Iver

von

Ahnen

 Født ca. 1657
Foreldre Preben von Ahnen (18-09.1606 -15.11.1675) og Karen Iversdatter Wind f. 1626.

Gift

1. ca. 1685 med Maria Hansdatter Smed Lillienschiold ( -   1698). Hennes foreldre Hans Hansen Smed og Margrethe Jonasdatter Mechlenborg.
2. enken Ovidia Christine von Gabel (      - 1709)
3. Margrethe Maria Wibe (   - 1750)

Død 1722
Amtmann (1691 - 1701)
Eneveldet hadde opphevet lensherrestillingen som var for omfattende og for selvstendig.  Lensherrene ble erstattet med stiftamtmenn som beholdt lensherrenes oppgaver minus militærkommando og skatteoppkreving.  Hele Norge ble delt i fire stiftamtmannsdistrikt.

Trondhjems distrikt gikk fra Grense Jacobselv til Stad.  Men stiftamtmennenes kontroll med embetsmennene skulle, på eneveldets vegne, være effektivere enn den lensherrene hadde maktet.  Derfor ble enkelte deler av stiftamtmannsdistriktene lagt under egne amtmenn som hadde stiftamtmannens arbeid i sitt distrikt, og som korresponderte direkte med København i mange saker, men som likevel hadde stiftamtmannen som nærmeste overordnede.  Den nordligste delen av Trondhjem stift ble et eget amt, og fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre ble samlet til Romsdals amt.  Det tok noen år å nå fram til den endelige ordningen med Romsdals amt.  Den første amtmannen bosatte seg i Molde, men så ble Nordfjord og Sunnmøre ett amt, og Romsdal og Nordmøre ett, og amtmannen flyttet.  Da så den gamle ordning med Romsdals amt ble innført igjen, kom amtmannen tilbake til Molde, iallfall fra 1679.  Det ville si at i flere saker var det nå tre futer og tre sorenskrivere som hadde sin overordnede i Molde.  De to første Molde-amtmennene, Christian Lindenow og Jonas Lillienskjold, vet vi lite om, men fra 1691 kom Iver von Ahnen.  Han ble boende der i ti år, trivdes, tok del i bysamfunnets liv og fikk den solide godvilje for Molde som ikke ble minst verdifull da han senere ble stiftamtmann i Trondhjem fra 1701 til 1721.

Iver von Ahnen var 31 år da han kom til Molde, og amtmannsstillingen var hans første selvstendige stilling.  Vi får inntrykk av at den unge nordlendingen må ha trivs vel så godt i Molde som i København. «Kjære venner», skrev han som stiftamtmann når han svarte på brev fra Moldekjøpmennene.  Det var ikke vanlig tiltale fra stiftamtmann til småkjøpmenn.  Og han viste at det ikke var tomme ord. 

Allerede første året amtmann von Ahnen bodde i Molde, kjøpte han «Joris Nons etterlatte gård og plass», som i sin tid var skilt ut fra Moldegården.  

1699
Amtmann von Ahnen var en god mann for Molde.  Ikke sjelden ga han noen daler til kirken.  Han skaffet en ekstra kirkeklokke ved å overlate til Molde kirkeklokken fra kapellet på Ona, inntil dette ble bygd opp igjen.  Det var nok og von Ahnen som sto bak da det i 1699 ble kjøpt ti tusen «glatterede panner», glasserte teglsten til kirketaket.  De ble lagret hos ham.  De kom riktignok aldri på, for von Ahnen reiste fra byen i 1701 og var ikke egentlig noen ordensmann som uten påminning passet på gamle planer, og for Molde-kjøpmennene omkring 1700 var glatterede panner på kirketaket et noe for strålende foretagende.

