|
Hermann
Mumme |
Død ca. 1628 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hermann
Momme Johan Mumme Henrik Bille Sti Pors |
Hermann
Momme finner vi i Romsdal som sageier allerede i 1597. I 1603 nevnes han i
sagregnskapet som borger i Trondheim. Han er en innflytta hollender og
dreiv stort med sagbruk og trelasthandel. I løpet av 1620 årene overlot
han sin virksomhet til Johan Mumme. (En sønn eller nær slektning.)
Hermann Momme dro tilbake til Holland og døde der. I en "Affschiedt"
som Henrik Bille og Sti Pors skreiv i anledning deres undersøkelse av
striden mellom Bergen og Trondheim om sjølenene er følgende nevnt av
Bergens borgere: "Affgangne Hermand Momme, enn Hollender som dog haffde sin Borerschab udj Trundhiemb, udj sin tid baade med fremmede og andre, haffde den største och meeste Handell der faldt offuer alt Rombsdall Lehn, Huad schade det ganndsche Lehn oc effterkommere haffuer lied, oc hereffter maa Udstaae, er noch som paa de Orter obennbarlig, oc denn Profit oc fordeel hand med de fremmede Adffurde er i fremed Lannd, thi hannd død udj Ho Land og hanns Arffe formue tilsamen var Udføertt". (Danske Kanselli: Skap 8, pk. 153 G, dat. 24/4 1629). Hermann Momme dreiv også skipsbyggeri og eide båter. I tollregnskapet for 1614 finner vi at: Søffren Christennsenn fra Malmø oppga sitt skip "stortt paa 60 lester som her uar opbyged der Aff Udgifuen i Roerstold 1/" Rdlr., af it Andett schib Stortt paa 14 lester hvilked hand her kiøptte Aff Hermand Momme, borger i Trundhiemb ...." Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Joris
Non Hermann Momme |
Både
Joris Non og Hermann Momme hadde begge økonomiske ressurser for å drive
handek i stor stil. Dessuten hadde begge gode forbindelser i utlandet. Det
var nok en av grunnene til at de kunne trenge embetsmennene ut av
handelen. Dertil kunne de ofre all sin tid og energi på
handelsvirksomheten alene, mens embetsmennene hadde ei stilling å
skjøtte.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hermann
Momme Joris Non Johan Momme |
Hermann
Momme virka mere allsidig (enn Joris Non). Han var den største av
sageierne samtidig som han også kjøpte opp skåret trelast og dreiv stor
trelasthandel. En tid byksla han Mjelve Gods, vel mest for skogens skyld.
Samtidig eide han skip og dreiv skipsbyggeri. I trelasthandelen var han
den driftigste og betydeligste nest etter Joris Non. Hermann Momme var i
kompaniskap med sin sønn eller slektning Johan Momme.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hermann
Momme Johan Momme Anders Iversen |
Da
Hermann Momme og etter han et par år senere Johan Momme og fogden Anders
Iversen fikk bruke Sollid, Stenløs, Berg, Fanbostad og Øverlands skoger
som tilhørte kronen, mot en minimal avgift, så skaffa det for ei tid
ubegrensa tømmer til "kondisjonerte" sager i Osen og langs
Fannestranda.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hermann
Momme Joris Non |
Tidligere
hadde nok Hermann Momme og Joris Non medbrakt en del kapital, men disse
menn tok norsk borgerskap og deres etterkommere ble vel nordmenn.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1596
Hermann Mumme |
I
1603 opptrer en ny mann på Mjelve som heter Hermand i Miellued. Hans
egentlige navn er Hermann Mumme eller Momme, og var kjøpmann eller trelasteksportør
og sagbrukseier. Han var således innehaver av sagbruk i Osen og i
andre vassdrag i Bolsøy. I seinere manntall finnes en Johan Momme i Molde
som også er sagbrukseier og godseier. Han er antakelig en sønn av den
Hermand Momme som nemnes som oppsitter på Mjelve i 1604. Det dreier seg
her om en en innflytterslekt. Hermand Momme var ifølge manntallet av 1596
leilending. Antakelig for skogen og sagbrukets skyld. I sagmanntallet for
samme år finnes oppført en flombsaug for Matz Mielffue, som svarer skatt
og ti tylter bord i sagtiende, samt en flombsaug på Hermand Mumme med en
sagtiende av 21 tylter.
