovudsætet sitt. Andres Plytt er nemnd mange gonger som ein av kong Håkon
Håkonson sine fremste menn (Sjå m.a. Noregs Kongesoger B4 s. 317-319,
323, 328, 332, 338, 341 og 361 samt DN IV nr. 64 og DN XVII nr880 m.m.).
Andres Plytt var også med kong Håkon på hærtokt til Skotland og det er
kanskje han det vert sikta til i Ravnsmål når det vert kveda at:
”Nordmøringsstyrarens gjeve hovdingar, eggja krigsfuse motmenn til hærstriden” osv. Etter det ein kan sjå, så var også Andres Plytt kongens fehirde på denne ferda. Han døydde litt etter 1280. I Noregs kongesoger (Oslo 1979) vert han kalla for Andres Plytt Pålson, medan Magnus Mardal brukar namnet Andres Petterson Plytt etter P.A. Munch, op. cit., s. 403 note 2. I følgje Noregs kongesoger var Andres Plytt gift med ei dotter til Ragnvald Urka som også var ein av kong Håkons fremste menn. Magnus Mardal har kome fram til at Andres Plytt hadde følgjande tre born: A. Peter Andresson (Edøy) (ca 1260 – 1324 (1329) nemnd første gongen i år 1300 i DN I nr. 92. Her vert han nemnd som den siste av fleire stormenn. I 1309 vert han nemnd som ein av kongen sine fremste leiarar i Trøndelag, saman med herr Une Petersson, herr Sigurd lagmann og herr Serk på Austrått (DN I nr. 121). I 1311 vert han, etter instruks frå kong Håkon Magnusson og saman med Sigurd lagmann og Ottar lagmann, utnemnd til å døma i ein strid mellom kannikane ved Kristkyrkja i Nidaros på den eine sida og herr Serk og andre Austrått-menn på den andre om retten til å kasta [etter fisk] fra Vilungæ nese i Hassel(vika) (DN I nr. 127). I 1314 gjev Peter Andresson ymse gardar på Nordmøre til dotter si Isabelle, i medgift då ho giftar seg med Sigurd Jodgeirsson (Lande) (DN II nr. 120) (Sigurd Jodgeirson Lande var m.a. ombudsmann for Erling Vidkunnsson). I eit domsbrev datert Bergen i 1324 vert Peter Andresson nemnd som den første blant dei verdslege stormennene. Dette er vel siste gongen Peter Andresson er nemnd i live. (DN III nr. 64). B. Gyrid Andresdtr.i Åkvik (Halsa eller Aure på Nordmøre). Gyrid kjøper seg provent hos korsbrørne i Nidaros og seinare gravstad i Nidaros Domkyrkje (1303). I samband med dette gjev ho bort ymse gardar på Normøre. m.a. noko i Gaupset (DN II nr. 68 og nr. 70). Det er og nemnd at sønene hennar har rett til å løysa inn gradane innan 5 år. Seinare høyre vi at ein Arne Eindrideson gjev bort like mykje i ein av gardane som det Gyrid har att av garden (Gaupset). Mardal tolkar dette slik at Arne må vera ein av sønene til Gyrid, noko som verkar logisk. Dette skulle då bety at mannen til Gyrid heitte Eindride. Mardal meiner at dette kan vera Eindride Arneson nemnd 1281 – 1296. C. Gjertrud Andresdtr. i Aspa (?). Ho er vel berre kjend frå det tidlegare nemnde brevet om forliket om Aspagarden (DN XXI nr. 21. frå 1319). Som ein start får vel dette vera nok. Eg har med vilje latt vera å ta med fleire born til Peter Andresson enn Isabella. Til så lenge får dei tre døtrene eg nemner i debatten om Rike-Torstein berre vera døtrene til Peter i Edøy (Eg har sett andre tolkingar av Edøy enn Edøy for å seia det slik). Det første ein må ta stilling til er vel om det som her er sett opp kan vera rett. Er det noko som talar i mot at samanhengen er slik, eller har Mardal kome fram til ei framstilling som held mål? Elles er sjølvsagt alle synspunkt velkomne, uansett innfallsvinkel. Finn Oldervik, Aure på Nordmøre, 03:20 (1) |
|
Kong Haakon Magnussön |
Diplomatarium
Norvegicum 22 Juni 1300 b. I s. 83f Nr. 92 Öykerö
