Knud

Jensen

  

Gift med nn
a. Steen

 
 
1607

Knut Jensen

Strinda - fogd - 1607
Knut Jensen fikk i 1607 mårskinn av lensherren for å arve kjøpe sin odelsgård (lensr. 4.3). Denne gården var visstnok Frøysland. Ble foged i Romsdal før 1610 og nevnes som fogd der den 20/11-1611 (lensr. 8.4). Nevnes i årene 1621/22 som fogd på Sunnmøre (lensr. 21.5)

Kilde: S. T. Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536 - 1660 s. 116.

1609

Knud Jensen
Jacob Pedersen

Knud Jensen var fogd. Han ble sannsynligvis fogd i 1609 da Jacob Pedersen ble forflytta til Trondheim som lagmann. I allfall underskriver han regnskap for Romsdal len i 1610. I 1614 blir han avsatt etter en dom for ulovlig handel og tollsvik.

Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 45

1610

Knud Jensen

Fogder i Romsdal 1610-12
Knud Jensen nevnes som fogd her den 21/5 1610 i hyllingsbrevet fra bøndene i Romsdal. Nevnes som fogd her i lensregnskapet den 21/9 1611 (lensr. 9.1) og martini 1612 (lensr. 12.4)

Kilde: S. T. Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536 - 1660 s. 145

21. mai anno  1610

Steen Bille
Knudt Jenssen
Ballser Otterssen paa Røe
Anfiendt Ville
Askill paa Røsaeberig
Peder Røen
Størckor Løstand
Throne Mockelbostand
Peder Byørenssen ibidem
Baar ibidem
Oluf Retten,
Sifvar Quenberigh
Størckor Høevigh
Knudt Edtzvoge
Ifvar Hammervoldt
Laritz Udtbuge
Joen Syltteberig

480.     Vedøens prestegjeld i Romsdal, 21. mai. (Orig. med  12  segl.)

Vi menige almouge i Vedøens prestegildt i Rombsdals len giørrer vitterligt, at efter som erlige og velbørne mandt, Steen Bille thil Billishollumb, k. m. befallingsmand ofver Thrundthiembs len, hafver vidt hans fougit, velagt Knudt Jenssen, ladit lesse och forkynde høgbemelte k. m. obenne brefve anlangendis om den høgborenne fursteis herthug, herthug Christians hyldinge, som schal angaa i Oslou den 15. dag juni, hafver vi och erfarit af forbemelte k. m. obene brefve, at der skulle forordenis och thilskickis en bondelensmand och thou lagrettismend medt fuldtmagte paa menige mandts vegen i alle prestegille at hylle och sverre hans førstelige nade thil vorris herre och konninge, om saa vor, at Gudt allermegthigste ville ved døden heden kalle hans herre fader. Saa hafver vi mennige almuge i forschrefne Vedøens prestegildt i Rombsdallen samptlige udtkorret oc thil skicket disse nerverindis danmendt vidt nafven

Ballser Otterssen paa Røe, lensmand,
Anfiendt Ville och
Askill paa Røsaeberig, soren laugrettismend der sammestedts,

och dennum neder skicket thil forachrefne kyøbstad Osslou medt alle voris fuldtmagt der at hylde och sverre paa alle vorris vegeu lians førstelige nade al huldschabe och tbroschabe, saa sant os Gudt hilpe och vere os gram, om vi lyger, och gior der udi, lige som vi alle nerverindis thilstede vaar. At saa i sandtbed er, hafver vi thilbedet

Peder Røen,
Størckor Løstand,
Throne Mockelbostand,
Peder Byørenssen ibidem,
Baar ibidem,
Oluf Retten,
Sifvar Quenberigh,
Størckor Høevigh,
Knudt Edtzvoge,
Ifvar Hammervoldt,
Laritz Udtbuge och
Joen Syltteberig

denne vorris fuldtmagt at forzegele.     Actum  Seckenis den  21. mai anno  1610.

1611

Hermann Momme
Erich på Vestnes
Knud Jensen
Hanns Nielsen
Kortt Guldsmed
Zacharias Holck
Mads (Mathias) Pedersen
Arild Olsen
Eline (Arctander)
Anders Iversen

Utførsel sagskurd 1611
Hermann Momme

1170 tylt

1/4 av total utf.
Erich på Vestnes 1105 tylt

1/4 av total utf.
Knud Jensen 594 1/2 tylt 1/8 av total utf.
Hanns Nielsen 177 1/2 tylt
Kortt Guldsmed 124 tylt
Zacharias Holck 55 tylt
Mads (Mathias) Pedersen 43 tylt
Arild Olsen 30 tylt
Eline (Arctander) 30 tylt
Anders Iversen 20 tylt

Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal
1612 tend 12. sept.

Steen Knudsen
Knud Jensen

  I Veøy-kirken ligger to vakte gravplater av stein felt ned i i gulvet like innenfor døren. På den ene står det.