Kilde: Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1597
Jacob
Pedersen |
I
sagskattemanntallet for 1597 er alle sagene på bondehender unntatt 3
stykker, derav de 2 desidert største. Ifølge skurdoppgavene eier fogden
Jacob Pedersen den største. Den har oppgitt skurd på 150 tyl. Denne saga
har nok ligget på Fannestranda, helst i Bordalen. Jacob Pedersen var fogd
vekselvis for Giske gods og Romsdal, bosatt på Vestnes til han 1609 ble
lagmann i Trondheim, men fortsatt med økonomiske interesser i Romsdal, da
særlig sagbruksvirksomhet. Han var også en stor jordegodseier i Romsdal.
Bent Schrøder, fogd i Romsdal og bosatt på Våge, hadde også ei sag i
Fanne otting med en skurd på 120 tylt oppgitt. Det er enten Osen eller
Røvik sag. Så eier Hermann Momme (Mome, Mumme eller Mume) ei sag på
Fannestranda dvs. i Osen med 21 tylt i skurd. Hermann Momme er innflytta
hollender, og i skattemanntall for 1603 står han oppført som borger i
Trondheim (Lensrgsk. T-heim len pk. 677.)
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1597
Hermann Mumme |
Hermann
Mumme har sag i 1597 uten å oppgi hvor, men det er rimelig at den lå i
Osen.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1600
Mads Mjelve |
Mjelve.
Mads Mjelve skatter for sag i 1597. Omkring hundreårskiftet forpakter eller kjøper Hermann Momme, innflytta hollender, borger i Trondheim, seg inn på Mjelve. Han er stor skog- og sagbruksspekulant, og er derfor interessert i Mjelve. Han skatter for 3 sager i 1603, og den ene av dem er nok Mjelve sag. De andre to lå i Osen. Han svarer for 3 sager i 1610 også, og den ene er sikkert på Mjelve. I 1617 er er oppgitt Mjelve sag uten å angi eier, men da Hermann Mumme er oppført med 2 sager i Osen, så er altså Mjelve hans tredje sag. Men dessuten har han også 2 sager i Sotå. I 1620 har Johan Mumme 4 sager på Mjelve. I 1621 er dette redusert til 3 sager med samme eier. I 1623 har Eilert Christoffersen kjøpt heile Mjelvegodset på 12 våg, også Hermann Mummes part, og han skatter for 2 sager på Mjelve. Eilert Christoffersen var fra Trondheim, muligens boende der også. Det ser her ut som om Hermann og Johan Mumme skar det de greide noen år med opptil 4 sager, og så solgte de sine 4 våg i Mjelve. De flytta nå sin virksomhet lenger inn i fjorden. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1603
Hermann Momme |
I
1603 har Hermann Momme 3 sager (Osen og Mjelve) på 150 tylt i skurd.
Jacob Pedersen har fortsatt ei sag, men nå med en skurd på 60 tylt.
Presten Nils Arctander på Veøy har ei sag, sannsynligvis i Herjeelva, og
ingen skurdoppgave. Hustru Anne på Våge (enke etter fogden Bernt
Schrøder?) har 2 sager og Peder Schrøder (slektning av fogden
Schrøder?) har ei sag i Røvik.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1609
Joris Non |
Vi
veit fra før at Joris Non befrakta skuter og sendte dem med ladning til
utlandet. Men også Hermann Momme befrakta skip foruten at han så vel som
Joris Non selv eide skuter. I 1609 finner vi: "Aff Herman Mumme for
tuende Reigser hand haffuer fragtit Wessel Brøcknings skib, haffuer huer
gangh Indlagt 120 tylter deler..." (Romsdal tollrgsk. 1609-10, T-heim
lensrgsk. pk. 679.) og samme år: "Hermann Mumme haffuer betalt af
120 tylter deler som hand i sitt eigit skib haffuer Indskibet og Udført...."