1700
Men om amtmann von Ahnen ble en aldri så god Molde-mann, så kom han uunngåelig i en særstilling når han tok del i behandlingen av de saker som innbyggerne var sammen om, og som han også var interessert i. Vi får se det i forbindelse med kirken.  Den var Moldes egen.  Statens befatning med den innskrenket seg til den religiøse autoritet gjennom bisp og presteskap og til domstolkontrollen med at kontrakt med prest og klokker ble holdt.  Stiftskriveren i Trondhjem kontrollerte regnskapene for de andre Romsdals-kirkene, ikke for kirken i Molde.  Men når von Ahnen sammen med presten, «etter de på stedet boendes begjæring» gikk gjennom kirkeregnskapet, så ble hans godkjenning en noe annen enn en medborgerlig revisjon.  Takstene på kirkestolene var satt opp av borgerne, men i innledningen til den nye kirkeprotokollen som forteller hvorledes takstene er blitt til, fører amtmannen ordet, og så står det: «har jeg Iver von Ahnen til Copanger, kongelige Majestets velbefalte amtmann over Romsdal, Nordmøre og Sunnmøre, med hans ærverdighet, hederlig vellærde mann Jørgen Mejer, .... lagt stoler og seter i kirken».  Det er som om den høye embetsmann i det vesle samfunnet gjorde lederne uselvstendige, iallfall når han var interessert i sakene deres, som von Ahnen var.

Men selv om Molde-borgerne måtte se på at embetsmennene nå satt på Moldegård og på Reknes, og at de regnet seg for, og var, de fremste menn i byen, så er det ikke sikkert at det skapte bitterhet.  Borgerne evnet vel kanskje å se like nøkternt på det som vi tror vi kan.  Byen og borgerne var langt nede på grunn av forhold som ingen embetsmann rådde med.  Embetsmennene overtok så å si ledige stillinger som byens fremste menn.

1701
Aret 1701 ga en meget dårlig høst i Romsdal, og i et slikt år var det godt å bo ved sjøen.  Vinteren etter kom det dessuten rikelig med sild.  Silda kom på bordet til glede for alle og til livberging for de fattige, men for enkelte reiste den spørsmålet: Hvorledes skal vi få korn for silda?  Sild og fisk er ensidig kost, og vi kan ikke ofte nok minnes - når vi leser om matmangel i gamle dager - at poteten først kom i vanlig bruk etter år 1800.  Den gode rett «sild oa, poteter» er ikke så gammel i Norge som vi har lett for å tro.  

1702
Trondhjemmerne var forsynte med sild i 1702.  De rådde i Norges beste sildefjorder ute ved Austråt, og om ikke de fjordene ga nok til forbruk og eksport, så hadde Nordmøre i noen år hatt «rikelig velsignelse med sild», enda etter eget utsagn.  Dertil kom at Romsdals-silda i 1702 var småfallen.

Ut fra denne situasjonen skrev handelsmennene i Molde det første brevet vi kjenner, der de opptrer i fellesskap for yrkesinteresser. Det er karakteristisk nok og kort nok til å få plass i sin helhet.  De fleste brukte flere ord når de klaget og bad:

«Høyedle og velbårne herr Stiftsbefalingsmann Iver von Ahnen.
        Høygunstige Herre og Patron.

Så som vi fattige folk på Molde ladested er storligen forårsaket at andra for Eders Høyvelbårenhet vår store nød og trang, i det at vi med våre kvinner og barn ser ikke annet enn døden for øyne i henseende at i dette år har vært en meget stor misvekst, så at den ene bonde ikke kan redde den andre, og ikke heller kan vi få noen unnsetning fra Trondhjem, i hvorved de i deres privilegier er dertil obligeret dette såvelsom de andre sjølen at forsyne, mens tvertimot de kornvarer som nedføres fra Opplandene til Romsdalsmarked - sjøfolket til unnsetning - av de trondhjemske blir oppkjøpt og borthendet.

Så innflyr vi i dypeste ydmykhet til Eders Høyvelbårenhet, at vi måtte bevilges, som her kommer fremmede skip med en liten del kornvare, som kan oppløpe mot den ringe trelast som de her kan innta, at opplosse.

Så og at når Herren gir sin velsignelse av sjøen med småsild, til Bergen at henføre måtte tillates, ettersom sådan vare i Trondhjem ikke er begjærlig.

Sådanne Eders Høyvelbårenhets store velgjerninger vil Gud igjen rikelig belønne.  Og vi til vår død er høyedle og velbårne herr Stiltsbefalingsmannens ringe tjenere.

Molde, den 18. februar 1702.

 Willem Rubbertsen Thue, Svend Pedersen, Johan Rubbertsen Thite, Henrik Povlsen, Iver Jensen, Nils Aagesen, Aage Odinsen, Knud Bendixen, Erik Knudsen, Alexander Fyfe, Simon Castensen, Ole Knudsen.