Sammendrag: Kong Haakon Magnussön skjænker Kannikerne ved sit Kapel Mariæ Kirke iOslo forskjellige Tomter der, og sætter for den, som der dræber eller saarer Nogen, samme Straf som om Gjerningen var begaaet i Kongens Paasyn. Fremdeles giver han 3 af deres Svende fri for Ledingsfærd, og giver Kapellets Formand Lendermands Ret og Værdighed, Præsterne, som have Præbender i Kirken, Ridders, Vicarierne og Diakonerne Hirdmands,samt alle Klerker Kjærtesvends Værdighed. Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
kong Håkon
Magnusson Bjarne [Lodinsson] Sæbjørn [Helgesson] Åmunde lagmann Bjarne Ogmund Gryfla dronning Eufemia Arne av Stavanger Narve av Bergen Øyvind av Oslo Torstein av Hamar Bjarne Erlingsson i Bjarkøy Tore Håkonsson Ulvhedin Bjarnesson Isak Gautesson Vidkunn [Erlingsson] Peter Andresson. herr Åke |
Regesta
Norvegica 1300 juni 22 b. 2 s. 368f Nr. 1041 Ôckerø
Regest:Gåve- og privilegiebrev frå
kong Håkon Magnusson for Mariakyrkja i Oslo: Stadfester den gåva som
vart gitt da kongen blei krona (nr
1012 ), og gir i tillegg ei nærare spesifisert tomt ved kongsgarden,
og dei tomtene som før var gitt til herrane Bjarne [Lodinsson] og Sæbjørn
[Helgesson]. For alle desse tomtene skal kannikane vere frie for leidang,
skattar og ytingar, bortsett frå tegngilde og åleigemål. Kongen skal --
når kannikane ber om det -- oppnemne ein lekmann til å straffe kyrkjas
tenestemenn, og hovudregelen er at kannikane skal ha heile kongedømets
rett når utanforståande forbryt seg på dei førnemnde tomtene. Vidare får
kyrkja den mølla med tilhørande løkke som Åmunde lagmann og sonen
Bjarne før hadde hatt, og den delen av sjøbuene som Ogmund Gryfla åtte.
Kannikane og alt som tilhører dei blir tatt i kongens vern. Dei som drep
eller sårar noen på kyrkjas område skal ha same straff som om dei
handla i kongens påsyn, og kyrkja får rett til bøter og lausøre i
slike saker. Vidare får kyrkja leidangsfridom for 3 mann, og formannen
ved kapellet skal ha lendmanns rang, prebendeprestane riddars rang,
vikarane og diakonane hirdmanns rang og klerkane kjertesveins rang. Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
Peter Andressön Audun Thorbergssön Loden paa Bakke Sigurd Jonssön Kong Haakon Sæbjörn Helgasön Une Peterssön Sigurd Lagmand Serker paa Austraat. |
Diplomatarium
Norvegica 5 April 1309 b. I s. 108 Nr. 121
Sammendrag: Peter Andressön, Ridder, Audun Thorbergssön, Loden paa Bakke og Sigurd Jonssön meddele Almuen i Naumdalens övre Halvdel Afskrift af Kong Haakons Brev til Thrönderne angaaende Svenskernes Angreb paa Jæmteland og om Udbud til Landets Værn paa den Kant, som Kongen har betroet Hr. Peter Andressön, Hr. Sæbjörn Helgasön, Hr. Une Peterssön, Hr. Sigurd Lagmand og Hr. Serker paa Austraat. (jfr. No. 119.) Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
kong Håkon [Magnusson] Peter Andresson Sæbjørn Helgesson Une Peterssön Sigurd lagmann herr Serk på Austrått |
Regesta
Norvegica 1309 april 12 b. 3 s. 182 Nr. 572 Bergen
Regest: Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
kong Håkon
Magnusson Peter Andresson Audun Torbergsson Lodin på Bakke Sigurd Jonsson |
Regesta
Norvegica [1309 april 12 - juni 17] b. 3 s. 188 Nr. 593
Regest: Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
kong Håkon
Magnusson Peter Andresson Sigurd lagmann Ottar lagmann Bjarne Audunsson Hallvard klerk |
Regesta
Norvegica 1311 mars 12 b. 3 s. 225 Nr. 718 Gryting i Orkdal