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1610
Jacob
Pedersen |
Mens
fogden Jacob Pedersen satt med 5 sager; 2 prester og en presteenke med
hver 1 sag og en Trondhjemsborger og en annen "kondisjonert" med
hver 3 sager. d.v.s. 6 "kondisjonerte" med 14 sager i 1610, så
har bare denne Trondheimsborgeren Hermann Mumme sager i 1617. Riktignok
har han 6 sager aleine. Muligens har han overtatt sagene etter den andre
med 3 sager. Vedkommende, Arild Olsen, må regnes blant de
"kondisjonerte" da han står oppført i skattelistene som "velbuirdig
mand" og kan derfor ikkje være en vanlig bonde. Hermann Momme hadde
forpakta en større jordeiendom, Mjelve gods, helst for skogens skyld, og
ble såleis ikke ramma av dette påbudet da han hogg i egen eller
andres odelsskog.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1610
Herman Momme |
Herman
Momme eier i 1610 like mange som før, nemlig 3 stykker mde 250 tylt i
skurd. Arild Olsen, "velburdig mand", har også 3 sager, skurd
150 tylt. Jacob Pedersen er blitt eier av 5 sager, Sætre, Osen, Misfjord,
Bordal (2) og med 606 tylt. Hustru Eline på Veøy (Enke etter presten
Nils Arctander) har ei sag i Herjeelva med 200 tylt og presten Jon Green
(Jon Eskildsen Green, prest i Grytten 1606-25) har ei sag på Dale med 80
tylt. Presten Mads (Mathias Pedersen, prest i Nesset) har også ei sag med
skurd 70 tylt.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1610
Hermann Mumme |
Osen: a+b. Hermann Mumme har sine 2 sager i 1610 og 1617. Det siste viser at de lå på odelsgrunn. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1611
Hermann Momme |
Utførsel
sagskurd 1611
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1612
Hermann Momme
|
Utførsel
sagskurd 1612
Hermann Momme solgte bare hele skipsladninger, i alt 13, unntatt første ladning som ble levert av han og presten Mads Pedersen i fellesskap. Det kan tyde på at han befrakta skuter selv eller var agent for noen kjøpmenn i utlandet. Hermann Momme, Hanns Nielsen, Joris Engelskmann og muligens Jacob Pedersen har nok selv befrakta skuter og vært eier av ladning, mens de andre har bare vært selgere, Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1612
Joris Noon |
Joris
Engelskmann eller Joris Noon som hans egentlige navn lyder, spiller ennå
ikke den rolle i trelastutskipingen som han seinere vil gjøre. Dessuten
veit vi at han var eier av andre ladninger innkjøpt hos bøndene. Han
står i 1612 og 1613 som selger av to skipsladninger trelast. Den 26/3
1613 drar en Harlingenskipper avgårde "med sin Last som thillkomb
Joris Noon aff Engeland med Bord", deretter følger navnene på de
bønder som har solgt trelasten. (Tollrgsk. for Romsdal, T-heim lensrgsk.
1612-13. R.A.) Den 22/4 1613 reiser en Stavorenskipper "med sin Last
som tilkommer Jorris Nun aff Engeland som hand sig haffuer tillforhandledt
hoes bønnderne - ". Her følger så navnene på bøndene. (Tollrgsk.
for Romsdal, T-heim lensrgsk. 1613-14. R.A.).
Bare 5 år seinere er Joris Non den ledende trelastesportør i Romsdal sammen med Hermann Momme. Grunnen til at han ikke allerede tidligere er den førende i trelasthandelen, skyldes at han også virker på Nordmøre. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 46f |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1612
Hermann Momme |
Hermann
Momme solgte bare hele skipsladninger, i alt 13, untatt første ladning
som ble levert av han og presten Mads Pedersen i fellesskap. Det kan tyde
på at han befrakta skuter selv eller var agent for noen kjøpmenn i
utlandet.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal s. 43 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1613
Hermann Momme
|
Utførsel
sagskurd 1613
Hermann Momme selger framleis mest hele ladninger, 13 fulle skipsladninger av 21 skuter som han har solgt til. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1616
Hermand mum |
I
1616 treffer vi igjen Hermand mum (Momme) på mielued i ledingsmanntallet
med 9 tdr. korn og 11 mrk. smør - altså ledingsskatten for hele gården.