Iver von Ahnen kjente hver enkelt av underskriverne og mange av «deres kvinner og barn».  Han mislikte ikke at brevet utenom de konvensjonelle høflighetsuttrykk, som vi ikke må misforstå som krypende ærbødighet, hadde fått et lite tillegg til tilskriften, utenom det vanlige.  Von Ahnen, Romsdals-amtmannen som nylig var avansert til stiftamtmann i Trondhjem, tok virkelig saken som deres «høygunstige patron».

Først oversendte han, etter vanlig administrasjonspraksis, brevet til borgerskapet i Trondhjem, og fra 14 borgere fikk han en utgreiing som var tre-fire ganger så lang som Molde-brevet.  Der skortet det ikke på motargumenter:

Misvekst i Romsdal siste høst hadde de ikke hørt noe om i Trondhjem.  Korn var det dessuten i Molde, for hvorfor hadde ellers endel borgere ikke skrevet under. (Det var sant at fire handelsmenn, Mads Clausen, Peder Pedersen, Jens Iversen og Jens Gran ikke hadde skrevet under).  Når ikke Trondhjems-borgerne hadde kornopplag i Molde, så skyldtes det nettopp Molde-kjøpmennene.  Privilegiet sa at borgerne skulle gå sammen om et slikt kornopplag, men borgerne i Molde hadde sabotert og ikke svart på henvendelse om saken.  Trondhjemmerne hadde selv noen ganger lagt kornopplag i Molde for salg til befolkningen i Romsdal.  Resultatet var alltid blitt: Salg «med største skade» til en enkelt handelsmann.  De kornvarene som Trondhjems-borgerne kjøpte på Romsdals-marknaden, var mest havremel som Romsdals-bøndene, ikke Opplands-bøndene, marknadsførte.  Og endelig angående «å sende sild til Bergen, der vel største årsak er til disse godt folks andragende», så var det bare et påskudd for å få istand annen handel, «thi i Bergen har de selv nok av denne slette sild».

Von Ahnen umaket seg ikke med å vurdere argumenter og motargumenter.  Sommeren 1701 var Trondhjems-privilegiene igjen blitt innskjerpet, men samtidig var Trondhjems plikt til å forsyne sjølenene med korn blitt understreket.  I begrunnelsen til det vedtak han fattet, konstaterte han bare at borgerskapet i Trondhjem ikke hadde forsynt fogderiene med opplag av korn og ikke kunne ta imot varene derfra, og så føyde den lokalkjente mann til et nytt moment: Med stødig vind kunne de mellom påske og mikkelsmess seile fra Molde til Bergen på mindre enn to dager, «mens de må ha tre slags vind når de skal hit til Trondhjem, hvilken reise faller dem langt farligere, langvarigere og tyngre enn den annen».  Og dermed: «Den 6. april tillot jeg Romsdalens borgere å fare på Bergen med sild».

Det var langt fra at sildefarten på Bergen skapte noe stort skifte i de økonomiske vilkår i Molde.  I 1685, da Trondhjems-privilegiene av 1682 ble «limiteret», var Bergens-fart på vilkår blitt tillatt etter 1. mai.  I alle de år vi har opplysninger om fra 1685 til 1691 hadde det vært en meget betydelig lovlig fart på Bergen, og det er ukjent når den ble forbudt.  Kanskje var det først i 1701, året etter at president Angell i Trondhj'em hadde vært i København og utvirket en skrivelse til norske myndigheter med innskjerping av privilegiene.  I den skrivelsen er reservasjonen om handelen på Bergen etter 1. mai ikke nevnt.  Var forbudet så ferskt, kan det forklare at Molde-kjøpmennene følte sin "nød og trang" noe større enn den dårlige høsten året før skulle gi grunn til.

 1722
 I desember 1722 døde Iver von Ahnen, 63 år gammel. Sin formue hadde han tapt, sine regnskaper og andre embetsforretninger etterlot han i et slikt rot at han ble nevnt som eksempel på en udugelig embetsmann. Men for Molde og for sin ungdoms amt hadde han vært en god venn og "patron".

Kilder:
Niels de Seve: Molde bys historie bd. 1
Jens Collins personalhistoriske opptegnelser.

Iver von Ahnen
Margrete Marie von Hatten
Christian Henrik von Hatten 		Velædle og velbaarne Christian Henrik von Hatten og Søsteren welbr. Jomfru Margrete Marie von Hatten vare Stifbørn til Amtmand over Romsdalen Iver von Ahnen.