Regest: Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
Kong Haakon V
Magnussön Peter Andressön Sigurd Lagmand Ottar Lagmand |
Diplomatarium
Norvegicum 12 Marts 1311 b. I s. 115 Nr. 127 Gryting
Sammendrag: Kong Haakon V Magnussön paalægger Hr. Peter Andressön, Hr. Sigurd Lagmand og Ottar Lagmand at granske og afgjöre en Trætte mellem Korsbrödrene i Nidaros og Hr. Serker og övrige Austraats - Mænd angaaende Værpet i Vilungenes. Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
Peter Andresson Isabella Sigurd Jodgeirsson |
Regesta
Norvegica 1314 sept 29 b. 3 s. 279 Nr. 906 Bergen
Regest: Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
Peter Andressön Isembelle Sigurd Jodgeirssön |
Diplomatarium
Norvegicum 29 Septr. 1314 b. II s. 105 Nr. 120 Bergen
Sammendrag: Peter Andressön opregner det Jordegods og Lösöre, som han gav sin Datter Isembelle i Medgift med Sigurd Jodgeirssön. Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
Bård Petersson Olav Hermansson Peter Andresson |
Regesta
Norvegica 1334 des 3 b. 4 s. 385 Nr. 1088 Nidaros
Regest: Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
Baard Peterssön Olaf Hermanssön |
Diplomatarium
Norvegicum 3 Decbr. 1334 b. II s. 176 Nr. 209 Nidaros
Sammendrag: Baard Peterssön, Fehirde i Nidaros, og Olaf Hermanssön, Lagmand sammesteds, udstede Vidisse af Brev No. 120. Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
Magnus Hertug Erik kong Håkon [Magnussons] Ingebjørg [Eiliv] av Nidaros Håkon av Stavanger Ivar Olavsson Peter Andresson Sæbjørn Helgesson Snare Aslaksson Erling Vidkunnsson Pål Eiriksson Sigurd Ormsson Bjarne Audunsson Eiliv i Naustdal Finn Ogmundsson Ivar Ogmundsson Jon Bjarnesson Smid Eiriksson Trond Hallvardsson Håkon Toresson Gaute Isaksson Sigvat på Leirhol Onund Borgarsson Torvald Hallvardsson Torgeir Simonsson Aslak Olavsson Guttorm Kolbjørnsson Guttorm Helgesson Andres Kyrning Sigurd Jonsson Hallkjell Hallkjellsson Hauk Erlendsson Munan Bårdsson Guttorm Sigurdsson Eindride Petersson |
Regesta
Norvegica 1319 [juni 26-28] b. 3 s. 345 Nr. 1129 Oslo
Regest: Avtale mellom nordmenn og
svensker om kongefellesskap, utstedt av biskop Karl av Linkøping, Knut
lagmann, Erik Toresson, Sigge Hallsteinsson, Stefan Røreksson, Gisle
Elinesson og Knut Porse: Utstederne lover, på vegne av seg og Sveriges
menn, å ta Magnus, sønn av hertug Erik og kong Håkon [Magnussons]
datter Ingebjørg, til konge i Sverige, hvis dette ikke allerede er
skjedd. Magnus skal deretter senest innen 1. aug komme til Lødøse, for
derfra å dra til Tønsberg for hylling. Seinere skal han hver
mikkelsmesse (29. sept) normalt veksle oppholdssted mellom de to land og være
like lenge i begge. Stormennene (rikis menn) i de to land skal ikke
følge ham lenger enn til grensen. Det blir videre gitt bestemmelser om
bruk av kongens inntekter i Norge, om at svenskene skal yte nordmennene
tilsvarende hjelp som de har mottatt av dem, og spesiell tillatelse for
nordmenn til å tjene kongen og hans mor i Sverige. Utstederne forsikrer
også at kong Magnus var i live da de forlot Sverige. Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |
|
Hertuginde Ingebjörg Magnus Eirikssön |
Diplomatarium
Norvegicum [28 Juni?] 1319 b. VIII s. 73 Oslo
Sammendrag: En Del Norske og Svenske Herrer komme i Hertuginde Ingebjörgs Nærværelse og med hendes Samtykke overens om hendes Sön Magnus Eirikssöns Valg til Konge i begge Riger samt om en Del Foranstaltninger i denne Anledning. Kilde: Dokumentasjonsprosjektet |