Momme må derfor være leilending for det hele. I tiende til presten
svarer han samme år 10 skjepper, svarende til en kornavling av 100
skjepper. I 1621 er Hermand Momme forsvunnet. Nå opptrer Johan Mumme på
Mjelve, og skattlegges for "fossleige" for ialt åtte sauger. 3
sauger på Miellfue, 2 sauger udi Ouszen, og udi soett Aaen.
Kilde: Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1617
Hermann Momme |
I
1617 driver Hermann Momme 6 sager. Han er nå en betydelig størrelse i
sagbruksvirksomheten i Romsdal med 9% av sagene og 370 tylt, dvs. 12% av
oppgitt skurd. Bare Knud Grøtten er større, riktignok med bare 3 sager
dette år men med 410 tylt dvs. 13,3%.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1618
Joris Non |
Fra
1618 til 1630 var kjøper av importvarer ofte angitt. Det var da alltid en
av de få Trondheimsborgerne som skulle ha dem. Joris Non og Hermann Momme
innførte mest, men også Hanns Nielsen i Bud tar en del og Morten
Parchmann og Peder Lauritsen er nevnt et par ganger. Årsaka til at alle
varer offisielt iallfall går til Trondheimsborgere, bunner vel i dommen
over Knud Jensen for ulovlig handel. Den har virka skremmende. Bare
borgere våga nå å drive handel med importvarer åpenlyst.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1619
Hermann Momme |
Fra
1619 da vi atter har oppgave over selgere, var så å si hele
trelasthandelen i hendene på 2 menn, Joris Non og Hermann Momme 1619: Hermann Momme 3750 tylt Joris Non 3685 tylt Hanns Nielsen 695 tylt Morten Parchmann 140 tylt Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1620
Joris Non |
1620: Joris Non 4744 tylt Hermann Momme 3590 tylt Hr. Mads Pedersen 320 tylt Hanns Nielsen 200 tylt Johan Parchmann 150 tylt Morten Parchmann 100 tylt. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1620
Hermann Momme |
Den
største sageier (1620) er Hermann og Johan Momme. Det er antakelig far og
sønn eller brødre, og i manntallene står snart den ene og snart den
andre oppført som eier. De hadde 8 sager, og på 6 av dem blir det
skåret 450 tylt, 2 er uten oppgave. Peder Jacobsen, fogd i Romsdal
1620-24, sønn av lagmann Jacob Pedersen, ble sener fogd på Helgeland,
eier farens 5 sager. Bonden Knud Grøtten er framleis storsageier med 3
sageier. Prestene Mads Pedersen, Joen Green og Zacharias Holck eier 2, 1,
1/2 sag, (Høvik, Sandvik, Dale og Jelset.) Tidleiger fogd Knud
Jensen eier 2 sager og Morten Parchmann, fogd 1614-1620, eier ei sag
(Herje). Anders Iversen, lagmann Jacob Pedersens svigersønn har ei sag
(Fiksdal). Joris Non, en innflytta englender med borgerskap i Trondheim,
virkelig navn George Noone, står for første gang oppført som sageier
med ei sag. Det har også Kort Hanssen Guldsmed som betaler
ødegårdmannsskatt og bodde i Molde fjære. Han ble aldri borger i
Trondheim, men dreiv tuskhandel og reiste som skipper og må nok derfor
regnes blandt de "kondisjonerte".
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1620
Johan Mumme
|
I
1620 skatter Johan Mumme for 2 sager i Osen ( og 4 på Mjelve og 2 i Sotå).