Kilde: Collin

Romsdals Tingbog 1b p. 31 - 32: 1692 14/1 oc 1692 19/1

Iver von Ahnen.

1692
Romsdals Tingbog 1b p. 31 - 32: 1692 14/1 oc 1692 19/1 Ting for Vaage og Fanne Otting hvor tilstede Hr. Amtmand Iver von Ahnen.

Kilde: Collin

Romsdals Tingbog 1b p. 41. 1692 1/7

Margrete Joersdatter Non
Iver von Ahnen

Romsdals Tingbog 1b p. 41. 1692 1/7 for Fanne Ott.hvor publiseret Margrete Joersdatter Nons Skjøde paa 1 pd. 3 vgr. fisk udj Moldegaard given høiedle og welbr. Hr. Amptmand Iver von Ahnen, dat. Molde 1/3 1692

Kilde: Collin

Molde Kirkes Regnskabsbog p. 6 1692 14/9

Ifuer von Ahnen

Molde Kirkes Regnskabsbog p. 6 1692 14/9 gav Velb. Hr. Ambtmand Ifuer von Ahnen til kirken - 4.

Kilde: Collin

1693

Audun Aagesen
Iver von Ahnen
 Sorenskriver Messel

Reknes gård 

Reknes gård lå ikke så trygt som i Audun Aagesens dager. Tre sønner og en svigersønn var uforlikte om den, og resultatet ble at i 1693 og 1701 fikk amtmann Ahnen kjøpt tilsammen halvparten i gården. Sorenskriver Messel kjøpte den andre halvparten.

Kilde: J. A. Schneider: Molde og Romsdalen

Romsdals Tingbog 1b p. 79. 1693 1/7

Rasmus Torchelsen
Iver von Ahnen

Molde Eiendomme 110

Romsdals Tingbog 1b p. 79. 1693 1/7 Ting for Fanne Ott. hvor publs. Rasmus Torchelsens Skjøde given høiedle og velbr. Hr. Amptmand Iver von Ahnen paa sin Hustrus tilfaldne Arvepart i sal. Jores Nons efterladte Gaard og Plads paa Molde, dat. 30/5 1693. Molde Eiendomme 110

Kilde: Collin

Under Dato Molde 1693 31/8 

Iver von Ahnen
Fredrik Olsen Messell

Under Dato Molde 1693 31/8 har Amtmand Iver von Ahnen autoriseret Protokol hvori Kgl. Majst. Sorenskriver over Romsdal Fogderi Fredrik Olsen Messell haver efter efter sin bestillings Pligt at protokollere med egen Hand alt hvis |: om hans havende Protocol for indeverende Aars Slutning vorder fuldskrevet og derefter for tilkommende Aar Ao 1694 :| saavelsom for Retten posterer etc,,

Kilde: Collin

Romsdals Tingbog 1b p. 85 1693 5/10

Aage Audensen
Jens Widerøe
Jacob Ranfn
 Iver von Ahnen

Gaard Ræchnes

Romsdals Tingbog 1b p. 85 1693 5/10 paa Molde Ladeplads hvor publs.  Aage Audensen, Jens Widerøe og Jacob Ranfns udjifne Skjøde paa egen og Brødres Vegne paa En Vog og  27 9/13 | 27 7?/13 vog Fisk med Bøxel i den Gaard Ræchnes given velsds, velbaarne Hr. Amptmand Iver von Ahnen, dat. Molde 24/8 1693.

Kilde: Collin

Romsdals Tingprot. 2 p. 2: 1694 16/1

Iver von Ahnen
Anne Pedersdatter
Ingebert Larssen

Fugelset Gard 

Romsdals Tingprot. 2 p. 2: 1694 16/1 Ting for Fanne Otting holden på Molde Ladested, hvor overværende Amptmand Iver von Ahnen og hvor publiseret Anne Pedersdatter sal. Ingebert Larssens Skjøde, given Hr. Amtmand Iver von Ahnen paa fire p. Fisk Odelsgods i Fugelset Gard beliggende dateret Molde af 3/1 1694.