Her ligger begraven
Steen Knudsen
som døde anno 1612 tend 12. sept.
Kgl. maj. foged Knud Jensen
kommer denne sten til.

Kilde: Niels de Seve: Molde bys historie bd. I s. 26
Foto: Birkeland/Romsdalsmuseets fotoarkiv
1612

Hermann Momme
Erich på Vestnes
Hanns Nielsen
Knud Jensen
Jacob Pedersen
Kordt Guldsmed
Zacharias Holck
Johan Mumme
Joris Engelskmann
Mads Pedersen
Arild Olsen
Anders Iversen

 

Utførsel sagskurd 1612
  
1. Hermann Momme

1582 1/2 tylt

1/5 av total utf.
2. Erich på Vestnes 1125 tylt

3. Hanns Nielsen, Bud 760 tylt
4. Knud Jensen 755 tylt
5. Jacob Pedersen 380 tylt
6. Zacharias Holck 300 tylt
7. Johan Mumme 295 tylt
8. Kordt Guldsmed 256 tylt
9. Joris Engelskmann 222 tylt
10. Arild Olsen 200 tylt
12. Anders Iversen 165 tylt
16. Mads Pedersen 43 tylt

Hermann Momme solgte bare hele skipsladninger, i alt 13, unntatt første ladning som ble levert av han og presten Mads Pedersen i fellesskap. Det kan tyde på at han befrakta skuter selv eller var agent for noen kjøpmenn i utlandet. 

Hermann Momme, Hanns Nielsen, Joris Engelskmann og muligens Jacob Pedersen har nok selv befrakta skuter og vært eier av ladning, mens de andre har bare vært selgere,

Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal

1612

Knud Jensen

Knud Jensen var en velkjent mann i Romsdal i 1612, en av de rikeste og mektigste som bodde der, kongens fut og stor trelasthandler. Vi også kjenner han ganske godt, og under flere regnskaper har vi hans navnetrekk og seglet med samme merke som er hogd ned i gravplaten.

Kilde: Niels de Seve: Molde bys historie bd. I s. 26
16/7 1612

Knud Jensen
Mr. Thrittel 

Likevel kom en av fogdene, Knud Jensen, for retten tiltalt for tollsvik og ulovlig handel. I tollregnskapet finner vi at Mr. Thrittel fra London har reist fra Romsdal 16/7 1612 og fortaolla sin skute "Nathan" etter 40 lesters drektighet. Samme år, den 31. oktober, finner vi et brev fra kongen til Sten Bilde at "Thrittel af Lunden i Engeland, med hans Skib, som kaldes Nathan, udi Vestersøen af vore Orlogsskibe nu nyligen er optagen og det formedelst at den Toldseddel som Knud Jensen, Foged udj Romsdalen, til forne. Thrittel udgivet har, lyder, forne. Skib at være fortoldet og frigjordt for 40 Lester, uansett samme Skib befindes at være to gange saa stort, saa at Skibet i saa maade befindes ringereat være fortoldet, end som det er stort til, ...". (NRR IV s. 476, dat. 31/10 1612.) Videre at Thrittel mente det er fogdens feil og i så fall skal fogden straffes som den som har handla uoppriktig i sin bestilling. Det var en ren tilfeldighet at denne skuta skulle løpe på et dansk-norsk orlogsskip og bli undersøkt.

Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 50

26/6 1613

Knud Jensen
Henrik Henriksønn
Claus Daa

Neste sommer har kongen atter fått høre noe om Knud Jensen, denne gang om noe ulovlig handel med Amsterdamskipperen Henrik Henriksønn. Kongen befaler Claus Daa å la fogden tiltale. (NRR IV s. 500 dat. 26/6 1613.) Hendrich Hendrichssøn fra Amsterdam anløp Romsdal etter trelast 2 ganger i 1612; første gang fra 3.-28. april og andre gang fra 10.-23. juli. (Tollrgsk. for Romsdal, T-heim lensrgsk.. 1612-13. RA) Det kan her være fristende å tro at denne Henrik Henriskssøn var identisk med den forannevnte romsdalsskipper av samme navn. Fogd og skipper har da kjent hverandre godt fra før. Henrik Henriksen påtreffes ikke i tollregnskapene verken før eller etter 1612. Resultatet for fogdens vedkommende ble at han fikk ei bot 8 ørtug, 13 mark sølv for den ulovlige handel og dømt i kongens nåde og unåde for den uriktige tollseddel. Han ble benåda til å betale 1000 daler i bot for begge forseelser. (NRR IV s. 533, dat. 29/8 1614, og Sakefall for Romsdal, T-heim lensrgsk. 1614-15.) Samtidig ble han avsatt som fogd. Hva slags ulovlig handel det var, vet vi ikke. Men det står at varen skal være forbrudt "efterdi Kjøbmanden ikke har bekommet samme Vare efter Kartets Indhold", (NRR IV s. 533.) så det skulle tyde på at det var salg av ulovlig varer fogden hadde drevet med. Handel på landet av prester, fogder og bønder var forbudt allerede i 1552. (NRR I. s. 154) Knud Jensen var sikkert verken verre eller bedre enn de fleste fogder på den tid.

Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 50f

1613

Hermann Momme
Erich på Vestnes
Hanns Nielsen
Knud Jensen
Jacob Pedersen
Kordt Guldsmed
Zacharias Holck
Peder Jacobsen
Christen Ibsen
Peder Lauritsen
Willom Schott
Joris Engelskmann
Arild Olsen
Anders Iversen

 

Utførsel sagskurd 1613
  
1. Hermann Momme

2855 tylt

1/4 av total utf.
2. Knud Jensen 1370 tylt
3. Erich på Vestnes 1110 tylt

4. Hanns Nielsen 438 tylt
5. Anders Iversen 400 tylt
6. Zacharias Holck 331 tylt
7. Peder Jacobsen 320 tylt
8. Jacob Pedersen 280 tylt
10. Kordt Guldsmed 227 1/2 tylt
12. Christen Ibsen 140 tylt
13. Peder Lauriten 130 tylt
15. Willom Schott 120 tylt
21. Arild Olsen 80 tylt
22. Joris Engelskmann 80 tylt

Hermann Momme selger framleis mest hele ladninger, 13 fulle skipsladninger av 21 skuter som han har solgt til.

Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal

12 januar 1617

Kirsten Paulsdotter
Knud Jensen
Anders Knudsøn (Ulvestad)
Lauris på Fjørtoft

Kiendis jeg Kirsten Paulsdotter, barnefød på Sundmør i Harøen ok nu er tienendis udi Raumsdallen hos Knud Jensen på Bølsøen og gjør for alle vitterligt med dette mit obne bref at jeg fuld myndiger ok megtiggjør denne brefviser Anders Knudsøn på Ulvestad på forne. Sundmør at han på mine vegner tiltaler den brave skipper Lauris på Fjørtoft for hvis odelsgods som han haver ok mig med rette tilkommer efter mine salige foreldre, ol jeg haver bekommit på samme gods 4 daler i pendinge ok øre. Thi gjør jeg forne Anders Knudsøn og mektiggjør ham at tiltale skipper Lauris ok udi denne sag at gjøre ok lade som jeg self tilstede var denne min fuldmagt at besegle ok underskrive.

Actum Bøsløen 12 januar 1617

Kilde: Haram bygdebok I s. 56 av M. Rogne

1618

Knut Jensen
Morten Parchmann
Zacharias Holck

1618 - sagskatt
Under Bolsøy gård står nevnt at Knut Jensen hadde sag i Herje, det hadde også Morten Parchmann og Hr. Zacharias Holck.

Kilde: Bolsøyboka

1620

Knut Jensen
Sten Knutsen Bolsøy

c. Knut Jensen har sag på Årøy fra 1620. I 1626 nevnes det rett fram at saga ligger ved Årøy. Omtrent samtidig får han sag på Strande, men da den siste ligger på kirkens eller kronens grunn, er han for den også oppført i grunnleiemanntallet. Der kalles han Knut Jensen, fogd på Sunnmøre. Noen ganger kalles han Knut Jensen Bolsøy. Det er da rimelig at dette er den Knut Jensen som var fogd i Romsdal 1610 - 1614. Han ble avsatt i 1614 og fikk 1000 daler i bot for tollsvik som ble oppdaga ved en tilfeldighet. Han kan ha blitt fogd på Sunnmøre seinere, muligens for Giske gods, da hans Årøy-sag lå på Giske grunn. Knut Jensen hadde til 1621 hatt den ene Herjesaga, men den gikk over til fogden. (Jfr. Herje) Knut Jensen har Årøysaga til 1634. Da forsvinner den fra regnskapen.

Men her kan det være noe rot i regnskapene. Knut Jensen fortsetter i 1635 også med to sager, men det blir opplyst at de begge ligger i Strande elv. Likeså betaler han grunnleie for begge sagene fra 1635. Det skulle tyde på at begge sagene virkelig lå på Strande. Likevel kan den ene være Årøysaga. I så fall har han den til 1636. Fra 1637 skatter Sten Knutsen Bolsøy for begge sagene som Knut Jensen hadde. Han er nok en sønn av Knut Jensen. Han har dem til påske 1644, og det står framleis at begge sagene ligger i Strande elv. Hvis begge sagene virkelig lå på Strande, så ble Knud Jensens Årøysag lagt øde i 1638.

Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 109

11/11 1647

Knud Jensen
Ingeborg Nielsd

 

11/11 1647, død Knud Jensen, fordum sorenskriver på Nordmøre. E. Ingeborg Nielsd., 2 um. barn, s. og dtr. 626 Rd.

Kilde: Kjeld Bugge: Utdrag av overformynderiprotokoll nr. 1 for Trondhjim NST XVI s. 120