Det er vel nokså tilfeldig om det i skattelistene står Hermann eller
Johan Mumme. Hermann er kanskje i Holland et år eller to. Det er mulig
Hermann og Johan veksla om å oppholde seg i Trondheim. De var begge
Trondheimsborgere og plikta derfor å bo der. De oppholdt seg såleis
avvekslende i Romsdal og skifta derfor om å betale sagskatten. Vi hører
aldri slike klager over Mumme for at han bare bor i Molde, som vi hører
over Joris Non.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1621
Joris Non |
1621: Joris Non 6454 tylt Hermann Momme 4597 tylt Morten Parchmann 600 tylt Hanns Nielsen 230 tylt Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1621
Johan Mumme |
Osen: a+b+c. I 1621 har Johan betalt skatten for 2 sager i Osen pluss Mjelve og Sotåssagene. Dette år er Hermann Mumme oppført med den tredje sag i Osen, og har altså overtatt Peder Jacobsens sag. Dermed er alle sagene i Osen i hendene pa Mumme. Fra 1623 til 1628 betaler Hermann Mumme skatten for alle tre sagene i Osen. Han er riktignok reist til Holland og døde der noe før 1628, men sagene står framleis i hans navn. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1622
Joris Non |
1622: Joris Non 6490 tylt Hermann Momme 3730 tylt Hanns Nielsen 2590 tylt Johan Parchmann 400 tylt Morten Parchmann 350 tylt Otto Lorck 550 tylt Kordt Guldsmed 140 tylt Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1623
Joris Non |
1623
(2/3 - 14/4): Joris Non 1720 tylt Hermann Momme 250 tylt Hanns Nielsen 350 tylt Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1623
Hermann Mumme |
b.
Hermann Mumme kvitta seg med Mjelve og tok til med sagbruk på Oppdøl i
1623. Dette år har Hermann Mumme 5 sager, derav 2 på Oppdøl (og 2 i
Osen og 1 i Sotå). Fra 1625 betaler han grunnleie for sag på Oppdøl 12
daler. Det er noe uklart her, for han har 2 sager på Oppdøl, men er
oppført bare med ei sag i grunnleiemanntallet. Nå er denne grunnleia
høg, så den er kanskje beregna for begge. Samme år, 1625, betaler Jacob Pedersen (lagmann i Trondheim) avgift for å bruke kronens skoger:"Sollid, Stenløs, Berg, Fanbostad og Øverlands skoger". Noe av tømmeret går til Mummes sager i Osen, og resten til Oppdølssagene. I 1626/27 er Hermann Mumme sjøl oppført for avgifta for disse skogene. I 1627 har Eilert Christoffersen på Mjelve tatt over Hermann Mummes 2 sager på Oppdøl. I grunnleiemanntalllet 1627/28 står Eilert Christoffersen betaler for Oppdøl sag som Hermann Mumme fradøde. At Hermann Mumme er død da, stemmer med en "Affschiedt" av noen kommisærer som skulle granske forskjellige forhold angående handelen på kysten her. De forteller 24/4 1629 at Hermann Mumme er død i Holland og hans arveformue er utført dit. Når Hermann Mumme likevel figurerer i regnskapene fortsatt for andre sager, så er det bare treghet fra regnskapsførerens side. Eilert Christoffersen overtar nå Hermann Mummes sager her akkurat som han hadde overtatt på Mjelve tidligere. Men han døde også snart, og i 1629/30 er det enka Maren som betaler avgifta for Fanbostad og Øverlands skoger med 6 daler. Hun er bevilga å bruke disse til Mjelve sag. Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1625
Jacob Pedersen |
Stenløs
og Solli skoger. Osensagene skar mest tømmer hogd i kronens skoger.
Grunnleiejordboka viser i 1625 at Jacob Pedersen betaler 12 daler i avgift
for Solli, Stenløs, Berg, Fanbostad og Øverlands skoger. Han hadde dem
nok bare i navnet, da hadde gitt fra seg sine sager tidligere. I 1626/27
betaler Hermann Mumme avgifta. Han bruker den neste år også.
Kilde: Otto R. Grüner: Hollendertida i Romsdal |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||