Kilde: Collin

 

Molde Kirkes Regnskabsbog p. 1 1694 3/10

Iver von Ahnen

Molde Kirkes Regnskabsbog p. 1 Iver von Ahnen var Amtmand i Romsdal 1694 3/10; han kalder sig (dato mangler) Ifver von Ahnen til Copanger, Kongl. Mayst. ? Amtmand over Romsdalen, Nordmør og Søndmør.

Kilde: Collin

1695

Iver von Ahnen

Iver von Ahnen hadde to hele benker på hver side i kirken til sin familie.

Kilde: Collin

1695 

Ifuer von Ahnen

Amtmand Ifuer von Ahnen og hans Frue havde i 1695 Stolesæde i Molde Kircke.

Kilde: Collin

Molde Kirkes Regnskabsbog 1/1 1695

I. v. Ahnen

Molde Kirkes Regnskabsbog Amtmand I. v. Ahnen har medunderskrevet avsluttede Regnskaber dato: Molde 1/1 1695.

Kilde: Collin

1695

Iver von Ahnen
Anders Tune
Peder Olausen

Om nogle Gaarde under Copanger Gods - Amtmanden tilhørende - se seddel Anders Tune 1695. Amtmandens Fuldmegtig Peder Olausen.

Kilde: Collin

Romsdal Tingprt. 2 p. 55 : 1695 16/10

Michel Greve
Olle Andersøn
Iver von Ahnen
Jappe Ibes

Romsdal Tingprt. 2 p. 55 : 1695 16/10 Ting for Volds Otting hvor publ. Tolder Sr. Michel Greves Bøxelseddel given Olle Andersøn paa 1 1/2 Vog 5 mrkl. fiskes leje i den Gaard Øfre Waage dj. 22/1 1693 Efter foregaaende Resolution af Amptmand Iver von Ahnens Fuldmægtig Sr. Michel Grefue Tolder udj  Romsdalen de Dato 4/6 1697 : se Jappe Ibes 1697.

Kilde: Collin

Molde Kirkes Regnskabsbog dato: Molde 1/1 1696

I. v. Ahnen

Molde Kirkes Regnskabsbog Amtmand I. v. Ahnen har medunderskrevet avsluttede Regnskaber dato: Molde 1/1 1696.

Kilde: Collin

1696 

Ifuer von Ahnen

Amtmand Ifuer von Ahnen og hans Frue havde i 1696 Stolesæde i Molde Kircke-

Kilde: Collin

Romsdals Tingbok 2 p. 75: 1697 19/1

Iver von Ahnen
Maria Lillienschiold
Hr. Mejer
Frederich Messel

Romsdals Tingbok 2 p. 75: 1697 19/1 Ting paa Yttre Aarø for Fanne Otting hvor forkynt Hr. Amptmand Iver von Ahnens testamente oprettet med hans Velbaarenhed Frue, Fru Maria Lillienschiold, den 2 Jan 1694, som siden igjen af hannem nermere er bleven forklaret d. - 1 Decmbr 1696 og af Hr. Mejer og Frederich Messel til Vitterlighed underskreven og forseglet.

Kilde: Collin

Romsdals Tingbok 2 p 103 1698 1/7

Jens Nilsen Gylden
Iver von Ahnen
Malene Eliasdttr
Ouden Aagesen

Romsdals Tingbok 2 p 103 1698 1/7: Ting paa Jeldset for Fanne Otting hvor publiseret: Jens Nilsen Gyldens Skiøde given velbaarne Amtmand Iver von Ahnen paa 22 2/3 mrkl. fisk Odelsgods i Rechnes, dat. Trhjem 8/2 1698. Skifte 1686 10/4 efter Malene Eliasdttr.  - hvor der til hver af sal. Ouden Aagesens Sønner blev udlagt i Rechnes 22 2/13 mrkl. og til hver Datter 11 1/13 mrkl.

Kilde: Collin

Romsdals Tingbok 2 p 109 1698

Otte von Rønne
Iver von Ahnen

Romsdals Tingbok 2 p 109 1698: Ting paa Berg i Fanne Ott, hvor publ. Major Otte von Rønnes Bøxelseddel given Amtmand Iver von Ahnen paa 1 vog fiskes leie i hans afsignerede Gaard Elfsaas hvorfor aarlig udj alt skal betales trej Rdlr, dat Fuglset d. 15/4 1698

Kilde: Collin

Molde Kirkes Regnskabsbog p. 22: 1699 14/1

Iver von Ahnen

 Molde Kirkes Regnskabsbog p. 22: 1699 14/1 for Hr. Amtmand von Ahnens Frues nedsættelse i Kierchen -  -  2., for Klockerne 2 - 16 sk., for Ligklæde - 2o -.

Kilde: Collin
Romsdals Tingbok 2 p 116 1699 18/1

Ludvig Bortorf (Borchtorf)
Iver von Ahnen

Molde eiendomme 103

Romsdals Tingbok 2 p 116 1699 18/1 Ting paa Røsberg i Fanne Ott. hvor publ. Hr. amtmand Iver von Ahnens Contract og Mageskifte oprettet med Mr. Ludvig Bortorf (Borchtorf) om Mr. Ludvigs iboende Hus og Grund - dat. Molde 31/10 1698. Se Molde eiendomme 103

Kilde: Collin

 
Romsdals Tingbok 2 p 124 1699 1/7

Iver von Ahnen
Margrete Marie von Hatten
Christian Henrik von Hatten

Romsdals Tingbok 2 p 124 1699 1/7 Ting paa Istad i Fanne Ott., hvor publiseret Hr. Amtmand Iver von Ahnens udstedte Skrift og pante fraaskrifning? for sin Stiffdatter welbr. Jomfru Margrete Marie von Hattens udlovede Mødrenearv, nemlig thusinde Rigsdlr.: dat Molde 25/5 1699. Iligemaade forkyndt veledle og welbr. Christian Henrik von Hattens Contract oc forening slutted med hans Stiffader Høiedle, velbr. Iver von Ahnen, hans kgl. Majst. Høybetroede Amptmand over Romsdalen, Nord- og Søndmøre om hans Velbrhed Mødrenearv, saavelsom hans søsterJomfru Welbr. Margrete Marie von Hattens mødrenearf. Datt. Bergen 23/2 1699.

Kilde: Collin
Molde Kirkes Regnskabsbog Molde  7/3 1700.

I. v. Ahnen

Molde Kirkes Regnskabsbog Amtmand I. v. Ahnen har medunderskrevet avsluttede Regnskaber dato: Molde  7/3 1700.

Kilde: Collin
Romsdal Tingbog 3 p 26: 1700 20/10

Iver von Ahnen

Romsdal Tingbog 3 p 26: 1700 20/10 ved Ting Vestnæs Ott. omtales Amtmand von Ahnens Brev, ... p. 27 1701 10/1 ved Forretning paa Molde eiger Stiftsbefalingsmand Iver von Ahnen Coupanger og Stedje.

Kilde: Collin
Romsdal Tingbog 3 p 29: 1701 19/1 

Aage Odenssen
Jens Odenssen
 Iver von Ahnen

Ræchnæs

Romsdal Tingbog 3 p 29: 1701 19/1 Ting for Fanne Otting hvor Aage oc Jens Odenssen Skjøde til Stiftsbefalingsmand Iver von Ahnen paa 22 2/13 vog fisk i Ræchnæs. Dat. Molde 23/12 1700.

Kilde: Collin
Romsdal Tingbog 3 p 30: 1701 21/1

Iver von Ahnen
Ole Knudson

Yttre Horsgaarden

Romsdal Tingbog 3 p 30: 1701 21/1 Ting for Erisfjord Ott., hvor publ. Stiftamtmand Iver von Ahnens Bøxelseddel given Ole Knudson paa En vog fiskes leje i den Gard Yttre Horsgaarden - som hans Fader for hannem skal have opladt - dat Molde 27/11 1700

Kilde: Collin

Romsdals Tingbok 3 p. 34 1701 4/7

Iver von Ahnen

Romsdals Tingbok 3 p. 34 1701 4/7 Ting for Erisfjord Otting hvor publiseret Stiftamptmand Iver von Ahnens Resolution paa Feldberedernes Andragende Dat. Trondhjem 28/5 1701.

Kilde: Collin

Romsdals Tingbok 3 p. 41: 1701 5/10

Iver von Ahnen
Hans Nilson

Molde Eiendom 107

Romsdals Tingbok 3 p. 41: 1701 5/10 Ting for Fanne Ott., hvor publ. Stiftsbefalingsmand Iver von Ahnens Grundseddel til Hans Nilson, dat. Molde 10/3 1701. Molde Eiendom 107.

Kilde: Collin

Romsdals Tingbok 3 p. 55 1702 1/7

Iver von Ahnen
Frederic Johan von Catterbach

Fuglset

Romsdals Tingbok 3 p. 55 1702 1/7 Ting for Fanne Ott., hvor publ. Stiftsbefalingsmand Iver von Ahnens Skjøde given Hr. Capitain Frederic Johan von Catterbach paa fire pund fiskes leje i den Gaard Fuglset - dat. Trondhjem 15/4 1702.

Kilde: Collin

 

Romsdals Tingbok 3 p. 55 1702 1/7

Iver von Ahnen
Ingebert Aarøe
Jens Oudensen

Romsdals Tingbok 3 p. 55 1702 1/7 Ting for Fanne Ott hvor publiseret Stiftsbefalingsmand Iver von Ahnens Haand, given Ingebert Aarøe paa det Gods hans Velbaarenhed haver annammed, Jens Oudensen Tilfalden, tilsammen opløbende til Summe - 114 Rdlr 2 ort 20 sk.. Dat Molde 21/3 1700.

Kilde: Collin

Romsdals Tingbok 3 p. 79 1703 1/7

Iver von Ahnen
Niels Pedersson Assens

Ræknæs Gaard

Romsdals Tingbok 3 p. 79 1703 1/7 Ting for Fanne Ott hvor publiseret Høyædle oc welbaarne Stiftsbefalingsmand Iver von Ahnens Skjøde, given Niels Pedersson Assens paa Toe voger fiskes leje Jordegods med Bøxel Rætt udj dend Gaard Ræknæs, dend hans Welbaarenheds forrige iboende Huuser paa Molde med Have oc alt andet, - desligeste et pund tre marcher fiskes Jordegods med ledig Bøcelsrett i den Gaard Molde med Videre efter Skjødets Indhold, - dat Trundhjemb d. 16 Maj 1702.

Kilde: Collin

1703

Iver von Ahnen

Iver von Ahnen havde i 1703 Hus paa Molde Ladested. Kfr. Seddel Niels Aagesson

Kilde: Collin

Grenseoppgangsforretning mellom Reknes og Moldegaard 4/6 1709

Aage Aagesen
Ouden Aagesen
Margrethe Jorisdatter Noon
Amtmand von Ahnen

 Ei interessant opplysning som kommer fram under grenseoppgangen 1709 4/6 mellom Reknes og Moldegård, er at Aage Aagesen var 'en Broder af Ouden Aagesen, og videre at Aage eide '1 pd 3 ml. i Moldenes under Moldegaard, som han pantsatte til sin Broder Ouden, der senere tilbragte sig den' Efter Oudens død, i 1669 (skifte)betalte Aages Hustru nevnte 1 pd 3 ml., og solgte det senere til Amtmand von Ahnen. Det synes derfor å vere dette jordegods Margrethe Jorrisdatter Noon 1692 1/3 selger til Ahnen.

Kilde: Collin
Den 4. jan. 1717

Iver v. Ahnen
Hans Eicheloff
Lars Norberg
Peter Christian
Peder Hillebond
Carl Udfald
Christian Rubenflucht
Herman Asswer
E. C. Severin 
Generalmajor Budde
 v. Wahlen
Povel Lamertz
 Amtmand Must

Den 4. jan. 1717 utstedte Stiftsbefalingsmannen i Trondhjem, Iver v. Ahnen følgende ordre:
"Paa de 7 Swendske Fangne Ober-Officerer som sendes herfra Tronhjem til Molde i Romsdalen: Capitaine Hans Eicheloff, Lars Norberg; Capitain-Lieutenant Peter Christian; Lieutn. Peder Hillebond, Carl Udfald; Fendrick Christian Rubenflucht; Regiments Adjutant Herman Asswer. - For deres Leverantze paa Molde i Romsdalen maa forskaffes Hr. Amtmand Erich Mustes Attest."

Samtidig bevitner løitmnant E. C. Severin fra generalmajor Buddes regiment at han av løitnant vaktmester v. Wahlen utenfor Trondhjems festning har mottatt de nevnte 7 svenske fanger i samsvar med deres marsjordre. En uke etter ankom de til Molde, hvor Amtmand Must bevitner at fangene er avlevert ved løitnant Povel Lamertz.

Kilde: J. A. Schneider: Molde og Romsdalen(1905)